20.05.2018

Sommersesongen 2018 er offisielt i gang.

For første gang på hytta denne sesongen.

Det er  alltid spennede og kjekt med en ny sesong. Hvordan vil været bli. Hvem vil jeg treffe på Blåfjellenden dette året. Kan det bli gjensyn med gamle kjente og hyggelig prat rundt bordet? Hvor mange turer vil det bli, og hvor mange overnattingsgjester vil det komme?

Det mange lurer på er muligens hvordan forholdene er innover. Vi gikk fra Høgaleitet i Hunnedalen lørdag 19. mai og kom til bake søndag 20. mai.

Det er selvsagt fortsatt snø i fenner, men det er ikke mer enn "vanlig" - "vanlig" i denne sammenheng vil si rundt slutten av mai begynnelsen av juni.
Det er mindre snø oppe i høyden enn vanlig, men fortsatt gikk vi på en god del snø. Nå var fennen harde og helt geie å gå på, men det tar likevel normalt lengre tid, og er mer anstrengende enn på "tørt" føre.

I bakken ned mot Blåfjellenden var det mer snø enn "vanlig".  Skulle værmeldinge av i dag får rett i langtidsvarselet, sol/skyet - ikke regn og høy temperatur, vil snøen smelte og forsvinne usedvanlig tidlig. Rundt 1. juni burde det da omtrent være snøfritt - utenom de plassene hvor snøen ligger lenge (noen år til september...)
Det bør bety godt besøk på hytta på våren.

Hytta har alt nødvendig utstyr, det er stearinlys (som ikke trenges før i slutten av juli) ved, som forhåpentlig ikke trengs i det hele tatt, og ellers alt nødvendig av tilbehør og utstyr og forbruksmateriell.
På veien inn til hytta traff vi på et par som hadde vært på hytta. Vi ville ikke bli de første som overnattet etter skisesongen.
I det fine været var det kommet et par før oss. De tok inn på annekset.

Det kom en kar fra Mån litt senere på kvelden. Han hadde med hund, og de tok inn på hunderommet.
Vi trodde at vi skulle bli alene på hovedhytta. Sent på kvelden kom det et par. Også disse fra Mån. De hadde tatt feil av stien ved Grønatjødnet og tatt turen på nordsiden av Fidjavannet. Og de hadde hatt litt problemer med å krysse elva ovenfor Fidjavannet.

Det hadde blitt en stri tørn, men de kom da fram til hytta før mørket.


02.04.2018

Besøkende på Blåfjellenden påsken 2018

Kjekke folk i heia.

I alle de årene vi har holdt til på Blåfjellenden i påsken, har vi bare fått besøk av ganske få andre gjester. Vi har mange ganger hatt hytta for oss selv i dagevis.

Å spandere komlemiddag på overnattingsgjester drar selvsagt en del folk til hytta, men fortsatt står mange rom ledige.
En del av årets gjester var gjengangere fra tidligere år. Andre har også funnet ut at Blåfjellenden er en fin plass. Muligens spesielt i påsken....
Dette året fikk vi igjen dagsbesøk av folk som har kommet innover mange ganger, og som vi etter hvert kjenner godt. Det er skikkelig hyggelig, og vi ser egentlig fram til disse besøkene.
Noen ungdommer har vært på komlemiddag 5-6 år, og når de "bare" er 17-18 år blir 5-6 år en god del av ungdomstiden. Disse ungdommene er riktig kjekke å ha på besøk, og vi håper de vil komme innover i mange år fremover.

Dette året var det også andre ungdommer. De var egentlig på dagsbesøk, men ble over. De takket pent for både komlemiddagen og besøket, og lovet å komme tilbake neste år.
Og vi har plass til flere.
Denne påsken fikk vi også besøk av en familie. Det kjentes bra ut. Får ungene "kjenne" på turlivet og  har de det hyggelig på hytta, vil de komme tilbake om noen år.

Med hele 17 gjester rundt middagsbordet, ble det litt trangt, men morsomt.

Fredagsmorgen dro alle middagsgjestene, og det kjentes litt tomt ut i hytta. Det tok ikke lang tid før de første nye gjesten kom inn døra. De kom fra Langavatn, og hadde sovet dårlig fordi brannalarmen pep hele natten. Steikte komler til frokost nummer to, fikk antakelig opp humøret.
Ut over dagen kom  også mor og datter. Bestyrerinnen kjente moren, og for meg var det lett å bli kjent med begge. De var fra Klepp, og vi hadde - selvsagt - felles kjente. Og mye å snakke om.
Sent fredags kveld kom det en kar fra Hunnedalen. Med hodelykt som konkurrerte med månen. Fra Irland, men god på ski - en litt underlig kombinasjon.

Sist, men så avgjort ikke minst, kom det en gjeng fra Sokndal - Flekkefjord området. Hele 10 stykker. Noen hadde vært på Blåfjellenden før, og opplevd gleden ved det...
Andre var der for første gang, og syntes det hadde vært tungt å komme innover. Mange av disse hadde heldigvis gått på beina ned bakken. Det skjulte litt våre spor oppover på lørdagsmorgen.

31.03.2018

Komler på Blåfjellenden.

Skjærtorsdag 2018.


Å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag er etter hvert blitt en gammel tradisjon for noen. En del av gjestene har vært med oss i minst 5-6 år. Og kommer trofast innover. Også i år.

Dette året varværmeldingen rett før påske omtrent så god som den kan være. Det ble meldt om sol, sol og mer sol. i tillegg skulle det bli lite vind. Med nysnøen som var kommet lå det ann til en drømme påske. Slk ble det nå ikke.
Med god værmelding ble det til at vi pakket ned  ekstra komlemel, og en ekstra pakke pinnekjøtt. Det ble ikke nødvendig å ta den siste pakken, og mye av pinnekjøttet ble i gryta.
Vinden ødela mye. Nysnøen forsvant og det kom fram en gammel betong skare. Som var ekkel å gå på.

Det roet seg til skjærtorsdag.

Skikkelig mange fant  veien inn til Blåfjellenden og komlene. Som vanlig kom det noen tidlig på dagen og lurte å om det var mulig å få smake.
Nå er komlene beregnet på overnattingsgjester, men denne gangen hadde vi laget nok til alle som ville ha.

Vi ble 17 til bords, og det ble som vanlig et skikkelig hyggelig måltid, med god prat og gode historier.

Dette året fikk vi besøk av "ungdommen" som har vært med oss i mange år. I tillegg kom det inn 3 andre gutter. De hadde opprinnelig tenkt å gå tilbake samme dag, men valgte å bli over en natt. Og disse lovet også å komme tilbake neste år. Det hadde vært morsomt og middagen hadde vært god...

Vi fikk også besøk av en familie, som nesten var naboer av Blåfjellenden. Fjellvandte folk med god humør.
To tannleger dukket opp og ble noe overrasket da vi fortalte om middagen. Begge var opprinnelig tyske, og en av disse hadde ikke smakt komler før. Det ble antakelig en opplevelse.

Det kom også et par jenter fra Hunnedalen. De tok turen fra hytta til oss for å smake på komlene.
Alt i alt ble vi flere enn jeg hadde trodd, og spesielt gledelig er det at det var mange flere enn vanlig som overnattet.

Det ble en tradisjonell skjærtorsdag på Blåfjellenden også i påsken 2018.

19.03.2018

Skjærtorsdag og komler på Blåfjellenden

Tradisjonen følges opp også i 2018.

Det er snart påske. Og spørsmålet har alt kommet opp: Blir det komler på Blåfjellenden på Skjærtorsdag?

Svaret er opplagt: JA.
Det blir servert komler på Blåfjellenden til alle overnattingsgjester på skjærtorsdag (29/3).
Både jeg og bestyrerinnen ser fram til å få besøk av andre i hvert fall denne dagen. Det er ofte ensomt på Blåfjellenden i påsken. Det er vår erfaring etter 20 påsker. Selv i knall vær, blir det få overnattingsgjester.

Det passer muligens også å minne om muligheten for å bestille seng:
https://www.stf.no/booking/

Dagsbesøkende til Blåfjellenden i påsken kan normalt regne med å få tilbud om kaffe (og gjerne hjemmelagede peanøttkaker om det er mer igjen). Kaffen er selvsagt bare en unnskyldning for å få gjesten til å ta pausen på terassen. Som har en fantastisk utsikt nedover Fidjadalen.
Det er kjekt med litt selskap og en liten prat.

Selv om det ikke skulle være mulig å bestille sengeplass, vil det alltid være husrom på Blåfjellenden. Med 50 madrasser (og bare 16 av disse i senger) er det god plass på hemsene.

Hele den nye hytta med plass til over 20 gjester står til rådighet. Og den hytta er enklere å varme opp en den store gamle...
Inge Marthon melder om gode forhold innover, selv om det er noen skavler som må forseres. Han har kjørt inn ved og gass og andre varer, slik at hytta er vel forsynt med det som trenges.

Nytt av året er hunderommet. Det står nå klar til å ta i mot to-beinte og firbeinte gjester, to senger og et bur på eget rom i annekset. Dessverre er det ikke egen ovn, slik at rommet være i kaldeste laget når gradestokken viser mange minus.

 Løypa inn til Blåfjellenden er kvistet. Inge Marton vil i uka ta en ny runde for å sjekke opp kvistingen. Det skal være greit å komme innover til mitt påskeparadis...
Men det gjelder å holde til venstre ved Kringlekveven. Her deler løypa seg, og den rett fram går mot Øyarvann of Sandvatnhytta. Løypa til venstre fører mot Blåfjellenden. Løypedelet er godt merket med en bunt kvister.

Det er omlag 8 kilometer inn til hytta fra veien i Hunnedalen. Vi, det vil si bestyrerinnen og jeg, bruker normalt mellom to og tre timer innover. Og vi kan ikke gå på ski. Det blir skomerker i snøen etter oss nedover bakkene....

Skiltete ved veien (stort veiskilt) kan være dekket av brøytekanten. I alle tilfeller starter løypa i østenden av den store parkeringsplassen på Høgaleitet. Den er offentlig i vestenden, mot Øvstabø. (Privat del og offentlig del er merket.)
Spørsmål om forholdene eller annet kan gjerne stilles til meg på telefon 971 811 95. Bare ikke gjør regning med svar når vi befinner oss på Blåfjellenden. Der mangler dekning totalt. (Selv om jeg stiller med satelitt-telefon i tilfelle det skulle oppstå behov.)

27.02.2018

Forholdene mot Blåfjellenden.

Dugnadstur

Egil og jeg har vært på dugnad på Blåfjellenden. Noe som ble en opplevelse. Vi fikk forsøke fjellet i sterk kuling...

Vi skulle innover for å legge inn lys og brannalarm på det nye hunderommet i annekset. Det fikk Egil orden på i løpet av tirsdagen.

Det er kvistet innover, og Inge Marthon vil ganske kjapt ta en tur for å fornye noen få kvister som var vekk. Kvistene er greie å følge, men som alltid går sporet til venstre ved stidelet ved Kringlekveven.  Her har en del gått feil og havnet på Sandvatn i stedet for på Blåfjellenden.

Kvistene er lagt rett opp av Kringlekveven, og litt under toppen er det et lite parti som er skikkelig bratt.

Bakken ned fra Leitevann og mot Blåfjellenden ser grei ut. Her var det ikke noen store problemer.
Ingen plass var det antydning til skredfare. Det kan være at den sterke vinden blåser opp en fonn som kan falle ned, men det er ingen slike plasser langs kvisteløypa.
Det er mye snø, og om bare vinden roer seg, så blir det fine forhold. Et par centimeter nysnø til påske er vel lov å ønske seg?

Vi tok inn på annekset, og selv om det blåste stikker og strå ute, så fikk vi opp varmen i stua rimelig kvikt. Dette tar vesentlig lengre tid i hovedhytta. Der var det minus 2-3 grader inne, selv om sola sto på himmelen.

Været var det som kommer til å bli husket.

Nede i lavlandet var det sol og fint vintervær. Flaggene utenfor Kiwien blafret litt, men det var egentlig lite vind. Temperaturen var et par grader under null - Fint vintervær.

Oppe i Hunnedalen var det stiv bris og litt rennedrev. Værmeldingen lovet stiv kuling. Det blåste opp ut over dagen. Nå tok vinden spesielt godt rett utenfor døra på annekset, og her var vinden opp mot sterk kuling i kastene. (20 m/sek.) da var det bare å vente til vinden løyet. Hadde jeg sluppet taket i sekken med sengetøy der og da, så hadde vi bare kunnet si farvel til den...
Selv med et slik vær kom Inge Marthon og kona (ingen kjører alene under slike forhold) på avtalt tidspunkt. Tilbaketuren ble kald og det var greit å få varmen opp det lille bratte stykket.

Selv med kvister var det så mye rennedrev at de av og til forsvant i kavet. Dette var ikke vær for skitur.
Hyttene på Blåfjellenden står klar til å ta i mot gjester. Det er ved, gass og lys. Det mangler sengetøy på en del av sengene dette vil komme til påske.

Med hytta i god stand, er det bare for meg å se fram til påsken med komlemiddag på torsdagen og forhåpentlig fint vær.

Som vanlig blir vi antakelig alene det meste av påsken, men alle som kommer vil bli tatt godt i mot.

Jeg håper at dette året vil det komme folk...

04.11.2017

Lite vinter, lite folk, men fortsatt flott på Blåfjellenden.

Fine mørke farger i heia.

November er ikke måneden det er mest folk på Blåfjellenden. Det hender hytta står tom i ukevis, når været og vinteren gjør sitt beste for å hindre gjester å ta innover.

Jeg regner månedsskiftet oktober/november som sesongavslutningen. Da kan vinteren komme hvert øyeblikk, og bare lavtrykk med varme og nedbør holder frost og is borte. Det er ikke helt greit å ta ut i sterk vind med regn i bøtter og spann. Som i forrige uke.

Skulle det bli opphold og sol, blir det oftest også kaldt. Minusgrader gir is. Is med litt snø kan lett resultere i beinbrudd...
Og folk flest holder seg hjemme.

Det var egentlig bra værmelding for både fredag og lørdag. Det burde ikke være noe problem å komme inn til hytta.

Det viste seg å være helt greit. Det var ikke mange varmegrader ute, og omtrent samme temperatur inne i hytta.
Termometeret viste 5 grader - inne.

Da tar det tid å få varmen opp. Selv med bålfyring tar det noen timer før gradestokken så vidt kryper over 20 grader. Det er sånn omtrent behagelig temperatur - inne.

Sent på kvelden var det bare 1-2 grader ute.

Protokollen viste at det ikke hadde vært folk siden forrige uke. Hytta hadde stått tom i 6-7 dager. Ikke rart at det tok tid å få opp varmen.
Sengeklær kan varmes inne i stua, men det var likevel kjølig å legge seg på en kald madrass.....

Jeg hadde ikke regnet med at det ville komme folk denne fredagskvelden. Likevel så jeg spor innover et stykke. Tre spor som forsvant til venstre etter en stund.
Sent på kvelden - det vil si ikke sent, men i det mørket snek seg oppover dalen, omtrent halv seks, kom det tre karer. De hadde vært på rypejakt på Stutaheia. De hadde skutt noen ryper, men sett adskillig flere. Over 100 ble nevnt.

På lørdagsmorgen tok karene igjen opp mot Stutaheia, for om mulig å overliste noen av fuglene de hadde sett dagen før.

Nå var det egentlig helt greie forhold, både innover på fredagen og tilbake på lørdagen. Ikke spor av vinter, helt uten is og snø. Nå kan forholden fort endre seg, men for meg var dette en høst-tur og ikke vinter-tur. Det var skikkelig kjekt å kunne ta en tur så pass sent.
Ulempen med slike senhøst turer er at dagslyset ikke holder mange timene. Det blir lyst rundt halv åtte, men til gjengjeld mørkner det rett etter fem. Det gir ikke mange timene med dagslys. Med tre timer for turen inn til Blåfjellenden, bør klokka ikke være mye over to når turen starter.

Nå er det mange som kommer inn senere. Med gode lykter er det helt greit å ta avgårde, men om stien er ukjent så kan det lett ta vesentlig lengre tid å komme seg inn. Og  det er en mulighet for å gå av stien i mørket. Spesielt om området ikke er kjent.
Jeg husker en sen høstmorgen da det kom en gjeng til hytta som hadde stått og tråkket i regnet en hel natt fordi de hadde mistet stien. (Og en av de var godt kjent...)


29.10.2017

Et fint aleneopphold på Blåfjellenden

Vind og jobb.

Det var behov for en tur til Blåfjellenden. en liten ting som luka til dassen måtte på plass. en "drittjobb", men absolutt nødvendig. Det vil si, blir dassen full av snø så....

Og siden min erfaring er at sesongen ofte tar slutt i månedsskiftet oktober/november, burde besøket finne sted så snart som mulig. Nå er det folk som går innover selv om det er snø på bakken og glatt, men jeg synes det blir litt for mye å ta turen alene.
Det hender at det ikke er folk i hytta på flere uker.

Dassluka måtte på plass. Værmeldingen ble studert i flere dager. Var det mulig å komme innover? Og burde jeg gå?

Det ble meldt om vind. Sterk vind, opp mot storm. Med andre ord vindstyrke på 20 meter i sekundet. Med så sterk vind er det vanskelig å hilde balansen, for ikke å snakke om, komme seg framover.
Det så ut til å være mulig å gå inn på fredag med retur på søndag.

Turen innover gikk helt greit. Det var litt yr i lufta, men ikke noe vind å snakke om. Vinden tok seg kjapt opp utover kvelden.
Turistforeningen skulle ha en fellestur til Blåfjellenden denne dagen. De skulle starte rundt halv syv.  Inne på Blåfjellenden var det fortsatt lite vind da, men bare en halv time senere kom vinden og mørket. og etter et par timer blåste det så det ristet i hytta. Det var ikke vær til å gå tur i.
Heldigvis ble turen avlyst. Det var en rett beslutning den dagen.

Inne på hytta var det strøket. Hyttene hadde hatt besøk av en klasse fra Klepp Ungdomsskole, og de hadde forlatt hytta i beste stand. Noen hadde virkelig gått inn for å gjøre en skikkelig jobb. Rent og ryddig.

Om det var noen fra denne klassen som hadde klart å slå av håndtaket på tekanna, vet jeg ikke, men jeg kan ikke klage på det. Hvem andre enn meg selv klarte å ta knekken på reserve kanna tidligere på året...
Det kom ingen andre til Blåfjellenden fredagskvelden. Jeg fikk en skikkelig hyggelig kveld for meg selv. Det er hyggelig å sitte ved ovnen med varm te og skoleboller og høre på været som romesterer utenfor. Regn som trommer mot ruta og vind som rusker i dører.

Lørdagsmorgen var været betydelig bedre.  Jobben med å få på plass luka til dassen var kjapt gjort. Det var likevel  en "drittjobb". Noen måtte gjøre den og denne "noen" var i dette tilfellet meg.

Etter at jobben var gjort, ble det litt kikking ut vinduet. Det seilte en ørn over hytta. Kjekt å se.
Værmeldingen for lørdagen hadde meldt både vind og nedbør, og jeg trodde ikke det ville komme folk. Det ble til at jeg tok ut mot Hunnedalen.
Litt oppe i bakken kom det folk i mot. Det var noen som skulle til Fidjastølen. De var ute for å legge ned gjerdene så ikke snøen skulle ødelegge. En jobb som å gjøres før snøen kommer og etter at sauene er hentet ned.
Litt lengre nede mot Hunnedalen kom det tre gutter imot. De var ikke redde for litt vind og hadde trodde det ville regne. Jeg hadde gått i opphold og sol, selv om det blåste.
Vi tok en liten pause i Ølbakken - der stien mot Blåfjellenden på østsiden av Leitevann tar av. Kjekt å se at ikke alle blir skremt av dårlig værmelding, men tar på tur selv om det både blåser og regner. (Likevel var det for dårlig vær på natt til lørdag til å være ute i.)

Hyggelige folk. Jeg ble invitert på kaffe.
Det var litt vemodig å ta farvel med Blåfjellenden. Det kan være siste gang i 2017 jeg kommer meg inn til hytta, og det er tross alt lenge til våren 2018.

Nå kan det være at stolene rundt bordet i stua står tomme en stund.