Midt i uka og flere folk enn meg på Blåfjellenden

Mange har alt hatt flere turer i heia.

Det ble selvsagt en tur til Blåfellenden denne uka også. Jeg fikk til og med anledning til å bli 2 netter, uten at det var noe spesielt som måtte gjøres. Det er alltid mer enn nok å ta fatt på, men altså ikke noe som måtte gjøres der og da.

Nå er det noen lemmer oppe i skaret øverst i bakken mot Hunnedalen som skulle vært lagt ut i myra. Planen her, er ta med spiker og hammer opp på tilbaketuren, men la hele greia ligge på turen innover. Det blir uansett ikke en jobb som jeg blir ferdig med på denne siden av sommeren.

Det var en dag med litt dårligere vær enn det vi har hatt den siste tiden. Det var snakk om både vind og litt nedbør. Det var i hvert fall jakke på, oppover bakken i Oleskaret på vei innover heia mot Blåfjellenden.

En torsdag med litt dårlig vær og ikke helt grei værmelding for dagen etter, ventet jeg ikke at det ville være mange andre på tur. Det er jo vanligvis svært tidlig i sesongen, men siden sommeren alt er kommet, har mange alt funnet fram fjellsko og ryggsekk og tatt på tur.

Bare et lite stykke innover, kom det åtte stykker i mot. Først fire stykker, men like bak kom det fire til. De snakket ikke norsk, men slik jeg forsto det bodde de i Norge. De hadde vært på en kjekk tur til Blåfjellenden, og var nå ferdig med fjellet for denne gang.

En stund etter kom det tre blide – og spreke – jenter i god fart nedover. De var på dagstur, og hadde vært innom Blåfjellenden, og ville nå om Djupavatn og ned til Øvstebøstølane. Det var fortsatt tidlig på dagen, og jentene så ut til å vøre i god form forsatt. De nådde nok ned til hytta de skulle til.

Ved Fossebekken kom det en familie i mot. De var sist ut av hytta, og i følge jentene jeg traff tidligere, i full gang med utvasking av hytta da de dro. Det er virkelig hyggelig å høre at folk fortsatt følger reglene om at det skal vaskes – ikke bare kostes – før hytta forlates.

Selvsagt ble jeg ikke alene på hyttene den natta. Det kom tre gutter fra – opprinnelig Flørli – som hadde gått mot Langavatn og Kjerag, for en overnatting i telt, og så tatt turen nedover Blåstøldalen til Blåfjellenden. De ville tilbake til Flørli for å ta båten ut tidlig på søndag.

På hovedhytta var det en kar som kom fra Hunnedalen. Det kom også en par noe senere. Det var fortsatt god plass på begge hyttene da vi gikk til ro for kvelden.

Klokka tolv, etter at vi som var på annekset hadde sovnet, kom det en kar forsiktig inn døra. Han hadde startet fra Røssdalen den morgenen, og hadde hatt problemer med å finne stien oppover mot Indradalen og videre til Korvabu.

Over skogen var det letere å gå, men ikke mye mer sti og i myrsøkkene i Skitdalene og videre nedover mot Fidjastølen var det ikke lett å finne spor etter andre. Alt dette hadde tatt tid, og han kom sent til hytta. Regnet og vinden som var meldt kom senere på dagen, og jeg fikk ikke dråpen på meg på turen innover. Så heldige var ikke de som kom senere, og karen fra Røssdalen hadde hatt ganske dårlig vær på sin tur.