Få folk i fellesferien på Blåfjellenden.

Kjekke folk og flott vær - inne i mellom.

Det var nesten 14. dager siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. Det er ikke ofte det går så lenge mellom hvert besøk. Nå består jo turlivet av andre turer enn til Blåfjellenden, denne gangen var det en uke i England som hindret turen til Blåfjellenden. Jeg prøver som oftest å få til et besøk i uka i sesongen. Broderen var litt overrasket over at jeg ikke hadde tatt oppover dagen etter jeg kom hjem fra utenlandsturen.

Denne gangen ville det bli fra torsdag til lørdag. Værmeldingen for fredag var skikkelig god, og det var noen småting som måtte ordnes.

Alt på veien innover tok jeg igjen folk som også ville inn til hytta. Bare for en natt, men det gjelder jo de fleste. Værmeldingen for fredagen var så pass god at både de og jeg så fram til en solrik dag.

Mor og to døtre, ville antakelig få en skikkelig fin tur over heia på tilbakeveien.

Vi fire tok inn på hovedhytta. De andre hadde bestilt plass, men denne gangen var dette ikke helt påkrevd. Det kom ingen andre til oss.

Det kom et par fra Hunnedalen litt senere. De hadde med en hund. En ganske stor Samojed. Den ble plassert i bur i hunderommet, og må ha funnet seg godt tilrette. Jeg kunne i hvert fall ikke høre noe fra hunden.

I tillegg til de to jenten som kom med hund, kom det et par litt sent på kvelden. De hadde tatt morgenferja til Flørli og gått opp trappene før de tok fatt på turen over heia. Om trappene tas i bruk oppover, så er turen til Blåfjellenden noe lengre enn de oppgitte 6 timene (som gjelder om stien brukes.)

Det ble selvsagt en hyggelig kveld på Blåfjellenden – som vanlig. Jeg satt og leste til nesten halv tolv. Da ble det for mørkt i stua.

Det ble nok en fin morgen på Blåfjellenden. Vindstille og sol, men så pass kaldt at frokosten ble tatt inne. Gjestene kom seg avgårde, noen nedover dalen mot Mån og andre tilbake til Hunnedalen.

Alle fikk en fin tur i det flotte været.

Det for en del forbi i løpet av dagen. De som kom tidlig hadde ligget i telt. Noen på veien fra Hunnedalen og et par litt nede i Fidjadalen.

Senere på dagen kom det en hel familie fra Hunnedalen. De var på dagstur til Mån. Minstejenta var vel omtrent 12-13 år, men var helt klar på at turen ned dalen skulle gå greit.

Heiene rundt Blåfjellenden er ofte brukt av «sti-løpere». Denne dagen kom det en kar i firetiden fra Brådlandsdalen. Uten særlig oppakning, og med joggesko. Han ville også ned dalen til Mån, og mente at det kunne la seg gjør på rundt to-tre timer. Det blir noen og tyve kilometer tilsammen og en god del høydemeter. Både opp og ned.

Rundt 7 kom de første gjestene. En gjeng på 6 som hadde bestilt plass. Denne kvelden ble vi også 9 tilsammen, men fredagskvelden var vi alle samlet i hovedhytta.

Det kom to stykker – et ungt par – litt senere på kvelden. De tok mot Hunnedalen på lørdagsmorgen.

"Tilsyn" på Blåfjellenden

Småjobber og "store" jobber som må gjøres.

Som oftest når jeg kommer til Blåfjellenden er det et eller annet som må ordnes. Det er mange ganger bare små detaljer som å henge opp gardiner eller stramme snorer hvor tørkehåndklærne henger.

En god del ganger har jeg kommet innover, og funnet «feil» som burde ordnes så hurtig som mulig. Jeg husker en gang det ikke var mulig å lukke døra på dass, skikkelig sent i sesongen. Eller den gangen luka på dokummen var vekk...

Det hender også ofte at brannalarm, gassbrennere eller lys må ordnes.

Gjennom omtrent 25 år som «tilsyn» har jeg, ofte sammen med folk som har bedre greie på det enn meg, fått orden på de fleste tingene som kan gå i stykker eller bli utslitt. Nå står vinduene for tur, selv om glass med ramme er skiftet bare for noen år siden.

Det eneste som ikke er skiftet siden hytta sto ny i 1987, er dørene. De er fortsatt de samme gamle. Hoveddøra bør vel muligens skiftes når hovedvedlikeholdet gjennomføres – forhåpentligvis i høst.

Denne gangen kom jeg inn til hytta på torsdagskveld og hadde anledning til å bli værende til lørdag. Det ga meg mulighet til å jobbe hele fredag. Det var en del ting som måtte gjøres og noe ting som burde være ferdig i løpet av sommeren.

Etter at gjestene hadde startet på sine turer mot Hunnedalen og mot Langavatn, var det tid for en liten runde med kost og fille. Det tar litt tid,

For egen del prioritere jeg renholdet høyere en vedlikeholdet. Jeg synes det er viktigere at dass og skut er ryddig og rent enn om en vindushaspel ikke henger skikkelig. Når jeg er inne bare for en kveld, bruker jeg ofte en time og mer på å få hytta (og doen) ren og ryddig. Det tar jo også litt tid å få fulle boss-sekker fra hytten til bossrommet i uthuset.

Dessverre er folk mindre villige til å ta fram vaskebøtta og kost enn tidligere. Renholdet blir derfor ofte bare å koste over gulvet. Vasking forekommer, men ikke så ofte som før.

Det var litt mer arbeid enn vanlig å vaske "dassen". En eller annen hadde funnet ut at asken fra ovnen hører hjemme i do. Han må ha fått seg en overraskelse da askeskyen sto rundt ham, det lå i hvert fall et tykt lag med aske over hele den ene doen.

Etter å ha fått hovedhytta sånn noenlunde på stell, (annekset ble forlatt rent og ryddig av gjestene), var det tid for dagens «viktige» oppgave. Gangveien utenfor hovedhytta mot doen hadde løse planker. Her måtte jeg legge inn nye bjelker for å få festet plankene. De gamle bærebjelkene var rotten.

Dette var ingen vanskelig oppgave, men det tar tid å finne fram nye bjelker, få av gamle planke, få på plass bjelkene og plankene. Og – ikke minst – rydde opp etter at jobben er gjort.

Så var det et armlenet på en stol som måtte ordnes. Det var revet av, og jeg fikset dette med en skrue inn i armlenet.

I fjor høst ble det båret inn maling – (i ryggsekken til en som meldte seg frivillig...) to tiliters dunker. Tilsammen mer enn 20 kilo...

De har stått i skuten og gitt meg dårlig samvittighet. Malingen burde være på veggen og ikke i spannet.

Med sol og blå himmel fantes det ingen unnskyldning for å overse jobben. Å male hus er en jobb jeg meget gjerne betale andre for å gjøre. På Blåfjellenden denne fredagen var det bare meg.Jeg fikk malt vestenden av uthuset og et felt på annekset hvor en dør er tatt vekk og erstattet med vegg.

Jeg fant ur at det faktisk var mulig å male med langt skaft på kosten, og jeg nådde nesten helt opp.....

En vanlig lørdagskveld på Blåfjellenden.

Kjekke folk og en god gjeng fra Sandnes.

Alt på vei innover mot Blåfjellenden på lørdag, var det klart at jeg ikke ville bli alene på hytta den natten. Det var en god del på vei innover. Ganske mange faktisk, Det er jo fortsatt tidlig i sesongen, og værmeldingen for lørdag og søndag var ikke helt god.

Bare et lite stykke opp i lia mot Oleskaret, ble jeg forbigått av Ola. Han for oppover og forbi et par jenter. Alle skulle mot Blåfjellenden. Med Ola på plass i hytta ville det også være kjentfolk å snakke med.

Alt lå til rette for nok en hyggelig kveld i heia. Nå er jo fjellfolk alltid hyggelige, og jeg har truffet min del av slike mennesker. Litt lengre inne gikk jeg forbi en liten gjeng. To eldre og en jente en god del yngre. Dette så ut til å være vante fjellvandrere, og de ville sikkert også noen historier eller noe å fortelle som jeg ikke vet. Bedre og bedre.

Det var også mer uvante folk på vei innover mot hytta. En hel gjeng fra Gann menighet. 13 ungdommer og to ledere. At ikke alle disse helt var vant med fjellturer, kunne jeg i grunnen forstå ut fra hvor fort de kom seg fram. Det gikk helt litt smått.....

Gjengen var likevel i godt humør og det manglet ikke på innsatsviljen. Selvsagt kom alle ungdommene fram til hytta i fin form.

Med 16 stykker i en gjeng, fant jeg det enklest å foreslå at de installerte seg på annekset. Der er det plass til 10 stykker på den store hemsen og 4 på den lille. Med to ledere på et tomannsrom, gikk det hele elegant opp.

Det ble en hyggelig kveld. Gjengen fra Gann Menighet fikk annekset for seg selv. Vi andre som hadde tilhold der trakk bort til den gamle hytta, for både mat og prat.

Tilsammen var vi 35 stykker på begge hyttene. Ikke alle sengene var bestilt, og noen som hadde bestilt senger på «mitt» rom kom sent. Likevel ordnet det seg og de fikk sengeplassene – som bestilt.

Sent på kvelden kom det ei jente opp dalen fra Mån. Hun hadde tung sekk og brukt tid opp. Jeg har likevel sett guter som så avgjort har vært mer «kjørt» enn hun etter den turen, Det var med friskt mot og friske bein hun startet på turen mot Flørli dagen etter.

Det ble en del småjobbing på morgenen. Noe er det alltid å gjøre på hyttene eller utenfor. Denne gangen var det noen planker i gangveien mellom hytta og doen som måtte festes. I tillegg ordnet jeg noen gardiner som hang og slang.

Mesteparten av jobbingen ellers, gikk på renhold og rydding. Begge hyttene ble ryddet og vasket, selv om jeg bare sto for hovedhytta. Ungdommen på annekset gjorde en skikkelig fin jobb, og annekset er klar for flere gjester.

Selv fikk jeg tatt en omgang på doen, som nå er ren og ryddig. Det kan egentlig ikke gjøres for ofte, men glemmes lett.

Det ville komme gjester på søndagen. En av lederne for Gann gjengen la igjen en overraskelse til noen som skulle komme fra Sandvatn. Det er litt typisk for utviklingen. Blåfjellenden får flere besøkende midt i ukene enn tidligere. Det er sjeldent fullt i helgene. Med 35 gjester er det fortsatt plass til 15 flere – uten å ta i bruk gulv i stuene. Med andre ord god plass til flere.

Tidlig start på sommersesongen.

Forsommerkveld på hytta

Blåfjellenden er det alltid kjekt å komme til. Denne torsdagen var det spesielt kjekt. Broderen var med på den ukentlige turen innover. Det blir mange turer alene innover, så selskap er bra.

Denne uka ble det også en torsdagstur. Det var ingen andre biler på parkeringsplassen, og vi ventet heller ikke at det ville være andre på hytta denne natta. Vi fikk rett.

Da vi kom inn og fikk sjekket protokollen, viste det seg at hytta ikke hadde stått tom noen natt siden helga. Det hadde kommet folk hver dag, og ikke bare fra Hunnedalen. Fidjadalen er populær, men det hadde også kommet folk fra Flørli.

Det er jo egentlig ikke noe spesielt med at det er folk på hytta hver natt. Bortsett fra at vi fortsatt er i begynnelsen av juni. Sesongen på Blåfjellenden begynner vanligvis i månedsskifet mai/juni, men da er det ofte en del utlendinger og i hvert fall ikke «stinn brakke».

Nå er ikke 50 gjester på en uke,noe høyt tall, men fortsetter sesongen som den har begynt, håper jeg det blir riktig mange totalt. Årlig har hytta mellom 1300 og 1500 overnattinger.

Ofte varer sesongen til lang ut i oktober, eller nesten ut i november. En god del av besøket skjer på høsten. En flott høstdag med god værmelding for helgen kan bringe godt over 50 gjester på en gang.

Det er ikke ofte snøfennene i stien innover er vekk så tidlig som midten av juni. Dette året har snøen forsvunnet virkelig kjapt. Det er alt snøfritt innover, bare en liten gjenstridig fonn holder stand, og det er kun noen meter med snø. Også denne fonna vil antakelig forsvinne denne helga.

For oss som holder hytta i orden og synes det er kjekt å se at gjestene trives, er det alltid noe å gjøre. Bare det å holde rene kjøkkenhåndkle og rene «filler» er noe som må planlegges og huskes. Det blir aldri egentlig rent nok. Dassen kunne vært vasket mye oftere, og skuten blir full av boss og støv på en-to-tre.

Denne gangen var det på tide å opp de gjenstridige kartene. Endelig stemte både skrujern, skruer og hull. Nå er det kart over området på begge hyttene. Litt uvanlig er kartet med ruter på en kilometer og ikke 1:50.000 som vanlig.

Jeg håper kartene kommer til nytte. De blir i hvert fall ikke enkle å ta med – som de gamle – metallplater er uhåndterlig.

Selv om det denne gangen bare ble broderen og meg på hytta, så vil det komme folk både fredag og lørdag. Det viser bestillingene på senger for disse dagene.

Nå forlot vi hytta etter å brukt litt tid på renhold og rydding. Vi håper mange av gjestene setter pris på å komme til en hytte i god stand.

For vår del hadde vi et kjekt opphold på hytta. Broderen fikk sin vanlige halvtime på terrassen med sigar og noe i glasset. Det er en «tradisjon» han virkelig setter pris på, og selvsagt utsikten nedover dalen....

Torsdagskveld på Blåfjellenden.

Nesten uten folk.

Det ble en torsdag til fredagstur denne uka. På lørdag ville jeg være opptatt, og værmeldingen var heller ikke helt bra...

Nå ble det i løpet av torsdagen advart mot både vind og regn på YR. Regnet skulle komme etter fire. Jeg var på plass i hytta rundt 4. Bare minutter etter at jeg hadde satt meg ned kom tordenbøyene.

Vannbøtte jeg stillet under takskjegget ble full på et blunk.

Sesongen 2019 har startet for fullt. Selv om det ikke er fullt på hytta. Så langt har det likevel vært ganske mange som har tatt turen til Blåfjellenden. Mange har tatt den lange turen opp Fidjadalen, det har kommet folk fra Flørli og noen har tatt mot Skåpet og Vinddalen fra hytta.

Alt i alt har jeg registrert rundt 100 overnattinger siden påske. Det er i overkant av hva det vanligvis kommer på denne tiden. Tidlig sesong og bra vær gir godt besøk.

Ikke mange har benyttet seg av muligheten til å bestille seng for natten. Noen av de som hadde forhåndsbestilt, valgte likevel å bo på hemsen.

En torsdag tidlig i juni vil det ikke være mye folk. Jeg er ofte alene på fredagskveldene om værmeldingen ikke er god. Denne gangen trodde jeg det ville være mulig å bli alene.

Det var folk på hytta da jeg kom. En enslig kar hadde sammen med sin hund tatt inn på annekset. De hadde kommet onsdag og ville tilbake på fredagen. Karen var fra østlandet og hadde ferie. Sekken var full av telt og greier, og veide over 20 kilo. Det hadde tatt tid å komme innover.

Det ble bare meg på hovedhytta denne natten.

Tiden gikk fort, og jeg satt ved det runde bordet og leste til omtrent 11. Det var ikke nødvendig å tenne lys, men jeg fyrte opp i ovnen, selv om det var omtrent 20 grader inne. Det er hyggelig å fyre opp, og varmen kunne kjennes.

Igjen ble det en opplevelse å få en fantastisk morgen på Blåfjellenden. Sol, blå himmel og nesten vindstille fra morgenen av. Rundt hytta er det grønt og fint. Sommeren er kommet nede på 600moh.

Det ble litt tid til jobbing. To kart på plate kom inn i vinter. Disse var det meningen å få hengt opp. Problemet er at festeanordningen er litt spesiell, og krever et tynt skrujern. Det nyttet ikke med drill, som jeg først forsøkte. Det hjelper heller ikke å ta med feil skrue. Det ga feil skrujern.

Kartet kom «nesten» på plass i hovedhytta, og riktig skrujern er kjøpt inn. Det blir en jobb neste gang jeg er innover.

Oppe i heia går stien på begge sider av noen steiner. Her har rypa funnet det for god til å lage reir. Jeg traff rypemor både på turen inn og på turen ut, trofast rugende på eggene og bare måtelig engstelig for meg som gikk forbi.

Det kom folk imot dagen etter. Først traff jeg to (antakelig) nederlandske gutter. Også disse med store sekker. Jeg har en mistanke om at de tar inn på hytta selv om planen var å ligge i telt.

Litt sener kom det tre blide og kjekke jenter oppover lia. De var på sin første tur i dette terrenget, og vi snakket litt om turen innover og videre til Langavatn og Lyseveien.

Det er bestilt en del senger i pinsehelga, langt fra alle, men hytta vil ikke stå tom.

Lyse kvelder og snart sommer på Blåfjellenden.

Fire glade jenter og jeg på fredag.

Jeg viste at jeg ikke ville bli alene på Blåfjellenden denne fredagskvelden. Det er mulig å sjekke hvor mange køyer som er bestilt på nettet. Det var bestilt 4 senger. Av omtrent 50 soveplasser er det mulig å bestille 12 senger + 2 senger og hundebur på hunderommet. Resten av soveplassene er for det meste på madrass på gulvet.

Det er egentlig like godt å ligge på madrass på hemsen som å ligge i en seng, men noe mer uvandt. Unger på Blåfjellenden for første gang velger ofte å ligge på hemsen, nettopp fordi det er litt uvanlig.

Med nesten 50 sengeplasser betyr 4 bestilte senger så avgjort ikke at det er fullt på hytta. Ikke en gang at det er trengsel. Denne kvelden ville det bli andre på hytta. Det er jo alltid kjekke folk i heia, og det er hyggelig å treffe nye ansikter. Jeg lurer alltid litt på hva slags folk jeg vil møte.

På vei innover mot Blåfjellenden møtte jeg en god del folk som hadde overnattet og var på vei tilbake til Hunnedalen. Jeg hadde «glemt» at det var helligdag på torsdagen og at fredagen – en «inneklemt» dag - var fridag på skolene.

Nok så mange hadde benyttet anledningen til en fjelltur sent i mai. Det er ikke mulig hvert år. For eksempel begynte ikke sesongen 2015 før i midten av juni. I år er det mindre snø enn det har vært de siste 20 årene - minst...

Jeg møtte ganske tidlig et par som hadde ligget i telt inne i Blåstøldalen. Selv teltsesongen har begynt.

Langs «Samholdstjørnet» litt innenfor Tangane, møtte jeg tre stykker og en hund som kom fra Blåfjellenden. De hadde brukt hunderommet, og var godt fornøyd med at turistforeningen tilrettelegger for folk med hund.

Ved Fossebekktjødnet kom det en hel gjeng i mot. Det var mødre med unger. 4 jenter i 11-12 års alderen og 3 voksne. Småjentene var på vei ned mot vannet for å bade. I et vann som neppe holdt mer enn 9-10 grader. Nå skinte sola, men det var heller ikke mer enn de samme 9-10 gradene i lufta.

En kald opplevelse for de fleste, utenom jenter på 11-12 år.

På hytta var hemsen over inngangen opptatt, men gjestene var ute på tur. De kom nedover stien fra Langavatn/Flørli etter en stund. 4 blide og greie jenter som hadde kommet opp Fidjadalen på onsdagen. Det hadde vært en litt lengre tur enn de hadde tenkt, og siden planen var å ta to overnattinger i heia benyttet de anledningen til å få to kjekke kvelder og netter på Blåfjellenden.

Det kom ingen flere gjester denne fredagskvelden. Ikke som forrige helg da det kom 6 stykker rundt 11 på kvelden.

Fredag var det sol. Lørdag regnet det. Og blåste. Nå er det alltid verre å sitte inne og se ut på været, enn å virkelig være ute å kjenne på naturkreftene. Antakelig var det værmeldingen som holdt folk borte fra Blåfjellenden denne lørdagen. På vei tilbake til Hunnedalen på lørdag, møtte jeg ingen som ville til hytta.

Det kan komme folk fra andre steder enn Hunnedalen. Jeg tror ikke hytta ville stå tom.

Det var likevel mange på vei innover. Jeg møte en stor sauedrift nesten nede i Hunnedalen, og her var det med mange folk, både unge og gamle. Stølen på Blåfjellenden ville bli rimelig full.

En "vanlig" fredagskveld på Blåfjellenden.

Lite sol og varme, men flott likevel.

Endelig ble det en helt vanlig fredag på Blåfjellenden. Det vil si at jeg først tok en runde med kost og fille hjemme før jeg tok fatt på turen innover heia mot hytta. Noe som jeg har gjort svært mange fredager de siste årene.

Ganske mange år, etter hvert. Det er nesten ti år siden jeg første gang ble «pensjonist» på fredagene, og fikk anledning til nettopp denne turen innover.

Selv om vi fortsatt bare er i slutten av mai, så ble det tredje gang innover for i år. Som vanlig kom jeg inn til hytta litt ut på ettermiddagen. Forrige lørdag kom jeg til omtrent «stinn brakke». Denne gang kom jeg til tomt hus.

Jeg fikk tid til å få varmen i hytta. Det var bare ti grader inne da jeg kom. Det ble også anledning til te og skoleboller før jeg begynte å lytte etter folk,

De første kom ikke før nesten syv – godt ut på kvelden. Det var to hyggeligge jenter som var på tur. Slik jeg forsto det, så hadde de begynt å gå tur nok så nylig, og var nå «bitt av basillen» og tok ut når det var mulig.

Vi fikk noen kjekke timer før de neste gjestene ankom. Ganske mange timer. Først rundt klokka elleve, kom det tre gutter fra Flørli. De hadde tatt båten inn på ettermiddagen og først startet opp trappene i tre-fire tiden.

Mot Blåfjellenden tar turen opp trappene fra Flørli, «normalt» syv timer. Det er en omvei på omtrent en time med trappene. Guttene hadde ikke hatt problemer med å komme over heia, men fonna ved bekken som renner ut i øvre Flørvann, var fortsatt på plass, og bød på utfordringer for de med litt høydeskrekk.

Litt over 11 kom det også tre «utlendinger» - engelske denne gangen. Da begynte det å mørkne så smått. De satt utenfor en god stund og det ble sent før de kom seg i seng.

Det var kjekt å komme til hytta denne fredagen. Den hadde hatt besøk av en enslig jente et par netter. Og hun forlot hytta ren og ryddig. Det var et innlegg i hytteboka, og ut fra dette kunne jeg forstå at hun hadde satt pris på oppholdet, - og hytta. Som det sto: «Jeg kommer tilbake».

Som sagt kunne det også merkes på «renholdet» at hun la vekt på at hytta skulle fremstå i best mulig stand for nye gjester. Som denne gangen ble meg...

6 av 9 gjester kom til hytta i ellevetiden denne fredagen. Rett før det mørknet. Dette er ganske vanlig på Blåfjellenden. Folk jobber og kommer ikke avgårde før sent på ettermiddagen. Og når ikke hytta før kvelden.

Dagen etter - lørdag – tok jeg mot Hunnedalen nok så sent, og trodde at jeg ville møte en del som ville innover. De første kom i mot meg rett oppe i bakken. Tre gutter på tur. De ville til Blåfjellenden denne dagen.

Det satt også en hel gjeng ved «potethaugen». En familie med små og litt større unger. Også de var så pass tidlig ute at de nok ville nå hytta ut på ettermiddagen.

Ved Fossebekken sto det et par som planla hvordan de skulle komme over bekken tørrskodd. Det gikk nok bra, for det var egentlig ikke spesielt mye vann i Fossebekken.

Snøen er omtrent borte. Det ligger fortatt noen fenner enkelte plasser, men stort sett er det ikke mer snø enn det kan være i august enkelte år. Det er helt greie forhold. Det er bare å ta turen.