Dører og vinduer måtte lukkes på Blåfjellenden.

Mye kjøring og lang tur for en liten jobb.

Etter å ha jobbet noen timer på tirsdag, lakket gulvet i hovedhytta ned et nytt strøk på onsdagen, og tatt turen tilbake til sivilisasjonen, var jobben likevel ikke gjort. Det gjensto en ryddejobb, antakelig nok en times jobb. Jeg håpet at «noen» - hvem nå det er, skulle føle seg kallet til å få bord, benker og stoler og annet på plass.

Nede i lavlandet, ble det tid for å slappe av og å se på værmeldingen fremover. På Blåfjellenden skulle det blåse storm i kastene.

Likevel så det ut som om det ville være mulig å komme innover på onsdag og tilbake på torsdag uten alt for mye problemer. Selv om det ville blåse opp mot 18 m/sek i kastene, burde det være mulig å komme seg ned fra heia.

Med vinden bakfra gikk det greit å komme inn. Det var egentlig kjapt gjort å få ryddet på plass alt som var satt opp i benkene og inn på soverommene. En time og jobben var gjort. Da var klokka ikke mye over fem.

Med middag og litt pause ville klokka være lang over seks før jeg eventuelt ville være klar for retur. Det ville bety en halvtime eller der omkring i mørke med hodelykt, og jeg var ikke sikker på om det ville være lurt med tanke på hvor mye jeg hadde gått i det siste.

Det ble til at jeg tok inn på rommet mitt, og gjorde en liten jobb der. Det hoper seg alltid opp med «ting» i esker og bokser. Jeg fikk vekk en eske.

Det var mye kjøring og mye tur for lite arbeid. Først en times kjøring opp til parkeringsplassen, og så vel to timer inn til Blåfjellenden, en time jobb, og så venting for å kunne starte på turen hjem. Nye timer på beina og en time i bilen. Alt dette for at ikke vinden skulle herje. Jeg måtte inn for å lukke vinduer og dører.

Det blåste skikkelig den natten -vinden tok så pass i hytta at den ristet. Jeg lurte på når det ville være mulig å komme over heia mot Hunnedalen. Det gikk likevel helt greit da jeg tok turen.

Det hadde ikke vært folk på hytta den natten jeg var hjemme. Jeg traff heller ingen som ville mot hytta på fredag. Det kom to karer, de ville til Sandvatn, men skulle til Blåfjellenden dagen etter.

Nå tror jeg ikke hytta ville stå tom natt til lørdag, men jeg tror folk vil gå innover senere på dagen.

Med start etter jobb, lange køer gjennom Ålgård, og det tar alltid tid å gjøre seg klar, så starer mange sent – godt etter fem.

Det hender ganske ofte at det kommer folk lenge etter det er blitt mørkt, og også lenge etter at det skal være ro på hyttene.

På lørdag var mye bestilt. Det er fortsatt slik at en del madrasser på hemsene ikke kan bestilles, og at det derfor er mulig å finne en god plass, selv om alle rommene er «opptatt». Hytta har plass til nesen 50 gjester, og bare ca. 35 plasser kan bestilles.

De gjestene som kom til hovedhytta på fredag, vill bli møtt av en hytte som virkelig tar seg flott ut. Det nylakkede gulvet så skikkelig bra ut. Og hytta fremstår som ryddig og ren. Til og med «dassen» fikk jeg tid til å ta en omgang.

Jeg håper mange vil ta turen til Blåfjellenden fremover.