23.07.2018

Til Blåfjellenden med 20 liter maling i sekken.

Mange kjekke gjester på hytta.

Det var ingen ting som tydet på at denne ukes tur til Blåfjellenden skulle bli noe annet enn en helt vanlig tur. Alene innover på fredagen og tilbake på lørdagen.

Broderen ga tidlig beskjed om at han kunne tenke seg å ta følge innover - sammen med sitt eldste barnebarn. Ådne på 17.

Vi, broderen, Ådne og jeg har hatt flere turer innover til Blåfjellenden opp gjennom årene, og det ville bli kjekt å igjen få lov til å være med.
Torsdag ringte min mobil. Det i seg selv er forholdsvis sjeldent. Det var Erik fra STF som ville ha meg til å hente folk på Eikeskog og frakte folkene  - og 23 liter maling + malerutstyr til Hunnedalen.

Malingen skulle bæres inn av de jeg hentet. En jobb jeg ikke ville påta meg - av forskjellige årsaker.....

Malingen - og folkene kom til Hunnedalen.
Og 20 liter havnet i sekken, ikke i min men i Hans sin.  Hans er dansk og på min alder, men han mente det ville være greit å bære en sekk p å nesten 30 kilo de 8-9 kilometrene til Blåfjellenden.

Malingen - og Hans med frue kom til Blåfjellenden.

Vi var ikke de eneste som hadde Blåfjellenden som mål denne dagen. Vi hadde følge med to jenter innover et stykke. De var på sin første skikkelige fjelltur i voksen alder, og det ville antakelig ikke bli den siste. Dette var kjekt.

Fra Sandvatn kom det to familier. En tysk familie med fire unger. Den minste godt under et år...
Den andre familien var turvant og hadde vært på mange hytter.
Det kom en jente - med stor sekk fra Eikeskog, og venninden kom fra Hunnedalen. De tok sikte på å gå rundt Lysefjorden.

På annekset var det et par fra Egersund. Hyggelig folk som gjerne tok i et tak.

Det kom tre karer fra Røssdalen. De hadde gått i noen timer. I tillegg kom det en god del andre. Tilsammen ble vi nesten 40 mennesker på begge hyttene denne natten.
Det dukket også opp et hyggelig par fra Belgia. De var ikke kjent med det norsk systemet, men var imponert over hvor fint det fungerte.

Selv med så pass mange folk var det ro i god tid før 11, men til gjenngjeld var det mange som hadde spist frokost og var klar til å ta ut før 9 på morgenen.

Selv med 40 gjester var det fortsatt god plass. Det var bare på et par rom det var nødvendig å plassere mer enn en gjeng. Tilsammen er det plass til 50 personer om alle skal ha egen madrass. Skulle det virkelig knipe, kan jeg nok enkelt få plassert 10 personer til i tillegg til de 50, rundt om på benker og gulv. Da må nok 6-7 stykker dele 4 madrasser, men det går greit.
Med to hytter og ingen av hyttene "spesielt fulle, gikk det greit med både middagslaging og frokost. Det tok litt tid før alle var ute av dørene. vi var blant de siste som forlot Blåfjellenden, men da var hytta pusset og blank og ventet på nye gjester.
Vi møtte bare to jenter med to hunder på vei innover, de hadde bestilt hunderommet. Det kom nok mer folk etter hvert.


17.07.2018

Fellesferie og Blåfjellenden

Kjekke folk på besøk.

Etter lang tids fravær, nesten to uker, var det igjen tid for å besøke Blåfjellenden.

Nilsebu er en kjekk hytte, men Blåfjellenden i sommersol og over 20 grader er heller ikke værst.
Siden Bestyrerinnen hadde lagt opp til en lørdagstur, kunne jeg ikke ta innover før på søndagen. Det kan ikke være mange gangene jeg har overnattet søndag til mandag, men denne gangen ble det slik.

Det hender at jeg treffer folk på vei mot hytta søndagen, når jeg tar en dagstur frem og tilbake. Så helt alene trenger jeg ikke å bli. Jeg har tidligere hevdet at Blåfjellenden er en av norges best bevarte fellesferie hemmeligheter, for det pleier ikke å være mye folk i juli.
Denne gangen var hytta i god stand da jeg kom. Tingene sto på rett plass. Det så ut som om det var både brukt kost og fille. Bare velstand.

Det var ingen på hytta da jeg kom. Jeg fikk noen timer for meg selv, men de kunne jeg greit bruke til å bade nede i elva.

Bademulighetene var litt begrenset.  Vannstanden i Leitesånå var lav, selv om det rant vann.  Ute i elva gikk vannet til midt på leggen. Jeg måtte legge meg langflat for å få kroppen under vann.
Temperaturen i vannet var av "syden"kvalitet. Godt over 20 grader. Jeg benyttet anledningen til å lempe vekk en del stein fra bunnen av elva der de fleste bader. Under er det grov sand, men likevel  bedre å tråkke på enn stein. Jeg er vanligvis ikke spesielt glad i å være ute i kaldt vann, men denne gangen var det bare helt bra.

Det kom etterhvert folk. Først to damer som jeg hadde gått forbi på vei inn. De ville overnatte på Langavatn og Sandvatn, før de avsluttet med en tur tilbake til Høgaleitet i Hunnedalen.
Det sto plutselig også en jente i stua. Hun hadde kommet opp Fidjadalen alene. En lang men skikkelig fin tur, mente hun. Hun og en venninde, som kom fra Hunnedalen, skulle gå Lysefjorden rundt.

Så ble det liv og latter i hytta. Det kom en familie på 5. De hadde vært på tur før. Ungene var i alder 5-6 til 10, og hadde fortsatt mye overskudd etter turen fra Hunnedalen. Opp og ned ut og inn.
De ville mot Sandvatn dagen etter.

Siden det ikke var noe spesielt å ta fatt på, vasket jeg dassen. Det trengs alltid. Det hadde vært en gjeng fra turistforeingen inne og tømt dassen. Så nå er også den klar for et nye gjester.

Det har vært en fantastisk sommer. Temperaturen har ofte ligget godt over 20 grader - ute. Inne på hytta har termometeret vist nesten 30 grader, selv med vinduene oppe.
Den fine sommeren har vart og vart, og den ser ut  til å fortsette.

Det er noe eget med å kunne gå over heia i lite klær og med lett sekk.

Jeg hadde en fin tur tilbake.

Det kom en familie i mot. De ville inn til hytta, for så å ta mot Sandvatn dagen etter. Hytta ville ikke stå tom den natta heller.

02.07.2018

Fjellfolk og god stemning på Blåfjellenden

Lange lyse kvelder på Blåfjellenden.

Hva er det som gjør et besøk på en ubetjent eller selvbetjent turistforeingshytte spesielt? Det er et spørsmål som jeg har svart på i mange sammenhenger, men som jeg ikke har klart å svare godt på.

Denne frdagskvelden ble det i hvert fall klart for meg at svaret henger sammen med hvordan vi, - andre gjester og meg selv - oppfører oss på hytta. Vi har det hyggelig sammen. Det er meget skjeldent at ting blir vanskelig, og nesten aldri "ubehagelig".
Denne fredagskvelden ble virkelig hyggelig. alle  gjestene  på hytta -16 tilsammen - satt i stua og snakket sammen.  Nå kom de siste i ni-tiden, men fra da og til det ble mørkt var det en alle tiders stemning i hytta, og jeg tror alle syntes det var kjekt.

Nå blir det egentlig ikke mørkt. Ingen tente stearinlysene og ovnen var kald, men selv uten disse tingene ble det en usedvanlig fin kveld.
Gjestene er i forskjellig alder, og kommer fra forskjellige steder. Denne gangen var Ålgård representert med Foreldre og sønn -  på 15. Disse med en veldressert sauehund. Skikkelig kjekt å se hunden i "arbeid".

Det kom folk fra Hunnedalen, noen fra Langavatn og andre fra Fidjadalen. Og det skulle folk omtrent de samme plassen, men ikke de samme folkene.
De siste ukene har jeg også ønsket velkommen en god del folk med telt og utstyr i ryggsekken. Planen var å ligge i teltet, men knotten overtalte de ganske kjapt til å ta natta innendørs.

Og det er jo bare kjekt for oss på hytta.
Det er alltid et eller annet som må gjøres på hytta. Denne gangen var det bordet i stua som hadde fått en killevink. Det rundebordet hadde en løs bakfot....

I tillegg var det en vindushaspel som trengte å fornyes.
Med hyggelige gjster er slike ting ikke noe problem. Bordet ble ordnet meds jeg spiste middag, og vindushaspelen ble satt på plass av den som hadde den nærmeste køya.

Det er ingen sak å ha ansvaret for hytta nå gjesten tar i et tak-. Som både denne gangen og forrige gang jeg var inne på hytta.

Vi var 16 totalt på hytta natt til lørdag. Bare senger på to rom var bestilt. Natt til søndag var alle 12 sengene bestilt.
Nå er det meget god plass utenom sengene på de tre rommen som kan bestilles. I alt er det 50 madrasser tilsammen på begge hyttene. Og de fleste med sengetøy - rundt 43-43 sengesett.
Det er med andre ord god plass selv om 12 senger er bestilt.

På vei tilbake på lørdagen møtte jeg gjengen som hadde bestilt. Unge og gamle- 12 stykker minst, i et følge.

24.06.2018

Storm i kastene, men folk på Blåfjellenden

Sommeren er kommet med vind og 10 grader...

Det blåste stikker og strå på fredagen. Torsdag vartet værmeldingen opp med storm - over 20 meter i sekundet. Jeg holdt meg hjemme, men det gjorde ikke alle andre...

På veien innover lørdagsmorgen kunne jeg se spor i sorpa innover mot Blåfjellenden. Små spor...
Det viste seg at en familie med to unger - 7 og 10 år hadde tatt turen innover på fredagskvelden. De ankom sent. Det  hadde tatt tid å komme opp til Hunnedalen før de kunne starte turen. Det hadde blåst, men de hadde kommet inn uten store problemer.
Ikke bare de hadde kommet inn sent. Et par hadde tatt turen fra Espedalen, gjennom Røssdalen til Blåfjellenden, og ankom sent - rundt halv 11.

"Normalt" er det mørkt på den tiden, men rundt St. Hans er det lyst nesten hele døgnet, og det er ikke problemer å gå selv så sent. Litt lengre ute på høsten blir det mørkere...

Det er faktisk litt typisk at det kommer folk sent på fredagen. Jeg venter som oftest på selskap både til 8 og nærmere ni, og de siste kommer ofte til hytta rundt halv 11.
På veien innover hadde jeg gått forbi et svensk par. De kom inn til hytta litt etter meg, og vi fikk en hyggelig stund da vi spiste.

Og som vanlig imponerer utsikten fra det runde bordet.

Det er tydelig at sommersesongen er i gang. ikke bare på besøket, men også hvor folk kommer gående fra. Denne fredagen kom det folk fra Mån. Det kom folk gjennom Røssdalen og selvsagt også fra Hunnedalen.
Flere skulle videre til Sandvatn. Her er det muligens den nye hytta som drar folk.

 Rundturen Hunnedalen, Blåfjellenden, Sandvatn og retur til Hunnedalen, er både kjekk og grei. Ingen dagsetapper er over tre-fire timer, så turen er overkommelig selv med unger.

Også dette året var blomstene i Oleskaret plukket. Jeg mener det er Marihånd av ett eller annet slag, og så fine at noen ønsker de på bordet i hytta. (Det står skilt om aturvernområdet rett under....)
Og mens vi snakker om blomster. Det ser ut til å bli et godt multeår. Det sto noen multekart nær hytta i forrige uke. De var nå borte, men det var kommet noen nye kart litt lengre på stien. Oppe i skaret mot Hunnedalen står det mange blomster og det ser ut som om mange vil bli til bær.

At sommeren er kommet kunne også merkes på steinskvetten. Den plystert bortover store deler av veien. Ikke samme fuglen, men fler etter hver andre.  Den hopper fra stein til stein og tar følge et stykke før den overlater ansvaret til neste fugl.
Det var fort  gjort å få hytta i stand til de neste gjestene. Jentene og familien vasket gulver, mens jeg ryddet og fikk på plass ting og tang.

Hytta er i god stand for neste omgang.

17.06.2018

Kjekke folk på tur til Blåfjellenden.

Den vanlige sommeren er tilbake.

Torsdagens ekstremværvarsel hadde ikke fått folk til å utsette fjellturen, men det hadde fått folk til å ligge værfast på hyttene.

På veien inn til hytta, i toppen av Oleskaret,  møtte vi en jente som hadde gått fra Sandvatn til Blåfjellenden denne dagen og nå mot Hunnedalen.  Det var meningen at hun skulle hatt en overnatting på Blåfjellenden, men ble liggende værfast på Sandvaten.

Det hadde  blåst....
I tillegg møtte vi et canadisk par som hadde ligget værfast på Langavatn. Det hadde opplevd at vinden tok så hardt at hele hytta ristet.

Fredag til lørdag var det bare velstand for oss på veien innover. Nesten ikke vind og opphold med noen solglimt.
Stavanger Turistforening hadde satt opp en tur til Blåfjellenden mandag til onsdag. Ved vaet øverst i bakken traff vi en gjeng på tur. Det var turistforeningen som hadde lagt om på planene og tatt turen som en dagstur - frem og tilbake til Blåfjellenden.

En av turdeltakerne var kjent, og vi fikk en prat før de fortsatte mot Hunnedalen.
Nede på hytta var det å få varme i ovnen. Med 10 grader inne,og svette klær ble det fort kaldt, selv om vi skiftet til tørt.

Det kom i alt 10 stykker til hytta den kvelden. 4 hadde bestilt senger, og fire tok inn på annekset hvor de fikk to-manns rommene.
For oss seks i gamlehytta, ble det en koselig kveld med prat og historier.

Det skulle komme en gjeng fra Fjellsportgruppe mot Hunnedalen på lørdagen. De ville ligge i telt ved Fidjavannet og gå til Mån på søndagen. To jenter kom inn på fredagen og ville være med denne gjengen mot Mån.

Det ble som vanlig en omgang med kost og fille før vi kunne ta ut mot Hunnedalen på lørdagsmorgenen.
Vi møtte en hel gjeng rett etter start mot Hunnedalen. Det var en gjeng som skulle til Mån i løpet av en lang dagstur. Vi traff også gjengen fra Turistforeningen. 5 stykker med store sekker og godt humør.

Vi møtte bare en familie på vei inn mot hytta for å overnatte til søndag. Det betyr ikke at det blir få folk som overnatter, det kan komme besøkende fra andre hytter, og det kommer ofte en del folk fra Flørli og Mån.
Sommer sesongen er uansett godt i gang. Det hadde vært mange forrige helg, og hyttene hadde ikke stått tomme i uka. Fortsetter sesongen som den har begynt kan det bli et godt totalbesøk i 2018.

For egen del håper jeg det blir mange flere turer innover til Blåfjellenden i 2018. Det er kjekt å treffe nye fjellfolk og alltid koselig å igjen få snakke med gamle kjente. Jeg har fortsatt kokmalt kaffe nok til å server til de som vil ha.
Blåfjellenden er i hvert fall en plass jeg personlig trives.

10.06.2018

Fra Hunnedalen til Blåfjellenden

Fortsatt sommer og sol.

Så langt har denne sesongen vært skikkelig bra. Snøen forsvant i ekspressfart og det ble tidlig barmark innover. Nå er det fortsatt et par fenner, men det pleier det å være - av og til så sent som til ute i august.

Det har vært folk på Blåfjellenden, men ikke mange. Så tidlig som i begynnelsen av juni er det vanligvis ikke mange som tar på tur. Dette året har jeg møtt en del teltere.
Telt er tungt, spesielt når de likevel tar inn på hytta for å komme vekk fra knotten.

På veien innover mot hytta møtte jeg en jente med stor sekk - og hund. Det var meningen å ligge i telt. Knotten ville det annerledes.

Litt ut på daggen - etter arbeidstid - kom det to karer springende til Blåfjelelnden. De var på vei mot Eikeskog. Bare en liten kveldtur på tre fire timer. Det er blitt mer og mer vanlig med stiløping. Og det går jo fort. Nå ser ikke jeg så mye på naturen, men de som springer må få ennå mindre tid til å se seg rundt.
Torsdag til fredag, er det oftest god plass på hytta. Ingen trenger å bestille plass. Denne kvelden hadde jeg regnet med å bli alene, men det kom en kar. Vi ble to stykker.

Værmessig har sesongen startet både tidlig og bra. Med de forholdene vi har hatt i slutten av mai og begynnelsen av juni burde langt flere ha benyttet anledningen til en fjelltur. I følge "YR" kan det virke som om "sommeren" tar en pause - fjellturen burde være gjennomført.
en del har benyttet været, langt flere enn i 2015 da sommersesongen først startet i midten av juni...

For egen del har jeg opplevd noen ganske fantastiske morgener på Blåfjellenden. sol, lite vind og sommertemperatur. Helst i overkant varmt opp bakkene. Det har vært skikkelig fint å spise frokost og samtidig kunne se nedover Fidjadalen.

Fredags morgen var intet unntak - fint vær blikk stille og fortsatt varmt. Det var bare 8 grader om natten, men temperaturen steg raskt med sola.
Selv bekker og elver er mindre enn før. Det tyder på at omtrent all snøen fra i vinter er vekk. Vaet øverst i bakken var helt greit å komme over, selv med lave sko. Og snøfennene, som tross alt fortsatt ligger enkelte steder, er flate og fine å krysse.

Ut fra bestillingssystemet kan det se ut som det blir mer folksomt på Blåfjellenden fremover. Nå kan det bare bestilles 14 sengeplasser (inklusive , de to i hunderommet). Hytta har gor plass til 50 stykker, men da på madrass på hemsene.
For egen del håper jeg det kommer mye folk fremover.

05.06.2018

Blåfjellenden - nypusset og fin.

Hyggelige folk - og mange kjekke jenter på dagstur

Det er kjekt å være på Blåfjellenden og noe av det som er ekstra kjekt er å treffe folk.
Folk er oftest hyggelige, og fjellfolk er ekstra hyggelige. Og på Blåfjellenden treffer jeg de ekstra hyggelig....

Hyggelige folk er likevel forskjellige. De har forskjellig syn på enkelte ting og i hvert fall forskjellig oppvekst og erfaring. Ikke minst, jeg treffer folk fra de fleste yrkene. Alle har noe interessant å fortelle.
Fredag til lørdag, tidlig i juni, pleier det ikke å være andre enn meg på hytta. Med finvær i mange uker og tidlig snøsmelting så har flere tatt ut på tur.

På vei innover var det ikke folk. Ikke spor av folk en gang. Og jeg ble alene på hytta til nesten 9. Først kom det en kar ruslende fra Hunnedalen. Han så ikke spesielt svett ut, men hadde gått turen på omtrent to timer. Med sekken han hadde, var det godt gjort.

Far og to sønner kom litt senere.
Sent fredag kom det opp tre tyskere. Jeg fikk bare så vidt hilset på karene lørdagsmorgen da de startet på returen ned Fidjadalen.

Lørdag ble det jobbing, men ganske snart begynte det å sige folk forbi. Noen kom opp Fidjadalen, andre skulle ned. Et par satte seg på terassen og vi faant fort felles kjente. De var på dagstur fra Hunnedalen til Eikeskog.
Plutselig dukket det opp en hel gjeng jenter på rundt 13 år. Sammen med ledere. Det var et håndball-lag fra Hundvåg som var ute på treningstur. De hadde brukt 2 1/2 time inn. Det er bra fart.
Jentene ble værende en stund, og de fleste tok ned til elva for å bade. Det ble antakelig en kald dukkert.
Ut på ettermiddagen dukket det opp fire stykke som ville ligge på hytta. På vei tilbake over heia mot Hunnedalen møtte jeg et par ved vaet. I lave sko. De kom likevel greit over.
Sommersesongen er i gang, selv om vi bare er helt i begynnelsen av juni. Det er likevel ikke mange på tur, selv om været er skikkelig bra, og snøen nesten er borte.
Hytta fremstår i hvert fall skikkelig bra, med støv og spindelvev bort, og med rene vinduer. Alt ligger til rette for et hyggelig opphold.