Blåfjellenden sent i august.

Høstfargene er så langt ikke kommet.

Sommeren har som vanlig gått fort. Vi er alt i slutten av august, og sesongen er kommet mer enn halvveis. Besøket på Blåfjellednen har i år vært bedre enn på lenge. Ikke veldig mange flere besøkende, men en del.

Og som vanlig er det en del besøkende fra andre land.  Det kommer flest "utlendinger" fra Danmark og Tyskland. Denne fredagskvelden var det nettopp folk fra disse landene, og ingen andre - utenom meg selv da...

Det var hyggeligge folk som var på ferie i Norge.

Vi fikk besøk av en dansk familie. De skulle en rundtur i Frafjordheiene. Familien var medlemmer av STF, og ville denne gangen bruke hyttene i stede for telt. Det sparer i hvert fall vekt, og i følge familien, så var det sosiale også en faktor. Det er hyggelig å treffe andre på tur i fjellet, og få anledning til å bli kjent med nye mennesker.

Medlemskapet i STF er også fiskekort i omtrent alle vannene i nærheten av de merkede stiene til STF. Den danske familien hadde med fiskestenger.

De hadde fisket i Langavatn og i Rundevatn. Og selvsagt fått fisk. Det luktet stekt fisk i hytta på fredagskvelden.

Det var også mor og datter fra Tyskland. De kom  fra Langavatn og ville til Flørli. Og var imponeert over landskap og natur i Frafjordheiene og spesielt utsikten fra hytta.

I tillegg kom det fire danske gutter fra Mån. De hadde brukt 12 timer opp dalen. Gutten la opp til et skikkelig tøft program på lørdagen. Fra Blåfjellenden til Langavatn, videre til Kjerrag og så til Øygardsstølen og ned til Lysebotn. Det skulle vært artig å visst om de gjennomførte programmet.

For egen del ble oppholdet på hytta brukt til rydde og vaske. Både gamlehytta og uthuset ble rengjort og ryddet. Vinduene i hovehytta fikk også en omgang. Da jeg gikk på lørdagen var hytta i pen og ren stand.

Det tar normalt ikke mange timene etter at ny gjester inntar hytta til mesteparten av strevet ikke viser, men min erfaring er at når folk kommer til en hytte i god stand, så blir den ofte forlatt i samme stand. slik får, selv bare litt svette, ganske bra virkning over litt tid.

Forhåpenrligvis setter gjestene også pris på å komme til en hytte i pen og rengjort stand.

Lørdagsmorgen var det bare 5 grader utenfor dørene. Høsten er på vei. Om sommeren er det ofte besøkende nesten alle dagene, og ikke spesielt mange flere i helgene. På høsten er det mange på helgetur. Hyttene fylles opp og det blir liv og røre - lørdag søndag.

Det var en hel del folk på vei innover mot hytta. To jenter, med hetta godt over hodet i regnet. Bare litt lengre nede kom det to karer, de uten hette på hodet. Regnet hadde stoppet...

Rett opp av Hunnedalen traff jeg en hel gjeng mødre og unger. De hadde bestilt senger, og ville bruke tiden inn til hytta.

Det er jo nettopp det bestillings-systemet er tenkt for. Familier skal kunne bruke tiden inn til hytta, og fortsatt være sikre på å få en ggrei plass og sove.

De var antakelig ikke de siste som skulle til hytta den dagen. Det var tidlig på dagen, og det kan være at folk tar ut etter at jeg er kommet ned til Hunnedalen.

Blåfjellenden i midten av august.

Regn og glade gjester.

Det har vært en fantastisk sommer - i hvert fall når det gjelder været. Flere besøkende enn i fjor, selv om det er for tidlig å si noe om antallet for hele 2018. Folk har kommet til hytta både i helga, men det har også vært godt besøk i ukedagene.

Den flotte sommeren med mange soldager, har gjort at mange har benyttet Leitesånå til et bad. Det har vært så pass varmt enkelte dager at det å bade i ånå, har vært nødvendig. Tørken har gjort det nødvendig å omtrent legge seg ned for å vann til opp på halsen. Det er ikke alle år det er så pass tørt at det er nødvendig.

Det er merkbart at sommeren nærmer seg slutten. Sola, som i juli forsvant bak Smalafjellet i ni-tiden, er borte bak Ernstnuten ikke lenge etter 7-8.

Det ble i juli omtrent ikke mørkt om nettene. Blå himmel sørget for det.

Det ble på fredagskvelden vanskelig å lese rundt 9 inne på hytta. Selv om offesiell solnedgang er rett over 9. Overskyet himmel gjør en stor forskjell.

Det er tid for å finne fram hodelykten, hvor nå den havnet etter påske...

Det har vært kjekt å kunne springe til Blåfjellenden i lave sko, kort bukse og lett sekk. Denne fredagen og lørdagen var ansvart for været overlatt de vanlige værguder. Det  var regn og vind....

Det må ha kommet ned betydelige mengder regn den siste tiden. Fossebekken, som er den første "hindringen" på veien inn fra Hunnedalen til Blåfjellenden, gikk stor, og det krevde noen hopp for å komme tørrskodd over. Vaet, rett før bakken ned mot hytta, måtte vasses. Her måtte jeg snøre buksa tett rundt fjellskoene for å holde vannet ute.

Dårlig vær holdt selvsagt ikke folk fra å gå mot Blåfjellenden. Det var fire danske drenge på hytta da jeg kom, og vi fikk ganske snart besøk av fem gutter fra Jæren. De tok inn på annekset, og fikk det for seg selv den natta.

Gutta var på en årlig fjelltur. Turen til Blåfjellenden var en erstatning for "Trolltunga". Været, som ikke var spesielt samarbeidsvillig, var grunn til endringene i planene. Gutten ville til Sandvatn på lørdagen.

Lørdagsmorgen tok de ansvar for å få annekset rent og pent. Det så bra ut da de gikk.

Senere på kvelden kom det tre kjekke jenter. De var bare på en kjapp tur inn til hytta for å returnere til Hunnedalen på lørdagen - som meg.

Det var vanlig vestlandsvær på lørdagen. Regn, yr, vind og rundt 10 grader. Surt.

Selv om det regnet, var vann-standen både ved vaet og i Fossebekken lavere enn på fredagen. Det var helt greit å gå tilbake, men vått og litt kaldt med vinden rett i mot.

Surt vær var ikke nok til å holde folk hjemme. Jeg møtte to gutter et stykke over Fossebekken. De var ikke helt sikre på om de skulle til Blåfjellenden. Tanken var å gå til Langavatn. Jeg kunne tenke meg å satse noen kroner på at de tok kvelden på Blåfjellenden.

Nesten nede ved veien kom det en hel gjeng i mot. Fem stykker og hund. Med hetta på hodet og jakken tett mot halsen. De skulle til Blåfjellenden, og hadde bestilt både rom og hunderom.

Det vil antakelig også komme folk fra andre plasser. Alle våte og litt kalde. Men Blåfjellenden  vil ønske alle velkommen med nok ved og god varme i ovnen.

Dagstur til Blåfjellenden

Kjekke folk og kjekk tur.

Tilbake fra 2 uker i varme og sol - i syden, og Selv om det ble sent på lørdagskvelden før vi var hjemme, måtte jeg til Blåfjellenden på søndagen.

Værmeldingen var bra, men for meg, kunne temperaturen godt ha vært høyere.

Det var likevel kjekt å være på tur, og igjen få anledning til å besøke Blåfjellenden. Jeg var ikke alene som ville innover på en søndag. Rett oppe i bakken gikk jeg forbi tre i følge. De ville innover, og bruke dagen på turen, og hva er bedre enn å besøke Blåfjellenden?

Siden det var søndag, og natt til søndag ofte den dagen med flest gjester på hytta, reknet jeg med å treffe en del folk som skulle tilbake til Hunnedalen.

Litt lengre oppe i bakken kom det tre unge karer i mot. Med seg, hadde de to hunder. Og de hadde tatt inn på hunderommet. Det hadde  gått helt greit å ha to hunder inne på rommet. Denne ene i bur og den andre ute på gulvet.

Jeg fikk i oppdrag å ordne en av engangsfullmaktene gjengen hadde lagt igjen i safen på hytta. siden jeg likevel skulle tømme safen, var ikke det noe problem.

Litt lengre opp kom det et ungt par i mot. Omtrent halvveis innover kom "gutta". Fire stykker på tur, med store sekker og godt humør. Bare tre ville være med på bildet, men det må være greit.

Da "manglet" det bare "familien med unger". De traff jeg nederst i bakken, rett før hytta. De var antakelig fra Tyskland, men snakket bra norsk. Og hadde antakelig gått på tur en del ganger. Turvantet tyskere er det en del av, sammen med dansker og folk fra Nederland.

Det satt en gjeng utenfor hytta da jeg kom ned. De var bare på dagstur, og skulle tilbake til Hunnedalen. Det samme som meg.

På hytta kunne jeg se at det hadde vært mye folk, - og en stund siden at jeg hadde vært innover. Det tok litt tid å få ting på sin rette plass. I tillegg kom kosten i bruk. Det er ikke alltid det blir gjort så mye når det gjelder vedlikehold og liknende på mine kjappe turer innover, men det viser faktisk igjen.

Det er lettere å for andre å holde det ryddig og rent, om hytta er sånn noenlunde i god stand når de kommer. Ligger det rot og rabe rundt om, samler det seg fort opp mer boss.

Mens jeg var på hytta, kom det en del folk forbi. Noen fra Hunnedalen, og noen fra Kjerrag. De ville alle nedover Fidjadalen. Med telt og utstyr i sekken, kunne de jo slå seg ned hvor som helst.

Høsten nærmer seg, og det viser - så vidt - på tuene av bjørnskjegg som alt er litt brunt i toppen. Likevel er det fortsatt sommer og sol som gjelder. Heia hadde fått tilbake sommerfargene etter tørken.

Det var mye mer vann i elver og bekker en da jeg gikk den samme turen for litt over to uker siden. Nå er det bare å håpe at været ikke blir for dårlig utover ettersommeren og høsten.

Blåfjellenden er i hvert fall klar for høsten uansett vær.