18.03.2024

Blåfjellenden påsken 2024

Komler og rengjøring er planlagt.

Enda en gang, blir det påske på Blåfjellenden for Bestyrerinnen og meg. I mange å har vi dratt innover i påsken for å skifte sengetøy, ta en grundig rengjøring og – ikke minst – servere komler på skjærtorsdag.

Som vanlig, tar vi et lite værforbehold, men værmeldingen for dagene fram ti påskeaften, er ganske bra. Det skal være litt nedbør og litt sol, men best av alt, det er ikke meldt om vind.

For å kunne servere komlene på skjærtorsdag, er vi avhengig av transport inn. Vi regner med å dra innover på mandag, og slik det ser ut i dag,er det bra nok vær til at vi får med oss alle varene.

Eller vil påsken gå med til å få av det gamle sengetøyet og få på nytt. Gjestene i påsken er heldige slik. De kommer til rent og pent sengetøy, (men alle må ha med lakenpose eller sovepose likevel).

Bare for å ha alt på det rene. Vi drar innover på mandag, og på Blåfjellenden er det ikke dekning, slik at vi ikke kan se hvor mange gjester som kommer. Vi vil sjekke bestillingene før vi drar, og oppfordrer de som vil innover for å overnatte, og spise komler på ettermiddagen skjærtorsdag, om å bestille plass.

Nå har vi sagt at bordet står dekket og klar til gjestene klokka fem nok så mange ganger, og til nå har serveringen alltid blitt et kvarter forsinket. Vi får se hva som skjer i år....

Det har vært folk fra Stavanger Turistforening innover i forrige uke. De rapporterte om gode forhold, og nok snø. Veien inn til Blåfjellenden er kvistet, og det burde være greit å finne fram.

Nå har vi opplevd at folk har tatt feil vei i krysset mot Blåfjellenden og Sandvatn i Kringlekveven. Hold til venstre, så går det greit.

Både Bestyrerinnen og jeg ser fram til å måte folk på hytta. Vi har i mange år vært så heldig å få besøk av samme folkene, og etter hvert har det blitt en god gjeng som måter opp.

Vi håper på mange gjester. Blåfjellenden vil stå klar til å ta i mot alle som kommer.


29.10.2023

Det er nesten vinter på Blåfjellenden.

Yr er ikke helt til å stole på.

Yr mente det ville bli noen dager med sol og kulde. Sent i oktober, kan det være bra vær. Det er i hvert fall bedre enn all vinden vi har fått over oss den siste tiden.

Det er ikke mange som tar turen til Blåfjellenden så sent på året. Det er korte dager og været kan slå om på noen timer. Skulle noen ta turen innover, bør de ha med vinterklær. Det er heller ikke helt galt å ha med brodder som sikkerhet.

For egen del hadde jeg brodder i sekken, men håpet selvsagt ikke å få bruk for disse. Innover gikk det helt greit å tråkke over, eller gå rundt is-floene. Helt øverst var det omtrent ikke is i det hele tatt, og totalt sett gikk turen innover på omtrent samme tid som vanlig.

Det var selvsagt ikke mange i heia den dagen jeg gikk innover. Likevel møtte jeg to karer som kom i mot helt i toppen av bakken ned mot hyttene. De hadde vært på dagstur fra Hunnedalen til Blåfjellenden. I sol og forholdsvis lite vind gikk det helt greit. De hadde hatt en flott tur inn og ville få en grei tur tilbake.

I følge protokollen hadde det ikke vært folk på hovedhytta på nesten to uker. Været gjorde nok sitt til at folk holdt seg hjemme. Snø, vind og kulde er ikke det jeg ønsker å bli møtt med på en fjelltur.

På annekset skrev jeg meg inn rett under mitt eget navn fra forrige gang. Det var ingen andre som hadde skrevet seg inn siden sist jeg var innover.

Nå kunne jeg se at det hadde vært folk på hytta, og det hender, muligens ganske ofte, at folk som har bestilt – og betalt - ikke skriver seg inn. Antakelig går de ut fra at Turistforeningen holder kontroll på besøket via betalingen på nettet.

Det er fortsatt slik at det er i protokollene Turistforeningen finner antallet for overnattinger, og som blir rapportert i årsberetningen. Jeg oppfordrer alle til å skrive seg inn i protokollen.

Den første plassen redningsmannskaper undersøker på ettersøkingsoppdrag, er i sengene på Turistforeningeshyttene. Dernest sjekker de protokollene. Det kan være lurt å skrive seg inn – om noen blir sendt ut for å lete...

Det var bare 5 grader inne på hytta da jeg kom. Nå blåste det litt opp utover kvelden og annekset ligger litt utsatt til for østavind. Med bålfyring ble det 10 grader etter en time, og etter mer enn to timer ble det – så vidt – 20 grader i stua. Da hadde det gått med omtrent en sekk ved.

Det ble tidlig mørkt. Alt en stund før syv var det kveld, og når klokka stilles tilbake blir det enda tidligere kveld. Fremover blir det mørkt tidligere og tidligere. Det gjelder å ha med hodelykt.

Som mange gamle, måtte jeg ut i nødvendig ærend på natta. Da var månen gjemt bak skyer og temperaturen hadde steget til omtrent null. På morgenen var det overskyet, med mørke skyer i sør.

På vei tilbake mot Hunnedalen kom det snø som dekket bakken helt øverst. Heldigvis var det ikke mye is der, men nedover mot Fossebekken gikk det smått. Jeg måtte sjekke en del plasser om det var stein eller is.

Yr hadde lovet sol og opphold. Ikke et ord om nedbør, hverken som regn elle snø. Værmeldingen er ikke helt til å stole på, Det er best å være forberedt på det meste.

15.10.2023

Sesongens første vintertur til Blåfjellenden.

Det kom andre enn meg - på tross av været.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden i forrige uke. Bestyrerinnen skulle få et nytt syn på livet, og det ble min oppgave å sørge for transport. Nå gikk alt bra, men det ble lite tur i noen dager.

Værmeldingen for denne uka var ganske dårlig. Det var snakk om snø, mye snø, og vind, mye vind. Muligens ikke helt på stien innover mot Blåfjellenden, men det var lett å overse i alle varslene.

Nå ble meldingene bedre ut over, og etterhvert ble det en liten bedring i været på torsdagen, og varmere og mindre vind på fredag, men fortsatt regn. Det kunne se ut som om det ville bli helt greit å gå innover.

Det var regn på parkeringsplassen og den første timen innover var vår. Oppe i høyden slo det over i regn og sludd, og selv om regnet – og sludden forsvant, så var det nesten hvitt øverst. Jeg fikk vinterens første snø under fjellstøvlene.

I det dårlige været oppover bakkene kom jeg på en annen tur – for mange år siden. Da var det omtrent samme dårlige været, i begynnelsen av august. I omtrent sommerklær ble det for kaldt og jeg fikk kjenne på hypotermia. Nedkjøling av kroppen. Ikke det at jeg forsto hva som skjedde der og da, men da jeg kom inn på hytta og forsøkte å få varmen i kroppen, kunne jeg merke på broderen som var med på turen, at noe ikke var som det burde.

I ettertid forsto vi at det vi opplevde var nedkjøling. Lue og vanter har siden den gang alltid vært med i sekken på alle turer. Denne turen gikk i skikkelige vinterklær.

Det var bestilt 13 sengeplasser natt til fredag. Da jeg kom ned til hyttene, var det ingen andre, og jeg ble alene i noen timer. Det dukket opp en familie på fire, som hadde trosset værmeldingen og tatt turen innover. Været de fikk var bedre enn det jeg hadde og mye bedre en det YR mente det skulle være.

Det blir tidligere og tidligere mørkt om kvelden, og alt i syv-tiden tente jeg noen stearinlys for å la eventuelle nye gjester se hvor hytta ligger. Det gjelder å huske å få med hodelykten.

For egen del ble det som vanlig en runde med vask og rydding. Det er utrolig hvor mye boss som ligger på gulvene, eller kan det være noen gjester ikke gjør rent etter seg? Det var noen (I flertall) vinduer som sto åpne da jeg kom ned til hytta. Så sent på året er det nødvendig å sjekke at alle vinduer er lukket når hytta forlates.

Familien som kom innover ville nedover Fidjadalen dagen etter. Med mye regn i det siste ville antakelig Fidjavatnet være høyt og det vil da være mye vann nede ved Grønatjødnå. Familien var så pass fjellvant, at de ville komme over elva selv om var stor, men det ville antakelig bli en våt historie.

De regnet fredag, som YR hadde meldt. Det var 7 grader nede ved hyttene da jeg startet på tilbaketuren. All vinter var omtrent borte og det var igjen høst.

Med varsel om vindkast på 30 m/sek for lørdagen, forstår jeg godt at det ikke var folk på vei innover mot Blåfjellenden. Så sterk vind tror jeg aldri jeg har gått i, og det vil antakelig være vanskelig å holde seg oppreist.


04.10.2023

En helg med regn og vind på Blåfjellenden.

Dårlig vær er ikke en hindring for turen inn til hytta.

Det er ikke alltid like enkelt å forstå ting. Denne uka var det skikkelig dårlig vær, men mye folk. Forrige var været bra, men da var det like folk som ville besøke Blåfjellenden.

Været betyr mye for hvor mange som kommer til hytta, men denne gangen var det mange besøkende på tross av været.

For egen del tok jeg innover tidlig på fredag, men måtte likevel gå mye i regn. Yr mente det skulle være noenlunde tørt, det viste seg å ikke være riktig.. Det tok tid før andre dukket opp. Først godt ut på ettermiddagen kom det andre.

Det viste seg at et par som kom til hovedhytta, hadde jeg truffet før – på Nilsebu. De hadde vært med på vår komlemiddag, og husket godt igjen det. Begge hytten ble ryddet og rengjort. Vi ble fire på hovedhytta og fem på annekset den kvelden.

Jeg var tidlig inne, men det var regn og vind, og det ble ikke noe jobbing ute. Rydding og litt renhold var alt jeg gjorde denne gangen. Meningen var å bli til søndag.

Natt til lørdag var det dårlig vær og mye regn. Regnet fortsatte ut over morgenen og det ble ikke opphold før ut på ettermiddagen. Etter å ha vært inne fredag og nesten hele lørdag, fant jeg ut at det ville passe å dra hjem en dag tidligere.

Det ville ikke bli en tørr tur. Vannet i elva nedenfor hytta gikk stor, og fossen i Nordånå var uten skille i midten. Vannet sto godt over steinen nede i elva der vi henter vann, og med så stor vannføring nedover Fidjadalen, mener jeg det ikke er forsvarlig å gå mot Mån.

Nå var det ingen som ville den veien, og heller ingen som kom oppover. Heldigvis tror jeg. Om noen kom oppover ville de få en våt kryssing av elva ved Grønetjødnå, og det ville antakelig være for mye vann ved Fidjafossen til at jeg ønsket å gå der.

Det kom ti speidere til hovedhytta litt ut på ettermiddagen lørdag. Slik jeg forsto det hadde de bestilt hele hytta, men det kom bare 10 av 16. Litt overraskende tok de stien mot Hunnedalen for å finne vann. Hvor langt de gikk vet jeg ikke...

Det var fortatt litt regn da jeg satte kursen mot Hunnedalen. Det ville antakelig være mye vann i bekkene hjemover, men jeg hadde på Gamasjer og var godt forberedt på å vasse over både vaet øverst og Fossebekken.

Bare et lite stykke oppe i bakken møtte jeg fire personer som ville til Blåfjellenden. 4 danske gjester. Jeg fikk ikke snakket så mye med de, men oppfattet at de var på «ferie» og ikke bodde i området.

Litt lengre oppe i bakken kom det fire andre gående, som også ville til hytta. Det ville bli ganske mange folk på Blåfjellenden den natta.

Det ble vassing over vaet. Vannet gikk godt over støvlene, men med gamasjer, kom jeg over uten å bli våt. Med så pass mye regn i løpet av natten, var bakken skikkelig bløt, og det var virkelig sleip i sorpa. Jeg gikk forsiktig.

Med skikkelig fottøy, ble det også vassing over Fossebekken, som denne dagen gikk ganske hvit der det vanligvis er tørt.

Nede ved Fossebekktjødnet kom det to jenter i mot. Da var klokka halv seks. De var på vei mot Blåfjellenden, og de svarte bekreftende på spørsmål om de hadde med hodelykt. Jentene hadde med telt og utstyr, men jeg tror de mente å ta inn på hytta. De var litt overrasket over at de ikke ville være inn før mørket kom.

24.09.2023

En flott høstmorgen på Blåfjellenden

Mye vann, men få problemer på vei inn.

Ved mye nedbør, helst i snøsmeltingen, er det par plasser innover mot Blåfjellenden fra Hunnedalen, som lett kan medføre våte bein. Det er ført og fremst kryssingen av Fossebekken som lager problemer, men og så vaet øverst i bakken opp av Blåfjellenden.

Denne gangen valgte jeg å tråkke ut i bekken og vannet kom opp på leggen – og noe inn i skoen, men jeg var likevel nesten tørr. Det gikk greit over vaet.

Ellers så var værmeldingen, igjen ganske dårlig. Det skulle regne nesten hele dagen, men med vinden fra sør, så ble det, igjen – bedre vær enn det YR mente ville komme.

Høsten pleier å være den årstiden mange velger å dra på fjelltur. I «gamle dager» var det ofte fullt hus og mange som måtte ligge trangt på madrasser på gulvet. Det er så avgjort ikke slik lenger. Både fordi det nå er to hytter, men også færre folk i nettopp helgene.

Bestillingssystemet gjør også at folk tror det er fullt, mens det er mange madrasser ledige. Det kan jo være at mange synes det ikke er spesielt kjekt å ligge på madrass på gulvet og i samme rom som ukjente.

Denne dagen, en torsdag, var det ikke bestilt noen senger, og jeg trodde jeg ville bli alene på Blåfjellenden. Det hender ganske ofte at jeg er alene på Blåfjellenden midt i uka, men helst i dårlig vær. Denne dagen var det bra turvær, bortsett fra at det var mye vann

Det var spor innover, og inne på hytta var det to danske gutter på tur. De ville til Sandvatn via Langavatn dagen etter, men presterte å gå feil, ned Fidjadalen nesten rett vest, i stede inn Blåstøldalen, omtrent rett øst. De havnet på terrassen på Blåfjellenden til lunch og gikk direkte mot Sandvatn etter pausen.

Småfuglene har forsvunnet, sauene er tatt ned, og det høres ikke fuglelyder eller sauebjeller. Normalt er det stillheten jeg «lytter» til. Denne dagen var det lyden av fosser som fulgte meg innover. Det rant og fosset i alle småbekkene og Fossebekken ga skikkelig lyd fra seg i fossene.

Nede ved Blåfjellenden var det høstfarger. Marka er brun og myrene nærmest rødlige. Bjørkene har gule blader, og det vil bare være en dag med skikkelig vind før de står nakne og venter på vinteren.

Denne dagen lå tjernet utenfor annekset speilblankt og bjørka speilte seg i vannet. Sola gikk ned i åttetiden og farget horisonten rød.

Det begynner å bli nødvendig å ha med hodelykt, selv om det er lys på alle rom og til og med i uthuset – på dass. Mørket kommer snikende alt rett etter åtte. Det er heldigvis nok stearinlys....

Det er alltid noe som burde gjøres på Blåfjellenden, men denne gangen var jeg først og fremst inne for å teste min nye Garmin Inreach, som viste seg å virke helt greit. Jeg fikk sendt sms og fikk svar tilbake, og jeg går ut fra at SOSknappen også fungerer – selv om jeg ikke testet den.

Det ble en virkelig flott morgen på Blåfjellenden. Sola kom fram og sollyset seg nedover mot hytta, og skinte etter hvert inn vinduet. Fargene utenfor kom til sin rett i solskinnet, og jeg fikk en morgen som kommer til å bli husket.

Det tok ikke lang tid å få ryddet og vasket, og så var det bare å nyte morgenen, før jeg tok fatt på tilbaketuren. Jeg traff et par på vei innover i heia, men de skulle til Fidjabu oppe i fjellet.

16.09.2023

Det er også bra å være alene på Blåfjellenden.

Husk hodelykt.

Denne uka var det vanskelig å finne to dager med bra turvær for den vanlige turen inn til Blåfjellenden. Etter å ha sjekket både YR og Storm, mente jeg det ville passe å gå inn på torsdag og tilbake på fredag.

Begge dagene var værmeldingen klar på at det kunne bli noe regn, men tidlig på dagen, begge dagene, ville det stor sett være greit turvær.

Nå vet jeg av erfaring at med sønnavær, så stemmer været mer med det som meldes for Sirdal, og med vestavær får vi det været som meldes. Denne gangen var det vind fra sør. Jeg håpet at værmeldingen som vanlig var litt feil når vinden står fra sør.

Det viste seg å stemme nok så bra, selv om regnet som ble meldt kom senere på dagen. Jeg fikk bra vær innover, det var til og med litt sol. På tilbakeveien kom det en enkelt bøye, som nesten ikke gjorde buksa våt en gang.

Det var gode forhold. Til og med bakken var tørr på vei innover. Regnet om natten gjorde bakken bløt, og sorpa var glatt på tilbakeveien. Bekker og va, var greie å komme over, begge veier.

Ingen andre hadde funnet ut av værmeldingen denne dagen. Jeg ble alene på hyttene. Nå var det ingen ny opplevelse for meg. Det hender ganske ofte at det ikke er folk på hyttene, utenom helgene ut over høsten.

Det er en litt spesiell opplevelse å være alene. For egen del kikker jeg ganske ofte ut vinduer for å se om det skulle komme noen. Selv sent på kvelden hender det jeg kikker opp på veggen for ¨se om det er noen med lykt utenfor. Denne gangen ble jeg alene.

Selv om jeg kom inn tidlig, ble det ikke noe jobbing. Regnet som var meldt kom ganske kjapt, og det ble innevær, med fyring i ovnen og varm te i koppen.

Jeg sjekket selvsagt brannvarslerne, og så etter om det var noe annet som burde gjøres. Denne gangen var det meste på stell og jeg fant ingen ting som måtte gjøres.

Det var likevel kjekt å se at lyset på annekset nå er på plass, og virker slik det skal. Det har vært noen år hvor lyset ikke har virket skikkelig. Endelig kan denne tingen strykes fra lista.

Det passet på mange måter bra å få orden på lyset. Mørket kommer tidligere og tidligere. Denne uka var det temmelig mørkt ute da klokka ble ni.

Hodelykta bør være på lista over ting som må være med, på turer fremover. Selv om det er solcellelys både på soverom, kjøkken og i uthuset, blir det temmelig mørkt når en famler seg fram til uthus – do – døra.

Det er lagt ut en del nye ganglemmer på stien mot Hunnedalen. Det er virkelig flott å få slike forbedringer i stien. De nye ganglemmene er også bedre enn de gamle plankene, som blir spinnglatte når det regner. Her gjelder det å holde balansen.

Fortsatt er det både gass, lys og ved nok for alle som vil ta en tur til Blåfjellenden. Hyttene venter på flere gjester.

09.09.2023

Flott vær og flotte folk på vei mot Blåfjellenden.

Septemberhelg med godt besøk.

Det var lett å se at værmeldingen betyr mye for besøket på Blåfjellenden. Denne helga var omtrent alt som kan bestilles bestilt. Både natt til lørdag og natt til søndag,

Nå har helger med godt vær tidlig i september alltid betydd godt besøk, i tidligere tider ikke bare fullt hus, men mer stinn brakke, med over 50 besøkende bare på den gamle hytta. Heldigvis er dette ikke tilfelle nå, med 50 sengeplasser på begge hyttene, og med god plass til flere – om det knipere.

Det er bare mulig å bestille 29 plasser (av totalt 50) på begge hyttene, og siden mange tror det er fullt når alt er bestilt, blir det sjeldent trangt om plassen, selv ikke på en virkelig flott dag i begynnelsen av september.

Som pensjonist er det mulig å velge dager det er litt mindre folk, og like flott vær, Vi valgte denne gang å gå innover på torsdag og tilbake på fredag. Den natta var det ingen bestillinger, og vi regnet med å bli alene, men ut på kvelden kom det et tysk par vandrende fra Flørli og som skulle til Sandvatn dagen etter.

Denne uka var det ikke mye som jeg hadde planer om å gjøre på hyttene – uten om det vanlige som å rydde og vaske. Jeg var først og fremst inne for å sjekke om lyset på annekset virkelig var i orden, og så var planen å male en rød pil et stykke oppe i bakken mot Hunnedalen.

Det var virkelig kjekt å kunne sjekke at lyset virkelig kom på da jeg ankom annekset ut på torsdag. Endelig var et mulig å lage mat etter at det er blitt mørkt i skikkelig lys. Det kom i orden til høstmørke kvelder.

Det er jo ikke store jobben å male en rød pil, men det betyr å finne fram kost og maling og få det opp i bakken til der mange har gått feil, slik at det har blitt sti rett ut i myra. Til venstre (oppover) for steinen bærer det like ut i myra, til høyre går stien litt opp i siden og bratt videre. Jeg håper det blir færre som går feil nettopp her i fremtiden.

Med mange bestillinger ventet jeg å treffe folk da vi vandret mot Hunnedalen på fredag. Det kom en mann i mot alt øverst i bakken. Han hadde med en liten hund, og hadde bestilt plass på hunderommet.

Vi tok videre i det flotte været og regnet med å treffe flere folk på veien over heia. Først helt ende ved Fossebekken kom det flere i mot. En familie på fem, tre unger og den minste satt i en bæremeis på moras rygg. Det gikk ikke fort med ungene, men de hadde startet så pass tidlig at de ville komme frem ut på ettermiddagen.

Like etter kom det to jenter gående. Slik jeg forsto det, så hadde de med utstyr for å ligge ute i sekkene. De var i hvert fall stor nok til det. Planen var å gå Fidjadalen dagen etter, og eventuelt ligge ute en natt. Jentene bar i hvertfall tungt.

Nesten nede ved veien kom en stor gjeng vandrende Dette var folk som hadde vært på hytta tidligere på året og jobbet, og var nå på tur og ikke jobbetur. De var 8 stykker og hadde bestilt to rom på den gamle hytta. 

Det minnet litt om gamle dager da det ofte kom ganske store gjenger fra samme arbeidsplass til hytta og hytta kunne bli ganske full etter hvert. De fikk antakelig en skikkelig flott tur innover. Været var det aller beste.