15.07.2017

Hyggelige timer i godt selskap på Blåfjellenden.

Besøk av naboen.

Jeg drar jo til Blåfjellenden for å ha det hyggelig, men av og til blir det ekstra kjekt og morsomt.
Det er selvsagt først og fremst gjestene som gjør oppholdet kjekt. Denne fredagskvelden var broderen og jeg spesielt heldige.

Broderen er nå i stand til å lage egen hygge på Blåfjellenden. Han har som fast programpost et opphold ute i skuten eller på terassen med kaffe, sigar og en dram. Whisky om det regner - den tåler vann. Cognac om det er fint vær.
Denne gangen var det Whisky han hadde tatt med (en flaske . 5 cc). Han ventet med andre ord regn....
Vi hadde regn det siste stykket inn mot hytta. Det regnet skikkelig en god stund, men det ble opphold, og etter hvert kom det noen blå flekker på himmelen.  Ikke lenge etter skinte sola fra skyfri himmel, og det var forhold til å sitte utenfor og beundre utsikten nedover Fidjadalen.

Bedre kan det vanskelig bli, men bra selskap gjorde kvelden perfekt.

Vi traff en enslig jente på vår vei mot hytta. Hun var på vei mot Hunnedalen etter en dagstur til Blåfjellenden.
Nå så det lenge ut som om vi ville bli alene, men litt ut på kvelden fikk vi se en jente som kom mot hytta. Selvsagt kjentfolk, og det å få besøk av kjekke og greie kjente, er jo midt i blinken.

Hun hadde egentlig gjemt seg vekk i et knøtt lite telt oppe i bakken, men kvelden kom med masser av knott. Da er det ikke like kjekt med telt - et lite telt.

For broderen og meg var det helt greit å få besøk av andre, of spesielt hyggelig når det er kjentfolk og noen vi kan dele fjellopplevelser og historier med.
En stund før vi tenkte på å krype i loppekassen, hørte vi folk i gangen. Inn kom flere kjentfolk, venner og kjente av oss alle.  Og også disse siste gjestene med bred erfaring fra fjell og hei.


Atle er i tillegg også tilsyn på Sandvatn - nærmeste nabo...
Han har også arbeidet mye med "Frilageret", hvor det er mulig å låne utstyr til friluftslivet. Atle kunne fortelle en god del hvordan ordningen er tenkt å fungere, og hva slags utstyr som kan lånes.
Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi har mye å snakke om da vi begge er svært opptatt av hver vår STF-hytte. Det er kjekt å få høre om andres erfaring, og andres "problemer". Det blir lett til at jeg, for egen del, gjør tingene på samme måte som for 20-25 år siden, uten å tenke på om det muligens er bedfre måter å gjøre det på.

I tillegg fikk vi en liten orientering om hvordan det går med byggingen av annekset på Sandvatn.
Det ble noen hyggelige timer i skikkelig  godt selskap.

Vi startet tidlig på tilbakeveien, og ventet ikke å se mange nye gjester på vei inn mot hytta. Men rett før vi skulle ta fatt på den siste bakken ned mot Hunnedalen, kom det en kar i mot med lett sekk og joggesko.
Det er blitt mer og mer populært å springe tur. Inn til hytta og tilbake i godt tempo. For folk i god form (og som ennå ikke er nådd pensjonsalder) kan turen gjøres unna på omtrent en time hver vei. Det er nesten dobbelt så fort som når jeg går innover.

Stiløping er populært, og det er nesten hvert år noen som springer fra Hunnedalen til Mån. En god tur, men helst i godt vær.

Aftenbladet skrev nettopp om at besøket på hyttene hadde nådd nye høyder. Basert på protokollen og på egne erfaring, er det i hvert fall svært god plass på Blåfjellenden. Gjesten har til nå omtrent slippet å dele rom med andre - med andre ord, langt fra fullt.

09.07.2017

Sommerferie på Blåfjellenden?

Dårlig værmelding betyr få gjester.

En ting er sikkert, med dårlig værvarsel på YR blir det mindre besøk på Blåfjellenden. Selv om YR vartet opp med både regn og skodde for fredagen, mente jeg at denne gangen - i hvert fall denne gangen - ville det komme folk.

Nå var det  "folk" - to danske drenge på tur i norsk fjellheim. Men selv om de var fra Jylland og snakket sent, var det til sine tider vanskelig å forstå hva de mente. Og de forsvant opp på hemsen før 10. Da ble jeg også denne fredagen alene.
Selv om yr varslet regn på fredagen, og vindusviskerne gikk oppover Øvstabødalen, så kom trekken fra sør. Med andre ord medvind og regnet i ryggen. Og det var ikke spesielt mye regn. Inne i mellom noen skikkelige bøyer, men stor sett bare lett nedbør.

Det var ikke noe i veien for å ta mot hytta. Alene - uten spor av andre.

Det er helt greit å gå i regnvær. Det er vått, men på sommeren blir i hvert fall ikke jeg skikkelig kald. Det burdeliksom også andre får med seg, men som sagt . ingen andre....

Det var 14 dager siden jeg hadde vært på hytta. Likevel var det helt greit, gulvet var vasket og bosset var i sekker.
Det tar litt tid å "rydde", sette stoler pg bord slik de bør stå. Det er sikkert andre måter å plassere møblementet, men jeg vil helst ha det slik det alltid har vært.

Hvor var alle de som burde ha vært på Blåfjellenden? Ut fra protokollen kunne jeg se at det hadde vært kjente innom. Jeg har stort sett vært alene fra fredag til lørdag de gangene jeg har vært innover.

Vi er snart i midten av juli, Det er litt spesielt at all snø er vekk fra stien så pass tidlig. Det var lite snø, og våren var varm. Det var få dager med frost etter 1. mai. At snøen er smeltet, kunne jeg også se av vanstanden i Fossebekken. Den har ikke vært lavere tidligere i år. Hverken Fossebekken eller vaet øverst fra Blåfjellenden, bød på problemer denn gangen.

Ut fra protokollen er det mulig å se hvor gjestene kommer fra og hvor de skal. Det er nok flest som går fra Hunnedalen og tilbake, men nå i ferietiden er det mange på tur til flere hytter. Sandvatn og Langavatn er en fin rundtur, og mange kommer fra Flørli og vil ned Fidjadalen.

Mulighetne er mange på Blåfjellenden. Hele 5 merkede stier og tre umerkede stier har sit endepunkt (eller startpunkt) på blåfjellenden.
Sist ut er stien fra Skåpet. Det er en sti som går over heia, men det er omtrent like kjapt å følge merket sti fra Skåpet mot Flørli og så ta av mot Blåfjellenden. I følge folk som har gått ruta, betyr dette en tur på omtrent 7 timer.

Hyttene er i god stand, det er alt som trengs for et behagelig opphold. Nå gjelder det bare å nytte de fine dagene, eller aller helst bare ta ut - på tross av været. Det er aldri så dårlig som det ser ut som, gjenom vinduet hjemme.

24.06.2017

Klepp Badeforening på Blåfjellenden.

Fine forhold og få folk - men sesongen er i gang.

Klepp Badeforening pleier å ta en dukkert på hyttene. Denne gangen sto de over, både da de kom til Blåfjellenden på fredagskvelden, og på morgenen på lørdagen.  8-9 grader, regn og litt vind er ikke drømmeforhold for utendørs bading...

Gjengen var likevel tilfreds med besøket på Blåfjellenden og lørdagsmorgen tok de mot Sandvatn. Fire stykker på vei rundt Leitesånå, med fargerike ryggsekker. Det var det siste jeg så av den glade gjengen fra Klepp.

De tok inn på annekset hvor de kunne gjøre som de ville.
Og fredagskvelden ville de ha biff med bernaise og grønnsaker. Biffen ble steikt slik at brannalarmen gikk....

De fleste ville ha biffen medium, så det er nok brannalarmen som er litt "følsom". Greit med brannalarm men om den går unødvendig, så det finnes en bryter i stua. Problemet er å huske å slå på alarmen igjen.

Det kom ingen andre. Jeg ble alene i hovedhytta. Det er egentlig ganske greit - å ha hytta for meg selv. Tidliger hørte jeg på radio og løste sudoku om jeg ikke fikk selskap. Nå har de som bestemmer "slukket" FM nettet. Jeg så for meg at radioen ville bli taus - eller muligens kunne jeg fortsatt få inn noen nær-radiokanaler med skurring.
Jeg ville ikke helt gi opp radioen uten å sjekke. Til min store overraskelse, kom radio Norge inn helt greit. Dette er en kanal jeg ofte lytter til i bilene, og den burde kunne gjøre nytten på Bålfjellenden også. NRK sendte ikke bare musikk, men musikk er vel bedre enn støy eller stillhet?

Nå gjelder det bare å få radio Norge til å komme med detaljert værmelding i påsken, så vil jeg være tilfreds.
Denne gangen ble det omtrent ikke mørkt. Det er i disse dager sola "snur". Dagene blir alt lengre.
Det er likevel grunn til å være optimist. snøen er alt vekk, og det vil ta noen måneder før verden igjen blir hvit. At snøen er vekk så pass tidlig som i slutten av juni, skjer ikke ofte. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har gått inn til hytta uten å tråkke på snø i juni noen gang. Det er mulig nå.

Ut fra protokollen og besøkstallet, så er sommersesongen igang, også det er svært tidlig. Det kommer besøkende fra både Mån og Flørli, og selvsagt mange fra Hunnedalen. Jentene som kom på besøk, skulle til Sandvatn, og jeg tror ikke de heller vil tråkke på mye snø. Det vil nok være noe snø i fenner.

Det er gledelig at så mange finner veien til Blåfjellenden. Både hovedhytta og annekset er i god stand og kan ta i mot langt flere gjester enn det som normalt kommer. Det er bare å ta turen, slik at jeg slipper å sitte alene på fredagskveldene....

18.06.2017

Rolig fredagskveld på Blåfjellenden

Hunde-rommet tatt i bruk før det er ferdig.

Det har nå alltid vært slik at fredag til lørdag på Blåfjellenden er en fredelig tid, mens lørdag til søndag er det mer folksomt.

Jeg pleier å gå innover på fredagskvelden. Det er en "tradisjon" fra den tiden jeg fortsatt jobbet full tid. Med andre ord har jeg holdt på med det 7-8 år.

Slik var det også denne uken. Som noen ganger før i denne sesongen. Bortsett fra at denne gangen var Broderen med.
Alt nede i hyttebyen kunne vi se at det var andre i heia. En stor sauedrift hadde gått innover. Etter at sauene tok av mot Blåfjellenden, kunne vi fortsatt se spor. To par små sko, antakelig to jenter på tur.
På vei ned siste bakken, kunne vi kjenne røklukt. Noen hadde fyrt opp i ovnen på hytta. Det er helt greit å komme fram til varm hytte, selv om det ikke akkurat var en kald dag.

Og helt riktig - to hyggelige jenter hadde kommet en god stund før oss. De flyttet riktignok bort i annekset etter hvert, men det var for å kunne plassere hunden de hadde med, i hunderommet.
Slik ble altså hunderommet tatt i bruk for første gang. Selv før det er ferdig, ønsker folk å ta hunden inn.  Buret og matskålen i hunderommet kom til nytte.
Jentene var på vei mot Flørlistølen, som de også ville overnatte på, før de skulle hjem med båten på mandag. Det betød en overnatting i telt på heia. Noe som igjen betød store og tunge sekker. Jentene så ikke dette som noe problem i det hele tatt. Og tok opp bakken mot Fløri i god fart på lørdagsmorgen.

I tillegg kom det en kar - kjentfolk - fra Skåpet. Han hadde gått mot Flørli, og tatt mot Blåfjellenden ved stølen. Det hadde  tatt noen timer. Heldigvis var været bra. Alt i alt med pauser og ventetid, hadde han brukt 7-8 timer.  Ikke spesielt lang tid, men jeg tror mange faktisk kan gå denne turen på under 7 timer. 2-3 timer til Flørlistølen og 3-4 timer mot Blåfjellenden.
Det ble bare oss 5 på hyttene natt til fredag. Jeg sjekket bestillinger for natt søndag før jeg dro. Da var alle sengene opptatt. Vi møtte ikke folk som skulle til hytta før nesten helt nede ved hyttebyen. Da kom det en hel gjeng - skoleklasse fra Våland skole og en god del foreldre i mot. De var på en årlig fjelltur. Klassen hadde vært på slike turer før, og det så ikke ut som turen innover heia ville by på problemer for denne gjengen.
Snøen ville i hvert fall ikke skape problemer. Den er stor sett borte, og bare to-tre plasser ligger snøen fortsatt i stien. Elver og bekker har også fått en mer normal vannføring. Det er ikke problem og komme over nå, om det ikke regner mye.

For de som vil til parkeringsplassen i Hunnedalen, kan det være greit å vite at konvoyen går fra Veen kvart på og kvart over, og at det tar omtrent en time og komme til Veen fra byen.

07.06.2017

Dugnad på Blåfjellenden, og litt om forholdene.

Pensjonister på jobbtur.

Siden sommersesongen er i gang på Blåfjellenden, er det også mulig å gjennomføre dugnadsarbeid. Det benyttet Egil og jeg oss av. Og fikk en fin tur innover heia på tirsdagen.

Det vil komme et hunderom på annekset på Blåfjellenden. Arbeidet med hunderommet ble påbegynt i høst, og rommet vil bli klar til bruk i løpet av sommeren.
Byggingen av rommet gjorde det nødvendig å flytte batteriet som gir strøm til lys og brannalarmer. På grunn av dette har hytta vært uten lys og alarm i en periode. Nå har dette ikke medført spesielle problemer. Annekset er ikke mye i bruk om vinteren. De fleste tar inn på hovedhytta.
Med sommersesongen i gang, var det på høy tid at vi fikk ordnet dette.

Vi tok innover på tirsdag. Det blåste stikker og strå, men fra øst, med andre ord bakfra. Vi blåste inn til en tom hytte.

Egil fikk ganske kjapt kontroll på det elektriske annlegget i annekset. Det krever selvsagt en god del arbeid, og tar tid, men denne gangen gikk det meste greit. Tidlig i juni blir det liksom ikke mørkt. Vi jobbet ut over kvelden, og ville få en grei og kjapp dag på onsdagen.
Det regnet nesten hele natten. Sammen med snøsmeltingen ga dette store vannmengder. Jeg har aldri sett Leiteånå så høy noen gang.

Det var bra at det ikke kom noen opp Fidjadalen, eller mer korrekt - jeg tror ikke det var mulig å komme opp Fidjadalen på onsdag. Så store vannmengder gjør det vanskelig å komme gjennom juvet ved Fidjafossen, for ikke å snakke om hvor mye vann det ville være ved Grønatjødnå.

For egen del var jeg første slangefører på støvsugeren i annekset. Jeg har hatt problemer med å få aggregatet i gang, slik at støvsugeren har fått stå i ro. Denne gangen ble det annekset som fikk en skikkelig omgang.
I tillegg ble det tid til en generell opprydding og grundig vask av vinduene ved kjøkkenet. Utsikten ut vinduene over primusen ble mye bedre.

Tilbaketuren ble litt våtere enn turen inn. Og vannet laget litt problemer. Noen ganger  - med en god del år imellom, og bare tidlig på våren med snøsmelting og regn - har det vært nødvendig å va over den lille bekken øvest i bakken opp fra hytta.

Denne gangen kom jeg over med et nødsskik med skoa på beina. Gore-Texbuksa strammet godt rundt anklene holdt vannet ute. Egil måtte vade over, selv om vannet bare gikk til midt på leggen. Helt uten dramatikk og bare litt kaldt - sa Egil.
Her vil vannet synke temmelig fort når det minker på snøen. Og den minker styggfort. Det var synlig mindre snø på vei tilbake i forhold til innover.

Selv om vi måtte ta en "omvei" gjennom ura litt etter halvveis inn, i stede for å gå i bratte fonna, er det ikke mange dagen til at stien over ura vil være helt grei å gå.

Med varme og regn vil snøen oppe i høyden også forsvinne temmelig fort. Det var en kar som ville over Stutaheia mot Sandvatten, og selv om han nok måtte over noen fenner, så er det heller ikke her mange dagene før det er sommerforhold.

04.06.2017

Hvem kommer til Blåfjellenden tidlig i sesongen?

Engelsk er mye brukt.

Jeg vet ikke hva det kommer av, men tidlig på våren er det helst utlendinger som er på tur til Blåfjellenden. Nå er det alltid en del norske i helgene, men i uka, så er det utlendinger.

Forige uke var det tyskere på tur opp Fidjadalen - 11 timer  mot "normalt" 6. Og to andre utlendinger - den ene svensk, kom fra Røssdalen og hadde også brukt tid. De hadde startet i Frafjord. Gått kjærlighetsstien til Espedalen og så opp Røssdalen til Blåfjellenden, for å gå ned Fidjadalen. I mai....

Det er ikke mulig hvert år.
Uansett fikk de en langtur i Frafjorheiene omtrent før bjørka var grønn.

Denne uka traff jeg en kar som hadde gått inn til hytta torsdag og tilbake fredag. Også han utlending - antakelig fra sydlige deler av Europa. Han forsøkte å advare meg med at turen innover nok tok 5 timer...

Midt i uka hadde Blåfjellenden også hatt besøk av folk fra et annet land. Tysktalende.
De hadde antakelig hatt med litt for mye mat, for det sto igjen noe hermetikk på hylla. Så om noen er interessert i å smake, kan de ta turen inn til Blåfjellenden og åpne noen bokser.
Uansett viser det seg at tidlig i sesongen, og ofte før sesongen, kommer det folk fra andre land for å gå tur. De aller fleste oppfører seg eksemplarisk, omtrent som nordmenn flest.
De er imidlertid ikke alltid klar over at det godt kan være full vinter i mai. Noe det virkelig var i 2015.

Jeg har også opplevd å treffe utlendinger, som med et håndtegnet kart ville forsøke seg på Fidjadalen og over mot Brådlandsdalen, mens det var omtrent full vinter øverst.
Det kan være at vi - norske nordmenn fra Norge, har litt annen oppfatning av når våren kommer hos oss, enn det ytlendinger har. I alle fall, er det mange utlendinger, hovedsaklig danske, tyske og nederlandske gjester som kommer tidlig.
Sommeren er for alvor under veis.
Nå kommer jo sommeren tidlig dette året. De fleste vannen under 800 moh er åpne. Det er alt mindre smeltevann i Fossebekken enn midt i snøsmeltingen, og det selv om det har regnet.

Og da byrde også vi som bor i dette landet begynne å planlegge årets fjelltur. burde 2017 bli det året da "alle" tar to fjellturer. Den "vanlige" på høsten og en på sommeren.
Sommertur til Blåfjellenden sammen med unger må være en grei ting. Det er helt greit å bade i elva, og tjernet utenfor hytta blir vist aldri tomt for rumpetroll.
Selv pleier jeg å ta en tur til Nilsebu. Også dette en hytte med sjel.  Her er det i tillegg til bading også mulig å fiske.

For familier med små unger er det greit å bestille båt fra dammen og inn til hytta. Ingen begrensing på bagasje og mat.

Blåfjellenden er i hvert fall i tipp topp stand for sommeren. Med bestillingsystemet på plass, vil det også være greit å sikre seg en seng. 4 stykker til sammen, sikrer et rom.

Prisen for noen dager på heia er ikke avskrekende om barna er med i "Barnas Turlag". Et skikkelig godt tilbud fra Stavanger Turistforening.

03.06.2017

Forholdene mellom Hunnedalen og Blåfjellenden 3. juni 2017

Sommerforhold.

Bare en kjapp oppdatering over forholdene.

Det er lite snø egentlig. Noen fenner er fortsatt lange, men nå begynner snøen å bli fast,og det er helt greit å gå på snøen.

Det må legges til at jeg fortsatt tråkket gjennom et par plasser, men helt uten å ha noen som helst problemer.
Det er helst de nederste fennene som jeg tråkker gjennom. Der er det så lite snø at det lett kan bli for lite. Jeg pleier å være  forsiktig på "innsteget" og i det jeg skal av fonna. Det  er nærmest "land" at snøen er råtten og tynn.

Jeg sjekket mot gamle bilder, og det er flere (mange) år der det er mye mer snø så tidlig som helt i starten av juni. Etter hva jeg kunne se av gamle bilder, er det år hvor det omtrent er like mye snø i begynnelsen av juli.  (14. juli 2015 var det mer snø enn i dag 3. juni 2017).
Det er helt greit å gå innover mot Blåfjellenden. Det eneste "problemet" som fortsatt skyldes snø, er  at stien over ura etter saftbekken (Fossen halvveis innover) er under snøen og at merkene ikke er synlige.

Her er det mulig å gå gjenom ura. Det er nødlinger som viser vei. (Nødling : stein oppe på stein - liten varde,)
Jeg vil tro at det vil være "behov" (mister noen forfeste i fonna over ura, så bærer det rett i steinene) for å gå gjennom ura i også neste helg, men deretter er det den vanlige stien som teller.