28.09.2020

Flotte farger ute og kjekke gjester inne på Blåfjellenden.

 En skikkelig fin tur denne uka.


Høst på Blåfjellenden kan være både våt og vindfull. Denne gangen var det bra vær. Flotte farger, selv om det var overskyet og litt vått da jeg kom, men virkelig bra høstfarger på morgenen i solskinn.

Det er skikkelig hyggelig å komme til hytta nå på høsten, farger og natur er litt spesielle. Det som skiller høsten fra vår og sommer, er likevel stillheten. Sauene – og sauebjellene er borte, småfuglene er dratt og uten vind er det omtrent ikke en lyd å høre.


Fredag kommer folk ofte sent. Denne gang var jeg også alene fra jeg kom i fire-femtiden til omtrent halv ni. Jeg laget mat og gjorde klar til en kveld for meg selv. Nå hadde jeg sjekket bestillingene, og det skulle komme folk.

Det kom en gjeng. Med hodelykt, for mørket kom rundt 8. I hvert fall inne i hytta. Overskyet vær gir tidlig kveld.


Gjengen som kom besto av 2 fedre med hver sine to jenter. Ingen over 13-14 år – tror jeg. Jentene hadde vært med fedrene på tur til hytter før. De fant fort sengeplasser og gjorde klar, mens fedrene stekte pølser og laget en stor gryte med potetstappe.

Jeg tror ikke all maten forsvant, og det var mange pøser på stekepannene, men alle ble i hvert fall mette.

Det var koselig å ha noen å snakke med, og denne gjengen var ikke vanskelige å ha med å gjøre. Det kom også to andre jenter. Disse var voksne, men like kjekke å ha med å gjøre som de mindre jentene.


Det litt rare var et de to siste, og voksne, var på sin første tur til en selvbetjent hytte, mens de mye yngre jentene var vandt med dette.

Gjennom hele sommeren har jeg sett fram til høsten, og trodd at korona epidemien skulle forsvinne. I stede har det kommet en ny bølge. Jeg har båret inn en del engangshansker, klorin og kluter, og det ser ut som om det blir behov for slikt fremover.


Det er i hvert fall utstyr på hyttene til å gjøre oppholdet sikkert, om bare utstyret og klorinen blir brukt.

I fjor forsvant en av vannbøttene. Den dukket opp, hankeløs og bulket. Nå er det forsvunnet en ny bøtte. Da jeg kom denne gangen trodde jeg faktisk det var forsvunnet nok en stålbøtte, men den dukket heldigvis opp. Jeg får bare huske å få med en ny til våren.


De siste gangene jeg har vært innover, har morgenen på Blåfjellenden vært virkelig flott. Med godt vær og varme. Denne lørdagsmorgenen skuffet heller ikke. På tross av dårlig værmelding, ble det en ny fin morgen. Sol, blå himmel og lite vind, men litt kaldere enn det har vært tidligere.

Høstfargene veide opp for manglende varme. Det er ikke alle år, jeg opplever så flotte farger som i år. Om stormene holder seg vekk en liten stund til, før jeg muligens med meg nok en høstdag på hytta.


Det var folk på vei mot Blåfjellenden lørdag. Jeg traff en del som ville ligge i telt, men tre av jentene i en speidergruppe ville heller sove innendørs. Resten skulle ligge i telt.

Det er fortsatt noen uker til vinteren normalt kommer til Blåfjellenden. Det er mulig å få flotte dager i fjellet selv i oktober. Det er bare å bestille plass.

20.09.2020

Høsten har kommet til Blåfjellenden.

Ett  flott opphold i godt selskap


Endelig tilbake på Blåfjellenden. Jobbing på Stakken og Nilsebu, og en lei forkjølelse (som ikke var Korona, men som ga karantene) gjorde at jeg ikke fikk den vanlige turen innover.

Det er alltid litt spennende å komme tilbake til hytta etter å ha vært vekke en stund. Hvordan vil det se ut, og har andre tatt ansvar for å rydde og, ikke minst, vaske. Det er lett å sjekke gulv-vasken. Både ved å kjenne på moppene, min ikke minst ved å se under spritflaskene. Gamle flekker av sprit, null vask.


Nå hadde det vært en del skoleklasser innover. Denne gangen kunne jeg ikke se noe gjenglemt. De hadde antakelig fått med seg det meste. Heldigvis. De hadde også forlatt hytten i fin stand slik jeg så det.

Det var blitt høstfarger, både på trærne og på marka. Gult og brunt, med litt rødt fra vissen blåbærlyng enkelte plasser. Flott å se, men litt trist at sesongen går mot slutt.


Normalt vil det være mulig å gå til Blåfjellenden fra Hunnedalen til november. Noen harde sjeler går nok innover selv om det er både snø og frost. For egen del holder jeg meg unna når det er glatt.

Siste tur innover blir normalt i månedskifte oktober/november. Da bør det være grått og trist vær. Med sol og blå himmel blir det helst frost og glatt.

Det har hendt at jeg har kommet meg inn så sent som i desember. Snøen, som kommer tidlig, forsvinner som regel og det kan hende det blir en liten periode med varme og bar bakke. I november og desember blir det tidlig mørkt og frokosten blir spist med tente stearinlys. Det er nødvendig å ha med hodelykt.


Den redskapen hadde i hvert fall speiderne som kom sent på fredagskvelden. Vi kunne se åtte hodelykter som kom mot hytta. De hadde nok startet i dagslys, men det ble nok temmelig mørkt nedover bakken mot hytta.

Værmeldingen var bra for lørdag, men på fredag var det litt tåke. Tettere oppe, enn nede ved hytta. Den ga ikke noen problemer, men litt regn nede i dalen, noe som YR ikke hadde nevnt et ord.


Vi ble en god gjeng på hytta denne gangen. Flere gamle «travere» og noen nye, og speiderne. På annekset var det en liten familie. Gutten var bare 8-9 måneder, og på sin første tur til en turistforeningshytte. Det gjelder å starte tidlig....

Selv om kalenderen mener vi er nesten i slutten av september, og sommeren burde være over, ble det skikkelig varmt i solveggen på hytta. Det var vindstille, blå himmel og termometeret i skyggen viste 10 grader tidlig på morgenen.


På terrassen mot øst og mot sola, var det varmt. De som skulle mot Langavatn, kledde seg for sommer. Kortbukse og bar overkropp så pass sent er kjekt.

For egen del ble det bare en overnatting, men for speiderne og andre ville det bli to netter på Blåfjellenden. Selvsagt bare for å beundre den flotte utsikten nedover Fidjadalen...


Ved Fossebekktjødnet traff jeg en hel gjeng. En storfamilie på tur i høstværet. På vei mot Blåfjellenden. Voksne og unger. Det ville bli liv og røre på Blåfjellenden den kvelden.

06.09.2020

En våt helg på Blåfjellenden.


Mye vann og få folk.

Det er ikke så ofte jeg får anledning til å bli flere dager på Blåfjellenden, men en helg på høsten tar Bestyrerinnen med seg gamle arbeids-kolleger på tur, og da har jeg en mulighet til nettopp dette.

Det var tidlig klart at det ville bli en våt helg. Yr meldte om mye regn omtrent hele helga. For min del hadde jeg en helt grei tur innover på fredag, og det samme på tilbakeveien på søndag.
På hytta hadde det vært en klasse fra Bryne videregående. Skoleklasser legger alltid igjen spor. Denne gangen var det glemt klær under sengen på et av rommene- (Jeg trodde det var en av oppgavene til lederne å sjekke?)

Like heldige med været var ikke karene som kom til hytta etter at det var mørkt på fredagskvelden. De hadde hatt noen skikkelige bøyer og var skikkelig våte.
Turlederen var godt kjent på Blåfjellenden og er også med i fadderlaget på Sandvatn. Vi har vært på tur sammen og det var kjekt å få snakke om både turer, ruter og andre ting.

Med start etter arbeidstid, og litt dårlige forhold, så var gjengen ikke på hytta før i ni tiden. Som vanlig ble det en sen middag. Det var andre som også hadde bestilt sengeplasser, men da jeg gikk og la meg var det fortsatt bare fem på hovedhytta.
Først halv ett på natten kom det flere gjester. Våte de også. Jeg fikk ikke hilse på de to karene som kom sent, før på morgenen. Det viste seg å være folk som jeg hadde truffet før på hytta.

Selv med få besøkende var det ganske tett med våte klær rundt ovnen. Jeg husker enkelte våte helger da det hang våte klær over alt, og mye var fortsatt vått dagen etter.

Siden de to siste gjestene kom sent, hadde de andre spredd seg på flere rom, også der de to siste hadde bestilt. Siden det var mange timer etter klokka nitten, oppfatter jeg reglene slik at de som kommer sent til en viss grad må tilpasse seg de som alt har innrettet seg. Men, i disse tider, alt med tanke på å unngå mulig smitte – selvsagt. Karene fant plass på hemsen.

Lørdag regnet det – mye. Jeg satte vannbøtta utenfor, og det tok ikke lang tid før den var full. Jeg sparte en tur ned i elva.

Det var ikke planen at helga skulle være en jobbe-helg. Likevel ble det litt vedlikehold og renhold. Det er alltid noe som bør gjøres på hytta, men alt regnet gjorde at jeg ikke så syn på å jobbe ute. Dassen ble i hvert fall skikkelig rengjort...
Det pleier å være mer folk på hytta lørdag enn fredag. Denne lørdagen kom det bare først en kar alene, og så to til, litt senere. Det ble bare disse tre på hytta den natta. Jeg fikk ha annekset for meg selv begge nettene.

Selv om lørdagens besøkende kom litt hver for seg, forlot de hytta sammen og alle tok mot Flørli. Karen som kom alene hadde plass i bilen fra Lauvik, og de to andre benyttet anledningen til å forsøke trappene ned.

Jeg var alene som tok mot Hunnedalen, og det kom ingen i mot. Hytta vil nok stå tom natt til mandag.

28.08.2020

Alene på Blåfjellenden.


Fortsatt litt sommer igjen.

Det er sent på sommeren. Skolene har begynt, og det er ikke mange i heia. På Blåfjellenden var det ingen andre enn meg. Nå er ikke det så uvanlig. Spesielt midt i uka.

Jeg tok turen innover på onsdag. Tørt og fint i marka, men sauene sto ved gjerdeklyveren og ville ned mot veien. Var sommeren over?

Det hadde vært folk på hyttene, men annekset hadde stort sett stått tomt. Bare noen ganske få hadde valgt å ta inn der.

Nå er jo hunderommet på annekset, så noen besøkende vil det alltid bli. Litt underlig at ikke flere velger annekset. Der er det tomannsrom, selv om det ene rommet har en liten hems med plass til en madrass.
Det var en stund siden jeg hadde vært inne på hytta. En uke på Nilsebu, er ferie, og da får Blåfjellenden klare seg selv. Det måtte likevel bli en tur så snart været ga anledning til en «godtur».

Det så helst bra ut på hyttene. Ikke mye rot og greier som slenger, og det så ut som om det var gjort rent. Nå sladrer de nye spritflaskene ganske greit om manglende vask. Det er lett å se om det har vært en våt fille og tørket vekk de dråpene som har havnet på gulvet.

Det var tørre dråper under spritflaska på annekset, men ikke da jeg gikk. Nå er renhold viktig i disse Koronatider. Muligens er ikke gulv-vasken det viktigste, det kan være å tørke av overflater med klorvann.
Jeg bar inn en flakse klor, men det som manglet var sprayflasker med Klorin. Der jeg var innom, var det utsolgt. Andre bruker også dette antakelig.

Det har vært en av oppgavene til hyttevaktene - å tørke over med klorvann. Nå er det ikke lenger hyttevakter til å passe på at dette blir gjort. Det er opp til gjestene. Jeg håper at alle tar i et tak. Det er filler og engangshansker tilgjengelig, og selv om det ikke er sprayflasker med Klorin, så er det flasker med klor.

Det er ingen tvil om at sommeren nærmer seg slutten. Det er alt mange tegn på at høsten og vinteren ikke er så langt unna. Småfuglene er vekk. Det er stille i heia. Spesielt om det ikke blåser.

Onsdag og torsdag var det sommer på Blåfjellenden. Jeg savnet en lang og lys kveld, kveldslyset inne i hytta kom tidlig – rundt halv ti. Temperaturen var heller ikke spesielt høy, men på dagen i sola, i ly av den lille trekken, var det sommer.
Etter å ha tatt en runde med såpe og vann å annekset, satte jeg meg utenfor hytta. Det var en av de dagene da jeg kunne tenke meg å bli lengre. Varme, sol, blå himmel og ro. Det er ikke så ofte alt kommer på en gang. Denne gangen klaffet det meste.

Det kom en kar forbi fra Røssdalen. Han var på vei mot østlandet. På langtur. Med sekk på 30 kilo. Og ville over Stutaheia mot Sandvatn. Jeg mente det ville ta nesten 5 timer.

Uten om dette besøket, traff jeg ingen andre i heia på denne turen. Folketomt. Det var heller ikke bestilt noen senger til torsdags natten. Hyttene ville antakelig stå tomme. Det flotte været lokket ingen på tur.

14.08.2020

Varme dager på Blåfjellenden


Sol og sommer og god temperatur på vannet i bekken.

Det ble ikke den vanlige turen til Blåfjellenden denne uka. Med flott vår og god værmelding ble det i stedet en rundtur der jeg var innom på veien rundt.

Det var ikke mange på hytta da jeg kom. Faktisk ingen. Og det var tomt en lang stund. Jeg hadde ikke planlagt å jobbe – ut over å gjøre rent og rydde.

Terrassen på vestsiden av den gamle hytta, er en skikkelig flott plass i godt vær. Her er utsikten nedover Fidjadalen virkelig noe å få med seg. Jeg var alene, og det ble etter hvert litt for varmt.

Etter å ha gått i noen timer i sol og varme, hadde jeg fått nok. En liten dukkert i bekken virket som en mye bedre plan.
Det kom folk. Morfar med barnebarn. Fire stykker som selvsagt hadde bestilt. De tok kjapt ut for å plukke blåbær. Gjengen hadde fast tradisjon under den årlige turen. Pannekaker og rørte blåbær.

I tillegg kom det to jenter. På sin første fjelltur. De hadde egentlig planlagt en litt lengre tur, men varmen gjorde nok turen inn fra Hunnedalen tyngre enn de hadde sett for seg. De la om planene og returnerte dagen etter.

Gutta på tur, gjennomfører planene uansett vær og hindringer. Jeg tror gutter ikke er innstilt på «å gi opp», selv om turen de har planlagt egentlig er for lang i forhold til treningen de har.

Jenter, sjekker forholdene og legger om planene.
To slike «gutter» kom fra Flørli. Med tunge sekker. De hadde tatt noen skikkelige dagsetapper, og denne dagen hadde de startet opp trappene. I varmen. Den ene av guttene kom til hytta nesten en halv time før den neste. En litt forsiktig påminning om at det ikke er lurt å gå fra hverandre ble nok ikke helt forstått.

På tross av varmen, så ble det en grei kveld. Det er jo noe eget med sommer og sol på fjellet. Ingen satt ute, alle hadde vist fått nok varme og sol på veien.

Skumringen og mørket kommer merkbart tidligere enn før, og alt i ti-tiden er det vanskelig å lese innendørs.

Jeg fikk annekset helt for meg selv, og avsluttet kvelden da det ble skikkelig mørkt inne, rundt halv elleve. Planene var å stå opp tidlig for å komme opp bakkene mot Flørli før det ble alt for varmt.

Selv om det var få folk på Blåfjellenden fra onsdag til torsdag, er det nå nesten 25 sengeplasser som det er mulig å bestille.
Med flott vær og grei værmelding er det mulig å planlegge og gjennomføre en flott fjelltur til Blåfjellenden ganske kjapt.

På annekset er det mulig å bestille 7 sengeplasser (av de 25)– to tomannsrom og et tremannsrom og kommer det så mange gjester, så er det likevel god plass.

Hunderommet på annekset har en køy med to senger, og to hundebur, og står klar for de som har med firbent ledsager.

10.08.2020

Bare kjekke folk på Blåfjellenden.


Flott vær og hyggelige folk. 

Nå har vi rundet juli, og kommet et stykke inn i august. Egentlig den beste tiden for fjellturer. Dårlig vær i juli har antakelig lagt en demper på¨lysten til å ta ut, og det viser litt igjen på besøket på Blåfjellenden.

Korona epidemi får ta meste parten av skylden for dårlig besøk så langt i 2020. Med restriksjoner på hvor mange som kunne få plass og at alle måtte bestille, gjorde det vanskelig å få «stinn brakke». Det var det vanligvis i tidligere år, om været var bra.
Rett før skolen stater er det alltid et rush av fedre med sønner på tur. For mange av ungene den første fjellturen. Og da også første besøket på Blåfjellenden.

Slik var det også denne helga, med en del på tur. Som i forrige uke var gjesten som oftest på flere dagers tur. Som de fra Flørli som ville videre dagen etter.
Denne uka var det Fidjadalen som var i skuddet. Det kom flere opp til hytta denne fredagen, som hadde strevd seg opp Fidjadalen. I tillegg var det en god del som tok turen fra Hunnedalen til Mån på dagen.

De tre gutten som kom travende i mot på lørdag, da jeg var på vei tilbake til bilen, ville antakelig nå Mån etter bare 4-5 timer. En skikkelig kjapp tur, men helt greit for folk som er i form.
Vi ble etterhvert 20 stykker på hytta natt til lørdag. Det er akkurat det antallet som det er mulig å bestille. Fullt hus med andre ord.

Nå var vi heldige med været, de av oss som valgte å gå fjelltur på fredag. Nesten sol, lite vind og passe temperatur. Det var mulig å gå i lette klær, og det var tørt i bakken.
Yr meldte regn på lørdag, men trakk etter hvert varselet tilbake. Det burde de ikke ha gjort, for på vei mot Hunnedalen fikk jeg en skikkelig bøye i hode I Hunnedalen skinte sola, og der hadde det ikke vært en dråpe regn.

Annekset hadde hatt besøk fra en speidergruppe fra Svalbard. Jeg kan ikke huske å har hatt besøk fra Svalbard tidligere. Mange besøker Svalbard, men det er ikke menge som reiser andre vei. Gjengen hadde hatt en litt stri tørn før de kom til Blåfjellenden. Vått og kaldt, og jeg som trodde det var det vanlige været på Svalbard....
Nå er det også en del utlendinger på tur i den norske fjellheimen. Denne uka var det 6 ungdommer fra Nederland på tur til hytta. De er antakelig mye heldigere med været en gjengen fra Svalbard.

Det ble også denne gangen en virkelig flott kveld. Jentene som kom sent til hytta hadde hatt en flott tur over heia, og satte pris på å få sitte i å prate ut over kvelden.
Klokka elleve lørdagsmorgen, var hyttene tomme, men det kom stadig folk innom. De fleste for å gå mot Kjerrag eller ned Fidjadalen.

Da jeg gikk i 12 tiden, så jeg folk komme mot hytta fra Sandvatn. Det blir folk på hytta natt til lørdag også.

01.08.2020

Fint vær og flotte folk på Blåfjellenden.

En regnfri fredag.

Begrensingene på hvor mange som kan overnatte på hytta har gjort at besøket er vesentlig mindre i år en tidligere. Noe som jo er forståelig.

For meg som «tilsyn» er korona ikke noe problem. Med eget rom og god plass, så er det bare å legge i vei innover heia. Som oftest med noe ekstra i sekken – både på vei innover og på hjemvei.
Innover er det klorin og vaskekluter, tilbake er det kjøkkenhåndklær som skal til vask. Litt ekstra i sekken veier jo noe, men det er ikke så mye at jeg kjenner det – etter en stund.

Nå har Stavanger Turistforening gjort flere sengeplasser tilgjengelig. De har åpnet for alle fire sengene (mot bare 2 senger tidligere) på rommene i hovedhytta og også gjort det mulig å bestille plass på annekset, uten om hunderommet, som har vært tilgjengelig hele tiden.
I alt er det nå åpnet for ar så pass mange som 23 stykker kan bestille sengeplass samtidig. Det er jo ganske mange flere enn det var tidligere.

Litt underlig så har STF i sin visdom også funnet et rom nummer 4, med 4 køysenger. Nå er rom 4 en hems, og det er ikke senger, men madrasser på gulvet. Nå er madrass på gulvet ikke noe problem. Det er helt greit å sove på hemsen – på madrass.
Blåfjellenden er en hytte som ofte blir besøkt av folk på sin første tur til en turistforeningshytte. Denne gangen var det folk på langtur. Ikke bare inn til hytta og så tilbake neste dag.

Alt på vei innover, rett opp av Hunnedalen, kom det en god gjeng i mot. De var på vei mot. Tomannsbu. En hyggelig gjeng å treffe i heia. Det kom også to gutter gående, på vei mot Hunnedalen.

Inne på hytta satt det en gjeng utenfor i sola. En familie på¨langtur. De hadde startet på Haukeliseter og gått hytte for hytte ned til Blåfjellenden. De siste hyttene var Børsteinen og Sandvatn. G lørdag skulle de Til Tomannsbu. 16-17 dagers tur. Tøft....
Hyggelige folk, som heller ikke var redde for å ta i et tak, da jeg spurte om hjelp til å få opp gardiner i soverommet. Her var hele gjengen med på jobben. Jentene hang til slutt opp gardinene da gardinstengene var på plass.

På annekset var det et par som hadde bestilt hunderommet. De satt ute den fine kvelden, helt til det mørnet, godt over 11.
Nå var det en flott kveld, Mildt og vindstille. I tillegg holdt både mygg, knott og klegg seg vekke. Etter mange dager med regn og nesten frost, var det helt geit med en kveld uten fyr i ovnen.

Sent på kvelden kom det to jenter fra Flørli. Båten er inne sent på dagen , og det tar tid å gå opp trappene og til Blåfjellenden. Jentene skulle til Sandvatn dagen etter og turen skulle ende opp ved Lortabu.
Jeg møtte bare to jenter og en svær hund som skulle til Blåfjellenden på min vei tilbake. Oppe i
Oleskaret var det likevel en hel gjeng som skulle på tur. De var på vei mot Sandvatn og ville til Blåfjellenden dagen etter.

Det er skikkelig hyggelig at det igjen begynner å bli trafikk på hytta, etter en heller trist vår og sommer så langt.

26.07.2020

Fredagskveld og lørdagsmorgen på Blåfjellenden.


To flotte dager i heia.

Det var ingen på hytta da jeg kom litt ut på ettermiddagen fredag. Helt tomt. Nå er ikke det spesielt uvanlig på en fredag. Da kommer folk ofte sent – veldig sent i noen tilfeller.

Etter jobb er det en del tyngre å labbe innover heia enn vanlig. En hel arbeidsdag tar på kreftene selv om jobben bare er å sitte foran skjermen. I tillegg er det vanligvis mye trafikk, og det tar tid å kjøre opp til parkeringsplassen i Hunnedalen.

Denne dagen fikk jeg hytta for meg selv i mange timer. I det flotte været var det skikkelig kjekt å sitte på terrassen og se ned Fidjadalen. Til jeg hadde sett nok og fant fram lesebrettet. Det ble likevel noen kjekke timer i sol og vind.
Utsikten fra den gamle hytta er egentlig noe for seg selv. Ikke mange hytter kan varte opp med en slik utsikt.

Det har vært hyttevakt på Blåfjellenden og andre STF hytter i sommer. Kjekke folk alle sammen, som har gjort en skikkelig innsats for at andre skal kunne komme seg til fjells.

Jeg har møtt hyttevakene på Blåfjellenden på mine turer innover, men denne gangen var det tomt. Det hele ordnet seg ganske greit. Den nye hyttevakten var på vei innover da jeg gikk tilbake på lørdag. De tok turen innover en dag tidligere enn planen for å holde hytta i orden.
Forrige uke var det en familie på 5 som var hyttevakt. Denne uka var det 4 stykke på vei innover. Blåfjellenden har ikke proviant, så alt må bæres. 4 stykker og en uke, gir en skikkelig tung bør – selv om «real turmat» er lett...

Korona epidemien gir noen utfordringer. Det er ikke lett å holde hyttene med smittevernutstyr. Jeg har på alle turene innover hatt med ekstra «vekt» i sekken. Denne gang var det Klorin som trengtes på hyttene.
Jeg tørker over alle flater, stolrygger og håndtak og lignende med klorvann, håper det holder smitten borte. Det er mye håndsprit på hyttene – og på doen. Det er dessverre ikke like enkelt å vaske hendene uten rennende vann, men det er såpe og vaskevannsfat.

De første som dukket opp, kom litt over 8 på kvelden. To jenter som kom fra Hunnedalen. De ville til Sandvatn og videre tilbake til bilen på søndag. Og var litt skeptiske til væremeldingen for søndag – bare regn. Nå kan de ta den korte turen til Lortabu om været ikke er samarbeidsvillig. Det er en grei løsning, men krever transport fra Lortabu til Høgaleitet. Noe som oftest får greit.
Sent – nærmere 10 på kvelden – kom det to jenter til. De var på en årlig «utflukt» sammen, og hadde i år valgt Blåfjellenden som turmål. Det var ikke første besøket på Blåfjellenden for den ene. Hun hadde vært med på en tur fra Flørli som hadde tatt mange lange timer, og så returnert tilbake til Flørli. Alternativet var Eikeskog. Det trodde det var lengre til Hunnedalen.

Det kom et par i mot på min tur mot Hunnedalen. De planla en tur fra Flørli, opp trappene til Blåfjellenden og videre til Hunnedalen – alt på en dag. Med en stor gjeng vil det ta 10-12 timer. Jeg er ofte trøtt og lei om turen er mer enn 8 timer...
Et kjekt og flott opphold på Blåfjellenden denne uka.

18.07.2020

Bra besøk på Blåfjellenden i midten av juli.


Hyttevakten har flotte dager på hytta

Denne sommeren er litt spesiell, både på Blåfjellenden og ellers. På hytta har det de siste ukene vært faste hyttevakter. De har passet på at folk forholder seg til smittevern reglene og ellers gjort det hyttevakter normalt gjør.

Det har vært nye hyttevakter på Blåfjellenden de siste gangene jeg har vært innover. Kjekke folk, som gjør en skikkelig innsats for å holde hytten åpne, selv om det blir med redusert besøk.

Denne uka var det en hel familie som hadde tatt jobben med å passe på hytta. Mor, far, to søstre og en gutt. Ikke mer en 4-5 år – tror jeg...
Denne gjengen hadde fått det ganske stritt over fjellet mot Blåfjellenden. Siden det ikke er mat på hytta, må alt bæres med i sekkene. Det ble 30 kilo for far. Når været slår seg vrangt og minstegutten blir kald og våt, og må bæres, blir det tungt. Heldigvis kom alle fram i god form, men både kalde og våte.

Omtrent samme opplevelse hadde antakelig en gjeng som kom opp Fidjadalen. De hadde brukt hele dagen – og vel så det. Det står jo bare 7 timer i ruteplanen. Det var deltakere fra andre land, og noen av disse var så avgjort ikke «fjellvant».
Det hender ganske ofte at det kommer «ferske» folk til Blåfjellenden. Heldigvis velger de fleste å starte i Hunnedalen. Turen inn til hytta fra Hunnedalen, er godt merket og viser godt i terrenget. Det er lett å følge stien. Selv i dårlig vær er denne turen vanligvis grei – for de fleste.

Denne gangen fikk vi besøk av en familie fra Bergensområdet. De hadde startet i Eikebrekka inn til Kvitlen, og fortsatte til Støle og Tomannsbu, og ville gå om Sandvatn, Børsteinen, Grautheller og videre helt til Haugastøl. De regnet med å bruke flere uker på prosjektet. Det er ikke så ofte vi har besøk av folk som virkelig er ute på en langtur.
På annekset var det en kar som hadde kommet fra Flørli. Inn med båten tidlig på morgenen, og så opp stien. Han hadde lett sekk og sprang der det var mulig, men tre timer fra Flørli til Blåfjellenden er likevel godt gjort.

Vi hadde også to jenter på besøk. De var på en mer tradisjonell tur til Sandvatn og Blåfjellenden. Tre dager med rimelig greie dagsmarsjer, og to netter på flotte hytter. Nå hadde jentene tatt en ekstra dag på Blåfjellenden, men det er jo helt forståelig, så flott som den hytta er.

For egen del betyr koronaepedemien, at jeg har noe ekstra i sekken på turen innover mot hytta. Denne gangen bar jeg inn engangsfiller og engangshansker. Neste gang blir det tung sekk med flasker med Klorin.
Gjengen fra Turistforeningen som var på hytta i forrige uke, hadde fått opp gardiner på to av soverommene, og ikke minst – tømt doen.

Det er en jobb som må gjøres hvert år, og jeg er skikkelig glad for å slippe. Takk til ungdommen for godt utført arbeid.

Hytta står fortsatt klar til flere gjester. Det må som tidligere i år, bestilles seng på forhånd, og det er temmelig mange senger booket alt, for resten av juli.