Fortsatt skisesong.

Og alt som normalt - folk kommer sent.

Denne uka måtte det bli skitur til Blåfjellenden. Værmeldingen var mer enn god. Den var skikkelig bra for hele helgen.

Det er ikke noe som hindrer en vanlig fredag/lørdagstur - bortsett fra at den må gå på ski.

Denne gangen var det ikke noe problem. Føret var helt på topp. Det øverste snølaget var smeltet og dette ga styresnø og når de smørefrie skiene henger i bakkene, blir turen inn enkel.

Det er fortsatt mengder av snø. På sletta utenfor hytta viser ikke toppen en gang, av veiviseren. Og den må være mer en 1,5 meter høy.

Det var uproblematisk å krysse vannene. På de nederste tjernene var det fortsatt ikke åpne oser, og jeg gikk tvers over.

Men folk var det ikke. Jeg var stor sett alene i løypa fra jeg startet til jeg kom tilbake.

Inne på hytta sjekket jeg protokollen. Det hadde ikke vært folk etter oss i påsken, men det hadde vært en del som hadde overnattet etter påske. Ikke mange men en 8-10 stykker.

En gjeng hadde gått fra Flørli. De bar skiene opp de første bakkene, og etter en liten pause tok de fatt på turen mot Blåfjellenden. Da hadde været slått om, og de fikk en “heisen” tur over heia. Det sier sitt når de bruker over ti timer på en tur som normalt går på 5-6.

Jeg regnet med å bli alene. Som så mange ganger før kom det folk - sent. Først rundt 9 på kvelden kom det en gjeng. Tre gutter og to jenter. Alle i strålende humør etter en fantastisk tur over heia. Været og føret var bare bra.

Det ble liv og røre. Medbrakte poteter ble kokt og stampet til potetmos, som tilbehør til Jegergryte. På alle måter et vellykket måltid - det var i vertfall stille en stund. Alle spiste.

Vi ble 6 på hytta den kvelden.

Med det fine føret og i et fantastisk vær, burde det vært flere.