Pinsen på Blåfjellenden

En virkelig flott start  på sesongen 2022.

Dette året startet sommersesongen i pinsen. For de av oss som tok turen til Blåfjellenden, så ble det en virkelig flott opplevelse. Selvsagt ligger det fortsatt spor av vinteren oppe i høyden, men nede i dalen er det grønt og sommerlig.

Som vanlig tidlig i sesongen, var ikke mange gjester, men vi var en flott gjeng både fredag og lørdag. Og som i nesten alle år før Corona, så var mange av gjestene og forbipasserende utlendinger, ofte uten helt å ha peiling på forholdene – det er jo sommer....

Det var virkelig sommer på Blåfjellenden. Termometeret viste 20 grader. Det var omtrent ikke vind. Kortbukse og tynn bluse var antrekket. Der hvor sola kom inn vinduene ble det skikkelig varmt inne.

På vei innover på fredagen gikk jeg forbi to karer. De hadde gått en del turer sammen før, og var nå på vei mot Blåfjellenden. Rune og Arne var greie folk, som gjerne tok i et tak.

Jeg har litt problemer med å få maskinere i gang. Det hjelper liksom ikke hvor mye jeg drar i snora for å starte aggregatet eller motorsaga. Disse karene holdt på¨til det sa brrrrr.

Litt ut på dagen kom det to blide jenter med en hund. De tok inn på hunderommet, og fant seg godt til rette der. I tillegg kom det opp to karer fra Mån. De hadde brukt flere timer enn oss som bare gikk fra Hunnedalen, men var i god form og like blide som alle andre på hytta.

Vi var 7 stykker tilsammen den kvelden. Alle var sammen i stua på den gamle hytta. Med sol og flott vær utenfor, og uten å tenke på å tenne lys, ble vi sittende å prate – til langt på kveld.

Det ble en kveld som jeg kommer til å huske – selv om det opp gjennom årene har blitt en del av disse virkelig hyggelig kveldene. Det ble snakket om løst og fast, oftest noe som hadde med fjell og hei å gjøre. Småprat, hvor alle hadde sitt å fortelle. Det er lett å bli kjent med folk på en slik kveld.

Det hender at morgenen på Blåfjellenden er nærmest magisk. Med sol fra blå himmel, nesten ikke et vindpust, bjørkene med nettopp utsprunget løv, og grønt på bakken – og en og annen hvit flekk i lia rundt om, er det ikke mye som mangler på at morgenen er perfekt.

Legg til stillheten , og en kopp te i solskinnet, så var det bare å nyte tilværelsen. Det var nettopp hva jeg gjorde noen timer – nesten ingen ting.

Etter at vi – det vil si gjestene - hadde fått fyrt opp motorsage (den var ny og uprøvd), forsvant folkene. Jentene med hunden, ville til Sandvatn via Langavatn, Rune og Arne vill «bare» til Langavatn. De to karene som kom fra Mån satte kursen nedover Fidjadalen – og jeg var alene på hyttene.

Det var på tide å gjøre noe. Rengjøring er det første jeg tenker på. Og denne gang ble det tatt en grundig omgang på uthuset. Det var jo ikke lange side påske, men akkurat «dassen» kan godt få en omgang litt ofte.

Så var det noen gass-slanger som måtte skiftes. Det fikk jeg ikke tid til i påsken, men nå er det ordnet, og jeg trenger ikke å tenke på disse før om 2-3 år. Som vanlig ble det vask og rydding i tillegg.

Natt til søndag var vi også 7 stykker på hyttene. Fra Langavatn kom det to karer fra Nederland, de hadde brukt lang tid på turen, og ville nå tre båten på Flørli søndag. Jeg lurer på om det gikk greit.

I tillegg kom det to jenter fra Hunnedalen som ville bli til mandag, og litt sent kom det et pat med hund. De hadde bestilt hunderommet, og slo seg ned der.

Det var lang fra fullt på Blåfjellenden i pinsen. Det var plass til mange andre og i det flotte været gikk alle, som ikke var i heia, virkelig glipp av en opplevelse.

Været kan jeg ikke gjøre noe med, men hytta står klar til å ta i mot alle som kommer.