Litt dårlig vær holder ikke gjestene borte fra Blåfjellenden.

Mange og hyggelige gjester på hytta denne gangen.

Denne sommeren hadde en virkelig god start værmessig. Det var mange dager med flott vær og god temperatur. Turene inn til Blåfjellenden var skikkelige sommerturer, selv om det fortsatt lå snø enkelte steder.

Nå er snøen vekk, bare noen få hvite flekker i nordhellingene ligger igjen. Været er langt fra sommerlig, mer kaldt og vått. Yr melder regn hver dag og truer med ekstremvær. Så galt blir det nå heldigvis sjeldent.

Det var nettopp været som gjorde at jeg valgte å gå innover på en torsdag. YR mente det bare ville bli litt regn på dagen, og vinden ville ikke være et problem. Heldigvis tar YR ofte feil, og denne dagen ble det vesentlig bedre være enn meldt, selv om det ble en våt tur over heia.

Fredag skulle bli en flott dag, og selv om det regnet på natten, ble det en solfylt morgen. Sola forsvant over skyene ut over dagen, og selv om det ble opphold og greit vær, ble det ikke den virkelig flotte dagen YR hadde meldt.

Været var i hvert fall ingen hindring for tur til Blåfjellenden denne uka, selv om YR mente det ville bli dårlig vær en av dagene.

Denne gangen ville jeg ikke bli alene på hytta. Det var bestilt plasser, og selv om det så ut som om jeg ville bli alene på annekset, så ville det være folk på hovedhytta.

Alt på vei innover, ved Fossebekken, så jeg en stor gjeng som strevde litt med å finne en god måte å komme over bekken. Fossebekken gikk hvit, og det kunne se ut som det ville være nødvendig å vasse over.

Nå vet jeg hvor bekken er lettest å komme over, selv om det betyr å sette foten kjapt nede i vannet som går ganske stritt. For min del, med gore-tex bukse som holder vannet ute, kommer jeg over uten å få vann i skoene.

De danske gjestene, kunne se hvor jeg gikk ,og kom greit over bekken. De brukte likevel en del lengre tid innover til hytta enn det jeg gjorde.

Det kom flere folk ut over kvelden. Først kom det et par med hund, som tok inn på hunderommet, og som ville over mot Flørli dagen etter. De hadde sjekket YR, og hadde hatt mer regn enn meg, og ble nok litt skuffet over været dagen etter.

Det kom etterhvert flere folk. Først et par som var på en kjapp tur inn til hytta og ville tilbake til bilen dagen etter. Så kom det en enslig jente som ville ned dagen etter. Hun startet tidlig på morgenen og gikk ned Fidjadalen. Det kunne virke som om hun var mer heldig med været enn jenta som gjorde samme turen i forrige uke. Da regnet det.

Det kom også en familie på fire. Vi ble i alt 17 stykker på hyttene totalt denne natta, noe som jeg synes er bra. Det er ferie tid og mange benytter nok mulighetene som turistforeningshyttene gir. Blåfjellenden er i hvert fall klar for flere besøkende.

Som alltid er det noe som jeg bør ordne. Denne gang var det en av gassblussene i hovedhytta som ikke fungerte. Jeg forsøkte å finne noe som kunne få gang på blusset, men det må ny regulator til. Den vil komme på plass neste uke.

Jeg fikk også skiftet to lamper i annekset, og det minker på buskene foran vinduene i hovedhytta, men det gjenstår fortsatt en del arbeid.

Blåfjellenden er klar for flere feriegjester.

Denne gang var jeg alene på hytta.

Det er sommer i heia. Nå er det fremdeles ikke helt grønt i høyden, men det er i hvert fall ikke vinter, Fortsatt ligger det noen små snøflekker her og der, men de ligger ikke i stien, og hindrer.

Denne uka var det likevel ikke godvær. Det var mer snakk om å finne tidspunkt der det ikke regnet. Bakken er fortsatt ganske tørr, og det minker på vannet i bekkene. Snøsmeltingen er nesten over.

Det er bra forhold for en tur til Blåfjellenden, og hyttene står klar til å ta i mot gjester. Denne gangen ble jeg alene, og det bekrefter min gamle påstand at Blåfjellenden er en av de fineste gjemte og glemte ferieperlene.

Tidlig i sesongen og midt i uka, er det ofte utlendinger som kommer til hytta. I helgene har hytta godt besøk. Det er aldri full, slik som i gamle dager, men folk på alle rommene, mens hemsene ofte står tomme.

Jeg møtte en familie som kom i mot meg da jeg gikk innover. De hadde vært alene på hytta, og hatt et flott opphold. De var nesten ferdig med bakken opp fra hytta da jeg traff den glade gjengen.

Nå var ikke værmeldingen spesielt god for onsdag og torsdag, men bra for slutten av uka, så folk utsetter muligens turen og tar ut i helga.

Jeg traff folk på tilbakeveien torsdag, men ingen som ville inn for å overnatte. Det kom en familie på fire imot på min vei tilbake – foreldre med to gutter – som var på dagstur . Det er godt gjort å ta turen frem og tilbake til Blåfjellenden som en dagstur. Det er en skikkelig god fjelltur.

Værmeldingen var regn ut på dagen onsdag som skulle vare til litt ut på dagen torsdag. Det ble ikke regn før sent på ettermiddagen, og derfor god til til å jobbe litt.

Jeg hadde egentlig ikke trodd det skulle bli anledning til å få vekk flere småbjørker rundt hyttene. Uten regn fikk jeg i gang aggregatet og ladet opp rydde saga. Med nytt batteri, ble det effektiv jobbing noen timer, og det minker på småbjørkene.

Med begge batteriene på lading, fikk jeg også bruke støvsugeren. Den kan gå samtidig med at batteriene lades. Det ble en omgang på annekset. Det var ikke så lenge siden jeg hadde støvsugd her, men likevel var det både støv og spindelvev, og skuten hadde godt av en omgang.

Regnet kom senere enn meldt, men det ble opphold litt ut på dagen torsdag. Selv om det er juli, var det både litt gufsent og litt kaldt. Det blåste og det kom noen få dråper. Temperaturen var ikke stort mer en 10 grader, og det ble ingen sommertur tilbake.

Til helga er det meldt godt over tyve grader og sol. Det er mye bedre vær for en fjelltur til Blåfjellenden.

Med en god værmelding, blir det mye folk på begge hyttene. Det kan lett bli det folk kaller «fullt», selv om det fortsatt er nesten tyve madrasser ledige på hemsene. Spesielt den vestlige hemsen på annekset, med fire plasser, hvor bare to kan bestilles, er en flott plass å overnatte.

Alle kom sent til Blåfjellenden denne fredagen.

Det var natt før siste mann var i hus.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden, men av og til er det ting som legger en liten demper på humøret. Denne gangen var det to ting. Den første, all saueskitten som lå på gangveier og terrasser, er det ikke lett å gjøre noe med. Den andre, et hundebur som var tatt inn på et vanlig soverom, sammen med et "nytt teppe" fra stuen, er enkel å ordne, men det vanskelig å gjøre noe med, hundeeieren som finner på slike ting.

Planen var å jobbe litt med å få vekk flere små-bjørker rundt hyttene. Den planen satte været en stopper for. Nå hadde værmeldingen advart mot store nedbørsmengder, men innover hadde jeg hatt en tørr og flott tur.

Ikke lenge etter jeg kom ned til hytta, så begynte det å regne. Det ble litt innejobbing. Renhold er det alltid mulig å gjøre, og denne gangen ble det vask og rydding inne på hyttene. Det tar ikke hele dagen, men det gikk likevel et par timer før tingene var slik jeg ønsker å finne de. Det vil i hvert fall si hundebur på hunderom.

Det var bestilt sengeplasser denne fredagskvelden, men det var ikke folk på hytta da jeg kom og det kom ingen andre før godt etter fem. Det som kom var regnet. Lett regn først på kvelden. Litt mer skikkelig regn etter hvert.

Jeg gikk og kikket etter folk, og lurte på om jeg ville bli alene denne natta. Været var ikke så dårlig, og sesongen burde være godt i gang. Det hadde vært en del folk i uka, men hvor ble det av fjellfolkene idag.

Da kom det fire jenter – om mødre med hver sin voksne datter er jenter. De hadde tatt turen fra Hunnedalen som meg, og ville videre til Sandvatn dagen etter. En av mødrene lurte på om det var en kortere vei noen plass, bakken ned til hytta hadde vært lang og litt tung. De hadde med en lite – veloppdragen - hund. Den kom på plass i hunderommet, og vi hørte nesten ikke mer til den.

I åttetiden kikket jeg bort mot gamle hytta, og fikk se folk på terrassen. Jeg hadde holdt øye med stien fra Hunnedalen, men disse folka kom opp fra Mån. En hel gjeng ungdommer, jenter og gutter. Åtte til sammen. De hadde bestilt, og tok inn på gamlehytta, men vi andre holdt til på annekset.

Da jeg snakket med den store gjengen, nevnte jeg at det nok kunne komme flere. Fredag på Blåfjellenden, betyr ofte sent ankomst Først jobb og så kjøring, for deretter å gå stien inn til hytta, kan ta tid, og det er ikke uvanlig at det kommer folk temmelig sent.

Det kom to gutter – med store sekker. De hadde med telt og utstyr fordi de hadde tenkt å gå om Langavatn . Som for tiden er stengt på grunn av ombygging. Der ville de få bruk for teltet. Selv med store tunge sekker, hadde turen fra Hunnedalen godt kjapt. De var i god form.

Enda senere, så sent at jeg hadde gått til sengs, kom det en jente, også hun fra Hunnedalen. Hun ville ned Fidjadalen på lørdag.

På lørdag morgen, tok jeg turen bort til «gamlehytta», og snakket med gjengen som hadde kommet opp Fidjadalen. De ville mot Kjeragg, og også de hadde med telt og greier. 

To av gjengen satt med en muffins foran seg – med lys. Begge hadde fødselsdag, og feiret denne på Blåfjellenden.

Værmeldingen for lørdag melde regn ut over lørdagen, og jeg kom meg derfor avgårde tidligere. Da var det bare de to gutten som ville mot Langavatn som hadde kommet seg avgårde.

Det kom ikke regn, snarere tvert i mot, jeg hadde både sol og skyer, og egentlig bra vær. Siden jeg tok ut tidlig mente jeg at jeg ikke ville treffe folk før nesten nede ved veien.

Først da jeg kunne se veien, traff jeg folk som ville til Blåfjellenden. En gjeng på fire stykker, som ville inn til hytta for et hyggelig opphold før det tok turen tilbake til bilen. Minstemann satt i bæremeis og var ikke stor mer enn et år, men likevel ikke på sin første tur.

Flotte folk på vei mot Blåfjellenden i flott vær.

Mange folk på vei, men fortsatt masse ledig plass.

Det nærmer seg slutten av juni, og det er igjen sommerforhold i heia. Snøen har forsvunnet, selv om det fortsatt er en del snø i høyden . Opp mot 1000 moh.

Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det bare et par små fenner igjen, og de er enkle å komme over. De plassen hvor det fortsatt er snø, kon det enkelte år ligge snø til ut i august. Dette året vi det være snøfritt tidlig i juli.

Det var spor av folk innover, og en masse spor av sau. Vi traff folkene fra stølen på Blåfjellenden, sammen med sauene, ved Fossebekken. De hadde en god pause.

Etter å ha kommet over Fossebekken, som fortsatt gikk ganske stor, så var det ingen andre. Det burde liksom være andre på tur en så pass flott dag.

Det var sol, selv om vinden gjorde det kaldt over kantene. Værmeldingen for hele helga, var virkelig god, og jeg hadde regnet med at det ville komme folk innover på fredag, selv om det ikke var bestilt noen senger.

Vi om ned til hytta, og satte oss ned med te og skoleboller. Det var en sau som ga lyd i fra seg. Jeg mente det virket som om den satt fast en eller annen plass, men det er ingen slik plass som sauen kunne ha satt seg fast i, der lyden kom fra.

Sauen ga seg ikke, og etter å ha fått i oss litt vått og tørt, begynte vi å se etter sauen som ikke ga seg. Vi fant et lam sittende fast under hytta. Den hadde kommet seg inn og satt fast mellom noe material og veggen. Etter litt jobbing med å ta ut stiger og material, fikk vi sauen opp, men den for innover under hytta, og ikke ut åpningen. Vi lot det stå åpent, og etter en stund kom lammet ut og for nedover mot bekken.

Det ble ikke så mye jobbing denne gangen. Jeg fikk sjekket at et batteri tar lading, og det ble selvsagt en runde med rydding og vask. Hyttene sto klar for nye gjester da vi tok ut.

Vi fikk besøk litt senere på dagen. Da kom det kjentfolk, med stor hund. Han tok inn på hovedhytta, mens vi fikk annekset for oss selv. Det ble likevel en lang prat ut på kvelden. Han er med i gjengen som tar seg av Sandvatn. Vi hadde en del å snakke om.

Nå kom det også opp to telt rett rundt hytta. To jenter kom så pass sent at vi var i seng. Nå ble det jo aldri mørkt den natta, så selv i ellevetiden var det godt lys.

Det ble nok en flott morgen på Blåfjellenden. Sola kom fram og det ble skikkelig varmt i solveggen. Alle de andre ville mot Sandvatn, mens jeg og broderen tok veien opp mot Hunnedalen. Først ned mot Fossebekken kom det folk i mot. Først noen som ville mot Fidjadalen å ligge i telt, men lengre ned kom det en gjeng på 7 stykker.

Nå var det bestilt ganske mange plasser natt til søndag. Det var en stor gjeng som kom i mot oss nesten helt nede ved veien. Det var en del voksne og en god del unger. Jeg fikk mange til å stille seg opp for et bilde, men Sindre er ikke med på bilde. 

Han for oppover mot Oleskaret et godt stykke før de andre.Helt til slutt kom det to stykker med store og tunge sekker. De ble ikke med på det første bildet, men hørte likevel til gjengen. I det flotte været fikk de nok en helt grei tur over heia

Det kom folk fra både Flørli og Sandvatn til Blåfjellenden.

Flotte morgener men torden på ettermiddagen.

Som alltid tidlig i juni, er litt kjekt å finne ut av hvor snøen ligger igjen. Dette endrer seg fra år ril år, og snøfennene ligger litt forskjellig alt etter vinden og været.

Dette året var det mer snø enn vanlig, likevel mindre enn i 2015. Da gikk vi på snøbru over vaet øverst i bakken opp fra Blåfjellenden, 19. juni. Nå lå det fortsatt en liten fonn igjen ved vaet, men det var ikke nødvendig å tråkke på denne.

Det er fortsatt snøfenner over 800 moh. De forsvinner fort, og jeg tror det blir helt vanlig sommerføre i løpet av denne uka. Det ligger antakelig et par fenner fortsatt i stien, men de er helt greie å komme over.

Selv om det ikke helt var «stinn brakke» i helga, så var det folk på hytta – i tillegg til meg. Det hadde gått en kar innover tidligere enn meg på torsdagen. Han ville tilbake samme vei på fredagen. I tillegg kom det tre ungdommer fra Flørli. De ville til Sandvatn dagen etter, og på vei over heia traff de fire gutter som skulle til Blåfjellenden.

Guttene hadde gått fra Hunnedalen til Sandvatn, og skulle tilbake til Hunnedalen lørdag, Ingen hadde hatt problemer på turen, hverken fra Flørli til Blåfjellenden, eller fra Hunnedalen til Sandvatn, eller over Stutaheia mellom Sandvatn og Blåfjellenden.

Det er jo alltid et spørsmål om været. Denne helga var det mye vær. Fra morgenen av var det blå himmel og sol, og vindstille. Skikkelig flott sommervær, og virkelig kjekt å gå over heia. Det kom skyer ut over ettermiddagen, og litt senere buldret det i øst, og tordenværet trakk nærmere.

Ettermiddagen brakte bare noen få skrall i nærheten av Blåfjellenden, og det kom litt regn, men på fredag smalt det skikkelig og det regnet i bøtter og spann. Det høljet ned en stund. Lørdagsmorgen var igjen helt perfekt.

Det ville være skikkelig spennende å se hva som hadde blitt gjort på dugnaden i forrige uke. Team Jæren var mange folk og de var der i noen dager.

Det var antakelig endringer. Det var snakk om ny gangvei mellom anneks og uthuset. I tillegg kom det inn lass med gangveier, og jeg håpet at noen av disse også var kommet på plass i stien mellom hytta og Hunnedalen og Sandvatn.

Det lå en ny flott gangvei mellom uthuset og annekset. I tillegg hadde gjengen fått lagt på plass omtrent alle ganglemmene som kom inn. Begge hyttene hadde fått et malingsstrøk. De fremstår virkelig flotte. Det ble gjort en skikkelig innsats.

For egen del ble det litt jobbing med å få vekk småbjørker rund hyttene, samt en skikkelig omgang i skuten. Siden aggregatet måtte gå for å lade ryddesaga, kunne jeg jo likegodt bruke støvsugeren mens batteriet ble ladet.

Det er alltid litt som skjer rundt Blåfjellenden. Denne gangen kom sauene på Blåfjellenden inn - i tordenværet på fredagen.

På lørdagsmorgen da vi gjorde oss klar til å ta mot Hunnedalen – fire gutter og meg, så kunne vi se ørna opp i lufta. Den ble «forstyrret» av en mye mindre fugl, men så ikke ut til å bry seg noe særlig.

Vi kom oss ganske fort avgårde, og tok følge opp bakken fra hytta. På toppen tok guttene en pause, mens jeg for videre over heia – med sola i ansiktet og sommertemperatur. Vinden, og den var nesten umerkelig gjorde bare godt. Det ble varmt.

Det var folk på vei innover for å overnatte på hytta, men også andre med store – og tunge sekker som ville ligge ute. To karer så for seg å ligge i hengekøye, og var forberedt på å gå til Flødalen før de fant noen bjørker å henge hengekøya i.

Jeg møtte et kjekt par ett stykke før Hunnedalen. Han med stor sekk og hun uten. Det var snakk om at hun skulle ta sekken – et stykke, De var faktisk de første jeg har møtt på på vei innover mot hytta dette året.

Sammen med en dugnadgjeng til Blåfjellenden.

Det vil bli jobbet en masse denne helga.

Det er alltid litt spennende å se hvor mye snø som har smeltet i løpet av en uke. Denne gangen ble det en tur innover på torsdag, og det er litt mindre enn en uke siden siste (og første gang denne sommeren) jeg var innover mot Blåfjellenden.

Snøen var helt forsvunnet i Oleskaret, og først i den lille bakken ned, etter skaret, var det en skikkelig fonn. Her ligger fonna hvert år, og det har hent at vi har gått på snø nettopp her til ute i juli. Dette året vil fonna forsvinne fortere.

Først over 800 moh, ved Ølbakken, der stien mot stølen på Blåfjellenden tar av fra den T-merkede stien, var det snø av betydning. Oppe i høyden hadde det ikke minket spesielt mye, og det var fortsatt nesten sammenhengende fonn langs Saftbekktjødnet – halvveis innover.

Akkurat ved Saftbekktjødnet, går stien på øvre siden av en liten ur, nok så høyt oppe i lia. Nå ligger stien – og merkene, under snøen, men det går folk her. Sauene ble tatt over ura, så det vil være spor.

For min del går jeg igjennom ura. Det ligger noen nødlinger og viser vei, og jeg føler det som sikrere, men så er jeg også litt mer forsiktig enn de fleste.

Det var ellers få problemer med å komme innover til hytta, selv om det var en del snø i bakken ned. Med det været vi har, og som ser ut til å bli værende noen dager, så vil snøen forsvinne ganske fort. Jeg tror det vil være nesten sommerforhold i slutten av neste uke.

Turen denne uka ville ikke bli som en vanlig tur der jeg overnattet før tilbaketuren til bilen. Vi var fire stykker som gikk innover, men bare jeg skulle tilbake samme dag.

De andre var er forparti for en hel gjeng som skulle komme innover senere på dagen. Med helikopter, som jeg også skulle ta tilbake.

Gjengen skulle gjøre forskjellige jobber på hytta. Det var altså en dugnadsgjeng. Med så pass mange på en dugnad, vil det bli gjort en del.

Det viktigste som skulle gjøres var å skifte ut en gangvei mellom annekset og uthuset. Den ble revet i en fart før resten av gjengen kom inn og de gamle morkne og vasstunge materialene ble tatt ut. En skikkelig god jobb.

Det ble også ryddet under anneks og uthus. Her har det ligget en god del gulvplater og metall takplater. Alt dette fikk vi lagt klar for transport ut med helikopter. Det ble fire tunge lass.

Det å få vekk ting under hytten viser ikke så mye igjen, men det er veldig greit å få ryddet. En god jobb, som krevde litt kryping under annekset. Og en god del svette.

Det slår aldri feil. Ved helikoptertransport blir det stress. Det tar ikke mange minuttene å fly fra Hunnedalen til Blåfjellenden. (Omtrent 3 minutter), og for at ikke helikopteret skal vente unødvendig blir det litt løping mellom det som kommer med helikopteret og det som skal transporteres ut.

I tillegg til å lage en ny gangvei, som det virkelig var behov for, den gamle var pillråtten, så skulle gjengen male anneks og uthus. Det kom inn maling og utstyret lå klar, I det fine været vil det bli en grei jobb, men jeg er glad det ikke er meg som skal øverst i stigen.

Skulle det bli tid og krefter til overs, kom det inn flere lass med ganglemmer som må plasseres ut i myrsøkkene lang stien. Både mot Sandvatn og mot Hunnedalen.

For min del tok det tre minutter å komme tilbake til bilen, en flott tur, med utsikt til stien vi gikk innover tidligere på morgenen.

Snøfenner og sol på første sommertur til Blåfjellenden.

Sommersesongen 2023 er i gang.

For første gang i sommersesongen ble det en tur til Blåfjellenden på beina, denne uka. Det er noen dager senere enn i et «normal»år. Vanligvis tar jeg første turen innover litt får månedskiftet mai/juni.

Selv etter en del dager med varme og sol er det en god del snø igjen i heia. Spesielt over 7-800 moh. Der er det fortsatt nesten skiføre.

På turen innover måtte jeg over noen lange dekkende fenner. Selvsagt ligger det en fonn over ura ved Saftbekktjørnet Her ligger det snø hvert år. Jeg måtte bestemme meg for om jeg ville gå over, oppe i bratte lia, eller under ura. Jeg valgte å gå under ura, nesten nede ved vannet.

For meg, som de siste 30 årene, har gått mange turer innover tidlig på sommeren, så er det lett å finne veien rundt de laveste fenner, og jeg vet også hvor det er best å gå utenom stien lengre oppe.

Det er et par plasser der jeg finner det best å gå egne veier, for å unngå bratte lier og bekker. Merkene er heller ikke helt noe jeg «trenger», jeg vet hvor stien går, men for andre så kan det lett bli litt «frem og tilbake» fordi merkene ligger under snøen.

Et dansk par var langt fra sikker på hvor stien var, og sporene gikk ganske langt ut til siden for stien enkelte plasser. De fant likevel greit fram.

Det er alltid kjekt å komme ned til Blåfjellenden for første gang på sommeren. Det er en litt egen stemning med vårgrønne bjørker, og snøfenner oppe i fjellsidene. I flott sol og uten spesielt mange skyer på himmelen, var det ekstra flott.

Det var folk på hytta da jeg kom. Et tysk par hadde kommet opp Fidjadalen, og forsøkte å gå videre til Sandvatn. På Stutaheia var det alt for mye snø til å finne fram – merkene lå under snøen. De hadde brukt 11 timer opp dalen, men da med tunge sekker.

Jeg var tidlig inne, og det ble litt jobbing på fredagen. Det skal en dugnadsgjeng innover i neste uke. (Hele hytta er bestilt fra torsdag til søndag.) Jeg fikk sjekket en del utstyr, men også ordnet noen småting. Det er alltid noe som krever litt jobb.

Det ble en kveld med sol inn vinduet til langt over ni. Dett ble aldri skikkelig mørkt den natta. Morgenen ble som den skal være på Blåfjellenden. Sol fra blå himmel og pytten utenfor speilblank. Det ble tid til en kopp te på trammen – i sola og med hardt arbeidende småfugler rundt meg.

Det var fire grader på morgenen, men temperaturen steg kjapt og ut over lørdagen ble det sommertemperatur.

Det kom inn en «ryddesag» i vinter. Den ble tatt i bruk denne dagen. En god del småbjørker ble fjernet rundt hyttene. Sagen måtte lades, og da passet det godt med litt sol-tid for meg.

Det kom en kar opp Fidjadalen – på dagstur. Han ville videre til Hunnedalen, og regnet med at hele turen opp Fidjadalen og over til Hunnedalen ville ta 7-8 timer- Det er godt gjort.

Ut på ettermiddagen fik jeg besøk av kjent folk. Guro sammen med en venninne vil ta en dag på Blåfjellenden, og jeg satte pris på selskapet. Vi fikk noen kjekke timer i stua på hovedhytta.

Planen var å ta tidlig ut på søndagen. På morgenen ville antakelig snøen være noe hardere enn senere på dagen, og det ville også være mindre vann i vaet øverst – og muligens i Fossebekken.

Jeg var oppe rundt 6 på morgenen. En fantastisk morgen, med sola som opplyste fjellsiden mot nord, og lyset som krøp langsomt nedover lia, og til slutt nådde vinduet som vender mot øst.

Hytta hadde jeg vasket og ryddet om kvelden, så det var bare å få i seg litt mat før jeg tok mot Hunnedalen. Det var mindre snø enn da jeg kom innover, men fortsatt er det mye snø øverst. De lange snøfeltene hadde ikke minket mye.