11.08.2017

Blide barn og fornøyde voksne på Blåfjellenden.

Mange kjekke folk midt i uka.

Det har vært mye snakk om været i det siste. Folk jeg treffer i heia, nevner alt regn et vi har hatt.  YR blir flittig brukt...

Ikke alle lar været være til hinder for tur. Det begynner å bli sent i skoleferien. skal det bli tur i heia må den gjennomføres rimelig snart. Det har en del oppdaget, og jeg treffer derfor en del folk som tar på tur på tross av været.

Varselet for torsdag - fredag var ikke ille. Det var snakk om bare små mengder nedbør og helst opphold i noen timer - passelig til å komme både inn og ut.  Jeg ville innover, på tross av at det ville bli en kveldstur.

Jeg kom avgårde slik at jeg startet fra hunnedalen i fire - halvfem. Det var folk i heia. På parkeringsplassen traff jeg en jente som kom fra Blåfjellenden. Hun kunne fortelle at det var folk på vi innover.

Ikke lenge etter at jeg startet oppover lia, kom det to imot. De kom fra Blåfjellende, og hadde vært på en rundtur.  Starten fra Høgalitet og til Sandvatn hadde vært tøff. Med mange pauser og helt i rolig tempo hadde turen tatt 8 timer.

Litt høyere oppe i lia kom det nok en gjeng fra Blåfjellenden. Mor og to døtre..

Ungene var i strålend humør og så overhode ikke sliten ut - selv om de hadde gått langt. Denne gjengen hadde vært på hytta i to dager. Jentene var godt fornøyd med oppholdet.
Inne på hytta var det folk på alle rommene ned i gamle hytta, men ingen på hemsene eller på annekset. Det var en glad gjeng på 7 stykker som hadde tatt turen innover for å gå Fidjadalen på fredagen.

En jente i denne gjengen hadde gått sålene av skoene. Gode råd var dyre...
Hvor stor sannsynlighet er det at andre på hytta har ekstra sko i rett størrelse? Denne gangen klaffet det. Selv om det ble dyr sko - kjøpt av andre på hytta.
Det er langt fra første gang noen kommer gående med sko uten såler. en del såler går ut på dato, og blir morkne og sprø etter en del år. Noe sånt hadde hendt her.

Jenta som solgte Walk Queen støvler på Blåfjellenden, hadde gått runden fra Hunnedalen til Sandvatn, Langavatn og så til Blåfjellenden. To par sko, og hun valgte å gå med våte sko i stede for tørre med gnagsår. Det passet derfor greit å selge skoene...
Litt ut på kvelden kom en danske gående fra Flørli. Han var på langtur, og ville ende opp på Bossbu i Setesdal.

Annekset fikk bare besøk av to gjester denne kvelden. To jenter som kom fra Hunnedalen, og ville til Sandvatn via Langavatn dagen etter. En drøy tur, men disse jenten så det bare som morsomt.

03.08.2017

Mange på Blåfjellenden midt i uka.

Så var vi på tur igjen.

Det ble nok en tur til Blåfjellenden, denne gang for å jobbe. Sammen med Egil og Helge. Vi måtte inn for å ta i mot noen lass som ville komme med helikopter. Og samtidig skulle vi forsøke å få ut en del "boss".

En jobbtur, eller dugnad om det passer bedre.
På vei innover traff vi ikke andre, men inne på hytta var det mange gjester. Det var folk på alle rommene i "gamlehytta". Den store hemsen var ledig, men da passet det bedre å ta inn på annekset.
På hovedhytta var det en god blanding av folk. Omtrent som vanlig var det en familie, denne gangen foreldre med 4 unger. Den minste ikke særlig over skolealder...

De hadde brukt 7 timer inn til hytta, og hadde en lang stund lurt på om de var på ville veier. Turistforeningen sa 3 timer...
Og de hadde gått dobbelt så lenge.  Heldigvis kom de til rett hytte, selv om det tok lang tid.  Hvor lang tid det tok tilbake vet jeg ikke, men helt sikkert kortere enn 7 timer.

Eller hadde hytta også denne gangen besøk av et hyggelig ungt par - på sin første tur til Blåfjellenden. Og slik jeg forsto det, uten særlig mange turer til andre hytter før det.
Det er litt spesielt for Blåfjellenden - tror jeg. Dette er en hytte som mange bruker på sin første tur. Og med utsikten fra stua i gamlehytta, kan jeg godt forstå det.

Det kom også to stykker fra Flørli. Det var de eneste som ikke kom fra Hunnedalen. I motsetning til andre ganger da jeg kan være alene som kommer fra veien.

På annekset var det unger - mange unger - og folk...

Tre mødre med unger og venner av ungene, tilsammen 9 stykker. Da vi kom ble den ynge del av gjengen ganske raskt bedt om bruke "innestemme". Lydnivået var høyt.

Nå ble lydnivået ikke mindre da det viste seg at en av gutten hadde fødselsdag. Det måtte jo markeres. Det er ikke så ofte fødselsdagen blir feiret på tur.

Det var en blid og grei gjeng å dele bolig med for en natt. Vi fant oss fort til rette, og gjengen var så pass turvant at det ikke var mye som var ukjent. Dette var folk som hadde brukt selvbetjente hytter før.
De tok i hvor det trengtes. Hentet vann, ryddet og vasket gulvet før de dro tilbake mot Hunnedalen.
Før vi dro kom det nye gjester. En gjeng ungdommer som kom fra Hunnedalen. Her var arbeidsdelingen grei, jenten laget mat, og gutten vasket opp.
Dugnadsgjengen - Egil, Helge og meg, startet med å samle en masse ting som burde kastes. Det ble fort fullt i to storsekker. I tillegg fikk vi opp en hylle i skuten på annekset. Det ble tatt en grundig vask og rydding på uthuset. Alle de gamle vinduene, som ble skiftet for mange år siden, ble endelig tatt med for å kastes.

Den samme behandlingen fikk også en gammel vindusrute  som har ligget under "gamlehytta" så lenge jeg har vært der - fra starten.
Vi fikk også ordnet lyset i annekset. Batteriet ble skiftet. Da vi gikk virket lyset, og det skal bli spennede å se om nytt batteri gjør susen, eller om panelene må flyttes.

Helge brukte tiden på å få på plass ganglemmen som var kommet inn i vinter. Nå er stien mot Sandvatn enda bedre.

En god jobb, spesielt i pisseregnet....

Helikopteret hadde med seg en masse "treverk". Adskillig mer enn det jeg tror er nødvendig, og det er alt en god del treverk fra før under annekset.
Vi fikk i hvert fall plass til all materialen under hytta. Nå gjenstår det bare å se om alt blir brukt.

Det var tre glade og fornøyde karer  som tok hjemover på torsdagkvelden. Etter 11 timer på "jobb" gjensto bare 2-3 timer til bilen.

31.07.2017

Hvem går til Blåfjellenden i fellesferien?

Kjekt med folk - og godt besøk.

I mange år har jeg ment at Blåfjellenden, var en godt bevart fellesferiehemmelighet. Vi hadde danske gjester, besøk fra Nederland og selvsagt tyskere som fant fram. Spesielt midt i ukene var det mange utenlandske gjester på Blåfjellenden.

I år har besøket også bestått av mange familier og voksne fra distriktet. Det er alltid greit å sjekke fakta...

Denne uka gikk jeg gjennom protokollen og talte opp hvor gjesten kom fra, og litt til min overraskelse kom 1/3 fra Stavanger. Nest størst var Jæren med 1/5 del og litt mindre fra Sandnes. Hytta hadde omtrent like mange gjester fra resten av Norge som fra Sandnes (17-18%) Utlendingen utgjorde ikke mer enn 7-8%. (resten kom fra andre deler av Rogaland enn Jæren, Stavanger og Sandnes.)

Nå trenger ikke 150 gjester midt i juli være representativt for besøket, og i hvert fall ikke for besøket tidlig og sent i sesongen. Litt overraskende var det likevel med så pass mange fra Stavanger og så få fra "utlandet".
Hva slags folk er det som kommer? På vei innover traff jeg først en ganske "typisk" familie som var på vei tilbake fra hytta. To voksne og to unger. Smilende og blide - men yngstemann ville absolutt ikke være med på bilder.

Lengre mot Blåfjellenden kom gjengen med ungdom. Det er helt vanlig at det kommer flere ungdommer sammen. Disse kom mot meg i regnet, noen uten regnjakke, noen i kortbukser, men alle i godt humør.
Oppe i lia satt det også to jenter, voksne - også disse på vei innover mot hytta. Jenter i alle aldre er flinkere til å ta ut en gutta. Det kommer sjeldent bare guttegjenger. Det slenger selvsagt en og annen gamling som meg på tur alene, men gutta uteblir ofte.
Rett etter at jeg hadde ankommet hytta, kom denne dagens gladgjeng. Bror og søster med unger. En blid og trivelig gjeng. To jenter i 7-8 års alderen gjør selvsagt mye av seg. Unger i den alderen er aldri redde for å spørre, og er ofte åpne overfor fremmede. Disse jenten var akkurat slik. Skikkelig kjekt med slikt besøk på hytta.

Disse ungene, både jentene og to gutter på 12-13 år, var "utslitt" da de kom fram. 2 minutter etter at de hadde fått av seg ytterklærene og drukket litt saft, var de i full gang. Opp og ned, ut og inn, for å finne ut av hva som gjemmer seg bak dører og under trapper og i skap. Det ble liv og røre i hytta.
Vi voksne fikk roet oss med litt drikke og noe mat. Og selvsagt med prat rundt jobb og hvor vi kommer fra. Det er kjekt å treffe andre. Det er ekstra hyggelig å sitte rolig å prate, gjerne om turen, men også om andre helt uvesentlige ting.

Mange ganger føler jeg at jeg har kjent folk "lenge" etter bare en times tid.

Det ble en hyggelig kveld mens ungene holdt på med sitt og vi voksne pratet. Kvelsmørket kommer sigende tidligere enn for en måned siden. Vi tente lys rundt 10 og det mørknet i 11 tiden.
Men lenge før mørket senket seg, var det rolig på hytta. Ungen - og voksne - hadde gått til sengs.
De fleste er trette etter turen. Klokka 11 skal det være rolig, og som oftest har de fleste roet seg før dette tidspunktet. Det hender noen sitter opp litt lengre, men da med stille prat inne i stua.

Nå hender det jo også, men mye skjeldnere enn før, at det kommer en gjeng som vil "feste". Med unger på hytta, blir det som oftest stilt rundt 11 likevel...

24.07.2017

Fellesferie på Blåfjellenden

God plass til flere.

Denne uken ble det ikke noe av den vanlige turen til Blåfjellenden.  Det er ikke så ofte lengre at jeg tar turen inn og ut samme dag, men denne lørdagen ville det passe bra.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, og derfor heller ikke mange folk innover. Jeg kunne se spor fra dagen før, men på vei innover møtte jeg ingen.

Inne på hytta, var det fortsatt to jenter. De var akkurat klar til å ta mot Sandvatn. De kunne fortelle at de hadde hatt en grei kveld på Blåfjellenden, og at de ville til bake til Hunnedalen på søndagen.
To jenter sammen er ganske vanlig. Men hvor er gutta? Det er ikke mange gutter på tur. Nå kan det være at Blåfjellenden ikke er spennende nok for gutta, men det er ofte her jenten går.
For å riktig å understrek dette, kom det en jente gående fra Langavatn. Hun hadde gått fra Prekestolen - ikke samme dag, hun hadde vært på tur noen dager alt.

Hun virket så avgjort til å ha kontroll på både utstyr og forholdene.

Dagen etter, søndagen, var det meningen å gå til Tomannsbu for å treffe kjente. Jenter alene på langtur er nok noe mer skjeldent enn menn på tur. Og ofte er det helst gamlinger som meg som tar på tur uten følge.
Nå sier vel fjellvettreglene noe om dette, men personlig har jeg aldri fått mange flotte turer fordi jeg kan gå alene. Det er ikke alltid like enkelt å "finne" følge.

Det skal ikke stikkes under en stol at det lett kan gå galt. Jeg har selv brukket foten på en alene tur, men det går jo helst godt...

Jeg ble litt lengre enn planlagt på hytta. Det var hyggelig å snakke med jenta fra Langavatn, og tiden går fort i godt selskap. Jeg skulle tilbake, og måtte starte opp bakken.

Været var helt greit. Litt vind, overskyet, men uten nedbør og forholdsvis tørt i bakken.
Hvor mange ville jeg møte på vei tilbake?
Det kom to stykker - jenter det også - imot rett før Leitebakken. De skulle ikke overnatte, men var på dagstur.

Siden jeg hadde vært på hytta litt lengre enn planlagt, måtte klokka være rundt tre. De hadde en time ned til hytta og tre timer tilbake. Avhengig av lengden på pausen, ville de ikke være tilbake i Hunnedalen før godt over åtte. Helt uproblematisk  - det blir ikke mørkt før omtrent 11.
Det er likevel en god tur inn til hytta og tilbake.

Underlig nok traff jeg ikke menge flere på veien mot bilen. Det kom et par i mot - utlendinger, men ingen andre.

Nå har jeg sagt i mange år at Blåfjellenden er en velbevart fellesferie hemmelighet. Det kan virke som om noen har oppdaget dette, for det er folk på hytta omtrent hver natt.
Ikke mange - det er god plass - men vanligvis er den del av rommene opptatt.

Nå er det helgene som så langt i år har  hatt god plass. Både fredags kveld og lørdagskvelden kunne det godt ha vært flere på plass på Blåfjellenden.

15.07.2017

Hyggelige timer i godt selskap på Blåfjellenden.

Besøk av naboen.

Jeg drar jo til Blåfjellenden for å ha det hyggelig, men av og til blir det ekstra kjekt og morsomt.
Det er selvsagt først og fremst gjestene som gjør oppholdet kjekt. Denne fredagskvelden var broderen og jeg spesielt heldige.

Broderen er nå i stand til å lage egen hygge på Blåfjellenden. Han har som fast programpost et opphold ute i skuten eller på terassen med kaffe, sigar og en dram. Whisky om det regner - den tåler vann. Cognac om det er fint vær.
Denne gangen var det Whisky han hadde tatt med (en flaske . 5 cc). Han ventet med andre ord regn....
Vi hadde regn det siste stykket inn mot hytta. Det regnet skikkelig en god stund, men det ble opphold, og etter hvert kom det noen blå flekker på himmelen.  Ikke lenge etter skinte sola fra skyfri himmel, og det var forhold til å sitte utenfor og beundre utsikten nedover Fidjadalen.

Bedre kan det vanskelig bli, men bra selskap gjorde kvelden perfekt.

Vi traff en enslig jente på vår vei mot hytta. Hun var på vei mot Hunnedalen etter en dagstur til Blåfjellenden.
Nå så det lenge ut som om vi ville bli alene, men litt ut på kvelden fikk vi se en jente som kom mot hytta. Selvsagt kjentfolk, og det å få besøk av kjekke og greie kjente, er jo midt i blinken.

Hun hadde egentlig gjemt seg vekk i et knøtt lite telt oppe i bakken, men kvelden kom med masser av knott. Da er det ikke like kjekt med telt - et lite telt.

For broderen og meg var det helt greit å få besøk av andre, of spesielt hyggelig når det er kjentfolk og noen vi kan dele fjellopplevelser og historier med.
En stund før vi tenkte på å krype i loppekassen, hørte vi folk i gangen. Inn kom flere kjentfolk, venner og kjente av oss alle.  Og også disse siste gjestene med bred erfaring fra fjell og hei.


Atle er i tillegg også tilsyn på Sandvatn - nærmeste nabo...
Han har også arbeidet mye med "Frilageret", hvor det er mulig å låne utstyr til friluftslivet. Atle kunne fortelle en god del hvordan ordningen er tenkt å fungere, og hva slags utstyr som kan lånes.
Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi har mye å snakke om da vi begge er svært opptatt av hver vår STF-hytte. Det er kjekt å få høre om andres erfaring, og andres "problemer". Det blir lett til at jeg, for egen del, gjør tingene på samme måte som for 20-25 år siden, uten å tenke på om det muligens er bedfre måter å gjøre det på.

I tillegg fikk vi en liten orientering om hvordan det går med byggingen av annekset på Sandvatn.
Det ble noen hyggelige timer i skikkelig  godt selskap.

Vi startet tidlig på tilbakeveien, og ventet ikke å se mange nye gjester på vei inn mot hytta. Men rett før vi skulle ta fatt på den siste bakken ned mot Hunnedalen, kom det en kar i mot med lett sekk og joggesko.
Det er blitt mer og mer populært å springe tur. Inn til hytta og tilbake i godt tempo. For folk i god form (og som ennå ikke er nådd pensjonsalder) kan turen gjøres unna på omtrent en time hver vei. Det er nesten dobbelt så fort som når jeg går innover.

Stiløping er populært, og det er nesten hvert år noen som springer fra Hunnedalen til Mån. En god tur, men helst i godt vær.

Aftenbladet skrev nettopp om at besøket på hyttene hadde nådd nye høyder. Basert på protokollen og på egne erfaring, er det i hvert fall svært god plass på Blåfjellenden. Gjesten har til nå omtrent slippet å dele rom med andre - med andre ord, langt fra fullt.

09.07.2017

Sommerferie på Blåfjellenden?

Dårlig værmelding betyr få gjester.

En ting er sikkert, med dårlig værvarsel på YR blir det mindre besøk på Blåfjellenden. Selv om YR vartet opp med både regn og skodde for fredagen, mente jeg at denne gangen - i hvert fall denne gangen - ville det komme folk.

Nå var det  "folk" - to danske drenge på tur i norsk fjellheim. Men selv om de var fra Jylland og snakket sent, var det til sine tider vanskelig å forstå hva de mente. Og de forsvant opp på hemsen før 10. Da ble jeg også denne fredagen alene.
Selv om yr varslet regn på fredagen, og vindusviskerne gikk oppover Øvstabødalen, så kom trekken fra sør. Med andre ord medvind og regnet i ryggen. Og det var ikke spesielt mye regn. Inne i mellom noen skikkelige bøyer, men stor sett bare lett nedbør.

Det var ikke noe i veien for å ta mot hytta. Alene - uten spor av andre.

Det er helt greit å gå i regnvær. Det er vått, men på sommeren blir i hvert fall ikke jeg skikkelig kald. Det burdeliksom også andre får med seg, men som sagt . ingen andre....

Det var 14 dager siden jeg hadde vært på hytta. Likevel var det helt greit, gulvet var vasket og bosset var i sekker.
Det tar litt tid å "rydde", sette stoler pg bord slik de bør stå. Det er sikkert andre måter å plassere møblementet, men jeg vil helst ha det slik det alltid har vært.

Hvor var alle de som burde ha vært på Blåfjellenden? Ut fra protokollen kunne jeg se at det hadde vært kjente innom. Jeg har stort sett vært alene fra fredag til lørdag de gangene jeg har vært innover.

Vi er snart i midten av juli, Det er litt spesielt at all snø er vekk fra stien så pass tidlig. Det var lite snø, og våren var varm. Det var få dager med frost etter 1. mai. At snøen er smeltet, kunne jeg også se av vanstanden i Fossebekken. Den har ikke vært lavere tidligere i år. Hverken Fossebekken eller vaet øverst fra Blåfjellenden, bød på problemer denn gangen.

Ut fra protokollen er det mulig å se hvor gjestene kommer fra og hvor de skal. Det er nok flest som går fra Hunnedalen og tilbake, men nå i ferietiden er det mange på tur til flere hytter. Sandvatn og Langavatn er en fin rundtur, og mange kommer fra Flørli og vil ned Fidjadalen.

Mulighetne er mange på Blåfjellenden. Hele 5 merkede stier og tre umerkede stier har sit endepunkt (eller startpunkt) på blåfjellenden.
Sist ut er stien fra Skåpet. Det er en sti som går over heia, men det er omtrent like kjapt å følge merket sti fra Skåpet mot Flørli og så ta av mot Blåfjellenden. I følge folk som har gått ruta, betyr dette en tur på omtrent 7 timer.

Hyttene er i god stand, det er alt som trengs for et behagelig opphold. Nå gjelder det bare å nytte de fine dagene, eller aller helst bare ta ut - på tross av været. Det er aldri så dårlig som det ser ut som, gjenom vinduet hjemme.

24.06.2017

Klepp Badeforening på Blåfjellenden.

Fine forhold og få folk - men sesongen er i gang.

Klepp Badeforening pleier å ta en dukkert på hyttene. Denne gangen sto de over, både da de kom til Blåfjellenden på fredagskvelden, og på morgenen på lørdagen.  8-9 grader, regn og litt vind er ikke drømmeforhold for utendørs bading...

Gjengen var likevel tilfreds med besøket på Blåfjellenden og lørdagsmorgen tok de mot Sandvatn. Fire stykker på vei rundt Leitesånå, med fargerike ryggsekker. Det var det siste jeg så av den glade gjengen fra Klepp.

De tok inn på annekset hvor de kunne gjøre som de ville.
Og fredagskvelden ville de ha biff med bernaise og grønnsaker. Biffen ble steikt slik at brannalarmen gikk....

De fleste ville ha biffen medium, så det er nok brannalarmen som er litt "følsom". Greit med brannalarm men om den går unødvendig, så det finnes en bryter i stua. Problemet er å huske å slå på alarmen igjen.

Det kom ingen andre. Jeg ble alene i hovedhytta. Det er egentlig ganske greit - å ha hytta for meg selv. Tidliger hørte jeg på radio og løste sudoku om jeg ikke fikk selskap. Nå har de som bestemmer "slukket" FM nettet. Jeg så for meg at radioen ville bli taus - eller muligens kunne jeg fortsatt få inn noen nær-radiokanaler med skurring.
Jeg ville ikke helt gi opp radioen uten å sjekke. Til min store overraskelse, kom radio Norge inn helt greit. Dette er en kanal jeg ofte lytter til i bilene, og den burde kunne gjøre nytten på Bålfjellenden også. NRK sendte ikke bare musikk, men musikk er vel bedre enn støy eller stillhet?

Nå gjelder det bare å få radio Norge til å komme med detaljert værmelding i påsken, så vil jeg være tilfreds.
Denne gangen ble det omtrent ikke mørkt. Det er i disse dager sola "snur". Dagene blir alt lengre.
Det er likevel grunn til å være optimist. snøen er alt vekk, og det vil ta noen måneder før verden igjen blir hvit. At snøen er vekk så pass tidlig som i slutten av juni, skjer ikke ofte. Jeg kan faktisk ikke huske at jeg har gått inn til hytta uten å tråkke på snø i juni noen gang. Det er mulig nå.

Ut fra protokollen og besøkstallet, så er sommersesongen igang, også det er svært tidlig. Det kommer besøkende fra både Mån og Flørli, og selvsagt mange fra Hunnedalen. Jentene som kom på besøk, skulle til Sandvatn, og jeg tror ikke de heller vil tråkke på mye snø. Det vil nok være noe snø i fenner.

Det er gledelig at så mange finner veien til Blåfjellenden. Både hovedhytta og annekset er i god stand og kan ta i mot langt flere gjester enn det som normalt kommer. Det er bare å ta turen, slik at jeg slipper å sitte alene på fredagskveldene....