Kvalitet frem for mengde.
Som hyttevert/tilsyn/fadder på Blåfjellenden, er det mye som
skal gjøres, og mange roller som skal fylles. En av de kjekkeste oppgavene er å
ta imot nye gjester. I påsken er det ekstra kjekt. Det er virkelig ikke så
mange som tar turen innover for å overnatte. De som kommer forsøker vi å ta
imot på den beste måten.
Det er skikkelig kjekt med besøk. Nå har vi, bestyrerinnen
og jeg, ikke problemer med å fylle de mange og litt lange dagene vi er inne på
hytta i forbindelse med påsken, men det gjør det hele mye morsommere om det
kommer noen å dele kvelden med.
Det har aldri, i de 18 påskene vi har tilbrakt på
Blåfjellenden, vært trengsel på kjøkken eller trangt om plassen i stua. Alle gjester
har fått «eget rom» og god plass.
At det er så få gjester gjør jo at vi setter stor pris på de
som kommer.
Dette året var det ikke flere gjester enn tidligere år, det
var god plass, og vi ville gjerne har ønsket flere velkommen. Selv skjærtorsdag
var det bare tre ungdom utenom oss rundt komlefatet. Her hadde jeg håpet på
noen flere.
Nå var det jo en hel del dagsturister, som også fikk smake
på komlene, så dodraugen fikk ikke alt….
Dette året var likevel litt annerledes enn tidligere år. Vi
sørget for å importere gjester fra familien. Datter, med mann og to barnebarn
ville tilbringe noen dager sammen med oss på hytta. Og riktig hyggelig var det.
Det er en av gledene med å bli eldre, å få anledning til komme inn på barnebarna.
Bestyrerinnen får anledning til å være mormor på heltid. En oppgave
hun tar alvorlig, og som jeg tror hun setter pris på. For egen del fikk jeg
spilt sjakk med barnebarn. Noe jeg aldri har hatt tålmodighet til å gjøre med
egne barn.
Alt dette blir mulig når påsken tilbringes på Blåfjellenden…
Vi satte selvsagt også pris på besøk av fire jenter på
tirsdagen. De skulle vel egentlig har vært på Langavatn, men kom litt feil ut
fra Sandvaten. Og havnet på Blåfjellenden. Slik at vi fikk storfint besøk.
Ellers var det ungdommen som kom for komlene. Tre stykker
denne gangen. De tar inn på annekset, og storkoser seg der – ifølge eget
utsagn. Dette er unfdom som har vært på hytta – annekset – flere ganger. Første
gang i følge med faderlig opphav, som fort ble forvist til dagsturist. (men som
fortsatt stikker innom for å sjekke om det blir komler, og få en smak – om mulig)
På onsdag med supervær, kom det ingen.
Fredag brakte til sammen 4 gjester. En langveisfarende fra
Portugal (han bodde i Stavanger.) sammen med en jente.
I tillegg kom det to gutter. De var på «langtur» og hadde
vært ute i noen dager, og ville ikke være tilbake ved bilen før ytterligere
noen dager. De hadde planlagt turen i lang tid. Tørket kjøtt og grønnsaker.
Pakket med det de mente var nødvendig for både hyttebesøk og overnatting i
snøhule.
Vi var så heldige å få besøk av de to gutten, og det ble en
skikkelig hyggelig kveld for alle i peiskroken. Etter at de også hadde spist
seg mett på komler, pinnekjøtt, pølser og grønnsaker.
Lørdagsmorgen var det vask og rydding og farvel til de
hyggelige gjestene. En kjekk påske var over.
Kan jeg få lov å ønske flere velkommen neste år?