Lørdag med mye folk på Blåfjellenden.

Ingen flere senger som kunne bookes, men langt fra fullt.Om du går en tur innover til Blåfjellenden en søndag med godt vær – i september, så vil du garantert treffe folk som kommer i mot, etter å ha overnattet på hyttene. Denne gangen var det mye folk som kom i mot.

Jeg blir ofte fortalt at det var fullt på Blåfjellenden, med bare 25-30 gjester. Da er det jo folk på alle rommene – men det er fortsatt plass til mange flere. Det er omtrent 50 sengeplasser i senger og på madrasser på hemsene.

I tillegg til disse plassene er det jo også mulig å ligge i benken i stuene, hvor det greit er plass til 6 personer, Om alt skulle bli opptatt, fordi «alle» ville til Blåfjellenden samme dag, så er det fortsatt plass på gulvet.

Selv har jeg en lørdag i september – med godt vær – i forrige årtusen en gang, ligget på gulvet i kjøkkenet med et ullteppe under og et over. Da var det mer en 50 mennesker på bare den gamle hytta, og det er et stykke fra rekorden. Annekset ble bygget i 2006.

De første jeg traff på, var et par som hadde startet tidlig den morgenen, og de var snart ende i Hunnedalen. De hadde gått inn dagen før for en kjapp fjelltur i godt vær. Det tok ikke lang tid før de neste dukket opp.

Det var et par med hund, som da hadde tatt tinn på hunderommet i annekset. Det er to hundebur, og om det kommer flere hunder samtidig, så må det ene buret tas ut i enten skuten på annekset (med liten plass) eller i skuten på hovedhytta.

Litt lengre opp i bakken, kom det to ungdommer. De var egentlig en del av en DNT Ung-tur, men hadde startet før. En av deltakerne hadde fått skadet skulderen og nå var han og en turleder på vei mot Hunnedalen og bil.

Oppe i Ølbakken, kom det en familie i mot. Tre unger og foreldre. De ungene var antakelig klar for å bli neste generasjon i DNT Ung. De så ut til å være vant med tur og hadde ikke problemer med å komme ned den bratte kneika.

Det tok ikke lang tid før det kom to blide jenter i mot. De hadde dagen før godt fra Flørli. De hadde fått problemer med å krysse Nordånå. Ting tar tid, og det ble mørkt. De vurderte å legge seg bak en stein, men valgte å gå mot hytta hvor de kunne se lys i vinduene.

Merkene for kryssing av Nordånå er malt en gang elva var liten, og med mye vann kan den være vanskelig å komme trygt over. Den gamle stien krysset elva helt oppe ved Jomfruvannet – hvor det aldri blir mye vann.

En god stund etter kom gjengen fra DNT Ung. En lang rekke ungdom, i godt humør og godt kledd i den litt kalde trekken. En av jenten fortalte at hun manglet telefonen, om noen finner en telefon på Blåfjellenden, så ta kontakt med DNT Ung. (Jeg fant ikke telefonen.)

Bortover flyene mot vaet og bakken ned mot Blåfjellenden, lurte jeg på om det ville være flere. I toppen av bakken kom det tre ungdom gående i god fart oppover. De hadde tatt det litt med ro den morgenen og var nå på vei mot bilen etter en overnatting.

Selv med full booking og 35 gjeste, var det fortsatt minst 15 plasser ledige, og selv om de fleste følte at et var «fullt» så er det fortsatt god plass. Mandag morgen etter en ensom natt på hyttene, på vei mot Hunnedalen, møtte jeg en stor gjeng fra Orstad som var på vei mot Blåfjellenden. Den natte vil det bli liv på hovedhytta.