Få besøkende midt i uka på Blåfjellenden

Alt bestilt for helga, men fortsatt mange ledige plasser.

Det var jo ikke lenge siden jeg hadde besøkt Blåfjellenden, men med andre planer for neste uke, måtte det likevel bli en ny tur innover.

En – eller helst mange – kikk på YR, gjorde det klart at onsdag til torsdag ville passe best. Selv om det ville være overskyet og litt lav temperatur innover, så lovet YR at torsdagen ville bli skikkelig flott. Med litt dårlig erfaring med YT fra forrige uke, er det likevel bedre med et godt varsel enn et dårlig.

Det viste seg at broderen ville bli med. Vi ville altså bli to på turen innover, noe som omtrent er dobbelt så kjekt.

Jeg sjekker alltid bestillingen før jeg drar innover. Denne gangen var det kun bestilt et rom med to senger på annekset. Vi ville få besøk av andre. Fjellfolk er alltid hyggelige folk, så vi så fram til å ha andre å snakke med enn bare oss.

Nå er det ofte «utlendinger» som går tur i heia midt i uka, på denne tiden av året. Oftest fra Tyskland eller Nederland, men Polen er også representert. Vi fikk se hvem som kom.

Denne gang var det mest for turen sin del vi gikk innover. Jeg hadde «ærend», og kjørte inn til Stavanger for å hente plakatene som skulle inn, og glemte disse i bilen i det vi gjorde oss klar for å gå. Jeg skylder på alderen.

For broderen var dette første turen innover i 2022, og han så fram til å kunne sitte på terrassen med sigaren og noe brunt i et lite glass. Været så skummelt ut da vi kom, men rettet seg etterhvert, og broderen fikk sin stille stund på terrassen før vi tok kvelden.

Før det hadde vi fått besøk av en jente som kom nedover fra Langavatn, men det var ikke startstedet denne dagen. Hun hadde startet i nærheten av Flørli og gått den lange stien mellom Flørli og Langavatn, før hun - samme dag – satte kursen nedover mot Blåfjellenden.

Hun mente den dagens etappe hadde vært på 25 kilometer – med en sekk på 16-27 kilo. Jenta var vant med tur, og ville neste dag mot Vinddalen. Noe som heller ikke er en liten dagsetappe.

Når var hun på treningstur for opptak til militæret, men det er likevel en imponerende tur å gå 25 kilometer i det terrenget, og ekstra imponerende med en slik sekk.

Det kom også to karer opp fra Mån. De haddebestilt på annekset, men tok likevel inn på hovedhytta, og fikk den for seg selv. Karene var fra Tyskland, og jeg fikk det vanlige spørsmålet om vann. Kan det drikkes uten koking? Svaret er som alltid: renner det sånn noenlunde, er det alltid drikkenes.

I det vi skulle gå dagen etter, dukket det opp en kar i trappa på hovedhytta. Han hadde kommet til Flørli med båten den morgenen, og ville løpe tilbake for å nå båten klokka 4. Det er i det minste god trening.

På turen mot Hunnedalen møtte vi ingen som ville til hytta for å overnatte, men vi traff en del på dagstur. En av de vi traff var også på en løpetur, men «bare» frem og tilbake på dagen.

Det kan godt være at Blåfjellenden står tom den natten, men til helgen er svært mye bestilt. Natt til søndag er det ikke mulig å bestille seng, men med 27 av i alt 50 sengeplasser, vil det fortsatt være mulig å overnatte på hyttene.

Nå vil det folk på alle rommene, men på hemsene vil det fortsatt være god plass. Jeg antar også at det lett er samme gjeng som har bestilt madrasser på to hemser, slik at det faktisk vil være rom «ledig».