En kjapp dagstur til Blåfjellenden.

Helt alene i flott vær.

Tidligere var det vanlig med dagstur inn til Blåfjellenden. Nå blir det mer overnattingsturer, og det passer på mange måter ganske greit. Det blir liksom litt tid til å jobbe da.

Det var ikke mange dagene siden jeg var innover, og fikk lakket gulvet på annekset. Jeg var spent på hvordan resultatet var. Lakken hadde jo stått en stund, og jeg er ingen ekspert på lakking av gulv.

Det ble en dagstur innover. I flott vær, men det skyet til ut over dagen. Siden jeg hadde bare en lett sekk gikk det greit, både frem og tilbake.

Jeg var inne for å sjekke jobben jeg hadde gjort på søndag. Gulvet i stua på annekset riktig pent ut. Det kunne se ut som om jeg hadde fått til dette på en grei måte. Nå får jeg bare håpe at det «holder» en stund.

Det var ingen andre på hytta. Jeg møtte et par som var på vei mot bilen og Hunnedalen, men ellers var jeg alene. Sommeren er over, og utenom i helgene er det lite folk på tur. Jeg snakket med en kar, som fortalte at det ville komme skoleklasser innover. De har som oftest er kjekt opphold.

Blåfjellenden blir brukt av skoler på høsten. De er på hytta midt i ukene og får ofte boltre seg uten at andre ser, eller mest, hører noe. Nå så jeg ikke snurten av folk, men det er jo mulig klassen er på en to-dagers tur og kommer senere fra Sandvatn. En av de tingene jeg måtte gjøre denne gangen, var å finne fram mer dopapir. Det er utrolig hvor mye dopapir som går med når det er skoleklasser inne på hytta.

Selv om det bare var for noen timer jeg ville være inne på hytta, ble det til at jeg jobbet litt. Selvsagt måtte det ryddes på plass i annekset, men det var også en dør som ikke helt oppførte seg. Alt tar tid, men denne gangen brukte jeg mer tid på å ta det med ro enn å jobbe.

Det er virkelig kjekt å sitte på trappa med te og mat, og ikke gjøre annet enn å se på naturen rundt. Dammen foran annekset lå dam stille, og fjellet bak speilte seg i vannet.

Jeg kunne også se en ørn som svevde over Blåfjellenden. Fjelltoppen mot øst og ikke hytta. Det er ganske ofte jeg seg ørn her inne.

Det ble noen kjekke timer på hytta, ganske alene. Jeg hadde planlagt å ta det med ro. Frem og tilbake er ikke helt dagligdags og jeg var litt i tvil om formen ville holde.

Etter både å ha spist, og hatt en lengre hvile, var jeg klar for turen tilbake. Som gikk nesten helt uten problemer.

Det var kjekt å være på Blåfjellenden selv for bare noen timer.