Høsten har kommet til Blåfjellenden.

Lite folk og dårlig værmelding.Da jeg forlot Blåfjellenden sist gang viste jeg det ville komme skoleklasser innover. Anlegget var rent og ryddig og klar for nye gjester, men skoleklasser har ofte en egen evne til å gjøre ting på en litt rar måte.

La oss slå fast at det ikke er noen vaskemaskin på Blåfjellenden. Tørkehåndklær som blir våte må henges opp og tørke, ikke legges våte i en haug, antakelig i påvente av en eller annen som vil vaske disse. En eller annen dukker sjeldent opp.

Det lå 25 våte tørkehåndklær i en balje godt gjemt under safen. Nå hadde jeg tatt vekk alle gamle og skitne da jeg var inne. Det var med andre ord ganske nye og rene «greier» som var brukt, og 25 stykker er ganske mange fler enn det jeg vanligvis legger ut.

Det må legges til at det ikke var noe gjenglemt, og selv om det var en gryte med voks og fyrstikker, så var det ikke voks ut over bordene eller på gulvene. Det hender jeg må bruke tid på å få vekk voksflekker etter skoleklasser.

Ellers var det kjekt å komme tilbake til Blåfjellenden. Det var i grunnen rent og ryddig. Det tok ikke lang tid å gjøre rent i skuten på hovedhytta og annekset, og på uthuset var det bare noe rask på gulvet. Av en eller annen uforklarlig grunn ligger det som oftest en del dorull-kjerner å slenger. Denne gang var alt tatt vekk.

Planen var å bli i to netter. Likevel var det ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, Denne gang var det bare en vanlig fjelltur. Uten sol, men med ganske bra temperatur, ble det anledning til å sitte utenfor annekset og bare nyte dagen - og stedet.

Sauene var tatt ned den dagen. Det lå fortsatt igjen en masse lort, men lyden av sauebjeller og breking var borte. Det var stille på Blåfjellenden. Ingen småfugler som fløy rundt, bare en tårnfalk som svevde over hyttene. Jeg kunne nyte stillheten

Det hadde vært gjester den natta. Jeg traff tre gutter, som kom opp den bratte kneika mot Oleskaret. De hadde «bare» gått inn dagen før, og var nå på vei mot bilen. I tillegg kom det et annet på som også hadde overnattet på hyttene.

Det kom folk den dagen. Et utenlandsk par kom fra Langavatn. De skulle opprinnelig være fire i lag, men to mente det var for vått og for mye regn. I tillegg var det bestilt to andre senger. De folkene dukket aldri opp.

Jeg ble alene på annekset, og uten noe å gjøre ble det litt kjedelig. Dagen etter ble været bedre enn meldt, og jeg pakket sekken og forlot hyttene. Det ble en ensom tur over heia. Det var ikke andre å se,

Det var heller ikke bestilt noen overnattinger den natta. Det begynner å bli skikkelig høst, og med dårlig værmelding, kan anlegget godt stå tomt noen netter inne i mellom. Helgene vil det likevel være folk.

Så langt er det fortsatt varme dager og lite frost, som må til for at bjørkene skal få den fine fargen. Jeg håper selvsagt at frost og vinter holder seg vekk til november. Det har vært vanlig de siste årene.