03.04.2013

Klargjøring til sommersesongen.

Støvsuger til fjells

I påsken tar vi en runde i hyttene. En hovedrengjøring. Det betyr at jeg er første slangefører for støvsugeren, og bestyrerinnen sliter vaskefilla.
Og ikke minst, blir lysestakene tatt en omgang.
Det er noen år siden aggregatet kom i hus. Det var opprinnelig tenkt til bruk for verktøy – sag og drill.
20 liter bensin burde holde for en sesong. De som starter opp aggregatet for å lade mobil, tenker i hvert fall ikke på at bensin må bæres inn på sommeren.



Det tar tid å støvsuge begge hyttene, men det fjerner effektivt støv, spindelvev og smuss i kriker og kroker. (Det blir selvsagt ikke helt perfekt, men bedre enn det var, og personlig synes jeg at hytta virker ”renere” år for år – vi tar mer av gammelt støv.)
Nå er det nok slik at noen alltid vil mene at det burde være bedre renhold på hyttene. Meningen er jo at gjestene selv skal stå for den daglige gulvvasken. Dette blir dessverre ikke alltid gjort.
Bestyrerinnen svinger filla, og da helst på hyllene i kjøkkenet. Disse blir ikke vasket særlig ofte, og det trengs i påsken.  Det gir også anledning til å rydde.  Gjennom mange år som tilsyn har jeg også funnet ut at det gjelder å kaste mest mulig. Det er lett å tenke at ting kan komme til nytte en gang, men da hoper det seg fort opp, og det vil se rotet ut.
Vinduene får også en omgang. Det tar likevel ikke lange tiden før noen setter nesa i det store vinduet i stua for å beundre utsikten, og så er det en flekk. Men det er nå derfor vinduene er der så….
Bordene fikk også en omgang med skurekosten og grønnsåpe. De må jo se bra ut til komlene på skjærtorsdag.  Det tar ikke så veldig lang tid å skure tre bord, men det tar også tid å tørke over gulvet, vaske filler og rydde på plass utstyr etterpå.
Det blir også tid til en gjennomgang av gjenglemt tøy, mesteparten blir kastet.
Den som har glemt et oppblåsbart liggeunderlag, kan fortsatt hente dette på hytta.
Boss og returvarer, må også på plass, og hytta fikk en siste vask på lørdagen før vi sa takk for oss.
En kjempefin påske var over, og vi forlot hytta klar for sesongen 2013.

Besøkende i påsken.

Denne påsken hadde vi flere besøkende enn det som har vært tilfelle de siste årene. Noe skyldes sikkert været, som var supert, men også at det er flere som går vinterturer. Her har turene inn til Sandvatn hatt god effekt ikke bare for besøket på den hytta, men også for besøket på Blåfjellenden.
Første natta var det tre hyggelige unge damer. De kom fra Hunnedalen og ville ha en overnatting.
De skapte god stemning i hytta, og vi hadde en hyggelig kveld.
Neste dag kom det to voksne og en gutt fra Sandvatn.







Litt ut på kvelden onsdagen kom det to karer. På truger, fra Førli. De hadde hatt en tung tur over heia. De tok inn på annekset, og sto sent opp dagen etter.
Jeg tok en tur bort til annekset ut på kvelden for en liten prat. De to var fra polen og hadde vært på tur i Norge tidligere. Sekken de bar på var sikkert opp mot 30 kilo. Ikke overraskende hadde de med utstyr for vinterfjell, som skredvarsler, stegjern og tau.  De ville fortsette ned Fidjadalen.  Jeg nevnte at det ikke ville bli lett å krysse urene i snø og is, og at det ikke ville være enkelt å komme over  ved Fidjafossen.  Men de mente dette ville gå greit.




Torsdag kom det folk. Mange folk. En god del lå også over til fredag. Vi var i alt 17 stykk på begge hyttene den natten. Ikke akkurat fullt – da måtte det ha kommet 30 til.
Fredagen kikket vi ut vinduet for å se om det kom noen. Denne natten var vi tre på hytta. Vi fikk besøk av en kjent fra nettet. Han hadde hatt en natt på Sandvatn før han kom til Blåfjellenden.
Det ble også en kjekk kveld med mye raddel om fjell og hei og utstyr.

02.04.2013

KOMLEDAG skjærtorsdag 28. mars 2013

Tradisjonsmiddagen

Vi inviterte som vanlig til komler på skjærtorsdag.  Det er litt vanskelig å beregne hvor mye mat som vil gå med. En god del av maten blir brakt inn med snøscooter 14 dager før påske.
Dette året ble det litt etterfylling.  Heldigvis.
For da finværet fortsatte, ble det klart at vi denne gang kunne få besøk av en god del mer enn tidligere. (I fjor var det 0.)
Inge Marton stilte som vanlig velvillig opp, og fikk inn det meste av ferskvarene på mandagen.



Pinnekjøttet ble lagt i vann på tirsdagen. Onsdag var bestyrerinnen i gang litt før 12.
Og det viste seg å være et lykketreff.  Uten å ha sjekket hva som virkelig sto på nettet, gikk vi ut fra at det ble invitert til komler klokka 17. Hva som virelig sto på nettet var at de som kom innom ville få komler til 17. (Et ørlite avvik i fra det jeg mente ”gjaldt”.)
Men siden vi halvveis hadde lovet bekjente komler tidligere, var de ferdige da det ramlet inn med besøkende. Det var folk fra hyttene i Hunnedalen og folk på dagstur fra lavlandet.  Litt forvirring oppsto, men forhåpentlig ble alle mette og fornøyd.



Første bordsetting tømte den ene store komlegryta. Det ble ca 20 til bords. (Og noen komler ut vinduet til de som ”bare” var innom…).
En del av gjestene var kjentfolk, som vi har truffet og snakket med mange ganger. Skikkelig hyggelig å også få besøk av disse på hytta.
Ut over ettermiddagen kom det en god del folk som ville overnatte. Det var en god blanding av kjente og ukjente. Noen som var på hytta for første gang, mens andre hadde vært her før.



En gjeng på 6 stykker to ”voksne” og 4 ungdom tok inn på annekset. De var kjente, og tok en tur ned i elva og fikk åpnet opp, slik at vi - omsider - fikk noe annet vann enn smeltet snø.
Hyggelige folk, som ikke var redd for å ta i et tak.
I hovedhytta fikk vi besøk av tre gutter. De hadde vært inne for et par uker siden, for å renne på telemarkski.  Denne gangen fikk jeg inntrykk av at det var komlene som dro.




I alle tilfeller så vanket det mange godord om maten. Det var svært hyggelig å øre for bestyrerinnen, som nok tok den tyngste jobben denne dagen.
Litt ut på ettermiddagen, ble det laget en tredje gryte med komler, og siste bordsetting gjorde et ærlig forsøk på å tømme de to siste grytene.
Men endelig opptelling viser at det var 6 komler til overs.
De ble stekt til frokost dagen etter.