Fredagskveld på Blåfjellenden.

Ikke mye folk, men hyggelig likevel.

Selvsagt betyr været mye for besøket på hytta. Melder YR om god vær strømme det familier, ungdom og andre opp i heia, og mange til Blåfjellenden.

Denne fredagen var det meldt både regn og nedbør. For egen del har jeg ikke problemer med regn, og denne gangen kom jeg inn nesten uten å få nedbør på meg.

Det var ikke mange andre på tur denne fredagen. Jeg så spor, og i bakken nedover gikk jeg forbi fire dansker på sin første tur til en turistforeningshytte.

Det er ganske ofte at folk kommer til Blåfjellenden på sin første tur. Hytta ligger nok så nær vei. Det er enkelt å finne fram. Skiltet ved veien er lett å se, og parkeringsplassen nok så nær.

På hytta var det lett å merke at det hadde vært skoleklasser på besøk. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor, men det virker som om ungdom omtrent ikke kan la være å få stearinlysene til å renne. I tillegg blir det alltid brukt uhorvelig mengder med kjøkkenhåndklær. Det er i tillegg alltid noe som ligger igjen etter et slik besøk. Denne gang var det bare en ullbluse som lå igjen.

Ellers så det helt greit ut på hyttene. Hvorfor det sto en stol utenfor annekset får jeg antakelig ikke grei på, men det får være en hemmelighet.

Det har heldigvis vært en varm og egentlig flott sommer. Hadde det vært kaldt og vått hele tiden, så hadde det omtrent ikke vært ved igjen. Det ble bare fraktet inn noen ganske få sekker ved denne vinteren. Snøforholdene gjorde det vanskelig.

Nå er det bare 60-70 sekker igjen, og det vil ikke være nok til vinteren kommer. Heldigvis har vi planlagt helikoptertransport innover. Vinduene i hovedhytta, samt en del andre ting skal skiftes/utbedres. Det krever mye utstyr og materialer. Som vil bli fraktet innover i begynnelsen av uke 37.

Det vil – antakelig – bare ta noen dager å få tingene i orden og på plass. Vanligvis er det lite folk på hyttene i begynnelsen av uka, og annekset har nesten uansett sengeplasser nok.

For meg som har gjort en frivillig innsats på hytta i mange år, er det virkelig kjekt å se at hytta blir brukt, og at antallet overnattinger holder seg høyt. Dette året ser virkelig ut til å bli et av de årene med mest besøk. Alt nå er antallet overnattinger godt over 1000, og vi har igjen minst to måneder av sommer sesongen. Nå er det sjeldent så mange besøkende i oktober som midt i sesongen, men forhåpentligvis ble det en del.

Denne fredagskvelden kom det i tillegg til de 4 danskene, også fire til. Det var omtrent mørkt da de kom til hytta, og de tok inn på annekset, som de fikk for seg selv. De ville mot Flørli dagen etter.

På vei mot Hunnedalen på lørdag, kom det først 4 blide jenter i mot. De skulle egentlig ha vært syv, men det ble forfall for noen.

Litt lengre nede, kom det et par gående oppover bakken. De skulle også til Blåfjellenden. Det vil antakelig også komme folk fra Flørli. Jeg håper på godt besøk denne lørdagen.

Ikke fint vær, men fin tur til Blåfjellenden

Regn og sol og litt kaldt, men kjekt.

Det har vært godt besøk på Blåfjellenden så langt i år. Ut fra protokollen kan det se ut som om det alt har vært omtrent 1000 overnattinger. Uten helt å ha kontroll på dette, så kan det hende at besøket kommer opp mot 1500 på årsbasis. Det er et høyt tall sammenliknet med tidligere år.

Ved gjennomgang av protokollen for august 2019 så langt, så har hytta en god del besøkende fra utlandet. Spesielt tyskere, hollendere (egentlig nederlendere...) og dansker dominerer, men denne gangen var det i tillegg besøkende både fra Finland, Japan (?), Sverige og England.

En kjapp opptelling viser en «utenlandsandel» på mellom 15 og 20%. Spørsmålet blir fort hva som gjør at de valgte Blåfjellenden og hvordan de «fant fram».

Det er også et spørsmål om vi (STF – DNT) ønsker flere «utlendinger» på hyttene. Det kan lett bli så mange at de fortrenger oss nordmenn.

Det er heller ikke til å legge skjul på at en del av «utlendingene» ikke er godt nok kjent med vårt system når det gjelder renhold og rydding. De har heller ikke like stort sosialt press på seg til å oppføre seg «normalt». Dette medfører at i hvert fall Blåfjellenden av og til fremstår mer skitten og uryddig enn normalt etter besøk av utenlandske gjester. (Dette gjelder selvsagt ikke alle «utlendinger», og det er heller ikke alle nordmenn – så lang fra - som oppfører seg slik de burde når det gjelder vask og rydding.)

Litt morsomt er det jo at noen av de utenlandske gjestene gjerne vasker opp i kaldt vann – helt uaktuelt for alle norske.

Til nå har «utlendingen» ikke laget «problemer», men helst besøkt hytten på tider der den ellers ville ha stått tom. I år har dette endret seg, delvis på grunn av at nordmenn også bruker hytta oftere utenom helgene, slik at de nå deler hytta.

Med andre ord er spørsmålet rundt «utenlandske gjester» mer aktuelt enn før.

På vei inn mot Blåfjellenden på tirsdag møtte vi to tyskere. De hadde gått opp Fidjadalen – og brukt tid på det – og tatt inn på hytta for å tørke utstyr og klær. (De hadde gått fra hytta i OK stand...) To gutter. De hadde gjort turen kortere enn planlagt på grunn av været...

Været var nok også årsaken til at vi ble alene på hytta denne natten. Det ga oss anledning til å ta en runde med kost og fille. Det var mer enn 14. dager siden jeg hadde vært innover, og det kunne jeg merke.

I tillegg til kosten, måtte jeg finne fram hurtig lim igjen. Armlenene holder ikke lenge...

Vi forlot hytta i god stand til de neste gjestene. De traff vi i bakken opp fra Hunnedalen. Vi stoppet og fikk en liten prat.

Det regnet på kvelden. Jeg satte vannbøtta under «dryppen» fra taket. På morgenen var bøtta omtrent halvfull. Det sparte oss for en tur ned til elva for å hente vann. Broderen kom kvikt med ideen om å sette opp takrenne med uttak for vann. I regn vil det vare helt enkelt å få en full bøtte.

En god ide, som jeg får ta videre med STF.

Første august og besøk på Blåfjellenden.

Overskyet og nesten vindstille.

Det ville ikke bli anledning til en overnattings tur denne uka. Det ble derfor en dagstur innover på torsdagen.

Det er alltid litt spennende å se hvor mange jeg treffer som har overnattet på hytta. Denne gangen traff jeg to stykker - et par - nok så snart. De hadde bare gått inn for en kveld, og var nå på vei tilbake.

I bakken nedover mot hytta møtte jeg en gjeng. Tre stykker og en hund. Det ble tid til en liten prat. Gjengen hadde startet på Haukeliseter og var på vei mot Kvitlen og Bjordal. Hele Ryfylkestien 13 dager på tur. Med to hviledager inne i mellom.

Nå var de på vei mot Tomannsbu, men skulle ha et opphold i Hunnedalen hvor de skulle møte familie. Og «møte» grillmat og antakelig ferskt brød....

Gjengen kjente bloggen og hadde lest om komlene på skjærtorsdag. De hadde alt bestemt seg for å ta turen, og bestilte komler. Det vil være kjekt om de kunne ta turen. Jo flere jo bedre.

Hytta var tom, og det kom ingen så lenge jeg var der, men det er alltid noe som må gjøres. Det ble som vanlig en liten omgang med rydding og renhold.

Det tar ikke lang tid å samle sammen rusk og rask og få det opp i en avfallsekk. Noe som har forundret meg i mange år, er alle dorullkjernene som ligger igjen på dass. Jeg må alltid ta en runde og fjerne disse. Det kan virke som om folk ikke helt vet hva de skal gjøre med tomme dorullkjerner.

Min private teori, er at dorullkjerner blir usynlige i det de blir tomme. At de ikke lenger kan sees når siste tørket rives av...

Med litt tid til overs, ble det til at jeg kikket gjennom protokollene. Det er alltid kjekt å se hvem som har vært på hytta, hvor folk kommer fra og hvor de skal videre.

Turen fra Flørli – opp trappene, til Blåfjellenden og så ned Fidjadalen til Mån, er blitt populær. Det er egentlig en ganske tøff tur med to lange dager. Fra Flørli, opp trappene til Blåfjellenden tar omtrent 7 timer. En time lenger enn om stien opp blir brukt, Ned Fidjadalen tar fortsatt 6 timer. I tørt vær. Det kan lett ta lengre tid om det regner.

Fra protokollene kunne jeg også se at besøket så langt i år antakelig er på over 700 overnattinger. Det mener jeg er noe mer enn «normalt», og det synes jeg er kjekt. Trenden med mer folk i ukene og ikke fullt så mange i helgene fortsetter også.

Det gjør at hyttene sjeldent står tomme, men at det også er god plass natt til lørdag. Tidligere -for 15- 20 år siden var det ofte «stinn brakke» i helgene. Det skjer ikke i juni juli, og antakelig heller ikke mer enn en eller to ganger i august.

Nå hender det jo at alle sengene som kan bestilles er bestilt, men det betyr bare at 14 av 50 sengeplasser er opptatt. Det er langt fra fullt.

Hytta ville ikke stå tom den natten heller. På vei tilbake, satt det et par på toppen av potethaugen. De var på vei innover.

Varm kveld og tropenatt på Blåfjellenden.

Flott vær og kjekke folk på hytta.

Alt oppe i bakkene mot Svartedalen traff vi folk. Det var en familie som hadde overnattet på hytta og som var på vei mot Sandvatn. De hadde hatt et flott opphold og så fram til flere dager i fjellet.

På hytta var det varmt – skikkelig varmt. Opp med alle dører og vinduer for å slippe inn en noe mer kjølig luft – bare 27-28 grader.

Bestyrerinne og jeg hadde startet fra Sandvatn tidlig. Vi var på vei mot Blåfjellenden før klokka var ni. Det betød at vi også kom tidlig til fram. Til tom hytte...

Ingen på hytta var ikke det samme som at det ikke var folk i heia. Det kom gjenger og par som ville ligge ute. Noen i telt andre i hengekøye. Noen ville videre nedover Fidjadalen, andre tilbake samme vei som de kom . Mot Hunnedalen.

Et par, ikke fra området, hadde planlagt en tur innover i heia.  8-9 kilometer til Blåfjellenden ville bare være starten. De få kilometerne inn viste seg å være tøffe nok, med mange høydemeter og uryddig sti. Det ble leir på andre siden av Leitesånå og retur dagen etter.

Etter hvert kom det folk som skulle ligge over. Et par gjenger med ungdom, hadde sjekket bestillingen og mente det ikke var noen bestillinger på Blåfjellenden for den natten. De tok inn på rommene i gamle hytta.

Jeg forstår egentlig hvordan bestillings-siden kan misforstås. Det står «Ingen reservasjoner», men i «bildet» under er Rom 1 med fire senger og rom 2 med 2 senger bestilt. Det viser med andre ord ikke hva som er bestilt, bare hva som er igjen.

Tilgjengelige

Blåfjellenden - Rom 2

Seng (2)

 Blåfjellenden - Rom 3

Seng (4)

 Blåfjellenden - Rom 9 (Hunderom)

Seng (1)

 Blåfjellenden - Rom 9 (Hunderom)

Hundebur (1)

Reserverte rom

Ingen reservasjoner

Velg rom eller senger blant det som er tilgjengelig.

EN

Akomst: 29. juli 2019

     

Avreise: 2. august 2019

Det kom en belgisk familie med to ganske små unger sent på kvelden. De hadde bestilt et av rommene, men da bestillingen går ut etter 7, var rommet opptatt. De fikk en hems på annekset for seg selv, og var fornøyd med det.

Vi ble tilsammen 26 stykker på hyttene natt til lørdag. Langt fra fullt, men folk på de fleste rommene. Så langt har sesongen (og været) vært god, med mer besøk enn forrige år.

For egen del ble det gjort noen småting, som vanlig mest rydding og renhold. Bestyrerinnen tok en omgang på annekset, som igjen fremstår i god «stand», klar til å ta i mot nye gjester.

Jeg er ikke helt sikker på om det virkelig var «tropenatt» på Blåfjellenden. Det var i hvert fall over 20 grader klokka 11, og da jeg var ute i tre-tiden, var det fortsatt så vidt over 20 grader. På morgenen var det litt vind, men selv da lå temperaturen på over 20 grader.

En varm natt, men en nydelig morgen. De fleste gjestene kom seg avgårde tidlig. Vi ble igjen for en siste sjekk og for å vaske gulv. Da vi forlot hyttene i tretiden var begge hytten klar til nye gjester.

Midt i fellesferien på Blåfjellenden.

Det er kjekt med mye folk på hytta.

Tidligere sa jeg at hyttene i Frafjordheia var Norges best bevarte fellesferie hemmeligheter. Det var nesten ikke folk midt i ferien, selv om været var bra og det var fine forhold for en fjelltur.

Det er ikke slik dette året. Da jeg kom til hytta på mandag, ventet jeg ikke tom hytte. Nesten alle sengene var bestilt, og det ville antakelig komme folk som ikke hadde bestilt. Muligens ikke direkte «stinn brakke», men bra belegg.

Nå var været denne mandagen i felleferien ikke det aller beste. Tåke og lett regn, og det hadde regnet litt tidligere. Det var ikke så mye vann i bekkene at det laget problemer, men nok til at det ble «vått».

Som alltid inneholder einerbuskene mye vann...

Inne på hytta var det tre stykker. En familie med en voksen sønn. De hadde tatt turen fra Flørli, opp trappene og til Blåfjellenden. De hadde tatt morgenferja innover, noe som betyr at de må være på Lauvik i sekstiden. Omtrent før fuglene har stått opp.

Siden nesten alle sengene var bestilt ventet jeg med å legge meg inn på den gamle hytta, men YR bestemmer...

Melder YR om flott vær, er det mange som tar turen til fjells, melder Yr om dårlig vær, holder folk seg hjemme.

Det kom ingen andre som hadde bestilt. Det kam bare to karer opp dalen fra Mån. De tok inn på annekset, og fikk den hytta for seg selv.

I følge protokollen var besøket denne mandagskvelden ikke noe å skyte av. Det hadde vært mye folk omtrent hver dag. Mye folk i den sammenheng betyr at mange av sengene ble brukt, men at det fortsatt var masse plass på hemsene.

Det er virkelig kjekt at Blåfjellenden blir brukt i ukedagene, og ikke bare i helgene. Dette er en trend som jeg har lagt merke til over flere år. Det er mye familier som kommer på besøk. Tidligere var det en god del gjenger fra samme arbeidsplass. Det kunne gi litt mye «fest og basar».

Med mange til stede på hytta, er det av og til nødvendig å minne enkelte på at det skal være ro klokka 11. Ikke alle synes det er en god ide, men hyttene er så pass dårlig isolert at selv vanlig prating kan forstyrre de som forsøker å sove.

De to karene som kom opp fra Mån, ville tilbake til bilene via Brådlandsdalen. Jeg kunne se de i bakken opp fra Fidjastølen. En lang bakke opp før de kunne ta fatt på stien over til Brådlandsstølene. Dette er en rute uten merking, og stien kan enkelte steder «forsvinne». Det er likevel helt greit å finne veien.

På vei tilbake møtte jeg en gjeng – antakelig tyske – ungdommer. De sto ved Fossebekken og lurte på hvordan de skulle komme over. Vannet i bekken var antakelig ikke over 5 cm høyt. For de uten erfaring med fjell og hei, kan selv små ting være et problem. Det kan være greit å huske dette når stien igjen må merkes...

Helt nede møtte jeg en mor med to små unger. De skulle på telttur. Eldste ungen var neppe mer en 4 år. Heldigvis kom faren bak – med STOR sekk...

En flott dag i fellesferien på Blåfjellenden.

Nymalt og nyvasket innvendig.

Det ble besøk på Blåfjellenden en torsdag denne uka. Etter en litt strevsom tur på tirsdag, ble det en hviledag på onsdag, og jeg måtte være hjemme fredag...

Det ble med andre ord en dagstur til Blåfjellenden denne gangen. Frem og tilbake på samme dag. Det er litt i overkant av hva jeg synes er greit. Denne gangen måtte det til.

Torsdag vardet meldt godt vær. Sol, god temperatur og lite vind. En virkelig fin dag for en langtur. Jeg tok likevel ut temmelig tidlig på morgenen, og planla å dra hjemover sent på ettermiddagen. Det ville gi meg noen timer på hytta, og det er alltid noe som må gjøres.

Jeg hadde selvsagt glemt at Stavanger turistforening hadde et team på hytta. De skulle ta noen «løft», bandt annet å tømme «dassen» og male bygningene.

I gamle dager, for 10-15 år siden var det lite folk på hytta i fellesferien. Det har tatt seg opp de siste årene, og nå er det folk nesten hver natt.

På vei innover møtte jeg to jenter som kom i mot. De hadde tydelig vis blitt orientert om «tilsynet» på Blåfjellenden, for de spurte om jeg var «Reidar». Og det var jeg jo. Guro hadde nok fortalt et eller annet....

På hytta var det folk , en hel gjeng – 5 ungdommer som jobbet for Turistforeningen. De hadde vært på hytta sidden mandag og fått malt det meste av bygningene, tømt dassen, merket stien nedover mot Fidjavannet, og var nå i gang med å rengjøre hyttene.

Både det å tømme «dassen» og male hyttene, er tunge jobber som tar tid. Ungdommen hadde fått gjort mye da jeg kom inn på torsdagen. Den dagen ble brukt til å vaske og ordne. De fikk gang på aggregatet og støvsuger. Begge hytten ble støvsuget innvendig.

For egen del måtte jeg ordne døra fra skuten og inn i annekset. Dørhåndtaket nektet å åpne døra innenfra. Noe som jo er litt «ubehagelig» og ikke helt greit. Det ble orden på dette også, men jeg må ta med en gjennomgangsbolt ved neste anledning.

Det var også andre på hytta, mor og liten datter. De ville bli en dag ekstra, og i solskinnet, var det badetemperatur. De hadde vært nede ved elva et par ganger.

Det kom to jenter fra Flørli. Det hadde hatt en fin tur i det flotte været. Av alle ting så hadde jeg truffet disse to tidligere – på Nilsebu. I tillegg hadde en av ungdommene også vært på Nilsebu samtidig. Litt av et sammentreff. Jentene ville ned Fidjadalen dagen etter, og det er jo en av Rogalands aller fineste turer.

Litt ut på ettermiddagen pakket jeg sekken og tok opp bakken. Et stykke oppe, kom det en gutt i mot. Jeg så ingen andre med en gang, og spurte om han var alene. Nei, var svaret, men det har blitt en del venting...

Litt lengre bak kom resten av familien. Mor og far og to andre unger. De hadde også hatt en kjempefin tur over heia fra Hunnedalen. Denne dagen var det sommer.

Jeg møtte ingen flere, på tross av fortsatt flott turvær, men uansett så blir ikke hyttene stående tomme denne natta, og det er jo hyggelig.

Få folk i fellesferien på Blåfjellenden.

Kjekke folk og flott vær - inne i mellom.

Det var nesten 14. dager siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. Det er ikke ofte det går så lenge mellom hvert besøk. Nå består jo turlivet av andre turer enn til Blåfjellenden, denne gangen var det en uke i England som hindret turen til Blåfjellenden. Jeg prøver som oftest å få til et besøk i uka i sesongen. Broderen var litt overrasket over at jeg ikke hadde tatt oppover dagen etter jeg kom hjem fra utenlandsturen.

Denne gangen ville det bli fra torsdag til lørdag. Værmeldingen for fredag var skikkelig god, og det var noen småting som måtte ordnes.

Alt på veien innover tok jeg igjen folk som også ville inn til hytta. Bare for en natt, men det gjelder jo de fleste. Værmeldingen for fredagen var så pass god at både de og jeg så fram til en solrik dag.

Mor og to døtre, ville antakelig få en skikkelig fin tur over heia på tilbakeveien.

Vi fire tok inn på hovedhytta. De andre hadde bestilt plass, men denne gangen var dette ikke helt påkrevd. Det kom ingen andre til oss.

Det kom et par fra Hunnedalen litt senere. De hadde med en hund. En ganske stor Samojed. Den ble plassert i bur i hunderommet, og må ha funnet seg godt tilrette. Jeg kunne i hvert fall ikke høre noe fra hunden.

I tillegg til de to jenten som kom med hund, kom det et par litt sent på kvelden. De hadde tatt morgenferja til Flørli og gått opp trappene før de tok fatt på turen over heia. Om trappene tas i bruk oppover, så er turen til Blåfjellenden noe lengre enn de oppgitte 6 timene (som gjelder om stien brukes.)

Det ble selvsagt en hyggelig kveld på Blåfjellenden – som vanlig. Jeg satt og leste til nesten halv tolv. Da ble det for mørkt i stua.

Det ble nok en fin morgen på Blåfjellenden. Vindstille og sol, men så pass kaldt at frokosten ble tatt inne. Gjestene kom seg avgårde, noen nedover dalen mot Mån og andre tilbake til Hunnedalen.

Alle fikk en fin tur i det flotte været.

Det for en del forbi i løpet av dagen. De som kom tidlig hadde ligget i telt. Noen på veien fra Hunnedalen og et par litt nede i Fidjadalen.

Senere på dagen kom det en hel familie fra Hunnedalen. De var på dagstur til Mån. Minstejenta var vel omtrent 12-13 år, men var helt klar på at turen ned dalen skulle gå greit.

Heiene rundt Blåfjellenden er ofte brukt av «sti-løpere». Denne dagen kom det en kar i firetiden fra Brådlandsdalen. Uten særlig oppakning, og med joggesko. Han ville også ned dalen til Mån, og mente at det kunne la seg gjør på rundt to-tre timer. Det blir noen og tyve kilometer tilsammen og en god del høydemeter. Både opp og ned.

Rundt 7 kom de første gjestene. En gjeng på 6 som hadde bestilt plass. Denne kvelden ble vi også 9 tilsammen, men fredagskvelden var vi alle samlet i hovedhytta.

Det kom to stykker – et ungt par – litt senere på kvelden. De tok mot Hunnedalen på lørdagsmorgen.