En sommerdag på Blåfjellenden.

Det er grønt og flott i fjellet.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden i forrige uke. Det ble i stedet en tur til Kroatia og til sommer og sol. I hvert fall bedre badetemperatur. Det måtte derfor bli en tur denne uka, og onsdag til torsdag var de dagene med best værmelding. Det ble meldt om helst varme og solrike dager.

Det var lett å finne veien innover denne gangen, nå er ikke det et problem for meg som har gått er i mer enn 30 år, men for folk som aldri har vært her før, så er stien nå merket på ny.

Noen har gjort en jobb med å male nye T-er innover, og gjort det enklere å finne fram. Det er også flere T-er å finne for de ungene som teller T-er og får belønning for det.

På denne tid av året skinner sola fra tidlig morgen – lenge før frokost og til den forsvinner bak Smalafjellet i nordvest. - klokka 9. Det betyr at det er mer snakk om å prøve å holde temperaturen innendørs nede, enn å fyre i ovnen.

Det var flott vær da jeg kom og det var ikke snakk om bruke ovnen. Å komme til Blåfjellenden en slik varm dag er virkelig bra. Sommeren er kommet og jeg håper på mange flere slike dager.

Badetemperaturen er nok likevel ikke spesielt bra - sammen liknet med «syden». Det hindret ikke jente som kom fra Hunnedalen i å hoppe ut i ånå for et bad. Antakelig var ikke vann-temperaturen på mer enn 13-13 kalde grader.

De samme jentene ville nedover Fidjadalen dagen etter. Nå valgte de en flott dag å gå mot Mån. I tillegg ville det være forholdsvis tørt i myrene. Jeg var litt misunnelig på gjengen som fikk anledning til å gå turen gjennom Fidjadalen i slikt bra vær.

Nå var det også andre på hytta denne dagen. Mor og datter, begge fra Nederland, men datteren bodde i Stavanger og snakket norsk. Moren var godt voksen, og de haddebrukt mer en fem timer innover mot hytta fra Hunnedalen. Det viser at selv om STF mener det skal ta tre timer, så er det mange som bruker vesentlig lengre tid. Det har noe med form og trening og alder å gjøre.

Med unger og stor sekk for de voksne, går det lett fire timer på denne turen. Nå har turistforeningen begynt å merke stiene med kilometer i stedet for timer, så det blir opp til den enkelte å vurdere tid.

Det så greit ut på hytta da jeg kom. Rent og pent og ryddig, men det hang både en jakke og en regnbukse i skuten på annekset. Det hadde vært en skoleklasse innover, og da blir det ofte glemt en del ting. Som for eksempel en sigarettpakke. Den kan jo tilhøre andre enn de samme som glemte igjen klærne.

Utenom klærne som hang igjen, var det lite som viste att det hadde vært en gjeng ungdommer på hytta. Bortsett fra at det var brukt store mengder dopapir. Jeg lurer på om det er nok til alle klassene som kommer innover til høsten. (Det er mer enn nok....)

Det er alltid noe som burde være gjort på Blåfjellenden. Denne gangen ble det bare en vanlig runde med vask og rydding. Det tar litt tid, men det er også kjekt når begge hyttene er ryddige og rengjorte og klar for nye gjeste.

Alt da jeg gikk kunne jeg se en person nede ved elva, på vei mot hytta fra Sandvatn. Hyttene ville ikke stå tomme den natta, selv om jeg ikke traff et menneske på min vei mot Hunnedalen.