26.07.2021

Sommervarme og kjekke folk på Blåfjellenden.

Sommervarme og flotte dager.

Det ble en tur til Blåfjellenden denne uka også. Fra lørdag til søndag. Noe som ikke er helt vanlig for meg. Det var ikke mange plassene som var bestilt, men jeg ville ikke bli alene på Blåfjellenden.

Forrige gang hadde vi forsøkt å få i gang aggregatet, men bensinslangen var utett. Denne gangen kunne jeg i hvert fall bære inn ny slange, og ledning til å koble aggregat og batteri.

Også denne denne uka hadde det vært hyttevakt, og jeg traff vedkommende rett ved Fossebekken. Da var hun på vei mot Hunnedalen. Oppholdet måtte gjøres litt kortere enn tenkt på grunn av en skade.

Nå var hytten i god stand. Ikke bare hadde det vært hyttevakt, Stavanger Turistforening hadde i tillegg sendt inn en gjeng ungdommer på feriejobb. For å tømme dassen. En drittjobb, jeg er glad jeg slipper.

Nå hadde ikke ungdommen ligget på latsiden. De hadde i tillegg til dassen, også vasket og rengjort inne i hyttene. Hyllene var tatt en omgang. Noe som trengtes. Dette er en jobb Bestyrerinnen pleier å gjøre i påsken, men på grunn av covid så var ikke dette gjort på to år.

Hytta er med andre ord i god stand, og det mangler ikke noe. Nå har hyttevaktene også vasket kluter og tørkehåndkle. Disse pleier jeg å bytte ut gjennom sommeren, men det skader ikke få de brukte, vasket inne i mellom.

Det var mye kjentfolk på hytta denne gangen. Jeg gikk forbi en familie med to unger på veien innover. Det vistes seg at jeg hadde vært sammen med faren på hytte en gang.

Det kom to stykker gående fra Sandvatn. Jeg kunne se de gå langs elva en god stund før de nådde bort til Blåfjellenden. Det viste seg også å være kjentfolk. Gro er med i fadderlaget på Sandvatn, og har i noen år gjort en skikkelig innsats der. Nå var hun på tur sammen med en venninne.

To andre jenter kom ruslende fra Langavatn. De var på rundtur i Frafjordheiene, og hadde først vært på Sandvatn, før en overnatting på Langavatn, og nå en siste natt på Blåfjellenden før turen tilbake til Høgaleitet og bilen.

Jeg mener alle var en tur i elva, bokstavelig talt. Det var så pass varmt at en dukkert var helt på sin plass – for alle. Nå var det ikke mye vann i elva, men nok til å fø vasket svetten av kroppen.

Med sol og godt over 20 grader, var terrassen foran hovedhytta en naturlig samlingsplass. Vi ble sittende utenfor i solsteiken til ut på kvelden. Først da knotten ble plagsom trakk vi inn.

Gro ville forsøke seg på den gamle stien til Blåfjellenden. Ikke til STF hytta, men til der gården en gang lå – nå støl. Den stien går på andre siden av Leitevann, og innom Leitesbu, og treffer «vår» sti i bunn av Ølbakken. Omtrent 1/3 del innover mot hytta fra Hunnedalen.

Det er jo greit å gå litt utenom den vanlige veien, og det er god sti og nødlet der det er nødvendig. Jenten fant i hvert fall fram uten å få problemer.

På vei tilbake til Hunnedalen, møtte jeg en kar med sekk og fotoutstyr. Han var ute for å sjekke beliggenheten til en eventuell ny hytte for «Barnas Turlag». Den nye hytta er planlagt bygget neste år. Det skal bli artig å se hvordan arkitektene tenker seg den hytta. Jeg fortrekker hytter i «gammel» stil.

17.07.2021

Ferietid og hyttevakt til å passe på Blåfjellenden.

Flott vær og feriefolk på hytta.

Denne uka kom jeg ikke den vanlige veien til Blåfjellenden. Det er ferietid, og jeg var på min vanlige ferietur. Fra Langavatn og til Flørli.

Det er alltid like kjekt å komme over kanten på vei fra Blåstøldalen og se hyttene ligge ute på kanten mot Fidjadalen. På Høgaleitet som det heter. Da gjenstår bre den siste baken opp fra brua.

Denne gangen ble jeg ønsket velkommen av hyttevakt, en kjekk jente som hadde tatt jobben som hyttevakt på Blåfjellenden denne uka. Nå viste det seg at vi hadde snakket sammen før. I forrige uke var hun og noen andre på tur – med telt, og skulle til Flørli. Vi hadde en hyggelig stund på terrassen på Blåfjellenden før de fortsatte videre.

Vi var alene en stund, men etter hvert kom det andre til hytta. Først ute var en mann på tur alene. Han ville ned Fidjadalen dagen etter. Siden det har vært ganske tørt en stund, vil det bli en skikkelig flott tur. Og nedover Fidjadalen går greiere en opp.

Forrige uke kom det opp et ungt tysk par og de hadde brukt 12 timer – opp Fidjadalen. Hytte vakten kunne også fortelle om et annet følge som hadde brukt omtrent like lang tid. Fidjadalen kan være tung og lang.

Det er utlendinger på tur i Norge – og Blåfjellenden. Denne natta var det et ungt par fra Nederland i annekset sammen med meg. De hadde tatt turen over Stutaheia til Sandvatn, og videre til Langavatn, og Blåfjellenden. Siste dagen ville bli turen tilbake til bilen i Hunnedalen.

Nå kom det en gjeng kjekke ungdommer, som skulle på samme tur. Bare i motsatt retning. De ville til Langavatn dagen etter, og så Sandvatn og Hunnedalen. Turen fra Sandvatn ned til Høgaleitet er ganske tung og mange bruker både 5 timer og mer på dette strekket.

For egen del gikk jeg mot Flørli. Stien er for det meste godt merket, men et par plasser gjelder det å følge med. Jeg går ikke trappene, men følger den gamle støls-stien ned til bygda. Den stien er rast ut en del plasser og full av grus og småstein på enkelte bratte partier. Det gjelder å gå litt forsiktig.

Som tilsyn, dukker det ofte opp småjobber som krever verktøy. Nå har jeg en del verktøy liggende, og får som regel bruk for enten skrujern skiftenøkkel eller hammer – eller alle tre tingene.

Denne gang var det en mutter som var løsnet, og som måtte på plass. Fort gjort, men verktøy må finnes fram – og legges på plass. Ting tar tid. Forrige uke var det skrujernet som måtte i bruk. Det var en skrue som hadde løsnet. Ikke hos meg, men på en dør i annekset.

Med hyttevakter på plass de siste ukene, blir hytten vasket og rydde. Det var skikkelig kjekt å komme til hytta denne gangen. Alt var på stell, og det var til og med ryddet i hyllene under benkene. En jobb jeg ikke har tatt helt «alvorlig». Det så i hvert fall skikkelig flott ut nå.

Begge hytten på Blåfjellenden er klar for mange flere gjester, og det er bare å ta ferien i heia.

13.07.2021

Ferietid og flotte forhold på Blåfjellenden.

 Nesten alene, men i godt selskap.

Det er ferietid, og en del bestiller opphold på Blåfjellenden. Noen av disse traff jeg på min vei innover i heia mot Blåfjellenden.

En gjeng på 8. Unger og voksne, og noen nesten voksne. Gutene kom – selvsagt – først, deretter kom jentene. De voksne var et stykke oppe i lia....

De hadde gått inn dagen før, og hadde hatt et flott opphold på hytta. Slik jeg forsto det ble det badet, og siden været var bra da jeg traff de, vurderte de muligheten for nok et bad. En dukkert hører med på fjellturer.

Jeg hadde sjekket bestillingene før jeg dro oppover mot Hunnedalen. Bare en seng var bestilt. På en fredag med «rimelig» vær. Kan EM i fotball ha skylden?

Nå har jeg vært alene på hytta noen ganger, spesielt på fredager. Som oftest har jeg ventet på folk. Før Korona, var det mulig å komme til hytta uten å ha bestilt, og nettopp det gjorde folk på fredager. Og de kom sent. Gjerne etter at jeg hadde gått til sengs.

Et par ganger har jeg opplevd at det ikke var andre om kvelden, men at noen hadde slått opp telt omtrent på terrassen i løpet av natta.

Det kom et par opp fra Mån. Fidjadalen kan være lang og tung. De som kom, et ungt par fra Tyskland, hadde brukt omtrent 12 timer på turen. Først godt etter ti på kvelden sto de utenfor døra og lurte på hva de skulle gjøre.

De var ukjent med at de skulle ha bestilt plass, og hadde ikke vært på en Turistforeningshytte før. Selv uten bestilling , kunne jeg – selvsagt – ikke nekte folk en seng for natta, klokka 11 på kvelden.

Nå var smitte mulighetene ganske små, med bare det paret på hytta den natten.

Jeg snakket litt med paret, og fikk spørsmål om hvor dusjen var. Det var enkelt å peke ned på elva. Jeg hadde benyttet den muligheten tidligere.

Folk fra sørligere breddegrader kan behandle gassapparatene, men det hender de vasker opp i kaldt vann.

Det viste seg å være en prest som hadde bestilt en seng den natta. En skikkelig kjekk kar. Det var bare oss to, og vi fikk en hyggelig kveld sammen. Det skjer ganske ofte at jeg får god kontakt med enkelte av gjestene. Det er faktisk en av de tingene jeg setter mest pris på når jeg er på selvbetjente eller ubetjente hytter.

Fortsatt er det lyst til langt på natt. Det er slik at i hvert fall jeg går og legger meg mens det fortsatt er gålys.

Dagen etter var det tåke – tett tåle. Heldigvis lettet det nede ved hytta etter hvert, og da jeg kom mot Hunnedalen på vei tilbake, kom også sola igjennom. Det ble en sommertur over heia.

Jeg møtte en del folk som ville innover i heia, men bare tre som hadde bestilt plass på hytta. Jeg tror likevel det ville være en del folk på en lørdagskveld – på tross av fotball i fjernsynet.

03.07.2021

Feriefolk på Blåfjellenden

Hyttevakt og andre kjekke folk på hytta.

Som tilsyn på Blåfjellenden er det alltid noe som burde være ordnet – for lenge siden. Denne gangen ville jeg igjen forøke å få lyst til å virke på annekset. Det har ikke vært lys i hytta på noen måneder, og broderen mente det måtte være sikringen. Nå hadde jeg forsøkt å finne «sikringen», uten å lykkes, men kanskje broderen....

Vi pakket sekkene og tok med en del forskjellige sikringer. Sånn for sikkerhets skyld. Noe unødvendig, for broderen fant heller ingen sikring.

Nå var vi så heldige at hyttevakten denne uka også kunne være med på å få orden på lyset. Han mente det (og det viste displayet..) at det ville hjelpe å lade batteriet.

Vi fant fram aggregatet og forøkte å få dette i gang. Her var bensinslangen ødelagt. Som for noen år siden. Det ble ikke lys på annekset denne uka heller. Vi får forsøke flere ganger.

På vei innover mot hytta kom det tre jenter og to mødre i mot. De hadde vært på hytta, og hadde hatt et flott opphold. Det er jo sommer, og bading hadde stått på programmet.

På vei nedover bakken mot Blåfjellenden gikk vi forbi to andre jenter. Litt større – nesten voksne. De ville snakke engelsk, men de viste seg å være fra Tyskland.

På våren og forsommeren har det tidligere alltid vært ganske mange utlendinger. Stor sett fra Danmark, Tyskland Nederland eller Storbritania. I år mangler disse. Til gjengjeld er det noe mer «lokale» folk på tur.

Inne på hytta ble vi godt mottatt av hyttevakten. Han hadde besøk. En spansk jente hadde gått over heia fra Flørli – og skulle samme vei tilbake.

Hyttevakten hadde også god kontroll på hvilke rom som var bestilt og hvor mange som ville komme. To jenter hadde tatt turen over heia fra Hunnedalen, etter å ha betalt for oppholdet via betalingsappen.


Den er ikke ikke knyttet til bestillings-systemet så jenten kom egentlig uanmeldt. Nå var ikke det noe problem denne gangen. Vi var ikke så mange på hyttene at det ble flere enn det som kunne bestilles.

Det er mange i Stavanger Turistforening som gjerne vil gjøre en innsats. Og foreningen trenger hjelp til mange ting. På Blåfjellenden er det frivillige som på dugnad gjerne vil være hyttevakter-

De neste tre ukene vil det derfor være folk som tar i mot og viser til rette gjestene som kommer til hytta. Det håper jeg de fleste vil synes er greit.

Blåfjellenden står klar til å ta i mot flere sommergjester. Det er enklere og ikke minst lettere å ta inn på hyttene enn å pakke ned telt og sovepose.

Jeg treffer alltid mange andre kjekke folk på hytta, og det er faktisk en av grunnene til at jeg tar turen så pass ofte. Det er virkelig hyggelig å snakke med nye folk.

Sommeren går fort, og vil du til fjells – til Blåfjellenden – så er det bare å bestille plass.