Greie forhold og kjekke folk på vei mot Blåfjellenden.

Det ble en lang tur frem og tilbake på dagen.

Det var liksom ikke noe som måtte gjøres på Blåfjellenden. Jeg pleier vanligvis å dra innover en dag og så gå tilbake til bilen neste dag. Tidligere var det å gå frem og tilbake på dagen en helt grei tur. Jeg har alt gjort det en gang dette året. Kunne jeg gjenta dette?

Selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt å bli over den natta, så måtte jeg ha med mat for kvelden og morgenen – i tilfelle. Det ble en like tung sekk som vanlig innover. Det gikk ikke lett opp de første bakkene.

Jeg hadde startet tidlig, men fikk folk i mot nesten helt i starten. Det var utlendinger på dagstur. Med brukbart vær, var det ganske mange som tok på dagstur, og jeg møtte også noen som ville videre innover i heia.

Jeg gikk forbi to karer på vei mot hytta. Jeg trodde det ville være mulig å ta noen bilder senere, men de karene var ikke klare for annet enn en hvil, og jeg så de ikke før jeg gikk. Det kom andre, både folk som skulle bli over, men også folk som ville tilbake til Hunnedalen.

Fra Langavatn kom det (hva jeg tror er) et tysk par med hund, og de tok – selvsagt – inn på hunderommet. Det er to hundebur, og de står begge på dette rommet. Da jeg vandret tilbake mot bilen, kom det en gjeng nedover lia. Også de med hund, men de hadde booket.

Det er bare to senger på hunderommet. Kommer det to gjenger med hund må den ene hunden ligge i bur ute i skuten – helst i hovedhytta. Der er det best plass. For sikkerhets skyld anbefaler jeg alle med hund å i det minste sjekke om hunderommet er ledig – eller aller helst bestille på forhånd.

Det kom også andre i mot, som ville til hytta for en natt. En gjeng blide jenter ville videre mot Sandvatn dagen etter. Andre ville nedover Fidjadalen mot Mån dagen etter. Det er en lang tur som lett tar 6 timer.

Noen hadde kommet på den gode ide å sette en eske ute i skuten på Annekset, merket med «for brennbart papir og papp. Erfaringen er at uansett blir «tomme» esker eller liknende fulle av boss – som ikke alltid er brennbart.

Siden det ikke var meningen å ligge over denne gangen, ble det lite tid til en skikkelig omgang med kost og fille. Jeg gjorde rent i skutene, og håpet av gjestene som kom ville ta på seg jobben med å vaske gulvet inne i stua. Det er gjestenes ansvar, men blir ofte glemt.

Som nesten alltid var det en liten jobb som absolutt måtte gjøres. Protokollen i hovedhytta var nesten full, og jeg måtte finne fram en ny. De nye protokollene er uten kopi ark, men ellers lik de gamle protokollene.

Selv med en ikke helt god værmelding for neste dag, var det en hel del folk som tok til Blåfjellenden for en overnatting. Det er kjekt å se at hyttene blir brukt.