14.08.2020

Varme dager på Blåfjellenden


Sol og sommer og god temperatur på vannet i bekken.

Det ble ikke den vanlige turen til Blåfjellenden denne uka. Med flott vår og god værmelding ble det i stedet en rundtur der jeg var innom på veien rundt.

Det var ikke mange på hytta da jeg kom. Faktisk ingen. Og det var tomt en lang stund. Jeg hadde ikke planlagt å jobbe – ut over å gjøre rent og rydde.

Terrassen på vestsiden av den gamle hytta, er en skikkelig flott plass i godt vær. Her er utsikten nedover Fidjadalen virkelig noe å få med seg. Jeg var alene, og det ble etter hvert litt for varmt.

Etter å ha gått i noen timer i sol og varme, hadde jeg fått nok. En liten dukkert i bekken virket som en mye bedre plan.
Det kom folk. Morfar med barnebarn. Fire stykker som selvsagt hadde bestilt. De tok kjapt ut for å plukke blåbær. Gjengen hadde fast tradisjon under den årlige turen. Pannekaker og rørte blåbær.

I tillegg kom det to jenter. På sin første fjelltur. De hadde egentlig planlagt en litt lengre tur, men varmen gjorde nok turen inn fra Hunnedalen tyngre enn de hadde sett for seg. De la om planene og returnerte dagen etter.

Gutta på tur, gjennomfører planene uansett vær og hindringer. Jeg tror gutter ikke er innstilt på «å gi opp», selv om turen de har planlagt egentlig er for lang i forhold til treningen de har.

Jenter, sjekker forholdene og legger om planene.
To slike «gutter» kom fra Flørli. Med tunge sekker. De hadde tatt noen skikkelige dagsetapper, og denne dagen hadde de startet opp trappene. I varmen. Den ene av guttene kom til hytta nesten en halv time før den neste. En litt forsiktig påminning om at det ikke er lurt å gå fra hverandre ble nok ikke helt forstått.

På tross av varmen, så ble det en grei kveld. Det er jo noe eget med sommer og sol på fjellet. Ingen satt ute, alle hadde vist fått nok varme og sol på veien.

Skumringen og mørket kommer merkbart tidligere enn før, og alt i ti-tiden er det vanskelig å lese innendørs.

Jeg fikk annekset helt for meg selv, og avsluttet kvelden da det ble skikkelig mørkt inne, rundt halv elleve. Planene var å stå opp tidlig for å komme opp bakkene mot Flørli før det ble alt for varmt.

Selv om det var få folk på Blåfjellenden fra onsdag til torsdag, er det nå nesten 25 sengeplasser som det er mulig å bestille.
Med flott vær og grei værmelding er det mulig å planlegge og gjennomføre en flott fjelltur til Blåfjellenden ganske kjapt.

På annekset er det mulig å bestille 7 sengeplasser (av de 25)– to tomannsrom og et tremannsrom og kommer det så mange gjester, så er det likevel god plass.

Hunderommet på annekset har en køy med to senger, og to hundebur, og står klar for de som har med firbent ledsager.

10.08.2020

Bare kjekke folk på Blåfjellenden.


Flott vær og hyggelige folk. 

Nå har vi rundet juli, og kommet et stykke inn i august. Egentlig den beste tiden for fjellturer. Dårlig vær i juli har antakelig lagt en demper på¨lysten til å ta ut, og det viser litt igjen på besøket på Blåfjellenden.

Korona epidemi får ta meste parten av skylden for dårlig besøk så langt i 2020. Med restriksjoner på hvor mange som kunne få plass og at alle måtte bestille, gjorde det vanskelig å få «stinn brakke». Det var det vanligvis i tidligere år, om været var bra.
Rett før skolen stater er det alltid et rush av fedre med sønner på tur. For mange av ungene den første fjellturen. Og da også første besøket på Blåfjellenden.

Slik var det også denne helga, med en del på tur. Som i forrige uke var gjesten som oftest på flere dagers tur. Som de fra Flørli som ville videre dagen etter.
Denne uka var det Fidjadalen som var i skuddet. Det kom flere opp til hytta denne fredagen, som hadde strevd seg opp Fidjadalen. I tillegg var det en god del som tok turen fra Hunnedalen til Mån på dagen.

De tre gutten som kom travende i mot på lørdag, da jeg var på vei tilbake til bilen, ville antakelig nå Mån etter bare 4-5 timer. En skikkelig kjapp tur, men helt greit for folk som er i form.
Vi ble etterhvert 20 stykker på hytta natt til lørdag. Det er akkurat det antallet som det er mulig å bestille. Fullt hus med andre ord.

Nå var vi heldige med været, de av oss som valgte å gå fjelltur på fredag. Nesten sol, lite vind og passe temperatur. Det var mulig å gå i lette klær, og det var tørt i bakken.
Yr meldte regn på lørdag, men trakk etter hvert varselet tilbake. Det burde de ikke ha gjort, for på vei mot Hunnedalen fikk jeg en skikkelig bøye i hode I Hunnedalen skinte sola, og der hadde det ikke vært en dråpe regn.

Annekset hadde hatt besøk fra en speidergruppe fra Svalbard. Jeg kan ikke huske å har hatt besøk fra Svalbard tidligere. Mange besøker Svalbard, men det er ikke menge som reiser andre vei. Gjengen hadde hatt en litt stri tørn før de kom til Blåfjellenden. Vått og kaldt, og jeg som trodde det var det vanlige været på Svalbard....
Nå er det også en del utlendinger på tur i den norske fjellheimen. Denne uka var det 6 ungdommer fra Nederland på tur til hytta. De er antakelig mye heldigere med været en gjengen fra Svalbard.

Det ble også denne gangen en virkelig flott kveld. Jentene som kom sent til hytta hadde hatt en flott tur over heia, og satte pris på å få sitte i å prate ut over kvelden.
Klokka elleve lørdagsmorgen, var hyttene tomme, men det kom stadig folk innom. De fleste for å gå mot Kjerrag eller ned Fidjadalen.

Da jeg gikk i 12 tiden, så jeg folk komme mot hytta fra Sandvatn. Det blir folk på hytta natt til lørdag også.

01.08.2020

Fint vær og flotte folk på Blåfjellenden.

En regnfri fredag.

Begrensingene på hvor mange som kan overnatte på hytta har gjort at besøket er vesentlig mindre i år en tidligere. Noe som jo er forståelig.

For meg som «tilsyn» er korona ikke noe problem. Med eget rom og god plass, så er det bare å legge i vei innover heia. Som oftest med noe ekstra i sekken – både på vei innover og på hjemvei.
Innover er det klorin og vaskekluter, tilbake er det kjøkkenhåndklær som skal til vask. Litt ekstra i sekken veier jo noe, men det er ikke så mye at jeg kjenner det – etter en stund.

Nå har Stavanger Turistforening gjort flere sengeplasser tilgjengelig. De har åpnet for alle fire sengene (mot bare 2 senger tidligere) på rommene i hovedhytta og også gjort det mulig å bestille plass på annekset, uten om hunderommet, som har vært tilgjengelig hele tiden.
I alt er det nå åpnet for ar så pass mange som 23 stykker kan bestille sengeplass samtidig. Det er jo ganske mange flere enn det var tidligere.

Litt underlig så har STF i sin visdom også funnet et rom nummer 4, med 4 køysenger. Nå er rom 4 en hems, og det er ikke senger, men madrasser på gulvet. Nå er madrass på gulvet ikke noe problem. Det er helt greit å sove på hemsen – på madrass.
Blåfjellenden er en hytte som ofte blir besøkt av folk på sin første tur til en turistforeningshytte. Denne gangen var det folk på langtur. Ikke bare inn til hytta og så tilbake neste dag.

Alt på vei innover, rett opp av Hunnedalen, kom det en god gjeng i mot. De var på vei mot. Tomannsbu. En hyggelig gjeng å treffe i heia. Det kom også to gutter gående, på vei mot Hunnedalen.

Inne på hytta satt det en gjeng utenfor i sola. En familie på¨langtur. De hadde startet på Haukeliseter og gått hytte for hytte ned til Blåfjellenden. De siste hyttene var Børsteinen og Sandvatn. G lørdag skulle de Til Tomannsbu. 16-17 dagers tur. Tøft....
Hyggelige folk, som heller ikke var redde for å ta i et tak, da jeg spurte om hjelp til å få opp gardiner i soverommet. Her var hele gjengen med på jobben. Jentene hang til slutt opp gardinene da gardinstengene var på plass.

På annekset var det et par som hadde bestilt hunderommet. De satt ute den fine kvelden, helt til det mørnet, godt over 11.
Nå var det en flott kveld, Mildt og vindstille. I tillegg holdt både mygg, knott og klegg seg vekke. Etter mange dager med regn og nesten frost, var det helt geit med en kveld uten fyr i ovnen.

Sent på kvelden kom det to jenter fra Flørli. Båten er inne sent på dagen , og det tar tid å gå opp trappene og til Blåfjellenden. Jentene skulle til Sandvatn dagen etter og turen skulle ende opp ved Lortabu.
Jeg møtte bare to jenter og en svær hund som skulle til Blåfjellenden på min vei tilbake. Oppe i
Oleskaret var det likevel en hel gjeng som skulle på tur. De var på vei mot Sandvatn og ville til Blåfjellenden dagen etter.

Det er skikkelig hyggelig at det igjen begynner å bli trafikk på hytta, etter en heller trist vår og sommer så langt.

26.07.2020

Fredagskveld og lørdagsmorgen på Blåfjellenden.


To flotte dager i heia.

Det var ingen på hytta da jeg kom litt ut på ettermiddagen fredag. Helt tomt. Nå er ikke det spesielt uvanlig på en fredag. Da kommer folk ofte sent – veldig sent i noen tilfeller.

Etter jobb er det en del tyngre å labbe innover heia enn vanlig. En hel arbeidsdag tar på kreftene selv om jobben bare er å sitte foran skjermen. I tillegg er det vanligvis mye trafikk, og det tar tid å kjøre opp til parkeringsplassen i Hunnedalen.

Denne dagen fikk jeg hytta for meg selv i mange timer. I det flotte været var det skikkelig kjekt å sitte på terrassen og se ned Fidjadalen. Til jeg hadde sett nok og fant fram lesebrettet. Det ble likevel noen kjekke timer i sol og vind.
Utsikten fra den gamle hytta er egentlig noe for seg selv. Ikke mange hytter kan varte opp med en slik utsikt.

Det har vært hyttevakt på Blåfjellenden og andre STF hytter i sommer. Kjekke folk alle sammen, som har gjort en skikkelig innsats for at andre skal kunne komme seg til fjells.

Jeg har møtt hyttevakene på Blåfjellenden på mine turer innover, men denne gangen var det tomt. Det hele ordnet seg ganske greit. Den nye hyttevakten var på vei innover da jeg gikk tilbake på lørdag. De tok turen innover en dag tidligere enn planen for å holde hytta i orden.
Forrige uke var det en familie på 5 som var hyttevakt. Denne uka var det 4 stykke på vei innover. Blåfjellenden har ikke proviant, så alt må bæres. 4 stykker og en uke, gir en skikkelig tung bør – selv om «real turmat» er lett...

Korona epidemien gir noen utfordringer. Det er ikke lett å holde hyttene med smittevernutstyr. Jeg har på alle turene innover hatt med ekstra «vekt» i sekken. Denne gang var det Klorin som trengtes på hyttene.
Jeg tørker over alle flater, stolrygger og håndtak og lignende med klorvann, håper det holder smitten borte. Det er mye håndsprit på hyttene – og på doen. Det er dessverre ikke like enkelt å vaske hendene uten rennende vann, men det er såpe og vaskevannsfat.

De første som dukket opp, kom litt over 8 på kvelden. To jenter som kom fra Hunnedalen. De ville til Sandvatn og videre tilbake til bilen på søndag. Og var litt skeptiske til væremeldingen for søndag – bare regn. Nå kan de ta den korte turen til Lortabu om været ikke er samarbeidsvillig. Det er en grei løsning, men krever transport fra Lortabu til Høgaleitet. Noe som oftest får greit.
Sent – nærmere 10 på kvelden – kom det to jenter til. De var på en årlig «utflukt» sammen, og hadde i år valgt Blåfjellenden som turmål. Det var ikke første besøket på Blåfjellenden for den ene. Hun hadde vært med på en tur fra Flørli som hadde tatt mange lange timer, og så returnert tilbake til Flørli. Alternativet var Eikeskog. Det trodde det var lengre til Hunnedalen.

Det kom et par i mot på min tur mot Hunnedalen. De planla en tur fra Flørli, opp trappene til Blåfjellenden og videre til Hunnedalen – alt på en dag. Med en stor gjeng vil det ta 10-12 timer. Jeg er ofte trøtt og lei om turen er mer enn 8 timer...
Et kjekt og flott opphold på Blåfjellenden denne uka.

18.07.2020

Bra besøk på Blåfjellenden i midten av juli.


Hyttevakten har flotte dager på hytta

Denne sommeren er litt spesiell, både på Blåfjellenden og ellers. På hytta har det de siste ukene vært faste hyttevakter. De har passet på at folk forholder seg til smittevern reglene og ellers gjort det hyttevakter normalt gjør.

Det har vært nye hyttevakter på Blåfjellenden de siste gangene jeg har vært innover. Kjekke folk, som gjør en skikkelig innsats for å holde hytten åpne, selv om det blir med redusert besøk.

Denne uka var det en hel familie som hadde tatt jobben med å passe på hytta. Mor, far, to søstre og en gutt. Ikke mer en 4-5 år – tror jeg...
Denne gjengen hadde fått det ganske stritt over fjellet mot Blåfjellenden. Siden det ikke er mat på hytta, må alt bæres med i sekkene. Det ble 30 kilo for far. Når været slår seg vrangt og minstegutten blir kald og våt, og må bæres, blir det tungt. Heldigvis kom alle fram i god form, men både kalde og våte.

Omtrent samme opplevelse hadde antakelig en gjeng som kom opp Fidjadalen. De hadde brukt hele dagen – og vel så det. Det står jo bare 7 timer i ruteplanen. Det var deltakere fra andre land, og noen av disse var så avgjort ikke «fjellvant».
Det hender ganske ofte at det kommer «ferske» folk til Blåfjellenden. Heldigvis velger de fleste å starte i Hunnedalen. Turen inn til hytta fra Hunnedalen, er godt merket og viser godt i terrenget. Det er lett å følge stien. Selv i dårlig vær er denne turen vanligvis grei – for de fleste.

Denne gangen fikk vi besøk av en familie fra Bergensområdet. De hadde startet i Eikebrekka inn til Kvitlen, og fortsatte til Støle og Tomannsbu, og ville gå om Sandvatn, Børsteinen, Grautheller og videre helt til Haugastøl. De regnet med å bruke flere uker på prosjektet. Det er ikke så ofte vi har besøk av folk som virkelig er ute på en langtur.
På annekset var det en kar som hadde kommet fra Flørli. Inn med båten tidlig på morgenen, og så opp stien. Han hadde lett sekk og sprang der det var mulig, men tre timer fra Flørli til Blåfjellenden er likevel godt gjort.

Vi hadde også to jenter på besøk. De var på en mer tradisjonell tur til Sandvatn og Blåfjellenden. Tre dager med rimelig greie dagsmarsjer, og to netter på flotte hytter. Nå hadde jentene tatt en ekstra dag på Blåfjellenden, men det er jo helt forståelig, så flott som den hytta er.

For egen del betyr koronaepedemien, at jeg har noe ekstra i sekken på turen innover mot hytta. Denne gangen bar jeg inn engangsfiller og engangshansker. Neste gang blir det tung sekk med flasker med Klorin.
Gjengen fra Turistforeningen som var på hytta i forrige uke, hadde fått opp gardiner på to av soverommene, og ikke minst – tømt doen.

Det er en jobb som må gjøres hvert år, og jeg er skikkelig glad for å slippe. Takk til ungdommen for godt utført arbeid.

Hytta står fortsatt klar til flere gjester. Det må som tidligere i år, bestilles seng på forhånd, og det er temmelig mange senger booket alt, for resten av juli.

09.07.2020

En skikkelig flott morgen på Blåfjellenden.


Ungdom på jobb og andre gjester.

Det er ferietid. Det betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden – om bare været skikker seg. Dette året seg ut til å bli nok så annerledes enn tidligere år, og besøket er mye mer usikkert.

På vanlige ukedager tidlig i juli, var det ofte flere utlendinger enn norske gjester. I år har det ikke vært mange utlendinger.

Likevel er det folk på Blåfjellenden som ikke er norske, Denne gangen var det en kar fra Australia. Han jobbet i «oljå» og hadde funnet en norsk jente. De var på tur sammen, Først til Sandvatn og så til Blåfjellenden.
Turen fra Høgaleitet til Sandvatn er ikke stort mer en 12 kilometer. Det er likevel en tur som lett kan ta tid. Det er mye «rusket» terreng, og først på over nesten 1100 moh begynner det å gå nedover. En litt tøff tur som mange bruker godt over 5 timer på.

På vei innover mot hytta traff vi også på to kjekke jenter - og hund. De hadde også tenkt seg til Blåfjellenden, for så å ta mot Sandvatn. Antakelig ble det også for de jentene den lange turen til Høgaleitetet og bilen.
Broderen var med innover for første gang i 2020. Det har ikke blitt så mange besøk på hytta for meg heller. Vi så begge fram til et kjekt opphold, og det er, denne gang for broderen, noe helt spesielt med det første besøket av året.

Vi begynner begge å komme i en alder der det ikke er helt opplagt at vi får spesielt mange slike besøk fremover. Det gjelder å sette pris på hver eneste anledning. Broderen feiret det med en stille stund for seg selv på terrassen, med en liten smak av 30 år gammel konjakk.
Selvsagt var det været som bestemte dagen for turen. Jeg, og i dette tilfellet også broderen, studerer YR nøye. Denne uka var det onsdag og torsdag som skilte seg ut. Onsdag skulle det være litt skyer, en kald vind, men eller bra vær. Torsdag ble det nevnt sol og blå himmel.

Vi fikk en torsdagsmorgen med sol, stille og temperatur opp mot 14 grader. Slike morgener er sjeldne, og vi virkelig nøt denne. Sammen med egg og bacon og kaffe....

Vi, broderen og jeg, sammen med paret som kom fra Sandvatn og jentene med hunden, tok inn på annekset. På hovedhytta var det 4 ungdommer, sent fra STF for å jobbe. De kom, litt ut på kvelden, fra stien mot Flørli, hvor de hadde malt T`er. Ikke all malingen var brukt til det, noen hadde fått rød nese.
Ungdommen skulle også tømme do. En drittjobb, men de så lyst på dette, og ville ta denne litt ugreie jobben på ettermiddagen etter at vi hadde gått.

Først ville de få på plass gardiner i soverommet. Sola kom veldig tidlig, og det var vanskelig å sove - til over ti. De var godt i gang med denne jobben da vi forlot hytta.

I tillegg til de utsendte ungdommene kom også hyttevakten. Hun hadde med seg en flott gjeng. Jenter og gutter. Guttene var omtrent på samme alder som de andre. Det ble en livlig kveld med kortspill og moro.
Det er virkelig kjekt når ungdommen kommer sammen, selv om de var ukjent med hverandre bare timer før.

Det er litt trist at ikke hele kapasiteten kan utnyttes på hyttene på grunn av Korona. Vi får håpe at det blir enklere ut over sommeren.

Denne torsdagen var det i hvert fall veldig greit å være på Blåfjellenden.

02.07.2020

Sommeren har kommet til Blåfjellenden.


Kjekke dager på hytta.

Det er ingen tvil om at det kom mye snø denne vinteren og at våren kom sent. Sommeren lot vente på seg, men da den først kom, så var det omtrent med et brak.

De laveste områdene ble snøfrie omtrent som normalt, mens snøen holdt lengre stand oppe i høyden. Lengre inne i heia er det fortsatt skiføre, og det er fortsatt mulig å krysse enkelte vann på isen. I Frafjordheiene er det likevel omtrent sommerforhold.

Vel å merke er det fortsatt fenner på de «vanlige» stedene, men disse hindrer ikke tur. Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det nå «sommerforhold», og omtrent ikke nødvendig å tråkke i snø i det hele tatt.
Mellom Blåfjellenden og Sandvatn er det noen partier med snø, og enkelte plasser er merkene under snøen. Her er det bare å se etter vardene lengre framme. Det kom to jenter til Blåfjellenden, som hadde gått fra Høgaleitet i Hunnedalen til toppen av Stutaheia og så til Blåfjellenden. De hadde ikke hatt problemer med å finne fram. Turen jentene hadde gått er lang og forholdsvis tung. En god og lang dagstur.

Blåfjellenden står klar til å ta imot gjester. Alle som vil overnatte på hytta må nå bestille seng. I bestillingssystemet er det mulig å sjekke hvor mange som alt har bestilt, og om det vill være «fullt».
Det er likevel slik at jeg ønsket velkommen til en storfamilie med unger som søkte ly for regn og vind, og heller ville ligge inne på hytta, annekset står klar, og foreløpig utenfor bestillingssystemet, når hunderommet holdt utenfor.

Dette året blir neppe som tidligere år. Det er gjester midt i ukene, men svært få i forhold til vanlige år. Det som merkes best, er manglene på utenlandske gjester. Det er ofte danske, tyske og nederlandske besøkende på hytta tidlig i sesongen, og ofte utenom helgene.
Norske besøkende holder seg ofte til helgeturer, og så overlater hytta til utlendinger ellers. I år er det bare norske på tur. Mange (fler enn det som tar inn på hytta) har med telt og skal ligge «ute». Mange fler enn tidligere foretrekker teltlivet i stede for å ta inn på hyttene.

Selv om det er mindre folk enn vanlig, så er det likevel besøkende. Denne tirsdagen var vi ganske mange på hyttene. Gjengen som søkte ly for været var 6 tilsammen, og med de to jentene som om over Stutaheia og meg,så ble det tilsammen 9 stykker. Ikke mange i forhold til «stinn brakke» som er mer 50. God plass til flere med andre ord.
For egen del var det meningen å få på plass gardiner i hovedhytta. De ble tatt ned i forbindelse med skifting av vinduer. Det gikk ikke denne gang. Selvsagt er det forskjellige systemer på oppheng, og jeg valgte feil. Voksenopplæring er dyrt.

Det var heldigvis noen små malingsjobber som kunne gjøres. En del hvite felter har blitt røde, og døra ut mot Fidjadalen har skiftet farge.

Hytta innvendig har fått en omgang med klorin, og det er mer klorin og filler. Klar til å tørke av alle flater innvendig. Alle tar vel «dassen» en omgang før bruk?