Skitur i romjulen

Er det mulig med tur?

Jeg har i en epost blitt spurt om det er greit å ta turen inn til Blåfjellenden i romjulen.

Slik jeg forsto det, så ville det være med unger i pulk.

I tillegg har det vært andre som også har spurt om muligheter for å komme innover mot hytta i romjulen.

For det første, så er det nok snø til å gå innover. Det er ikke alle år så pass gode skiforhold i desember som i år. Jeg har ikke helt kontroll på hvordan isforholdene er, men om det er spor på isen helt nede på Fossebekktjønna, så vil det ikke være problemer lengre oppe.

Nå er det mulig og faktisk enkelt å gå rundt vannene der løypa normalt går rett over.  Både Fossebekktjønna og Kringlekvevstjøn er enkle å gå rundt. Oppe på Leitavann er det bare en liten «hammer» som kan by på en avstikker fra vannet. Her har jeg aldri måttet gå rundt, men kommet meg over isen.

Det vil med andre ord være mulig å komme seg inn til hytta uten stor problemer.

Løypa blir ikke merket med kvist før ute i februar. I fjor ble kvistingen utsatt på grunn av vanskelige forhold. Både vind og is gjorde det arbeidskrevende å få på plass kvistene.

Det er nok ved, gass og stearinlys. Det tar tid å varme opp hytta. Etter tre-fire timer vil temperaturen fortsatt være under 20 grader.

Ut fra erfaring, så er sikringshytta enklere å få fort varm.

Om noen tar turen innover, så gi gjerne en tilbakemelding på hvordan det gikk.

Året på Blåfjellenden

Nyheter og vedlikehold

Den store nyheten dette året må være at det nå er anledning til å bestille seng på forhånd. Dette ble innført fra 1. juli. Det er ikke så mange som har sett nytten av dette, så langt. På andre hytter der det er mer unger i helgene, som Viglesdalen, så er bestillingssystemet mye brukt.

På Blåfjellenden har det vært en del bestillinger, og noen har ikke helt fått med seg «betingelsene». Blant annet oppsto det en diskusjon med et følge som kom sent, og mente at bestillingen fortsatt kunne brukes. Bestillingen gjelder til klokka 19:00.

Og det har vært noen som mente de har bestilt rom og ikke seng. I det store og hele har det gått greit.

Det skal bli artig å følge utviklingen fremover for dette tiltaket.

Det er igjen gjort en del tiltak langs stien mot Sandvatn. Her er det lagt ut flere lemmer i myra. Det er fortsatt ikke mulig å komme fram tørrskodd på lave sko om det regner og er vått, men det blir bedre etter hvert. Også for 2015 planlegger jeg å få lagt ut flere lemmer.

I tillegg til ganglemmer i stien mot Sandvatn, er det også lagt ut noen lemmer i myra øverst i bakken mot Hunnedalen. Her fikk jeg god hjelp av Bernt. Men det trengs flere lemmer.

Egil har selvsagt også i 2014 gjort en innsats på hytta. Det er fortsatt pipa på annekset som lager trøbbel. Det lekker inn vann.

Vi har hatt to turer innover for å forsøke å få orden på lekkasjen.  Kjekke turer, men så lang har vi ikke fått tatt knekken på problemet.

Meldingen fra hytta går på at jobben nok må gjøres en gang til. Det lekker fortsatt.

Ellers har bestyrerinnen og jeg hatt noen turer inn til hytta. Det er spesielt i påsken at vi gjør en innsats. Da legger vi på nytt sengetøy.

Dette året var det ekstra hyggelig å gjøre nettopp denne jobben. Stavanger Turistforening hadde kjøpt inn nytt sengetøy, med mønster for Turistforeningen.

Alle sengene var like. Det så riktig pent ut da vi var ferdige.

Det har også vært en del turer inn til hytta for å skifte tørkehåndklær og for å få vasket gulvsvabrene.

Etter noen års erfaring med nytt vaskeutstyr, kan jeg nokså sikkert si at det blir vasket oftere og det blir ikke skitnere. Jeg tror det er bedre med nytt utstyr enn de gamle fillene.

Nå er vi som hyttefadder ikke alene om å holde hytta ren og pen. Stavanger Turistforening sender hvert år ut ungdom for å ta i et tak. Dette året hadde hytta besøk av fire kjekke ungdommer som tok en grundig rengjøring og opprydding på hytta.

Folk fra Blåfjellenden på Synesvarden.

Det er morsomt å treffe folk igjen.

Det dukker til stadighet opp folk som jeg har truffet på Blåfjellenden. At jeg skulle treffe noen fra hytta på lørdagens tur hadde jeg derimot ikke trodd. Egentlig gikk jeg og tenkte at jeg antakelig ville bli alene på Synesvarden.

Været burde skremme noen og enhver fra tur på lørdagen. Og lørdag pleier det da ikke å være mye folk uansett.

Det blåste. Skikkelig. Og i første bakken var det bare å kneppe alle knapper, dra lua godt nedover (så den ikke flagret) og få på hetta. Det blåste godt. Og det var ikke mer enn så vidt over null. Vind og lav temperatur er ingen god kombinasjon.

Så lenge det ikke kommer nedbør, går det meste….

På vei fra parkeringsplassen og mot Synesvarden kunne jeg se folk på toppen.

Helt opp i le for varden satt det en kar. Jeg var litt spent på hvor mye vind det egentlig var, og spurte karen.

Jo, det er vind, men fullt mulig å komme rundt, var svaret.

Men er ikke du hyttefadder på Blåfjellenden, fortsatte han.

Jeg måtte jo innrømme at jeg hadde holdt til på hytta i noen år. Vi hadde truffet hverandre på vei inn og ut noen ganger.

Jeg må innrømme at jeg dessverre ikke kunne huske karen, (jeg gjenkjenner omtrent ingen) men det er jo uansett morsomt å bli stoppet på den måten.

Og det viser at været er ingen hindring for folk som går til Blåfjellenden - tur er greit uansett vær.

Sommersesongen er over.

Om det blir flere turer i heia er tvilsomt.

I slutten av november, er det ikke noen tvil, sesongen er over.  I dag er heia hvit etter snøfall på lørdag. Nå kommer og forsvinner snøen vanligvis noen ganger før vinteren endelig bestemmer seg for å ta over styringen, så det kan fortsatt bli noen dager med barmark.

For turer inn til Blåfjellenden, ser det mørkt ut. Og det på mer enn en måte. Sola går ned i 4 tiden, og så sent på året kommer den ikke høyt nok over Grønenuten til å gi varme i hytta. Det blir nok sol noen timer på ettermiddagen, men når sola dupper ned i Fidjadalen er det ikke lenge lyst.

Sist tur var det 6-7 grader inne i hytta da jeg kom. Det tok lang tid før temperaturen kom over 20 grader, og da hadde vi brukt nesten 1 1/2 sekk med ved.....

Det kom en kar som tok inn på annekset. Han kom i femtiden, og da jeg snakket med karen etter noen timer hadde han alt klart å få god varme i hytta. Det er med andre ord lettere å varme opp den minste hytta. Men så var det utsikten da.

Etter over tyve år på hytta, er det heller ikke så underlig at jeg har blit vant med den gamle. Og i min alder (alltid en god unnskyldning) er det ikke kjekt med endringer. Alt bør bli som det alltid har vært.

Men det gjelder ikke for årstidene. De kommer og går, og er skjelden like.
Denne høsten har vært usedvanlig mild, og det har gitt mulighet til tur innover heia utover i november. Det skjer ikke hveert år.

Nå er sesongen ugjenkallelig slutt.  Takk for i år.

Novemberkveld på Blåfjellenden.

Voksne og unger på fredagskvelden.

Det var små spor innover mot hytta fredag. Det var flere voksne på vei fra Hunnedalen, og det kom en kar opp Fiddjalen.

Alt som det skal være en fredagskveld. Ikke fullt, men godt besøkt

Men midt i november?

Været denne høsten har vært usedvanlig mildt, og selv så sent på året, er det fortsatt folk på Blåfjellenden. Det er ikke hvert år det er mulig å komme innover så pass sent som i midten av november. Jeg pleier å avslutte sesongen rundt 1. november, men det har hendt - en gang - at jeg har kommet inn i desember.

Vinden kunne ha hindret turen. Det var meldt om opp til sterk kuling. Nå kom vinden fra sør, slik at den kom bakfra på vei inn.

Det skulle mer til enn vinden på fredag for hindre to jenter på ni og to jenter på 12-13 fra å nå hytta.
Sammen med far til to av jentene selvsagt.

De brukte tid innover, med gode pauser. Og egentlig var det dagen for en rolig tur.

Det blåste, men ikke mer enn det var greit å gå. Det var tørt, og ikke frost. Hvor ofte forekommer det så sent i sesongen? Men mørket kommer fort på, og mørket kom snikende ikke lenge etter at vi alle var vel i hus. Det var liv i hytta den kvelden. Unger som sprang, voksne i rolig samtale, matlaging og oppvask.
Alt som normalt.

Men midt i november?

Det lakker og lir på sommersesongen.

Snø og is, med sterk vind.

Det ble ikke tur til Blåfjellenden denne uka. Jeg kjørte helt opp til parkeringsplassen, og vurderte å gå innover. Både helsa og været gjorde at jeg ikke tok turen. Nå var det ikke så galt vær at det ikke var mulig å komme innover, men værmeldingen for lørdagen var mindre god.

Det viste seg selvsagt at værprofetene denne gangen tok feil, og at det ble mye mindre vind enn meldt.

Til gjengjeld kom det snø. Og det var is og glatt innover. Nå ser jeg på værmeldingen for kommende fredag/lørdag. Den gir håp om at det vil være mulig med en tur. Både varmegrader og lite vind, gjør at jeg i hvert fall vil vurdere en tur – igjen. 

Jeg vet det gikk folk innover, men jeg har ikke fått rapport om forholdene. Fra parkeringsplassen kunne jeg se det var snø oppe, og det var helt sikkert is også. Temperaturen ned ved parkeringsplassen var bare 2 grader og det var helt sikkert kaldere lengre oppe.

Det hadde jo vært kjekt med en tur i midten av november. Det blir tidlig mørkt, så starten må bli i et-totiden. Det vil ta lang tid før hytta blir varm, men det er ikke så mye annet å gjøre enn å fyre. Og det er mye ved.

Jeg hadde kontakt med en kar, som ville innover mot Sandvatn. Han startet litt sent, og kom ikke lenger enn til Stutaheia for mørket senket seg.  I tillegg skled fyren på is og for utenfor en liten kant. Det ble en natt ute. Heldigvis hadde karen skikkelig utstyr, sovepose, tørt tøy, primus og vindsekk.

Det gikk helt fint – selv langt ute i november med kuldegrader snø og vind. Det var nok i første rekke takket være utstyret.

Og erfaring i å bruke det.

Litt i kontrast til jenta som kom ut av stien rundt Kjerrag og hvor det ble satt i gang en leteaksjon.

Jenta var både våt og kald da letemannskapene møtte henne dagen etter.

Men heldigvis, det gikk bra.

Fjelltur i november

Fortsatt folk på hytte til hyttetur.

Normalt slutter jeg å gå innover mot Blåfjellenden omtrent første uka i november. Og i år var det helt greit å gå innover 1. november. Nå blir det spennende om snø og frost legger en demper på turmulighetene fremover. Foreløpig værmelding for helga som kommer, er litt sånn midt på treet. Det kan være greit å gå innover, men det kan også være for mye is.

Det som er helt sikkert er at mørket kommer tidligere og tidligere. Noe som medfører at også turen må startes tidligere, om ikke det å gå i mørket med lykt er ønsket.

Lykt innover er egentlig helt greit, men det tar lengre tid enn vanlig. Og det er en fordel å være kjent i stien.  

Det er ofte enklest å gå i dagslys, men fredag kan det for noen være vanskelig å ordne. Denne helga var det tre stykk som startet fra Hunnedalen etter at det var blitt mørkt. Og kom inn til hytta rundt 10 på kvelden.

Det er alltid litt spesielt å sitte alene, med fyr i peisen og den gode varmen i hytta, og så høre folk i skuten. Det blir liksom ekstra spennende å se hvem som kommer.  Disse gjesten ville heller være i den nye hytta, og trakk bort der etter å ha hilst på meg.

Andre synes ikke det er like greit å gå i mørke. Lørdag traff jeg et par på vei innover i heia. De hadde tenkt seg til Sandvatn over Stutaheia. En lang tur, men med en start så pass tidlig som rundt 12, så ville de være på hytta i god tid før mørket. 

Så selv om dagene er korte, og været og forholdene kan lett bli vanskelige, så er det fortsatt folk som tar ut på tur. Det paret jeg snakket med, ville ta en rundtur til Sandvatn, Blåfjellenden og tilbake.

Det er jo egentlig en grei tur med korte etapper. Så sent er det litt annerledes. Været kan gjøre turen både kald og våt, men med kort avstand til neste hytte eller vei, så vil det normalt ikke medføre problemer. Turen blir litt mer ekstrem, men når det ikke er mulig å ta seg til hyttene lengre inne i fjellet er jo de nærmeste hyttene i Frafjordheiene et godt alternativ.

I mange år har en gjeng tatt seg inn til Blåfjellenden i månedsskiftet november/desember. Været har aldri hindret pinnekjøttgjengen.  (Det kunne vært artig en  gang å sjekket om de har nok pinnekjøtt til en person ekstra?)