Tidlig høst og flott vær på Blåfjellenden.

Det ble jobbing denne gangen.

Denne uka ble det en tur til Blåfjellenden med opphold natt til søndag. En lørdag-søndags tur er ikke lengre vanlig. Det er ofte så pass mye folk at jeg foretrekker å gå midt i ukene. Denne uka kom helga med flott vær, mente YR.

Nesten alle sengeplassene var bestilt. Jeg ville ikke bli alene. Det var fortsatt drøssevis av plasser på madrasser på hemsene, men de fleste rommene nede var alt opptatt.

Alt på vei innover mot Blåfjellenden på lørdag, satt det en hel gjeng øverst i bakken opp av Hunnedalen. De var på vei mot hytta, men selv om de var mange, så skulle de ha vært flere. Noen hadde meldt avbud.

Gjengen hadde bestilt de tre rommene nede på hovedhytta – i juni. De var skikkelig heldige med det. Været denne helga var virkelig flott. Det var sol og varme, og selv om det blåste litt kaldt i mot på lørdagen, ble det oppveid av nesten vindstille vær på søndagen.

Da jeg kom til hytta, hadde det alt kommet et par. Ikke lenge etter kom det flere, og tilsammen kom det ti personer, de fleste før den store gjengen innfant seg. Alle – utenom gjengen – kom uten å ha bestilt på forhånd.

Det var selvsagt plass til alle. I femtiden kom det en familie på fire. Det var egentlig meningen at de skulle frem og tilbake på dagen, men de hadde brukt så lang tid innover at de valgte å bli til dagen etter. Ungene var på 6 og 18 måneder, og endelig fikk de bruk for bleiepakken som har ligget på loftet en god stund.

Det kom også en kar ruslende forbi. Han kunne fortelle at det ville være skoleklasser fra Sola VGS på hytta neste uke. Vi fikk en hyggelig stund på trappa i sola.

Det er fortsatt lyst lenge. Sola forsvinner bak Smalafjellet tidlig, men det lyser lengre oppe i bakken ganske lenge. Først nærmere ti blir det så pass mørkt at det er behov for lykt, om det er klarvær.

Jeg var inne for å jobbe. Alt tidlig på morgenen, begynte jeg å rydde stua i annekset. Da hadde alle fått spist frokost, men de fleste hadde nok tenkt å ta det litt med ro den flotte morgenen. Det ble til at de kom seg avgårde, mens jeg pusset gulvet, så støvskyen sto rundt meg.

Heldigvis er det støvsuger og aggregat, slik at pussestøvet ikke får blande seg med lakken. Det tok krefter og tid å få gulvet klar for lakking. Selve lakkingen gikk fort nok, og var ganske enkelt med rulle og langt skaft.

Nå håper jeg bare at det ser skikkelig ut, og at lakken har overlevd en vinter i god stand. Det skal bli ganske spennende å sjekke hvordan det ser ut.

Jeg håper bare at nye gjester ikke blir for overrasket over at stoler og bord ikke er på plass i annekset.

Det ble en litt tung tur tilbake til bilene. Jobbing og tur krever krefter.