Det er nesten vinter på Blåfjellenden.

Yr er ikke helt til å stole på.

Yr mente det ville bli noen dager med sol og kulde. Sent i oktober, kan det være bra vær. Det er i hvert fall bedre enn all vinden vi har fått over oss den siste tiden.

Det er ikke mange som tar turen til Blåfjellenden så sent på året. Det er korte dager og været kan slå om på noen timer. Skulle noen ta turen innover, bør de ha med vinterklær. Det er heller ikke helt galt å ha med brodder som sikkerhet.

For egen del hadde jeg brodder i sekken, men håpet selvsagt ikke å få bruk for disse. Innover gikk det helt greit å tråkke over, eller gå rundt is-floene. Helt øverst var det omtrent ikke is i det hele tatt, og totalt sett gikk turen innover på omtrent samme tid som vanlig.

Det var selvsagt ikke mange i heia den dagen jeg gikk innover. Likevel møtte jeg to karer som kom i mot helt i toppen av bakken ned mot hyttene. De hadde vært på dagstur fra Hunnedalen til Blåfjellenden. I sol og forholdsvis lite vind gikk det helt greit. De hadde hatt en flott tur inn og ville få en grei tur tilbake.

I følge protokollen hadde det ikke vært folk på hovedhytta på nesten to uker. Været gjorde nok sitt til at folk holdt seg hjemme. Snø, vind og kulde er ikke det jeg ønsker å bli møtt med på en fjelltur.

På annekset skrev jeg meg inn rett under mitt eget navn fra forrige gang. Det var ingen andre som hadde skrevet seg inn siden sist jeg var innover.

Nå kunne jeg se at det hadde vært folk på hytta, og det hender, muligens ganske ofte, at folk som har bestilt – og betalt - ikke skriver seg inn. Antakelig går de ut fra at Turistforeningen holder kontroll på besøket via betalingen på nettet.

Det er fortsatt slik at det er i protokollene Turistforeningen finner antallet for overnattinger, og som blir rapportert i årsberetningen. Jeg oppfordrer alle til å skrive seg inn i protokollen.

Den første plassen redningsmannskaper undersøker på ettersøkingsoppdrag, er i sengene på Turistforeningeshyttene. Dernest sjekker de protokollene. Det kan være lurt å skrive seg inn – om noen blir sendt ut for å lete...

Det var bare 5 grader inne på hytta da jeg kom. Nå blåste det litt opp utover kvelden og annekset ligger litt utsatt til for østavind. Med bålfyring ble det 10 grader etter en time, og etter mer enn to timer ble det – så vidt – 20 grader i stua. Da hadde det gått med omtrent en sekk ved.

Det ble tidlig mørkt. Alt en stund før syv var det kveld, og når klokka stilles tilbake blir det enda tidligere kveld. Fremover blir det mørkt tidligere og tidligere. Det gjelder å ha med hodelykt.

Som mange gamle, måtte jeg ut i nødvendig ærend på natta. Da var månen gjemt bak skyer og temperaturen hadde steget til omtrent null. På morgenen var det overskyet, med mørke skyer i sør.

På vei tilbake mot Hunnedalen kom det snø som dekket bakken helt øverst. Heldigvis var det ikke mye is der, men nedover mot Fossebekken gikk det smått. Jeg måtte sjekke en del plasser om det var stein eller is.

Yr hadde lovet sol og opphold. Ikke et ord om nedbør, hverken som regn elle snø. Værmeldingen er ikke helt til å stole på, Det er best å være forberedt på det meste.

Sesongens første vintertur til Blåfjellenden.

Det kom andre enn meg - på tross av været.

Det ble ingen tur til Blåfjellenden i forrige uke. Bestyrerinnen skulle få et nytt syn på livet, og det ble min oppgave å sørge for transport. Nå gikk alt bra, men det ble lite tur i noen dager.

Værmeldingen for denne uka var ganske dårlig. Det var snakk om snø, mye snø, og vind, mye vind. Muligens ikke helt på stien innover mot Blåfjellenden, men det var lett å overse i alle varslene.

Nå ble meldingene bedre ut over, og etterhvert ble det en liten bedring i været på torsdagen, og varmere og mindre vind på fredag, men fortsatt regn. Det kunne se ut som om det ville bli helt greit å gå innover.

Det var regn på parkeringsplassen og den første timen innover var vår. Oppe i høyden slo det over i regn og sludd, og selv om regnet – og sludden forsvant, så var det nesten hvitt øverst. Jeg fikk vinterens første snø under fjellstøvlene.

I det dårlige været oppover bakkene kom jeg på en annen tur – for mange år siden. Da var det omtrent samme dårlige været, i begynnelsen av august. I omtrent sommerklær ble det for kaldt og jeg fikk kjenne på hypotermia. Nedkjøling av kroppen. Ikke det at jeg forsto hva som skjedde der og da, men da jeg kom inn på hytta og forsøkte å få varmen i kroppen, kunne jeg merke på broderen som var med på turen, at noe ikke var som det burde.

I ettertid forsto vi at det vi opplevde var nedkjøling. Lue og vanter har siden den gang alltid vært med i sekken på alle turer. Denne turen gikk i skikkelige vinterklær.

Det var bestilt 13 sengeplasser natt til fredag. Da jeg kom ned til hyttene, var det ingen andre, og jeg ble alene i noen timer. Det dukket opp en familie på fire, som hadde trosset værmeldingen og tatt turen innover. Været de fikk var bedre enn det jeg hadde og mye bedre en det YR mente det skulle være.

Det blir tidligere og tidligere mørkt om kvelden, og alt i syv-tiden tente jeg noen stearinlys for å la eventuelle nye gjester se hvor hytta ligger. Det gjelder å huske å få med hodelykten.

For egen del ble det som vanlig en runde med vask og rydding. Det er utrolig hvor mye boss som ligger på gulvene, eller kan det være noen gjester ikke gjør rent etter seg? Det var noen (I flertall) vinduer som sto åpne da jeg kom ned til hytta. Så sent på året er det nødvendig å sjekke at alle vinduer er lukket når hytta forlates.

Familien som kom innover ville nedover Fidjadalen dagen etter. Med mye regn i det siste ville antakelig Fidjavatnet være høyt og det vil da være mye vann nede ved Grønatjødnå. Familien var så pass fjellvant, at de ville komme over elva selv om var stor, men det ville antakelig bli en våt historie.

De regnet fredag, som YR hadde meldt. Det var 7 grader nede ved hyttene da jeg startet på tilbaketuren. All vinter var omtrent borte og det var igjen høst.

Med varsel om vindkast på 30 m/sek for lørdagen, forstår jeg godt at det ikke var folk på vei innover mot Blåfjellenden. Så sterk vind tror jeg aldri jeg har gått i, og det vil antakelig være vanskelig å holde seg oppreist.

En helg med regn og vind på Blåfjellenden.

Dårlig vær er ikke en hindring for turen inn til hytta.

Det er ikke alltid like enkelt å forstå ting. Denne uka var det skikkelig dårlig vær, men mye folk. Forrige var været bra, men da var det like folk som ville besøke Blåfjellenden.

Været betyr mye for hvor mange som kommer til hytta, men denne gangen var det mange besøkende på tross av været.

For egen del tok jeg innover tidlig på fredag, men måtte likevel gå mye i regn. Yr mente det skulle være noenlunde tørt, det viste seg å ikke være riktig.. Det tok tid før andre dukket opp. Først godt ut på ettermiddagen kom det andre.

Det viste seg at et par som kom til hovedhytta, hadde jeg truffet før – på Nilsebu. De hadde vært med på vår komlemiddag, og husket godt igjen det. Begge hytten ble ryddet og rengjort. Vi ble fire på hovedhytta og fem på annekset den kvelden.

Jeg var tidlig inne, men det var regn og vind, og det ble ikke noe jobbing ute. Rydding og litt renhold var alt jeg gjorde denne gangen. Meningen var å bli til søndag.

Natt til lørdag var det dårlig vær og mye regn. Regnet fortsatte ut over morgenen og det ble ikke opphold før ut på ettermiddagen. Etter å ha vært inne fredag og nesten hele lørdag, fant jeg ut at det ville passe å dra hjem en dag tidligere.

Det ville ikke bli en tørr tur. Vannet i elva nedenfor hytta gikk stor, og fossen i Nordånå var uten skille i midten. Vannet sto godt over steinen nede i elva der vi henter vann, og med så stor vannføring nedover Fidjadalen, mener jeg det ikke er forsvarlig å gå mot Mån.

Nå var det ingen som ville den veien, og heller ingen som kom oppover. Heldigvis tror jeg. Om noen kom oppover ville de få en våt kryssing av elva ved Grønetjødnå, og det ville antakelig være for mye vann ved Fidjafossen til at jeg ønsket å gå der.

Det kom ti speidere til hovedhytta litt ut på ettermiddagen lørdag. Slik jeg forsto det hadde de bestilt hele hytta, men det kom bare 10 av 16. Litt overraskende tok de stien mot Hunnedalen for å finne vann. Hvor langt de gikk vet jeg ikke...

Det var fortatt litt regn da jeg satte kursen mot Hunnedalen. Det ville antakelig være mye vann i bekkene hjemover, men jeg hadde på Gamasjer og var godt forberedt på å vasse over både vaet øverst og Fossebekken.

Bare et lite stykke oppe i bakken møtte jeg fire personer som ville til Blåfjellenden. 4 danske gjester. Jeg fikk ikke snakket så mye med de, men oppfattet at de var på «ferie» og ikke bodde i området.

Litt lengre oppe i bakken kom det fire andre gående, som også ville til hytta. Det ville bli ganske mange folk på Blåfjellenden den natta.

Det ble vassing over vaet. Vannet gikk godt over støvlene, men med gamasjer, kom jeg over uten å bli våt. Med så pass mye regn i løpet av natten, var bakken skikkelig bløt, og det var virkelig sleip i sorpa. Jeg gikk forsiktig.

Med skikkelig fottøy, ble det også vassing over Fossebekken, som denne dagen gikk ganske hvit der det vanligvis er tørt.

Nede ved Fossebekktjødnet kom det to jenter i mot. Da var klokka halv seks. De var på vei mot Blåfjellenden, og de svarte bekreftende på spørsmål om de hadde med hodelykt. Jentene hadde med telt og utstyr, men jeg tror de mente å ta inn på hytta. De var litt overrasket over at de ikke ville være inn før mørket kom.