Hyttevakt på Blåfjellenden

Noen tar ansvaret for hyttene i helgene.

Helgen – egentlig fra torsdag, ble brukt til tur. Det var meningen å ta to lange dager, men været satt en stopper for det.

Fredag gikk jeg fra Langavatn til Blåfjellenden. En kjekk og forholdsvis grei tur. Det er like overraskende hver gang at denne korte turen er så pass tung som den er. Det er nok de siste små oppoverbakkene før hytta og at det ikke er lettgått, som tar på.

Fredag til lørdag ville det også være en hyttevakt på Blåfjellenden i tillegg til meg.  Det er kjekt at noen tar på seg arbeidet – og ansvaret for hyttene de travleste dagene i året. Og det viser seg at det er nødvendig. 

Blåfjellenden er en hytte som ofte blir brukt av folk på sin første skikkelige fjelltur. Det er egentlig stor forskjell på besøket her, sammenliknet med for eksempel Nilsebu. På den hytta kommer det mange gamle heietravere, og de samme folkene går igjen år om annet. Og for meg er det er hyggelig å treffe folk igjen.

På Blåfjellenden innledes det nye bekjentskap. Det er spennende på sin måte. Førstegangsbesøkende trenger ofte litt hjelp. Det blir spurt om «vaskerom» og om vannet kan drikkes. Det er også noen som ikke helt har kontroll på hvordan de skal fylle ut protokoll og fullmakt, og trenger hjelp.

Og mange har behov for å fortelle om viderverdigheter på turen, og helst da slik at «noen» burde jo har «ordnet opp». Skulle Stavanger Turistforening ha ordnet opp i alle små og store «feller» langs stiene, som folk forteller om, hadde de hatt det travelt.

Men det gir også grunnlag for å gjøre tiltak, om tilstrekkelig mange melder om et spesielt problem. Som for eksempel at mange går feil på et bestemt sted. (Her er det satt opp skilt som viser vei.)

Og på sin måte, gjør hyttevaktene en verdifull innsats for turgåere. Blåfjellenden kunne trenge flere hyttevakter i helgene. Har noen lyst til å forsøke seg, så er det bare å ta kontakt med Stavanger Turistforening.