Fredagskveld som vanlig - på Blåfjellenden.

Sesongen har begynt - folk på hytta.

Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Denne gangen ble det i tillegg en kjekk tur over heia, med sol og flotte forhold, selv om det blåste ganske sterkt over toppene.

Jeg kunne se at det hadde gått folk innover foran meg. Det satt et par på terrassen da jeg kom til hytta, og de skulle ikke overnatte, men videre mot Flørli og en natt i telt.

Etter en stund fant vi ut at vi hadde møtt hverandre før. De på vei oppover mot Lifjellet for en overnatting i telt – på nyttårsaften, Bestyrerinnen og jeg på vei nedover mot bilen. Det er morsomt å treffe folk på ny, men det er ikke alltid jeg kjenner folk igjen. Denne gangen var jeg «heldig».

Denne gangen var det ikke så mye som skulle gjøres, men en jobb sto igjen. I vinter kom det inn et nytt rundt bord til stua i hovedhytta. Det gamle bordet har sett sine beste dager – for noen år siden. Foten ble, - for noen år siden, skrudd og limt sammen av Magnar. Det har holdt til nå, men....

Det gamle bordet fikk jeg trillet ut, døra var akkurat bred nok til at det gikk gjennom døråpningen. Det nye krevde mer plass, og det tok litt «fikling» til før det sto på plass i vinduskroken. Heldigvis fikk jeg hjelp av en gjest som kom for å overnatte.

Det er fortsatt tidlig i sesongen, og selv om det hadde vært folk i uka, så hadde det ikke vært «trengsel». Lite folk gjør at tingene stor sett er på plass, og at det ryddig og rent. Noe er det likevel å ta tak i.

«Gjengen» kom litt senere. 7 stykker på «guttetur» til Blåfjellenden. Ikke alle i «gjengen» var like vandt med å gå tur, men alle så fram til turen mot Flørli på lørdag. Turlederen var kjent, og han var også en av «oss» som gjør en innsats på hyttene. Slike folk er det alltid hyggelig å treffe i heia.

«Gjengen fikk gleden av å innvie det nye bordet. De benket seg ganske fort rundt bordet og beundret utsikten nedover dalen. (De forsøkte først å sitte på terrassen, men knotten jaget fort gutten ei hus.)

Det var i alt 8 på hovedhytta denne natten, og siden hemsene ikke kan bestilles, hadde de ingen problemer med å spe seg på rommen slik at smittevernet ble ivaretatt.

På annekset ble vi tre + en hund, og alle fikk sitt eget rom. Det er også to hemser på annekset, og det bør være mulig å ordne det slik at alle bare deler rom med sin «kohort». Det betyr at noen må flytte fra sin bestilte seng og opp på madrass på hemsen, men det burde ikke by på noen som helst utfordring.

Det er ikke uvanlig att det kommer folk ganske sent til hytta ganske sent på fredagskvelden. Det kom ingen flere, selv om noen hadde bestilt sengeplass.

Lørdagsmorgen regnet det. Jentene på annekset tok mot Sandvatn, «gjengen» mor Flørli og min gode hjelper med bordet og jeg, mot Hunnedalen. I regn og tåke. Slik kan det ofte være i heia, flott vær en dag, og regn den neste. Det er alltid greit å være forberedt på dårlig vær.