Mye tur og lite jobbing på dagstur til Blåfjellenden.

En flott tur.

Denne uka ble det bare en dagstur inn til Blåfjellenden. Når jeg skal både frem og tilbake samme dagen, blir det mindre tid til å jobbe, og jeg bruker også litt tid på en hvil, før jeg tar bakken opp.

Selv om det ikke blir tid til mye, så ble det i hvert fall tid til de vanlige tingene, som å rydde og legge på plass med dopapir. En runde på dassen, medfører alltid at jeg må kaste noen dorullkjerner som ligger og slenger.

Dorullkjerner må være verdifulle. Nesten ingen sørger for å få de inn i ovnen slik at de kan brennes. Dette har vært litt av et mysterium for meg i noen år...

Det er noen ting som jeg alltid sjekker når jeg er på hyttene. Det gjelder spesielt brannvarslerne. Disse må være i orden, og må sjekkes regelmessig.

Denne gangen tok jeg også bort i gulvfillene. Ingen var våte. Det var nok heller ikke denne gangen noen som hadde sett syn på å vaske gulv, selv om dette står som en av de oppgavene som skal gjøres før hytta forlates.

Det tok ikke lang tid å få gjort de småjobbene, og siden jeg egentlig ikke var inne på hytta for å jobbe, ble det til at jeg laget te og satte meg utenfor i sola. Det å kunne sitte i sola, kikke ut på fjell og natur, og bare koble av, er en av grunnene til at jeg bruker tid på å gå innover til Blåfjellenden.

Naturen rundt hytta er virkelig flott, og det er mulig å gå omtrent i alle retninger - og finne flott natur. Jeg var ikke alene om å beundre utsikten fra terrassen på hovedhytta denne dagen.

Det var et par som ikke hadde forlatt hytta, og som satt i sola. De hadde kommet fra Langavatn dagen før, i skikkelig dårlig vær. Det hadde blåst opp mot stiv kuling og det regnet. En vår og litt kald tur, i motsetning til den turen de fikk dagen etter.

Litt ut på dagen kom det et annet par fra Hunnedalen. De var – som meg – på dagstur og skulle tilbake samme vei som de var kommet inn. For min del er det en lang og litt tung dagstur å gå fram og tilbake, og jeg er i god form. Dette paret var også i god form og så ikke ut som om turen inn hadde tatt på.

Det ble bare noen timer på hytta for meg. Jeg kunne godt ha tenkt meg et lengre opphold, men uten å ha noe spesielt å gjøre ble jeg litt utålmodig, og tenkte på hjemveien.

Da jeg gikk, var det ikke kommet nye gjeste. Det var bestilt sengeplasser den natten, og jeg tenkte jeg muligens ville møte noen som var på vei innover. Det kom ei jente i mot. Hun ville til hytta, men var litt usikker på hvor turen burde gå neste dag. Jeg foreslo at hun skulle gå til Sandvatn, men jeg har en liten mistanke om at hun var litt usikker på hva hun skulle gjøre..

Nå møtte jeg et følge nesten nede ved veien. Det var fire sauegjetere med to hunder, som var på vei mot Fidjastølen.