En skikkelig høst-tur til Blåfjellenden.

Det var også andre på hytta denne gangen.

Denne gang hadde jeg faktisk noe som burde gjøres på Blåfjellenden. Det er jo alltid kjekt å gå innover mot hytta, men det blir litt kjekkere om jeg har noe å gjøre – utenom den vanlige omgangen med kost og fille.

Når det i tillegg er en flott høstdag, så gjør det turen ekstra flott. Sola manglet, men det var ellers bra forhold, og selv om det bare er mørke røde, brune og grå farger, så er det jo flott å se høstfargene.

Det var til og med noe nytt å se. Stian hadde vært innover i uka og fått montert nye skilter ved sti-delene. De nye metallskiltene holder forhåpentligvis lengre enn de gamle skiltene av tre. De holt omtrent «bare» ti år.

De nye skiltene har fått med avstanden til «målet» i kilometer. I følge skiltene som viser til avstanden mellom Hunnedalen og Blåfjellenden, så er det omtrent 8 kilometer, men i følge nok så mange målinger, så er det 8.3 kilometer. Ikke noe stort avvik.

Mellom Hunnedalen og Sandvatn er det, i følge skiltet ved stidelet rett etter Fossebekken, 13 kilometer. (på Ut.no står det 12 kilometer). Uansett avstand er dette en ganske krevende tur. Det sto, til å begynne med at turen kunne ta 4 timer, dette ble senere rettet til 5 timer. Mange jeg snakker med bruker fem eller mer...

Nå står det på skiltet utenfor hovedhytta på Blåfjellenden, at turen ned til Eikeskog (parkeringsplassen for Mån) er på 15 kilometer. (Jeg har alltid ment den var 14, men...) Denne turen var beregnet som en 6-7 timers tur. Det hender ganske ofte at det kommer folk OPP dalen som har brukt vesentlig lengre tid.

Skiltet utenfor hytta viser 21 kilometer til Skåpet. Jeg er usikker på hvor ruta egentlig da et lagt, men om det er langs T-merket sti, så vil det si mot Flørli og så videre til Skåpet. Jeg tror at denne ruta faktisk er kjappere enn å ta umerket sti over Elefantdalen og til Mikkelshytta.

Det var ikke fullt så moro å komme til Blåfjellenden denne gangen. Det hadde vært mye folk innom siden sist jeg var innover, men «noen» hadde glemt å gjøre rent etter seg, både i hovedhytta og i annekset.

Jeg fikk god tid til å gjøre de tingene jeg kom inn for å få på plass, i tillegg til å ta den vanlige omgangen med kost i skutene og i uthuset. Det ble også tid til å bruke filla. I tillegg fikk jeg på plass nye duker i hovedhytta, orden på rom-nummerne på annekset og nye holdere til prislistene.

Stavanger turistforening lurer på å legge inn proviant på hytta. Det vil selvsagt bli et spørsmål om «plass». Gjestene til Blåfjellenden har ofte med seg «Gourmet» - mat, og det hender det lukter ganske bra i kjøkkenkroken. Jeg lurer likevel på om alt krydderet er nødvendig.

Det kom andre enn meg den dagen. To gjenger fra UIS. En gjeng på 6 stykker kom fra Sandvatn og tre andre kom fra Langavatn. De hadde hvert et par dager på tur, og syntes det var bedre å ligge på hytta enn i telt.

Dagen etter ville alle mot Hunnedalen. Værmeldingen var ikke den beste, og de fikk en våt tur tilbake mot bussen som skulle ta de til Stavanger. Avtalen var å bli plukket opp klokka tre, og de startet fra hytta i ni- tiden. De må ha ventet noen timer nede ved veien – temmelig våte.