20.09.2021

Dugnadstur til Blåfjellenden

Egil, som vanlig, med verktøy i sekken.

Heldigvis er det som regel bare småting som må ordnes når jeg er inne på Blåfjellenden. Det blir ganske mange ganger bare rengjøring og rydding. Golv-vask, rengjøring av skut og dass, stå oftest øverst på lista. Dette er ting som ikke kan gjøres for mange ganger.

Det hender at jeg må finne fram verktøy for å reparere en dør eller et vindu. Gardinene er også en ting som må sjekkes og ordnes.

Denne gang hadde jeg følge av Egil. Vi ville forsøke å få orden på lyset i annekset. Det har egentlig ikke fungert tilfredsstillende på mange år. På høsten har det vært strøm for bare noen timer, og kveldene blir fort lange. I år har det ikke vært lys i det hele tatt.

Dette er et problem vi har forøkt å gjøre noe med flere ganger. Egil har skiftet batteri, regulator og forøkt å finne feil. Uten at det har blitt spesielt mye bedre. Denne gangen håpet vi – igjen – å få orden på lyset.

På tross av to dagers jobbing ble det ikke lys. Egil er ikke en gang sikker på om han virkelig har funnet feilen. Et panel som ikke gir nok spenning. Vi hadde ikke med ekstra panel, det må komme inn i vinter med snøscooter, og først da vil vi få svar på om et nytt panel vil ordne problemet.

Forhåpentlig vil vi neste vår ha lyset i orden, men da er det ikke mye behov for elektrisk lys. I vinter blir det å tenne stearinlys, som gir både lys og varme. Heldigvis er det mye stearinlys inne på hytta. Det vil være nok lys til Inge Marton får kjørt inn utstyr neste vår.

For egen del var jeg med og støttet stien som Egil brukte for å nå opp til panelene. I tillegg ble begge hyttene vasket og ryddet. Skuten fikk en omgang med kosten og «dassen» ble ryddet. Nå var det egentlig veldig greit de fleste plasser. Det hadde vært skoleklasser innom hytta, og det hadde forlatt anlegget i fin stand. Bortsett fra at de antakelig tror det står en vaskemaskin en eller annen plass.

Av en eller annen grunn bruker skoleklasser uhorvelige mengder av tørkehåndklær, som de ofte legger i en haug – våte. Jeg tror det er mange som deltar i oppvasken og alle som tørker trenger et håndkle, og de blir ikke helt tørre til neste oppvask – og da må det nye og tørre kjøkkenhåndkle til.

Det er ikke så mange på plass i hytta, og de som er kommet inn skal vare til vinteren. Nå tar jeg heldigvis med nye, rene kjøkkenhåndkle inn på mine turer, men 20? Jeg hadde mange skitne i sekken da vi gikk.

Vi var ikke alene denne gangen. To blide jenter hadde kommet før oss, og de ville videre til Sandvatn. Det viste seg at de samlet på DNT hytter, og tok runden i Frafjordheiene for å få med seg disse hyttene.

Sommeren manglet neste dag. Det hadde vært kaldt om natten og det hadde blåst ganske bra. Jentene gikk ganske tidlig på morgenen og det blåste fortsatt bra fra øst. De ville få vinden i mot på sin tur over heia.

Selv om vi ikke fikk orden på lyset i annekset, står hyttene klar til å ta i mot nye gjester.

13.09.2021

Høstfarger og sommertemperatur på Blåfjellenden

Broderen og jeg alene på hytta.

Denne gang var jeg ikke alene på Blåfjellenden. Broderen var med, men det dukket ikke opp andre som ville overnatte. Det hadde likevel vært en del folk i løpet av uka sist jeg var inne.

Det var på tide å ta med protokollene, og samtidig telle opp hvor mange som hadde vært på Blåfjellenden til nå i år. Uten Korona og begrensinger i hvor mange som kan overnatte, har Blåfjellenden i tidligere år hatt mellom 1200 og 1400 overnattinger.

Dette året blir det antakelig ikke mer en 7-800 totalt. Hvordan dette er i forhold til tallene på andre hytter, skal det bli spennende å se. Jeg håper Blåfjellenden fortsatt er en av de hyttene med stor besøk.

Vi hadde fantastisk flott vær innover. Opp bakkene fra Hunnedalen vist informasjon på bildene at det hadde vært godt over 25 grader. I sola selvsagt og ikke i skyggen. Varmt var det uansett.

Med sommervarme, muligens for siste gang i år, ble det til at vi satte oss på terrassen i sola. En av de virkelig flotte tingene med Blåfjellenden er utsikten nedover Fidjadalen. Vi er ikke de eneste som har brukt noen timer på terrassen, og beundret utsikten.

Det var ikke noe spesielt vi skulle gjøre på hyttene. Det ble en del rydding og ordning men for det meste var hyttene i god stand. Det var mulig å se at det hadde vært skoleklasse på besøk Mengden av brukte tørkehåndklær viser godt igjen.

Det begynner å bli mørkt tidligere og tidligere. Alt rundt ni kan det være så mørkt ute at hodelykt er nødvendig. Spesielt på fredager, kommer folk sent, og med start fra Hunnedalen i seks-tiden. Så kan det hende at det er mørkt den siste biten fram til hytta.

Broderen og jeg tok inn på annekset, og vi satt og kikket etter folk. Det var bestilt to senger på hovedhytta, men det dukket ikke opp andre gjester. Vi fikk hele anlegget for oss selv den kvelden. Og det var virkelig en flott kveld. Varmt og stille.

Morgenen kom med litt overskyet vær, og YR mente det ville bli litt regn ut over dagen. Vi hadde det likevel ikke travelt med å komme oss avgårde, og vente med frokosten til omtrent 11.

en stund før det mente broderen han hørte folk, og det kom virkelig to jente løpende fra Hunnedalen og som skulle ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. De hadde brukt omtrent 1 1/2 time inn og ville vel buke 3 timer nedover dalen.

Det er en del som løper i heia. Både den lange turen fra Hunnedalen til Eikeskog eller bare frem og tilbake. De bruker normalt litt over en time inn til hytta.

Litt ut på formiddagen var vi ferdige med både frokost, oppvask og gulvvask, og omtrent klar til å gå. Da kom en jente gående fra Sandvatn. En gammel kjenning og som både broderen og jeg synes det er kjekt å se igjen. Vi utsatte turen tilbake til Hunnedalen, og fikk en kjekk stund med prat om hytter og stier og annet.

Det ble ikke fullt så flott vær på tilbaketuren som innover heia, men uansett ble det en kjekk tur mot Hunnedalen.

05.09.2021

Flott turvær i heia.

Mye mer høstfarger på bare en uke.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Været har selvsagt mye å si, men nesten uansett blir et opphold der en flott og kjekk opplevelse.

Denne gang var det sol, men ikke helt sommer på vei inn, og nede ved elva tok vinden så pass at jeg ikke så syn på et bad. Kan badesesongen være over for i år – for min del?.

Det ble til at jeg fyrte opp ovnen. Selv om det var over 10 grader ute, så gjorde vinden det litt ubehagelig og etter en tur på noen timer, hender det at jeg er kald. En varm ovn ordner det meste.

Jeg kom tidlig inn på torsdagen, og det var meningen å bli til fredag. Siden jeg hadde startet i et-tiden hjemmefra, var jeg inn rundt 4 på ettermiddagen. Det var ingen andre der. Jeg ble også alene til over 8 på kvelden.

Det er alltid noe å gjøre når jeg er på Blåfjellenden. Jeg har noen «store» prosjekter, men denne gang ble det bare til at jeg tok meg av småting. Det tar tid å rydde og rusk og rask hoper seg opp.

En av de første tingene jeg gjør, er å ta en gjennomgang. Da sjekker jeg brannalarmer, vinduer og om det ligger ting igjen.

Litt overraskende, lå det en grønn ullgenser igjen på dassen. Noen må ha glemt å ta den med. Skulle «noen» finne ut at de manglet en grønn genser, så ligger den fortsatt på hytta, men jeg kan ta den med ned, om «noen» gir meg beskjed.

Det hoper seg opp med gjenglemte klær, Spesielt etter at skoleklasser har hatt klasseturer til hytta. For ordens skyld så må jeg gjøre oppmerksom på at sokker og strømper blir hevet i bosset.

Det er rett og slett for mange som glemmer strømpene sine til at jeg kan ta vare på disse. Det gjelder til en viss grad også for T-skjorter og håndklær. De siste blir tatt vare på og ikke kastet når bosset hentes på våren. Håndklær kan alltid brukes som «filler» ved rengjøring.

Det er ikke lengre mulig å bestille opphold på rom 6,7 og 8. Jeg fikk beskjed på onsdag at STF ville diskutere saken, og alt på torsdag var dette ordnet opp i. For meg som ofte er på hytta, er det kjekt å se at dette kjapt kom på plass.

Fra bestillingssystemet kunne jeg se at det ville komme folk. Og ut på kvelden dukket det opp en mor med to gutter. Ikke mye over ti på kvelden var det mørkt på hovedhytta, og først på morgenen fikk jeg en skikkelig prat med disse gjestene.

Familien ville bli på hytta til lørdag. De ville på tur på fredag, og siden de hadde fiskestang med anbefalte jeg et lite besøk nedi elva fra Blåstøldalen. De fikk ikke fisk, men fikk se en stor og mye småfisk, og hadde napp.

Det var bestilt en del plasser for natt til lørdag. Nå traff jeg bare tre blide jenter på vei mot hytta, men av erfaring vet jeg at folk kan komme skikkelig sent på fredagskvelden. Ofte kommer det nye gjester etter elleve, og i hvert fall lenge etter det er blitt mørkt.

01.09.2021

Høstfargene er så vidt begynt å komme på Blåfjellenden

Nesten sommer og fortsatt varmt nok til et bad i elva.

Denne gangen ble det også en dagstur til Blåfjellenden. Meningen var egentlig å overnatte, men sosiale forpliktelser hindret tur på to dager. Det ble torsdag inn og tilbake.

Nå var det en flott dag for en langtur, og siden jeg ikke hadde det spesielt travelt fikk jeg anledning til å bli på hytta noen timer.

Det er alltid noe som burde gjøres, eller som muligens burde blitt ordnet alt for en stund siden. En del ganger kommer jeg til hytta og det er tings som må ordnes der og da. Dører må kunne brukes og vinduer bør være lukket.

Denne gang var det et vindu i hemsen på annekset som ikke var lukket, og da jeg kom opp for å kikke på dette, så var vinduet i ustand. Det var bare å sette vinduet på plass for at det skulle kunne brukes. Vinduene i annekset er mulig å lukke opp både sideveis og i toppen, og altså mulig å få ut av system. Heldigvis var det enkelt å ordne denne gang.

Det var ingen gjester da jeg kom ned til hytta. Noen hadde gått mot Sandvatn og andre hadde tatt fatt på turen nedover Fidjadalen mot Mån og Eikeskog.

Jeg hadde gått forbi en gjeng på vei innover, og ikke lenge etter at jeg hadde kommet til hytta, så var denne gjengen også på plass. Det viste seg å være tre tyske studenter på en tre-fire dagers tur i Frafjordheiene.

Siden vi alt er i slutten av august, er høsten ikke langt unna. Denne dagen var det likevel sommer nede i dalen. Såpass varmt at det var mulig å ta en dukkert i elva. En siste dukkert før høsten antakelig.

Rognen nedenfor hovedhytta står full av rognebær. Gamle ordtak sier at rogna bærer to ganger. Med andre ord med mye rognebær blir det også mye snø.. Nå er det litt usikkert hvordan rogna vet at det blir mye snø nesten et år før snøen slutter å dale ned på våren 2022, men det kan jo bli spennende å se.

På denne tiden av året vil det ofte være skoleklasser på Blåfjellenden, det kan av og til være lett å se at hytta har vært full av ungdom. Gjenglemte klær er det vanligste tegnet, men noen ganger hender det at en eller annen «slyngel» etterlater seg merker som ikke er helt lette å bli kvitt. Jeg håper ikke dette skjer i år.

Det er fortsatt mulig å bestille plass på rom 6,7 og 8 som altså ikke finnes. Det vil alltid være en sengeplass til de som har bestilt, men som nevnt ikke på rom 6,7 og 8. Alle hemsene er tilgjengelige, og kan ikke bestilles i systemet.

Denne dagen var virkelig flott. Høstfargene er så vidt begynt å komme, og med bra værmelding fremover bør det kunne bli noen fine dager i fjellet. Hytta står og venter på flere gjester.

For min del håper jeg på en eller to solrike, varme og ikke minst stille, morgener på Blåfjellenden i høst.

23.08.2021

Sensommer eller tidlig høst på Blåfjellenden

Sommervær på dagen, kaldt på natta.

Denne fredagen ble det en tur til Blåfjellenden som vanlig. Og som vanlig ble jeg alene ganske lenge. Fredag er litt spesiell slik. Folk kommer ofte sent til hytta.

Denne gangen var klokka over 8 på kvelden før de første kom over kanten på stien mot Hunnedalen. Plutselig var vi 7 stykker.

Nå er det helt greit å være alene. Det skjer ganske ofte om jeg går innover midt i uka – litt tidlig eller sent i sesongen. Fredag kommer folk sent. Selv sent eller tidlig i sesongen.

Nå begynner det å bli mørkt tidligere og tidligere. Og de som kommer sent bør ha med lykt. Det er i grunnen greit å gå med lykt. De lyser så pass godt at det er enkelt å finne stien. Ikke slik som i gamle dager, da lyktene stor sett ikke lyste mer enn et stearinlys.

Nå kom det folk sent denne gangen også. Godt over ti kom siste mann inn til hytta. Uten å ha bestilt plass. Denne dagen var det greit. Med bare få folk på hyttene, var det ikke problemer med å finne et eget rom til den som kom sist.

Jeg ville ikke stolt på at det var ledige rom. Lørdag ville det antakelig være folk på nesten alle fire hemsene. Det skyldes at det på rom 6,7 og 8 kan bestilles sengeplass. Disse rommene finnes ikke. De som har bestilt på disse rommene må finne seg en plass og det blir som oftest på hemsene. Da blir det ikke ledige senger til andre.

Fredag var en dag med skyer og vind. Det vær for mer enn bare en tynn bluse, selv om det kom en kar – litt sent som alle – i bare treningsbukse og bluse. Det så litt kaldt ut for meg.

Lørdag var det vindstille, blå himmel og temperaturen steg raskt fra nesten frost til omtrent 15-16 grader. Det var en flott – nesten fantastisk – morgen. Virkelig en av de morgenen som bør huskes.

Nå har det vært mange flotte morgener på Blåfjellenden dette året. Mange flere enn normalt. Selvsagt kan det skyldes at jeg velger å gå innover de dagene været er bra. Det har likevel vært skikkelig flott å få oppleve så mange flotte, varme og solrike morgener.

Det var meningen å ta mot Hunnedalen litt sent denne dagen. Det ble tid til litt småjobbing. Folk kom seg avgårde. Noen mot Sandvatn og andre tilbake til Hunnedalen.

Jeg ble ikke lenge alene. Ganske tidlig kom det tre karer fra Langavatn. De ville til Flørli på søndag. Turen var en 70 års gave til en av karene. En flott gave. Jeg tror jeg skal ønske meg en helikoptertur til Blåfjellenden på min 80 års dag....

På vei mot Hunnedalen møtte jeg folk som ville innover. Bare et lite stykke oppe i bakken gikk jeg på tre stykker. Far og to sønner slik jeg forsto det. På grunn av korona hadde det ikke blitt den vanlige turen med konfirmanten i fjor, men i år sto turen på programmet. De fikk et flott vær for turen.
Ved Fossebekken satt et helt følge. Voksne og unger. Da var klokka fem på ettermiddagen. De kommer nok fram til Blåfjellenden, men jeg er redd klokka var omtrent 8 på kvelden før de så hytta.

12.08.2021

En onsdag i august på Blåfjellenden.

Flott vær og få folk på hytta.

Det blir ikke så mye gjort som «Tilsyn» på en dagstur til Blåfjellenden. Selv om jeg planlegger å bli noen timer, går det tid til å spise og finne «roen».

Som regel synes jeg det er kjekt å komme til hyttene. Denne gangen var det dessverre ikke like hyggelig som vanlig. Det var gjester på annekset, som hadde bestilt hunderommet. Det hindret selvsagt ikke at hundene var inne i hytta da jeg kom.

Litt overrasket og litt «sur», ble det ikke helt den glade hilsen jeg burde har kommet med. Det ble heller litt surt. Men hva har hundene inne i hytta å gjøre.

Nå må det sies at gjestene gjorde en skikkelig innsats for å få hytta på stell, Både rengjøring av benken og vask av gulv. Hytta så riktig fin ut da de forlot plassen for å ta mot Hunnedalen. .

Det er dessverre fler og fler med hund, og det er mange hundeeiere som rett og slett gir blaffen i regler for hund på hyttene. Dette opplever jeg ganske ofte, så det må sies at det tross alt er et problem – med hundeeiere.

Ellers var det litt underlig å finne gardinene hengende nedover på den ene siden. Nå hadde jeg kroker nok til å få på plass gardinene, men det var litt uventet. Det er ikke så lenge siden jeg var på hytta og da var alt i orden.

Det som ikke er i orden på annekset, er solsellestrømmen. Jeg har forsøkt å få på plass dette, men har nå avtalt med «ekspert» Egil om en hjelpende hånd. Det blir likevel en stund til – ut i september.

Denne gangen var det folk på hyttene natt til onsdag, men jeg møtte ingen på vei mot hytta. Nå kan det komme folk fra andre steder enn Hunnedalen, men denne dagen var det langt flere som ville ligge i telt enn som ville ligge inne.

En gjeng var på vei mot Blåfjellenden, men ville til Sandvatn – den dagen. Det blir en ganske lang dagsetappe. Folkene var forberedt på en lang tur, og var også klar over den litt kortere ruten de kunne få ved å følge gjeter stien mot Blåfjellenden og ta direkte innover mot Svartedalen og Stutaheia.

Det kom et par som hadde startet på Flørli den morgenen. De klaget litt på merkingen ved Nordånå. (Elva mellom Jomfruvannet og Blåstøldalen.) Da jeg gikk her for noen uker siden fant jeg heller ikke helt merkingen for kryssingen av elva. Det er røde T-er nedover på vestsiden og oppover på østsiden, men ikke det er ikke helt klart hvor kryssingen skal gjøres. I «gamle»dager gikk stien nesten helt oppe ved vannet, og her vil det alltid være mulig å komme over.

Det ble noen timer med litt rydding og fixing. Ikke alt er på plass, men hytten er klar til gjester. Det er bare å bestille seng. (Men ennå er rom 6,7 og 8 mulig å bestille.... Disse finnes ikke på Blåfjellenden.)

09.08.2021

August, med både vind og regn på Blåfjellenden

En skikkelig fin tid for fjelltur. 

Det ble ganske livlig på Blåfjellenden denne gangen. En familie fra Bjerkreim kom fra Sandvatn, på sin årlige fjelltur. To småjenter og to mellomstore gutter + to par foreldre. En glad gjeng, og som tok turen som ferie. En flott ferie til og med.

De hadde startet fra Lortabu, og hatt en overnatting på Sandvatn, og skulle ligge en natt på Blåfjellenden før de skulle gå tilbake til Hunnedalen. For å få orden på logistikken, hadde de en bil på Lortabu og en bil på Høgaleitet.

Gjengen tok inn på hovedhytta og ble alene der. Det kom et tysk par opp fra Eikeskog. De hadde brukt over ti timer opp Fidjadalen. Med start klokka et var det først inne på hytta noe før 11.

Egentlig hadde de bestilt rom på hovedhytta, men siden de andre der hadde gått til sengs og hytta var mørk, kom de bort til meg. Det tok jo selvsagt litt tid før de var klar til å gå til ro. For meg var dette ikke noe problem.

Nå vet jeg ikke på hvilket rom dette paret fra Tyskland hadde bestilt sengeplass, men i bestillings-system har Blåfjellenden fått rom 6 – 7 og 8. Og disse rommene finnes ikke. Noen burde ordne opp, men på tross av flere meldinger, finnes fortsatt rommene i systemet.

Skulle noen bestille disse rommene, er det muligens enklest å ta inn på en av hemsene. Da blir det madrass på gulvet, men normalt betyr det lite. Som nevnt finnes ikke rom 6,7 og 8, så bestill seng på andre rom.

Den siste tiden har jeg truffet en god del folk med fiskestenger i sekken. Denne gang kom det også en gjeng som hadde ligget i telt oppe ved Jomfruvatnet. Og fisket – uten hell. Nå kan det godt være fisk der, men jeg har ikke helt kontroll på dette. Det som er sikker, er at det finnes fisk i elva fra Blåstøldalen. Gutten på 14 fikk fisk nedenfor Blåfjellenden.

Vanligvis er det behov for litt rydding og ikke minst gulvvask. Det virker som om ikke alle er klar over at det skal vaskes. Mange bare bruker kost og feier over gulvet før de forlater hytta. Den siste tiden har det imidlertid vært hyttevakter, og de har sørget for at begge hyttene har vært både rene og ryddige. Nå er det slutt på hyttevaktene, så nå får gjestene selv ordne gulvvask.

Vi er i august, og det nærmer seg høst. Det kan alt merkes at kveldene blir lengre og dagslyset forsvinner tidligere. Det var ikke behov for å fyre i ovnen, men vi måtte tenne noen stearinlys litt sent på kvelden. Dagene blir fort kortere, og natte mørket sniker seg inn tidligere og tidligere. Det er på tide å sjekke om hodelykten lyser – og legge den klar i sekken.

Fortsatt er det restriksjoner på hvor mange som kan ta inn på hytta. Alle må forhåndsbestille plass. Selv om det er både bestilt plass og betalt for denne, så må alle også skrive seg inn i protokollen. En god del lar være, og disse overnattingene blir derfor ikke registrert. I tillegg er det en «sikkerhet» om noe skulle skje.