Jobbtur til Blåfjellenden.

Gulvet i hovedhytta fikk ny lakk.

Denne turen til Blåfjellenden skulle være en jobb-tur. Siden jeg gikk innover på en tirsdag, trodde jeg ikke det ville være andre på tur, Det var heller ikke bestilt noen senger natt til onsdag. Jeg trodde jeg ville bli alene.

Etter å ha sett resultatet av mitt eget arbeid med å lakke gulvet i annekset, burde hovedhytta stå for tur. Nå hadde det vært snakk om «pussing» av det gulvet noen ganger, men fortsatt er det bare lakket.

Lakken blir slitt, og det er lettere å gjøre rent et nybehandlet gulv enn et med gammel lakk. Det ser selvsagt også mye bedre ut med et blankt og fint gulv.

Utseende betyr faktisk en del. Jeg mener gestene tar mer hensyn, og legger mer arbeid ned i renhold, og hytta – og gulv – ser sånn noen lunde i orden ut. Det må være kjekkere å komme til en hytte som er ren og ryddig.

Det er ulempen med gulvlakking. Alt må ryddes vekk og sette opp på benker og inn på soverom – og alt må ryddes på plass. Det får være til neste tur, om ikke noen gjester tar «ansvar».

Det var andre folk i heia enn meg. På vei innover, møtte jeg et par som var på vei mot Hunnedalen etter en overnatting på Blåfjellenden. Dette var «utlendinger» og jeg tror ikke de forsto mitt spørsmål om de kom fra hytta.

Det satt en kar i trappa utenfor hytta da jeg kom ned. Han var på dagstur, og ville tilbake, men tok seg tid til en liten prat.

Jeg var tidlig inne og fikk jobbet noen timer. For meg tok det omtrent fire timer å få pusset over, støvsugd, vasket og lakket gulvet. Det var noen svette timer.

Da jeg var ferdig, og kunne sette meg ned og slappe av, kom det en kar fra Hunnedalen. Jeg ville ikke bli alene den kvelden. Det var en grei kar å bli kjent med, og vi fikk snakket om både løst og fast.

Nesten som vanlig, kom det flere folk litt sener, da jeg spiste middag. Jeg lager maten rundt 8, og det hender ganske ofte at det kommer folk på den tiden. De som kom var et par fra Belgia, og de ville videre mot Langavatn neste dag.

Paret hadde vært på tur i Norge mange ganger og var vel kjent med hyttesystemet og hva som må – og skal – gjøres. Karen gjorde en innsats og hentet flere bøtter med vann.

Det er en god del utlendinger som besøker Blåfjellenden. I ukene etter normal ferietid i Norge, er det nok dager der flesteparten ikke er norske. I helgene er det ikke så mange, da er det lokale som er på tur.

Høsten har meldt sin ankomst, selv om rogna utenfor hytta forsatt ikke har fått røde bær. Det kan fortsatt bli mange flotte dager i heis – og noen ikke fullt så flotte, men På Blåfjellenden vil det være grei å komme til uansett været. Hytta står klar for flere gjester.