Været skremmer ikke bort alle.

Gjester fra mange land går i all slags vær.

Denne uke tok jeg inn til Blåfjellenden på fredagsettermiddag. Værmeldingen for denne dagen var forholdsvis bra. Det var d en ikke for lørdagen.

Ekstremvær. Vi skulle få «Lena» på besøk.

Det var alt kommet folk da jeg ankom hytta. Et par fra Belgia. De hadde nettopp startet ferien, og skulle gå noen dager.

Det var også en enslig jente fra Tyskland. Hun var på sin første tur og selvfølgelig imponerte utsikten fra vinduet i hovedhytta.

Litt senere kom det to voksne damer fra Danmark. De kom fra Flørli og hadde nok brukt en del mer tid en «normaltid». Og damene skulle ned Fidjadalen.  Selv om det også er en 6 timers tur, så skulle ikke det by på problemer. De var enige i at det nok ville gå noe saktere enn 6 timer, men fram ville de komme. Og noen løsning på hvordan de skulle komme seg videre fra Eikeskog, hadde de heller ikke. Det ordner seg nok, var svaret da jeg spurte.

Og jeg tror ikke de fortsatt sitter på parkeringsplassen ved Mån og vente. Det ordner seg alltid. 

På kvelden kom det også to fra Nederland. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men hytte virket som en god ide der og da. Vi ble en internasjonal gjeng på hytta, det jeg var eneste fra Norge. (Det kom tre norske fra Hunnedalen. De tok inn på annekset.) Det ble en hyggelig kveld der vi som vanlig pratet om litt av hvert.

Og helt i tråd med tradisjonene på Blåfjellenden vi satt samlet rundt det runde bordet.

Med tanke på værmeldingen for lørdag ble det to netter på hytta for noen. For min egen del tok jeg ut lørdags morgen, og hadde ikke problemer med været i det hele tatt.

Det blåste nok en liten kuling i kastene over åskammene, og det kom noe regn. Men ekstremvær? Neppe.

Det kom muligens senere på dagen.

Gjester fra mange land

Fremmedfugler, virkelig langt hjemmefra.

Det er en god del «utlendinger» på Blåfjellenden. Det er spesielt mange fra vårt vennlige naboland i sør.  Det er ikke lange reisen fra Danmark til Stavanger/Sola, og det merkes på besøket. I tillegg til danske venner, er det også en hel del fra et annet nesten like flatt land – Nederland.

Det har vært en del Nederlandske gjester, og alle oppfører seg greit. Det har vært kjekt å ha både danske og Nederlandske gjester på besøk.

Vi har også hatt en del gjester fra Tyskland, Polen og andre østeuropeiske land.

Denne uka var det «utlendinger» som kom reisende vesentlig lenger. Folk fra Australia er ikke innom hytta så svært ofte. Et ungt par, kom til Norge bare for å besøke fjellet. De bodde riktignok i England – for en periode, men kunne fortelle fra fjellturer i mange land.  Slik jeg forsto det, var det å kunne gå tur en vesentlig forutsetning for å besøke et nytt land.

De kom opp Fidjadalen, som nok er en rimelig anstrengende tur, og gikk samme vei tilbake.

Og skulle jeg anbefale en tur i vårt område som virkelig viste fram naturen på en skikkelig måte, måtte det bli nettopp Fidjadalen.

Mer gangvei i stien mot Sandvatn

Mindre vassing i myra.

I år som i fjor kjørte Inge Marthon noen plankelemmer innover. De ble lagt et stykke opp av myra på andre siden av brua. Stien mellom Sandvatn og Blåfjellenden går her over ei stor myr, som så avgjort kan bli bløt om vår herre er raus med nedbøren.

Og som i fjor, ble det en dags arbeid bare å få båret disse ned på myra. Dette ble gjort tidligere i år.

Denne uken fikk jeg anledning til å legge en del av lemmen skikkelig på plass og feste disse.

Det begynner å bli bra, men fortsatt er det mye myr.

De lemmen som ble lagt ut i fjor, har klart vinteren bra. Noen skruer er løsnet, men da som resultat av bevegelse i treverket. Og som ledd i voksenopplæringen er det greit.

De neste gangplankene må derfor helst legges uten mulighet til å bevege seg. Litt mer forarbeid må til, med andre ord. 

Det begynner etter hvert å likne noe. Og plankene fra i fjor gror til, og viser mindre og mindre i terrenget. De nye fra i år lyser opp, og viser godt igjen.

Nå gjelder det bare å få tid til å avslutte arbeidet med det som kom inn i vinter, så får vi se om det er behov for mer.  Innvielse av årets utvidelse får utstå til alt lagt på plass og festet.

Det ligger fortsatt noen lemmer øverst i bakken som det også må gjøres noe med. Her er det bare å prioritere.

Taket må være tett.

Med Egil på jobb.

Sammen med Egil var jeg inne og ordnet taket på annekset for en tid siden.  Vi, det vil si Egil kravlet rundt på taket og la på tetningsmasse, og jeg sto nede og så på.  En god jobb den gangen, men i påsken oppdaget vi igjen mye vann på gulvet på hemsen. Og det er så avgjort ikke bra å ha vanninntrenging. Dette måtte gjøres noe med problemet.

Og det betydde å komme seg opp på taket for å ta mål, og samtidig tette så godt som mulig.

Det er ikke enkelt å få gjort noe med slike ting langt inne på heia. Det er en times kjøretur, to-tre timers spasertur, før det er mulig å finne frem stiger og tau, for så å klatre opp på et bratt tak.

Heldigvis finnes det ildsjeler som frivillig påtar seg slike jobber.

Egil tok jobben. 

Det var ikke snakk om å klatre opp på taket uten sikring – og en person som kunne holde i stiger og tau. Så Egil ba meg med på tur. Og vi pleier å ha det kjekt på tur sammen.

Siste uke i ferien passet det godt å ta en tur. Sommeren har heldigvis vært både tørr og varm, slik at lekkasjen ikke har vært et problem til nå, men det må fikses.

Vi tok det med ro innover, i bra vær. Vel inne på hytta ble det en liten pause, før vi gikk i gang med arbeidet.

Det var gjort på under to timer. Men, som sagt måtte vi reise og gå i over tre timer for å jobbe to.

Det er bare å bøye seg i støvet for folk som er villige til å gjøre en slik innsats for Stavanger Turistforening. 

Og det var skikkelig kjekt å være på tur med Egil igjen.

Takk for innsatsen.

Sommerferie i heia.

Danske familier på besøk.

I juli er det stort sett fellesferie i Norge. Det betyr ikke at folket strømmer til heis. I mange år har jeg sagt at Frafjordheiene er en av norges best gjemte ferieplasser.  Det er lite folk i heia, men til gjengjeld en hel del utenlandske gjester. Hovedsakelig fra Danmark og Nederland.

Onsdag til torsdag var det to familier fra Danmark, til sammen 8 personer som sammen med oss i hovedhytta. Det var folk i annekset – 8 stk, nesten alle norske, så det er tross alt noen som tar turen til heis. 

Det var 4 barn med på turen. Og de startet fra Lortabu på søndag – der jeg gikk forbi. Turen for danskene, gikk videre til Langavatn og en dag frem og tilbake til Kjerrag, (9 timer frem og tilbake) før de endte opp på Blåfjellenden sammen med oss.

Og de ble selvsagt imponert over utsikten fra hytta. Slikt finnes ikke i Danmark.

Vi fikk en hyggelig kveld sammen. Og siden det var så bra på Blåfjellenden, bestemte de seg for å bli en dag ekstra. 

Da passet det godt at jeg kunne dra fram en del proviant fra tilsynsrommet. Riktignok bare kjøttkaker på boks og potetmos, men det er mat det også.

Og provianten tok jeg inn i vår, for nettopp slike tilfeller.

 

Bernt med på en liten innsats for fellesskapet.

Litt om gangen gir resultat over tid. 

 

Denne uka ble det anledning til å få med Bernt inn til Blåfjellenden.  Det var egentlig ikke med tanke på å få gjort noe, men mer for turen.

Nå hadde jeg kjøpt en spade for en stund siden. Den har ligget i bilen, og ødelagt samvittigheten en stund. Meningen var å få spaden inn til de nye lemmene øverst i bakken opp fra hytta. De ble kjørt inn i vinter, og skal legges over noen myrhull.

Det vil være nødvendig å grave en del av lemmene ned i bakken for å forhindre utgliding. Og lemmene må settes sammen slik at det blir en sammenhengende gangvei. 

Nå hadde jeg en del i sekken, før spaden tok plass på lasset. Det ble så avgjort tyngre enn til vanlig på disse turene innover mot Blåfjellenden. Vi  gjemte spaden bak en stein, og håpet den skulle bli liggende.

På vei tilbake, dagen etter, begynte vi å diskutere hvordan lemmene skulle legges. Spaden ble funnet fram og vi gravde en del, og fikk på plass en av lemmene.

En god begynnelse. Nå gjelder da bare å finne tid og anledning til å ta resten.

Fire flotte feriehjelpere for foreningen.

Dagens ungdom gjør en innsats 

På min sommerferietur til Langavatn, Blåfjellenden  og Flørli, møtte jeg fire kjekke ungdommer på Langavatn. De hadde sommerjobb i fjellet.

På Langavatn hadde de tømt dassen. En riktig drittjobb. I tillegg hadde de malt deler av hytta utvendig.

Alt nødvendig arbeid.  

Da jeg snakket med gjengen var de klar for nok en dag på Langavatn, og ville dagen derpå tas ned til Blåfjellenden for å gjør en innsats på denne hytta.  Det var  snakk om både en grundig vask og generell rengjøring.

I tillegg ville de merke stien mellom Langavatn og Blåfjellenden. Det var også snakk om å nymerke stien ned Fidjadalen. Denne ble merket for i fjor av to jenter som også hadde sommerjobb. De brukte 18 timer opp dalen.

Men hadde ikke maling til det siste stykket. Nå kommer også det på plass.
Ellers er det annekset som trenger en grundig innvendig gjennomgang- Det lovet ungdommen å ta seg av.

Det skal bli kjekt å komme til hytta - nyvasket og fin.