En virkelig flott sommermorgen på Blåfjellenden.

Torsdag med nesten vinter, og fredag med skikkelig sommer.

Litt overrasket oppdaget jeg at det var folk på Blåfjellenden dag jeg kom ned til hytta denne uka. Det satt en gjeng ungdom rundt bordet i stua og spiste. Det viste seg at gjengen hadde kommet fra Sandvatn, og var utsendte sommerhjelp fra Turistforeningen.

De hadde tømt dassen på Sandvatn og vasket og rengjort kjøkkenene på hyttene, og skulle gjøre det samme på Blåfjellenden. En drittjobb å tømme dassen, men noen må gjøre det, jeg er heldig som slipper.

På Sandvatn hadde en av gjengen tråkket på en spiker – slik jeg forsto det, mens de tømte dassen. Spiker i foten under slike forhold er ikke å anbefale. Det var snakk om helikoptertransport ut, men været hindret dette. Det ble en gjeng som bar jenta ut til Lortabu. Det tok mange timer og ble et skikkelig slit.

På Blåfjellenden gikk det mye greiere. Noen fikk gravd hull og tømt doen, mens andre gjorde rent og vasket kjøkken. En skikkelig innsats.

Det var meningen at de også skulle merke stien nedover Fidjadalen dagen etter. Beskjeden fra «kontoret» var at det var alt for mye vann i dalen til at det var tilrådelig å gå nedover. Nå var det så avgjort ikke så mye vann, men i nyhetene var det store oppslag om ekstremvær, så det ble ingen merking av stien den dagen.

Siden ungdommen var i gang, kunne ikke jeg ta «fri». Det ble til at jeg ordnet lyset i skuten på hovedhytta, og rengjorde og ryddet i skutene og i uthuset. Da vi alle forlot Blåfjellenden, var hyttene klar for nye gjester, ryddige og rengjort – og med tømt do.

Nå kom det også andre til hyttene denne dagen. Tre kjekke gutter tok turen ned Blåstøldalen fra Langavatn, og ville til Hunnedalen dagen etter. De hadde egentlig bestilt på hovedhytta, men valgte å ta inn hos meg på annekset, så de andreungdommene fikk hytta for seg selv.

Fredagsmorgen ble fantastisk. Etter en heller kald dag, med under ti grader og vind, kom morgenen med sol og blå himmel og nesten uten vind. Selv om det var kaldt på morgenen steg temperaturen fort, og det ble sommer.

Det er få ting som er mer hyggelig en å sitte ute med en tekopp, og kjenne sola varmer, se ut på naturen og en helt blå himmel uten en sky – i kortbukse tynn bluse. Det er heia på sitt beste. Det ble ikke mye jobbing den morgenen, men mer «ferie».

Sol og sommer på Blåfjellenden er flott, men det er jammen ta også kjekt med det samme over heia mot Hunnedalen. Jeg tok turen over heia litt ut på dagen, fortsatt i kort bukse og bare en tynn bluse. En skikkelig sommer tur. I bilen viste termometeret 20 grader. En virkelig flott dag.

Det var bestillinger for natt til lørdag, og i det flotte været hadde jeg ventet å treffe folk på vei innover mot hytta. Det kom ingen, selv om det var andre på tur denne dagen.

Kan det være at all snakk om «ekstremvær» hadde skremt folk fra å gå på tur. Nå var verken bekker eller vaet øverst i bakken, noe problem, og det var mer snakk om ekstremt sommervær.

Det var en del «utlendinger» som var på dagstur, og noen så ut som om de ikke helt hadde taket på norsk natur. Det gikk smått.