Stinn brakke på Blåfjellenden

For første gang på lenge.

Da jeg sjekket bestillingene fredag, var alt opptatt. Bare hundeburene var ikke bestilt. Det ville være minst 20 stykker på hytta natt til søndag, og det var lenge siden jeg hadde vært på hytta sammen med så mye folk.

Alt på vei oppover Ole skaret, fikk jeg greie på at det var en stor gjeng på vei innover mot hytta. Hvor stor gjengen var, fikk jeg ikke grei på før jeg tok igjen noen av folkene.

Det viste seg å være 10 fedre med tilsammen 20 unger, som var på vei innover mot hytta. Ungene var i forskjellig alder, og holdt forskjellig fart, så det var litt avstand mellom de første og de siste.

Første pausen innover var i Øl bakken. 1/3 del av veien innover. Her satt de som gikk fortest og ventet på de siste. I sola var det rette plassen for en pause.

Ungene var i forskjellig alder- Fra ganske små til teen-åringer. Fedrene var venner fra ungdommen, og hadde gjennomført slike turer i 7 år. De hadde vært på en del av de «vanligste» hyttene for slike turer. Det må jo bli rimelig kort avstand inn til hytta, og denne gang var det altså Blåfjellenden som skulle besøkes.

Gjengen hadde bestilt omtrent alle 19 sengeplassene. De var egentlig for mange, men siden de kunne bo tett, ville det vare mulig å ta inn hyttene.

Nå kom jo også beskjeden om at alt skulle tilbake til normalen, og fra lørdag klokka fire var det slutt på koronareglene. Her var det bare å finne plass til alle.

Vi ble enige om at det ville være greit – for meg – om ungene holdt seg på hovedhytta, og at om noen av fedrene trengte sengeplass, så kunne de gjerne komme bort til annekset.

Hovedhytta har 12 senger. På hemsen er det to rom med plass til 6 på den ene – i østre enden over inngangen, og 8 på hemsen i vest med utsikt nedover Fidjadalen. Tilsammen blir det 26, og fire mindre enn de 30 gjengen besto av. 3 fedre trakk derfor bort il oss, for vi ble to i tillegg til gjengen. Tilsammen var det altså 32.

32 på hytta er ikke noen rekord. I gamle dager var det ofte opp mot 50 på bare hovedhytte i helgene, og var det spesielt bra vær, kunne det bli godt over 60. Da lå det folk over alt. Jeg har sovet på vedhaugen en gang....

Nå kan det ha vært mer en 30 innover. En del skoleklasser bruker hyttene på høsten, og Blåfjellenden har hatt besøk av en del.

Bort sett fra skoleklasser har det ikke vært så mye folk på to år. Endelig var det god gammel stemning på Blåfjellenden. Med høyt lydnivå. 20 unger er ikke lydløse.

Nå så ungene ut til å ha det skikkelig morsomt, og min egen erfaring er at turistforeninghytter er rette plassen for unger å oppleve naturen.

Hovedhytta og annekset ble ryddet og vasket, og står klar til å ta imot nye gjester. Nå som restriksjonene er tatt bort, er det igjen fritt fram for mange å ta turen til Blåfjellenden.