Sommersesongen 2021 er i gang.

 En flott tur med nesten grønne bjørker ved Blåfjellenden.

For første gang i sommersesongen fikk jeg anledning til å ta turen innover til Blåfjellenden. Det er alltid kjekt å komme til hytta, og året startet omtrent som sesongen 2020 – med kjempeflott vær om morgenen. Stille, bare gjøken gol, og med sommertemperatur på terrassen. Det var kjekt å få oppleve Blåfjellenden på sitt beste.

Det er fortsatt snø i stien med litt tunge forhold, men med flott sol og sommertemperatur, vil mye av snøen kjapt forsvinne.

Det er mindre snø under ca 800 moh, enn vanlig for første gang innover. Det er omtrent ikke snø, bortsett fra noen få fenner i nordhellingene. Først fra Ølbakken (ovenfor Kringlekveven)blir det snø, og litt lengre opp er det mange og lange fenner. Fra søre enden av Saftbekkvannet (litt før vannet) og til flaten over Leitevann er det omtrent sammenhengende snødekke.

Det er ikke mulig å følge den merkede stien opp i lia over «Saftbekkvannet» (merket med 890). Det er «nødlet» sti nedenfor i ura, men det krever fortsatt litt forsiktighet, da snøen inne i mellom steinene er bløt, og det blir lett gjennomtråkk. (Rett før Saftbekken – langs vannet (fortsatt 890 vannet), er det bedre å gå den gamle stien litt oppe på en kam enn nede ved vannet.)

Med kjempebra værmelding for de neste dagen, vil snøen smelte mye bare på en uke.

I dag var snøen bløt og tung å gå i, Den faller nok «sammen» og bli bedre i løpet av et par dager.

Fossebekken gikk ganske stor, men det var ikke mer vann enn etter et skikkelig kraftig regnvær. Jeg kom over uten å ta spesielle hensyn.

Når det gjelder Fidjadalen ,så er det nettopp i snøsmeltingen at det kommer ras, jeg har opplevd flere ganger at det ar «dundret» over meg på tur oppover dalen. Jeg venter heller litt ut på sommeren....

Fra skaret over Blåfjellenden er det mulig å se innover mot Flørli – lia vid Jomfruvannet. Det er fortsatt en del snø. Det er spesielt langs et lite vann (818,9)som ligger innenfor søre enden av øvre Flørvann der det renner en bekk i et skar som kan være litt «guffent». Her er det (tror jeg) en temmelig bratt fonn som ender ut 40-50 meter lengre nede i vannet. Det er mulig å unngå denne bratte lia (med snøskavl) med å gå rundt oppe i høyden. Ganske enkelt å gå.

Nå er det jo sengebooking som gjelder. Fra 28 mai er det slutt med å bestille hytte. Fortsatt er det begrensinger på hvor mange som kan være på hytta samtidig (Hemsene kan ikke bestilles.) Det er selvsagt helt greit å ordne seg slik at bare «kjente» deler rom – ved å ta i bruk de ledige hemsene.

For min del var det jobbing jeg hadde planlagt. Både kveld og morgen ble brukt til å få på sengetøy. I alt 45 senger skifter vi på i året. Noen var alt ordnet, men det gjensto så pass mye at det tok noen timer å få alt på plass.

Både hovedhytta og annekset er nå klar til å ta imot gjester, så her er det bare å hive seg på. En kjapp tur til Blåfjellenden er alltid kjekt.

En liten rapport fra Blåfjellenden.

Det ble et fint opphold, selv om det ble kort. 

Det ble en tur til Blåfjellenden denne vinteren også. Påsketuren fikk vi ikke til, og for andre året ble det ikke et opphold på hytta. Noe vi har hatt omtrent i 20 år.

Nå ble det en skikkelig stress-tur for å komme inn. Søndag ringte Inge Marton og sa at om vi ville innover denne vinteren så måtte vi komme oss opp med en gang – og i løpet av noen timer sto broderen og jeg klar på parkeringsplassen for å kjøres inn til hytta.

Det var helt greit å komme inn, selv om det gikk litt over stokk og stein – i hvert fall stein. Det er fortsatt snø i høyden. Snøsmeltinga er ikke kommet i gang, men med godt over ti grader på søndag. Virket det som om våren var på vei.

Vi var på vei for å ta av gammelt sengetøy og få det ut, sammen med de siste rester av boss. Det er et år til neste gang det blir anledning til å få forsyninger til hytta.

Det er en støvet jobb å ta av brukt sengetøy, men vi fikk alt i sekker sammen med andre ting som også skulle ned. En hel boks med skitne tørkehåndkle. Disse vil bli vasket og båret inn etter hvert – håper jeg.

Det kom en god del snø, og det var skiføre helt til hytta. Dette har ikke vært vanlig de senere årene. Da har det smeltet godt i påsken, og det har stor sett vært bart like rundt hytta på sørsiden.

Jeg tror likevel det kan bli en tidlig sesongstart. Det er mindre snø enn «vanlig» selv i høyden, og selv om vi alt er i slutten av april, vil snøen forsvinne kjapt – om det bare blir varme. Og varmen den kommer....

Vi fikk ikke lagt på nytt sengetøy, annet enn på rommene nede på annekset. I Hovedhytta er det bare to senger på rom to med sengetøy.

På grunn av smittevern oppholdt vi oss minst mulig på hovedhytta – her var det andre som hadde bestilt.

Det ligger nytt, rent sengetøy på alle soveplassene. Det er selvsagt mulig å legge på dette om noen kommer inn til hytta for overnatting.

Bestyrerinnen og jeg satser på en tur tidlig i sommersesongen for å få tingene på plass.

Novembertur til Blåfjellenden.

Flott turvær, og folk på hytta.

Det er sent på året, og selv om mange betjente turistforeningshytter har stengt, så er Blåfjellenden alltid åpen. Det mangler faktisk nøkkelhull i ytterdøra.

Så pass sent i sesongen er det likevel ikke mye folk. Jeg hadde egentlig ventet å være alene fra fredag til lørdag. Ingen senger var bestilt. Nå hender det at folk bestemmer seg for tur på fredag, og at det likevel kommer folk – sent.

Det satt to jenter i stien øverst i den første bakken. De var på tur for å sjekke stien innover mot hytta. Planen var å gå til Blåfjellenden og ned Fidjadalen så snart det ville være mulig.

Denne gang var det også folk på hytta da jeg kom. Karen hadde startet fra Hunnedalen ved Høgaleitet og gått om Stutaheia. Opprinnelig var det planen å ligge i telt, men da han nådde Blåfjellenden med god margin før mørket, bestemte han seg for en overnatting inne.

Forrige lørdag på min vei tilbake til Hunnedalen, traff jeg to blide jenter på tur mot hytta og en overnatting, før de ville tilbake til bilen. Det var de enste som hadde vært på hytta hele uka. Annekset hadde stått tomt siden jeg gikk. Vannbøtta var fortsatt halvfull – noe av vannet hadde stått i bøtta lenge. Jeg hentet nytt vann nede i elva.

Hovedhytta fikk stå mørk og tom denne fredagen. Det tok også tid før annekset ble varmt og levelig, men ut over kvelde – en sekk med ved senere – ble det over tyve grader inne.

Ute var det omtrent vindstille. Det var yr og tåke da jeg kom. Ut over kvelden forsvant skydekket og det ble stjerneklart. Heldigvis kom tåka tilbake i løpet av natta, og selv om temperaturen var ned mot to grader ble det aldri frost. Frost gjør gangveiene skikkelig glatte. Det gjelder å gå forsiktig.

Med null besøk på en uke var det ikke nødvendig med tiltak for å hindre koronasmitte. Det var bare å flytte inn.

Annekset har solcellestrøm, men bare ikke nok på vinteren. Det er ikke mye sol som når hytta i vintermånedene. Brannalarmen virker (jeg har sjekket). Det er mulig å lade telefon og lykt, men ikke nok strøm til lys. På hovedhytta er det nok av strøm. Her er det solcellelys i alle soverom og i gangen. Til og med på «dass» er det lys.

Denne høsten har jeg vært så heldig å få lov til å oppleve mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Lørdag var det yr, tåke, nesten vindstille og fem grader. Det er skikkelig bra – til å være i november. Det var kjekt å få en skikkelig tur- dag så pass sent på året. Det kan jo hende at vinteren ikke kommer på noen uker ennå. Kan det bli nok en tur til Blåfjellenden?

Andre hadde også sjekket været, og bestilt seng på hytta. Det var en god del folk på vei innover. Først møtte jeg et hyggelig par. De må ha startet tidlig hjemmefra, for jeg møtte de et godt stykke inn på heia.

Så kom det to jenter i godt driv. De hadde knapt tid til å stoppe. I det gode turværet med litt sol og lite vind ville de få en grei tur over heia.

Litt etter kom det to karer – og to hunder ramlende ned kneika. De hadde også tenkt seg til hytta. Selvsagt hadde de bestilt hunderommet og ville komme til et oppvarmet anneks.

Slår værvarselet til, vil alle få en fin tur tilbake på søndag.

Siste oktoberbesøk på Blåfjellenden.

Lite folk, men kjekke folk.

Det er kjekt å få lov til å besøke Blåfjellenden en gang til i 2020. Det er i slutten av oktober og vinteren står for døren. Det har vært snø på bakken – som fort forsvant. Det er kaldt – bare så vidt over null på morgenene.

Fortsatt er det folk på Blåfjellenden. To karer hadde startet fra Flørli. Opp trappene og mot Blåfjellenden på torsdag. I et skikkelig dårlig vær. De var glade for å komme fram til hytta, selv med langt under ti grader innendørs. Det hadde vært en både våt og kald opplevelse over heia fra Flørli til Blåfjellenden.

Da jeg kom til hytta på fredag, hadde karene vært på toppen av Blåfjellenden 1024 moh – med dekning, så vidt. Det hadde vært en vindfull tur, mens jeg ikke hadde noe særlig vind.

Guttene hadde det varmt og godt på hovedhytta, men for meg som tok inn på annekset ble det noen kalde timer før det ble levelig i stua. Inne temperaturen var bare 6 grader da jeg kom.

Så pass sent i sesongen er det ikke mange gjester på hytta utenom i helgene. Det hender ofte at jeg blir alene på hyttene natt til lørdag, men enda oftere kommer det folk skikkelig sent- Gjerne etter 11 på kvelden. Det tar tid å komme fra jobb, og så gjøre klar for tur. I tillegg tar det tid å kjøre opp til Hunnedalen, for ikke å snakke om turen inn – i mørket. Det kan lett ta over tre timer.

Jeg skrev meg inn i protokollen like under mitt eget navn fra forrige uke. Det hadde ikke vært besøk på annekset i det hele tatt i løpet av uka. Det var derfor lite jeg trengte å gjøre,\. Noen småjobber er det likevel greit å få gjort. Det er alltid noen lysestaker som er fulle av stearin, og som må renses før nye lys kan tennes. Det er alltid noe rusk og rask som kan fjernes. Det blir aldri for mye vasking av gulv og benker, men hyllene over kjøkkenbenken får vi ta i påsken...

Det ble til at jeg gikk bort i hovedhytta for rydding og soping. Begge hyttene var i god stand da jeg gikk på lørdags morgen. Jeg gikk og lurte på om jeg ville treffe noen som ville til hytta på min vei mot Hunnedalen.

Det kom to blide jenter i mot. De hadde vinden med seg og ville antakelig få en grei tur innover. Værmeldingen for søndag, da jenten skulle tilbake, var ikke helt bra.

Været er avgjørende for besøket sånn helt i slutten av sesongen. Med vind og regn, kan det være at noen ungdommer tar turen. Jeg håper egentlig ikke at familier med småunger synes det er en god ide med fjelltur i november, men det kan fortsatt bli noen fine og varme dager.

Nå har besøket så langt i år vært bare halvparten av det normale. Forhåpentlig skyldes dette korona og ikke manglende interesse for Blåfjellenden.

Det er bare å håpe at 2021 blir et år med mindre restriksjoner – og bedre besøk. For egen del seg jeg fram til påsken 2021 og håper at det skal bli mulig med en tradisjonspåske på Blåfjellenden.

Sen høst, tidlig vinter på Blåfjellenden.

Turistforeningen med turlederkurs på hytta.

Siste gang på Blåfjellenden denne sesongen? Det kunne i hvert fall se slik ut da jeg gikk innover på fredag. Det lå noe hvitt og vemmelig oppe i høyden. Snø. Ikke mye, og det tinte ganske ba, men snø.

Nå var det bare en plass jeg måtte tråkke på snøen, men det er likevel et tegn på at vinteren kjapt nærmer seg. Heldigvis var det ikke frost. Ingen is å ta hensyn til.

Eller var det mørke brunrøde farger som dominerte. Det er sent høst og ikke mye grønt å se. Nede ved Blåfjellenden er trærne bare, uten blader. Det er lettere å se ting når busker og trør er uten bladverk.

Denne gang var det i hvert fall ingen personer å se da jeg kom. Litt senere på dagen kom en jente ruslende fra Sandvatn. Hun var på en tredagers tur, og ville mot Hunnedalen dagen etter.

Jeg kom inn til hytta bare sekunder før regnet. Det hadde regnet en del over Stutaheia. Heldigvis ville det, i følge værmeldingen, bli opphold på lørdagen. Og ikke frost.

Når var ikke planen å gjøre så mye denne gangen. Det var noen sekker med boss som burde vært i bossrommet, men «noen» hadde alt gjort denne jobben.

Det er lite vits i å ta med tørkehåndklær og vaske-mopper. De kan likegodt tas ut til vinteren. Da slipper jeg å bære de ut. Med hyttene i god stand, takket være andre, var det bare å sette seg ned med lesebrettet.

Det ble en hyggelig stund med te og skoleboller. Det ble likevel bare langsomt varmt i annekset. Med langt under ti grader da jeg kom, tok det litt tid før det var varmt.

Jeg synes det passer med litt å spise rett etter jeg er kommet vel i hus. Det passer liksom greit å få noe i skrotten etter turen, og det blir for lenge å vente til middag. Den tar jeg som regel i åtte-tiden, ganske sent.

Det er mange som kommer til hytta med store og tunge sekker. Og spiser «Real turmat». Det er egentlig ikke mye godt å si om «Real», men pakkene er ikke tunge....

For egen del pakker jeg med en «Fjordland» middag. Den inneholder antakelig noen flere kalorier enn «Real» og veier noe mer, men er enkel å tilberede, og vannet som jeg varmer maten i går greit å vaske opp i etter på. Alt i alt enkel å få maten på bordet og enkelt å rydde etterpå.

Siden det er en rimelig grei tur over heia fra Hunnedalen til Blåfjellenden, betyr vekt ikke så mye. Derfor er det vanlig brød med egg og bacon til frokost. Det metter bra, og holder til jeg kommer hjem.

Vi var bare to på Blåfjellenden til lørdag – tidlig lørdag, rett over midnatt kom det et stor følge på 15 stykker. Det var Turistforeningen med turlederkurs. Gjengen hadde startet fra Flørli tidlig på morgenen, og brukt tiden i heia – til det ble mørkt. Da var det nattorientering til Blåfjellenden.

På morgenen, en litt sen morgen , ble det frokost og senere kurs i kart og kompass. De ville ta mot Flørli sent på dagen, og ha en overnatting ute – under «tarp» - uten telt. I regn.

Det er alltid litt trist å forlate Blåfjellenden de siste gangene på høsten. Hyttene står åpne og tar gjerne mot gjester. De er fullt utstyrt, og det er nok av ved, stearinlys og annet. Jeg ser ikke syn på å suse over heia med frost og is som underlag. Det får bli til neste år.

Jeg møtte to kjekke damer som var på vei mot hytta. Den vil i hvert fall ikke stå tom denne natta.

Litt fros, mye sol og lite vind innover mot Blåfjellenden.

 En flott fredag, og ikke fullt så bra lørdag.

Det flotte høstværet hadde fått flere enn meg til å dra til Blåfjellenden. Alt på vei innover på fredag gikk jeg forbi to kjekke jenter på tur.

Nå var været så fint at det var lett å forstå at også andre ville på fjelltur. Denne fredagen var det ikke en sky på himmelen. Det var omtrent ikke vind, og bakken var tørr. Det hadde ikke regnet på en stund. Bedre forhold enn dette er det vanskelig å tenke seg, muligens litt varmere. Temperaturen var bare så vidt over null og i skyggene var det frost og litt is enkelte plasser.

De siste gangene jeg var innover har de andre gjestene kommet etter at det var mørkt. Denne gangen kom de fleste i dagslys, og de hadde hatt en like grei tur over heia som meg.

Likevel var det folk som kom sent. Sent på kvelden i ellevetiden, kom det en familie fra Flørli. Jeg var i seng, og fikk bare høre om folkene neste morgen. Da var de alt på vei mot Hunnedalen.

På vei innover heia fikk jeg se røyk stige opp. Der det brant er det bare hei, så jeg lurte på hva dette var. Nede ved hytta kunne jeg se en kar i gang med å tenne på lyngheia flere plasser.

Nå var det ikke første gang jeg fikk oppleve at «noen» svidde av gammel lyng og kratt. Det skjedde også i 2018, men den gang i sterk vind så ilden spredde seg kjapt bort over haugene.

Denne gangen var det perfekte forhold for lyngbrenning. Vindstille, tørt i lyngen, men fuktig i bakken. Problemet var å får det til å brenne – det slukket ganske snart et par plasser.

Karen som holdt på med dette, kom ned til hytta litt ut på dagen. Han og noen andre – som kom senere – ville på rypejakt dagen etter. Det viste seg at lyngbrenningen var på vegne av folkene på gjeterhytta, og selvsagt godkjent av vernemyndighetene.

Jegerne og jeg ble ikke de eneste på annekset. Det kom et par litt ut på dagen. De skulle være hytte vakter, men ut fra liste var det ikke bestilt rom. Heldigvis er det rom som ikke kan bestilles, så alt ordnet seg.

Som vanlig kom det folk sent. Denne gang fra Flørli. En familie på fire kom til hytta i ellevetiden, og gikk i halv ni-tiden på lørdag. Jeg rakk ikke å snakke med folkene en gang.

Fredag var fantastisk vær-messig. Lørdag var det tåke og yr – og vind. Skikkelig surt i forhold til fredag. Heldigvis var det meldt om litt bedre vær ut over dagen, og turen tilbake til Hunnedalen ble helt grei med vinden bakfra.

Jegerne, som skulle på Stutaheia for å sjekke rypene, hadde antakelig mye dårligere være.

Det var mange bestillinger for lørdag, men jeg møtte bare et følge som kom i mot, på vei mot Blåfjellenden. Til gjengjeld var gjengen på 9 stykker. Jeg traff følget i tretiden, og de ville nok være inne før mørket.

Det var egentlig mye folk på hytta til å være så pass sent i oktober. Det er ikke sikkert været samarbeider like villig fremover, men jeg håper det blir minst en tur til innover.

Høstferie på Blåfjellenden

Ikke helt bra vær, men folk likevel.

Den uka skolene har høstferie, pleier det å være en del folk på Blåfjellenden. Det er egentlig sent på sesongen, og det hender det et hvitt og kaldt. Snø og is er ikke det beste underlaget for tur i heia.

Forrige uke var det vind, mye vind. I tillegg var det lagt opp til tur sammen med gjengen fra Grand Canaria. Det ble ingen tur til Blåfjellenden den uka.

Denne uka var værmeldingen raus med nedbøren. Helst som regn, selv om det ble hvisket om snø over tusen meter.

Det så ut som om det på lørdag og søndag ville bli bra vær. Det passet best for meg med en tur fredag til lørdag, og selv om det ville komme litt regn, helst ikke snø, så var værmeldingen ganske bra.

Fredag ville det være opphold fra 12 av. Jeg startet denne gang tidlig, og ville antakelig være inne på hytta i tretiden. Forhåpentligvis før regnet....

Det kom folk i mot. En far med to unger. De hadde vært på hytta en natt og var nå på vei hjemover. Jeg hadde truffet faren før, men var ikke i stand til å huske hvor. Det gjorde han. Vi hadde vært på Tomannsbu i sammen.

Jeg pleier å være inne på hytta en gang i uka. Nå var det en stund siden, og jeg lurte litt på hvordan det ville se ut. Det var tørre filler og flekker under spritflaskene, så det var en stund siden det var vasket, men ellers så det bra ut.

Litt ting som lå og slang, og mye mat på hylle. Det var tydelig en del som hadde tatt med for mye og ikke ville bære det tilbake, eller videre. 2 bokser alkoholfritt øl, blant annet, for de som liker slikt.

Jeg hadde noen småjobber som måtte gjøres. En av disse jobbene er å sjekke hvor mye som trengs til påske neste år. På grunn av corona, har det ikke vært så mange gjeste som vanlig, og derfor er det heller ikke brukt så mye utstyr heller.

Som vanlig på fredag, kom de andre gjestene sent. Først en god stund etter at det hadde blitt mørkt kom det to gjenger, En gjeng «ungdom» på over 30, som ville mot Sandvatn dagen etter, men via Langavatn for å gjøre turen lang nok.

De andre var voksne med unger, som bare ville være en natt på hytta, for å ta tilbake til Hunnedalen neste morgen.

Ut over morgenen ble været bedre, nettopp som meldt. Jeg hadde sjekket bestillingene, og det ville bli folk på alle rommene natt til søndag. Jeg møtte en god del av gjestene på min vei mot bilen.

Først fire voksne damer, så en familie på fire, og det kom også et par med hund. Alle hadde bestilt, og alle ville nå fram til hytta før det ble mørkt. Værmeldingen for søndag var virkelig flott, så de ville alle få en fin fjelltur til Blåfjellenden.

Selv om høstferien er over, vil hytta stå å vente på nye gjester. Det er meldt flott vær for neste uke,