28.03.2016

Besøket på Blåfjellenden i påsken.

Kvalitet frem for mengde.

Som hyttevert/tilsyn/fadder på Blåfjellenden, er det mye som skal gjøres, og mange roller som skal fylles. En av de kjekkeste oppgavene er å ta imot nye gjester. I påsken er det ekstra kjekt. Det er virkelig ikke så mange som tar turen innover for å overnatte. De som kommer forsøker vi å ta imot på den beste måten.
Det er skikkelig kjekt med besøk. Nå har vi, bestyrerinnen og jeg, ikke problemer med å fylle de mange og litt lange dagene vi er inne på hytta i forbindelse med påsken, men det gjør det hele mye morsommere om det kommer noen å dele kvelden med.
Det har aldri, i de 18 påskene vi har tilbrakt på Blåfjellenden, vært trengsel på kjøkken eller trangt om plassen i stua. Alle gjester har fått «eget rom» og god plass.
At det er så få gjester gjør jo at vi setter stor pris på de som kommer.
Dette året var det ikke flere gjester enn tidligere år, det var god plass, og vi ville gjerne har ønsket flere velkommen. Selv skjærtorsdag var det bare tre ungdom utenom oss rundt komlefatet. Her hadde jeg håpet på noen flere.
Nå var det jo en hel del dagsturister, som også fikk smake på komlene, så dodraugen fikk ikke alt….
Dette året var likevel litt annerledes enn tidligere år. Vi sørget for å importere gjester fra familien. Datter, med mann og to barnebarn ville tilbringe noen dager sammen med oss på hytta. Og riktig hyggelig var det. Det er en av gledene med å bli eldre, å få anledning til komme inn på barnebarna.
Bestyrerinnen får anledning til å være mormor på heltid. En oppgave hun tar alvorlig, og som jeg tror hun setter pris på. For egen del fikk jeg spilt sjakk med barnebarn. Noe jeg aldri har hatt tålmodighet til å gjøre med egne barn.
Alt dette blir mulig når påsken tilbringes på Blåfjellenden…
Vi satte selvsagt også pris på besøk av fire jenter på tirsdagen. De skulle vel egentlig har vært på Langavatn, men kom litt feil ut fra Sandvaten. Og havnet på Blåfjellenden. Slik at vi fikk storfint besøk.
Ellers var det ungdommen som kom for komlene. Tre stykker denne gangen. De tar inn på annekset, og storkoser seg der – ifølge eget utsagn. Dette er unfdom som har vært på hytta – annekset – flere ganger. Første gang i følge med faderlig opphav, som fort ble forvist til dagsturist. (men som fortsatt stikker innom for å sjekke om det blir komler, og få en smak – om mulig)
På onsdag med supervær, kom det ingen.
Fredag brakte til sammen 4 gjester. En langveisfarende fra Portugal (han bodde i Stavanger.) sammen med en jente.
I tillegg kom det to gutter. De var på «langtur» og hadde vært ute i noen dager, og ville ikke være tilbake ved bilen før ytterligere noen dager. De hadde planlagt turen i lang tid. Tørket kjøtt og grønnsaker. Pakket med det de mente var nødvendig for både hyttebesøk og overnatting i snøhule.
Vi var så heldige å få besøk av de to gutten, og det ble en skikkelig hyggelig kveld for alle i peiskroken. Etter at de også hadde spist seg mett på komler, pinnekjøtt, pølser og grønnsaker.
Lørdagsmorgen var det vask og rydding og farvel til de hyggelige gjestene. En kjekk påske var over.
Kan jeg få lov å ønske flere velkommen neste år?

26.03.2016

Rapport fra komlemiddagen på Blåfjellenden.


Få men kjekke gjester.

Påske på Blåfjellenden ble, som den har vært de siste 16 – 17 årene, en skikkelig kjekk affære. Det var som alltid «tungt» å komme inn til hytta. Vel inne, var det bare å kjenne på følelsen av å kunne se fram til mange kjekke dager på hytta.  Denne gangen kom gikk vi innover på søndagen, og tilbake på lørdagen.
Skjærtorsdag ble det disket opp med komler. Været var ikke det aller beste, og vi regnet ikke med det helt stor besøket.
Derfor ble alle som kom innom på dagsbesøk også spurt om de ville smake. Det ville de fleste. En hel del av dagsturisten tok turen innover nettopp for, om mulig, få en smakebit av godsakene.
Flere er «faste gjester» som det er skikkelig hyggelig å kunne ønske velkommen. Det blir heldigvis også tid til en liten drøs og kaffe i tillegg til komlene.
En «far» hadde med en liten gjeng ungdom. Også disse faste gjester som har benket seg rundt komlegrytene i noen år. Det er faktisk en del år siden første gang vi fikk møte denne gjengen – og faren.
Nå viste det seg at det ikke kom flere enn disse tre ungdommene rundt festbordet i femtiden. Det er god plass til flere, og i gryten er det komler nok til å mette mange.
Det ble et hyggelig måltid, der ungdommen fortalte om seg selv og sine planer. Det ble også tid til en del gode historier og slikt skaper fort en god stemning.
Det ble likevel en kort kveld – 11 komler krever antakelig en liten runde på divanen.
S
amme person spiste bare 9 komler forrige gang, og det var litt stas å kunne slå rekorden. For oss godt voksne er det et mysterie hvordan det er mulig å sette til livs så mange komler i et måltid.

Med så få overnattingsgjester, så var det selvsagt fortsatt en stor komlegryte igjen. Selv med hjelp av dagsturister var det ikke mulig å gjøre annet enn et lett innhogg i komlegrytene…
Resten ble satt på vent.
Fredag fikk vi besøk av 4 gjester, og det var mer enn villige til å hjelpe oss med å få spist opp noen komler med pinnekjøtt, pølser og tilbehør.
Bestyrerinnen dekket igjen et festbord og komlene var minst like gode som dagen før.
Denne gangen var det mer voksen ungdom, og det ble flere gode historier og fortellinger. Alle hardde noe å bidra med. En av gjestene var fra Portugal, og selv om det virket litt utrolig, så virket det som om også han satte pris på maten. Han forsynte seg i hvert fall flere ganger…
Selv servering over to dager kunne ikke ta knekken på alle komlene, pinnekjøttet eller pølsene. De ble dodraugen som fikk gleden av restene…
Ungdommen fra torsdag avtalte alt da de gjorde klar til å gå tilbake, at de ville komme tilbake neste år…
Det skal bli skikkelig kjekt å ønske gjengen velkommen tilbake påsken 2017.
Både bestyrerinnen og jeg ønsker gjerne flere enn disse velkommen.

15.03.2016

Komlemiddag på Blåfjellenden - skjærtorsdag.


Tradisjoner må følges.

Det er snart påske. Det, har som i alle år – i hvert fall de siste 20 – 25 årene, vært litt av en jobb å få på plass alt som skal til for at hytta skal fremstå best mulig.
Det er først og fremst sengetøyet som krever arbeid og transport. Først inn til hytta, denne gang ved hjelp av snøscooter. Så er det å få av 50 sett putevar, dynevar og laken.  Om noen lurer, det blir noen sekker med skittentøy.
Denne gangen sto Egil for transporten til vaskeriet. Hentingen måtte jeg ordne selv. Og så var det å få opp «greiene» til Inge Marton på Øvstabø.
Før jeg kunne ta fatt på turen oppover, måtte jeg også ha på plass en god del utsyr både til eget bruk i påsken og for bruk på hytta.

Og det ble også pakket ned det som trengs for å kunne servere de, etter hvert tradisjonelle, komlene på skjærtorsdag.
Det blir komlemiddag til overnattingsgjester skjærtorsdag ettermiddag.
Vi, som vertskap, håper mange vil ta turen inn til hytta, og ta til takke med en komlemiddag på skjærtorsdag. Nå er det selvsagt mulig å ta inn på hytta andre dager også.
Vi er ofte alene i påsken, og har «reklamert» for plassen i mange år. Jeg kan forsikre at Blåfjellenden i påsken er nær det perfekte sted i påsken…
Det har til nå ikke hjulpet noe særlig. Det kommer folk, muligens to tre partier med til sammen 6-7 personer. Langt fra nok til å få folk på alle rommene. Og langt fra  hver kveld….
 Dette året har jeg derfor tatt saken i egne hender og invitert familien på besøk. Det vil bli skikkelig hyggelig å ha voksne barn med barnebarn på besøk i noen dager.

Og vi håper også at andre tar turen.

  

 

09.03.2016

Fortsatt kjekt å komme inn til hytta, selv for å jobbe.


Ny ovn.
Det var meningen å ha en overnatting på Blåfjellenden. Det ble fort klart at det ikke ville være nødvendig. Litt synd det der, men nå ble det en gang sånn.

Vi var ute for å jobbe. Det trengtes ny ovn hadde Egil bestemt. Den gamle brukte for mye ved i forhold til varme.

Ovnen var et stort tungt beist på 140 kilo. Ikke enkelt å få transportert innover. Inge Marthon hadde fått med seg en god gjeng. Vi var fire karer, og klarte greit å få ovnen på scooteren.

Med sleden på slep, meg bakpå satte vi kursen innover i et rolig tempo. Det er nok snø, men ikke for mye. Det stikker opp steiner enkelte plasser, og gjerdestolpene er godt synlige – omtrent en meter på bakken.

Etter en grei tur mot hytta, ble det litt slit for å få ovnen inn i stua. Men Egil hadde mer jobb med å få røykløpet på plass.

Alt går og ovnen kom på rett plass, og vi fyrte opp.



Mens Egil holdt på med dette, brukte jeg tiden på ¨få av gammelt sengetøy. Det skal på vask, og da får det heller gå noen dager uten sengetøy. Det har vi gjort før…

Alt sengetøyet kom ut, sammen med boss og mye rask. Hytta er nå i fin form før påsken. I påsken vil vi som vanlig ta i mot gjester. Skulle værgudene være i godlaget, og vi får inn provianten vil vi også servere komler til overnattingsgjester skjærtorsdaa.

De  samme værguder håper jeg også ser velvillig på å få inn rent sengetøy.