Året på Blåfjellenden.

Takk for i år.

Da står desember for døren med alt det medfører av ståk og stress.  Det er selvsagt fortsatt mulig å komme seg inn til Blåfjellenden, men for min del må det vente til det er skiføre.

Jeg pleier normalt ikke å være inne på hytta i desember (ikke alltid i november en gang), og første skituren blir om regel i slutten av januar.

Det er folk innover, men ikke mange. Pinnekjøttgjengen som er innover første helg i desember, holder sikker fortsatt ut.

Om det blir besøk i julen, gjenstår å se. Det er ikke alltid været tillater å komme innover (eller tilbake).

Selv i februar, med sola litt høyere på himmelen og dermed varme inn vinduene, kan temperaturen inne i hytta være godt under null ved ankomst.  Da tar det tid å få varmen i hytta. Og sengene med dyne og pute er steinkalde. Jeg tror det beste er å ha med sovepose om noen tar innover.

I desember og januar, kan det sikkert være ennå kaldere, og mørkere.  Det er ikke mye sol som når ned til hytta midt på vinteren. 

Og det er muligens tid for et lite tilbakeblikk på året som har gått.  Vinteren 2013 var skikkelig bra. Med mye godt turvær.  Jeg var innover på ski første gangen i slutten av februar.  Og kom meg inn til hytta totalt 5-6 ganger gjennom vintersesongen.

Det som huskes best er betongføret. Jeg tror det ble å gå på beina ned deler av bakken hver gang. Det går kjappest, og det er også mindre sannsynlig at eggene knuser, om bakken tas på beina.

Påsken var fantastisk, med et strålende vær og nok snø. Og så må det tas med at vi serverte 40 komlemiddager på skjærtorsdag.

Sommersesongen startet i slutten av mai. Litt tidligere en ”normalt”.  Været i sommer var også bedre enn året før, som omtrent regnet bort. Det var nedbør sommeren 2013, men også mange gode, tørre og solrike dager. Men det ble ikke mye bading.

Som vanlig var det en god del utlendinger innom hytta. Litt mer besøk enn før fra gamle østblokkland. Og ikke alle disse besøkende har helt peiling på ”det norske systemet”, men ønsker normalt å gjøre tingene mest mulig riktig.

Som alltid kommer det en hel del besøkende til Blåfjellenden, som er på sin første fjelltur.  Det er både kjekt og inspirerende å ta i mot slike folk.  Mye på grunn av at det gir anledning til å ta fram gode minner fra min egen første tur til hytta.  Jeg håper de fleste får tilsvarende gode minner fra sin tur.

Og det er alltid svært hyggelig å få besøk av folk jeg har truffet tidligere. Dette året har det blitt en del. Og takk for det. Det gir ofte hyggelige kvelder og stunder på hytta.

 Høsten ble lang. Siste turen innover var i begynnelsen av november. Litt trist og vemodig å stå på terrassen, se utover Fidjadalen og ta farvel med hytta for året 2013. (Med lua i hånden. Det må skje i høytidlige former.)

Et år er gått. Sola snur om ikke så lenge, og det vil igjen gå mot lysere tider. Og forhåpentlig et nytt år på Blåfjellenden.

Dugnadsarbeidet på Blåfjellenden 2013

Oppsummering av hva som er gjort i løpet av året.

Med tanke på at jeg har 31 overnattinger på Blåfjellenden dette året, er det egentlig lite som viser igjen av timene som er brukt.

Og det er ikke så merkelig. Mesteparten av innsatsen har gått på å holde hyttene og – ikke minst – dassen i brukbar stand. Og det viser kun til neste gjest kommer inn dørene.

Men jeg bruker så pass mye på renholdet fordi det gir gjestene lyst til å komme tilbake til hytta. Og jeg får en del tilbakemeldinger som går akkurat på dette.  At jeg også serverer kaffe til gjestene når jeg er på hytta, gjør antakelig også sitt. At jeg også skifter tørkehåndkle og vaskesvabrer er en del av jobben, men her tar jeg disse med hjem og vasker i maskin.

Nå er jeg ikke alene om å legge ned timer og arbeid på hytta. Dette året har jeg vært så heldig å få med Egil Seldal noen ganger, og det har gitt nytt lys i skuten på begge hyttene, bedre lys på kjøkkenet i gamlehytta og lys på dass.

Bestyrerinnen er en viktig medspiller. Uten henne hadde det så avgjort ikke blitt komler til 40 stk på Skjærtorsdag.  Hun bidro også aktivt med vask og grundig rengjøring av begge hyttene i forbindelse med vårt opphold i påsken.

Det er som vanlig skiftet sengetøy. En jobb som tar noen timer. Det må også ofte legges på flere ganger da, enkelte tar av, men ikke på….

Brua ble lagt ut – for siste gang. Det er nå en permanent bro over Leitesånå, og bra er det.  Dette er nok den største ”forbedringen” dette året.

Hytta hadde besøk av to kjekke jenter som var utsendt av STF. De tok en grundig omgang på hytta, og i tillegg fikk de malt en del av byggene. Det ble også malt nye T’er nedover Fidjadalen. Det trengtes.

Helt på slutten av sesongen fikk jeg anledning til å legge ut lemmer i myra på andre siden av Leitesånå. Det skal bli spennende å se hvordan de ”tåler” vinteren og vårflommen.

Jeg har også gjort noen små forbedringer i stien mot Hunnedalen, og forhåpentlig blir det nå lettere å unngå å tråkke til kness i sorpa enkelte plasser.

Alt i alt et år uten de store endringene – utenom ny bru – og med et besøk på det normale.

Nå blir det å planlegge neste år, og sørge for at utstyr og materiell til forbedringene i 2014 kommer på plass.  

Termos gjenglemt på Blåfjellenden.

Noen som savner en termos?

Noen må savne en termos. Ingen kostbar ting, men den koster fort et par hundre kroner og om noen savner denne, så ta kontakt.

Og som det står i overskriften ”termos” i betydning veskebeholder som holder innholdet varmt/kaldt.

Men det er også et produkt/selskapsnavn. Da er det THERMOS med en ekstra H.

Greit med termoser, men jeg må ha en for meg selv. Har det vært kaffe på en termos, er den ubrukelig for varm te. I hvert fall ikke uten grundig rengjøring.

Jeg bruker mindre og mindre termos, og har erstatt denne med en aluminiumflaske med trekk.  Trekket holder saften varm, og den er da normalt drikkendes ved pausen midt på dagen.

Og det blir glemt en del ting på hytta. Det er flest plastkopper og slikt billig turutstyr, men også dyrere ting som telefoner og liknende.

Det ligger en god del klær igjen, helst sokker og håndklær, men også en del bluser og annet tøy.

Ta kontakt om det er noe du savner, så kan jeg muligens ta en sjekk på hytta.

Blåfjellenden med godt besøk en novemberhelg.

Ikke ”stinn brakke” akkurat, men godt besøk.

En god del folk våget seg ut i høst/vinter været for å besøke Blåfjellenden denne helga.

Det hadde ikke vært en kjeft inne siden sist søndag, og da var jeg alene fra lørdag til søndag. Derfor hadde jeg ikke tro på stort besøk i denne helga. Nå var nok værmeldingen (spesielt på Storm) bedre enn i forrige uke.

Ved ankomst til hytta fredagskvelden, viste jeg at jeg i det minste ville få besøk av et par. Jeg hadde passet på turen innover. Og jeg var bare så vidt ferdig med å lage te, etter å ha hentet vann og fått skikkelig fyr i peisen, da de kom.  Vi fikk et par hyggelige timer, mens det langsomt ble varmere i hytta. Og rett før termometeret nådde 20 grader dundret det i døra og inn kom det tre karer fra Egersund.

Både paret og Egersundfolkene var ikke helt sikre på hvor ferden ville gå dagen etter. Men de var alle innstilt på at det måtte bli en langtur søndag.

Lørdagens tur til Langavatn og muligens videre til Sandvatn for de tre karene må ha vært en skikkelig fin tur i godværet. Men søndagens tur ble nok en helt annen, med sludd og vind.

For meg som ble igjen på Blåfjellenden, var det å gå i gang med litt indretjeneste. I finværet lørdag, burde jeg nok ha gått tur, men jeg hadde bestemt meg for å ta det med ro.

Litt utpå ettermiddagen lørdag kom det en kar sammen med sønn og kamerat av sønnen.  Begge rundt 11 år gamle.  De yngste syntes nok det hadde vært en lang tur inn, men det tok ikke lang tid før det var full gass.  Vi fikk noen hyggelige timer med prat om hei og turer. Gutten spurte om det meste, og ønsket å vite hvordan ting ble gjort.

Senere kom det to gjenger, 4 stykk fra Flørli – som hadde hatt en fantastisk tur i det fine været, og en gjeng ”utlendinger” fra oljemiljøet i Stavanger.  Det ble snakket mye engelsk den kvelden.

Det ble litt firmafestopplegg en stund, men tingene tok seg greit inn og alle var i seng i god tid før 11.

Alt i alt var det mer enn 20 overnattinger denne helga, og det må sies å være et bra belegg i november.

Flere små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta.

Flere gangveier

I fjor omtrent på samme tiden (en uke før) hadde jeg en runde der jeg prøvde å legge til rette stien mot Hunnedalen.  I år ble det anledning til å få gjort noe mer.

Og i tillegg hadde jeg litt bedre grunnlag for å få til brukbare løsninger. Litt rart det der. Erfaring er greit å ha når ting skal gjøres.

De sorpehull jeg gikk forbi i fjor har bare blitt dypere og bredere. Det er absolutt behov for å få på plass noen greier som gjør det litt enklere å passere.

Og greier var det mulig å produsere på plassen. Under nye hytta ligger det, og lå enda flere, trykkimpregnert material, som er passe tykk til å lage gangveier av.

Når det i tillegg er skruer og drill, er det enkelt å få laget noen gangveier som så kan plasseres på strategiske steder.

Det tok litt tid før jeg kom i gang. Haugen med planker under nyehytta er stor og de brukbare materialene var selvsagt underst. Men etter mye svette – og litt banning, det er trangt under hytta, kom materialene på plass.

Været på lørdag var ikke bra, det både regnet og blåste litt. Litt surt.  

Men heldigvis var det mulig å arbeide med gangveien innendørs i skuten på gamlehytta.

Det tok i grunnen mindre tid en det jeg trodde vil gå med å produsere et antall gangveier.  Det tok vesentlig lengre tid og var mye tyngre enn jeg trodde å få de på plass i sorpehullene. Og i tilegg var det siste en heller våt affære.

Så nå får vi se om de ligger på plass til våren, og om det er mulig å få produsert opp noen flere gangveier. Plasser å legge disse mangler det i hvert fall ikke.

Men det var et hekkans slit å få de på plass.

Senhøst –før snøen – men likevel folk på Blåfjellenden

En hyggelig kveld med stearinlys og fyr på peisen.

Denne helga var litt spesiell. Det var 8 personer på Blåfjellenden natt til lørdag, men bare en natt til søndag. Normalt er det mest folk på lørdagskvelden. Og jeg er en del alene på hytta på fredagskvelden, omvendt denne gangen.

Så pass sent på året er det ikke mange som tar turen innover heia. Denne fredagskvelden var vi en fin gjeng.  Det var to par på hytta, og far med sine to voksne døtre.

Det blir alltid litt snakk om felles kjente, denne gangen var en av jentene mor til tre hyggelige jenter som jeg hadde vært sammen med på Nilsebu.  Kjekke jenter, og som jeg håper hadde et fint opphold på Nilsebu, slik som vi hadde det på Blåfjellenden på fredagskvelden.

Det er, etter min mening, et spesielt trekk ved hyttene til STF at du blir fort kjent med de andre på hyttene, og at det er bare kjekke folk i heia.

Denne kvelden var intet unntak. Praten gikk, og alle var med. Det er en fin måte å bli kjent med folk på.  Nå har vi alltid noe felles, nemmelig fjell, turer og hei. Denne gangen var i så måte intet unntak.

Det er skikkelig kjekt å høre om andres turer og hvilke erfaringer de har gjort på hytter og ruter.

I noen tilfeller nyttig, det er greit å kunne si noe om både ruter og hytter når noen spør, og ikke da bare ut fra egen erfaring.  Spesielt når det gjelder hvor lang tid de forskjellige turene tar. Her er det forskjell, noen går fort og andre noe senere.

Nybegynnere og grøtekspert

Med hodelykt til hytta og godlukt fra kjøkkenetmorgenen etter.

Høsten er tydeligvis tiden for å starte å gå i heia. Både denne uken og forrige uke var det noen som var ute på sin første tur. Så lenge været er som i disse helgene er det problemfritt. OM ikke mørket kommer på.

Og finne fram i mørket fikk jenten som kom inn rundt ½ 9 erfare. De hadde startet litt sent fra Hunnedalen, og blitt spurt om de virkelig skulle inn til hytta. Med hodelykter gikk det greit.

Jeg må innrømme at jeg var litt imponert over at de fant fram i mørket på en ukjent sti –første gangen de er på en skikkelig fjelltur.

Men som de sa: de måtte gå tilbake å finne stien noen ganger.  Til forskjell for en del andre som bare buser på – lengre ut i myra. Som nesten alle andre på sin første tur til Blåfjellenden, det er en lengre og tyngre tur enn ventet. Spesielt bakken ned til hytta tar ofte på kreftene og knærne.

Jentene var greie å ha med å gjøre. Vi fikk en koselig kveld i peiskroken. Det ble diskutert løst og fast, og spennvidden i praten var stor.

Etter en lang tur og så varmen i peiskroken, det ble en tidlig kveld.

Nå var jeg ikke alene med disse jentene, det kom også en enslig jente gående. Vi hadde vært på Blåfjellenden sammen tidligere.

 Hun kunne det meste om ernæring og trening, men mente selv at det var grøt hun kunne.  Nå er nettopp havregrøt en gjenganger til frokost på hyttene. Skulle noen ha interesse av å lære mer om, ja  grøt altså, så vil jeg anbefale å ta en titt på bloggen : http://chassi.blogspot.no/

Jeg spiser gjerne grøt selv også, men ikke på hyttene – jeg tenker oppvask. Men havregrøt med kakao luktet skikkelig godt. Se oppskriften og  ”brukerveiledning” : http://chassi.blogspot.no/2012/10/happy-porridge-party-day.html

60 gram havregryn
1 stor ss kakao
1 scoop proteinpulver
1/2 ts salt
Noen dråper stevia
1 ts chiafrø