Høstfarger og sommertemperatur på Blåfjellenden

Broderen og jeg alene på hytta.

Denne gang var jeg ikke alene på Blåfjellenden. Broderen var med, men det dukket ikke opp andre som ville overnatte. Det hadde likevel vært en del folk i løpet av uka sist jeg var inne.

Det var på tide å ta med protokollene, og samtidig telle opp hvor mange som hadde vært på Blåfjellenden til nå i år. Uten Korona og begrensinger i hvor mange som kan overnatte, har Blåfjellenden i tidligere år hatt mellom 1200 og 1400 overnattinger.

Dette året blir det antakelig ikke mer en 7-800 totalt. Hvordan dette er i forhold til tallene på andre hytter, skal det bli spennende å se. Jeg håper Blåfjellenden fortsatt er en av de hyttene med stor besøk.

Vi hadde fantastisk flott vær innover. Opp bakkene fra Hunnedalen vist informasjon på bildene at det hadde vært godt over 25 grader. I sola selvsagt og ikke i skyggen. Varmt var det uansett.

Med sommervarme, muligens for siste gang i år, ble det til at vi satte oss på terrassen i sola. En av de virkelig flotte tingene med Blåfjellenden er utsikten nedover Fidjadalen. Vi er ikke de eneste som har brukt noen timer på terrassen, og beundret utsikten.

Det var ikke noe spesielt vi skulle gjøre på hyttene. Det ble en del rydding og ordning men for det meste var hyttene i god stand. Det var mulig å se at det hadde vært skoleklasse på besøk Mengden av brukte tørkehåndklær viser godt igjen.

Det begynner å bli mørkt tidligere og tidligere. Alt rundt ni kan det være så mørkt ute at hodelykt er nødvendig. Spesielt på fredager, kommer folk sent, og med start fra Hunnedalen i seks-tiden. Så kan det hende at det er mørkt den siste biten fram til hytta.

Broderen og jeg tok inn på annekset, og vi satt og kikket etter folk. Det var bestilt to senger på hovedhytta, men det dukket ikke opp andre gjester. Vi fikk hele anlegget for oss selv den kvelden. Og det var virkelig en flott kveld. Varmt og stille.

Morgenen kom med litt overskyet vær, og YR mente det ville bli litt regn ut over dagen. Vi hadde det likevel ikke travelt med å komme oss avgårde, og vente med frokosten til omtrent 11.

en stund før det mente broderen han hørte folk, og det kom virkelig to jente løpende fra Hunnedalen og som skulle ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. De hadde brukt omtrent 1 1/2 time inn og ville vel buke 3 timer nedover dalen.

Det er en del som løper i heia. Både den lange turen fra Hunnedalen til Eikeskog eller bare frem og tilbake. De bruker normalt litt over en time inn til hytta.

Litt ut på formiddagen var vi ferdige med både frokost, oppvask og gulvvask, og omtrent klar til å gå. Da kom en jente gående fra Sandvatn. En gammel kjenning og som både broderen og jeg synes det er kjekt å se igjen. Vi utsatte turen tilbake til Hunnedalen, og fikk en kjekk stund med prat om hytter og stier og annet.

Det ble ikke fullt så flott vær på tilbaketuren som innover heia, men uansett ble det en kjekk tur mot Hunnedalen.