"Tilsyn" på Blåfjellenden

Småjobber og "store" jobber som må gjøres.

Som oftest når jeg kommer til Blåfjellenden er det et eller annet som må ordnes. Det er mange ganger bare små detaljer som å henge opp gardiner eller stramme snorer hvor tørkehåndklærne henger.

En god del ganger har jeg kommet innover, og funnet «feil» som burde ordnes så hurtig som mulig. Jeg husker en gang det ikke var mulig å lukke døra på dass, skikkelig sent i sesongen. Eller den gangen luka på dokummen var vekk...

Det hender også ofte at brannalarm, gassbrennere eller lys må ordnes.

Gjennom omtrent 25 år som «tilsyn» har jeg, ofte sammen med folk som har bedre greie på det enn meg, fått orden på de fleste tingene som kan gå i stykker eller bli utslitt. Nå står vinduene for tur, selv om glass med ramme er skiftet bare for noen år siden.

Det eneste som ikke er skiftet siden hytta sto ny i 1987, er dørene. De er fortsatt de samme gamle. Hoveddøra bør vel muligens skiftes når hovedvedlikeholdet gjennomføres – forhåpentligvis i høst.

Denne gangen kom jeg inn til hytta på torsdagskveld og hadde anledning til å bli værende til lørdag. Det ga meg mulighet til å jobbe hele fredag. Det var en del ting som måtte gjøres og noe ting som burde være ferdig i løpet av sommeren.

Etter at gjestene hadde startet på sine turer mot Hunnedalen og mot Langavatn, var det tid for en liten runde med kost og fille. Det tar litt tid,

For egen del prioritere jeg renholdet høyere en vedlikeholdet. Jeg synes det er viktigere at dass og skut er ryddig og rent enn om en vindushaspel ikke henger skikkelig. Når jeg er inne bare for en kveld, bruker jeg ofte en time og mer på å få hytta (og doen) ren og ryddig. Det tar jo også litt tid å få fulle boss-sekker fra hytten til bossrommet i uthuset.

Dessverre er folk mindre villige til å ta fram vaskebøtta og kost enn tidligere. Renholdet blir derfor ofte bare å koste over gulvet. Vasking forekommer, men ikke så ofte som før.

Det var litt mer arbeid enn vanlig å vaske "dassen". En eller annen hadde funnet ut at asken fra ovnen hører hjemme i do. Han må ha fått seg en overraskelse da askeskyen sto rundt ham, det lå i hvert fall et tykt lag med aske over hele den ene doen.

Etter å ha fått hovedhytta sånn noenlunde på stell, (annekset ble forlatt rent og ryddig av gjestene), var det tid for dagens «viktige» oppgave. Gangveien utenfor hovedhytta mot doen hadde løse planker. Her måtte jeg legge inn nye bjelker for å få festet plankene. De gamle bærebjelkene var rotten.

Dette var ingen vanskelig oppgave, men det tar tid å finne fram nye bjelker, få av gamle planke, få på plass bjelkene og plankene. Og – ikke minst – rydde opp etter at jobben er gjort.

Så var det et armlenet på en stol som måtte ordnes. Det var revet av, og jeg fikset dette med en skrue inn i armlenet.

I fjor høst ble det båret inn maling – (i ryggsekken til en som meldte seg frivillig...) to tiliters dunker. Tilsammen mer enn 20 kilo...

De har stått i skuten og gitt meg dårlig samvittighet. Malingen burde være på veggen og ikke i spannet.

Med sol og blå himmel fantes det ingen unnskyldning for å overse jobben. Å male hus er en jobb jeg meget gjerne betale andre for å gjøre. På Blåfjellenden denne fredagen var det bare meg.Jeg fikk malt vestenden av uthuset og et felt på annekset hvor en dør er tatt vekk og erstattet med vegg.

Jeg fant ur at det faktisk var mulig å male med langt skaft på kosten, og jeg nådde nesten helt opp.....