08.11.2020

Novembertur til Blåfjellenden.

Flott turvær, og folk på hytta.


Det er sent på året, og selv om mange betjente turistforeningshytter har stengt, så er Blåfjellenden alltid åpen. Det mangler faktisk nøkkelhull i ytterdøra.

Så pass sent i sesongen er det likevel ikke mye folk. Jeg hadde egentlig ventet å være alene fra fredag til lørdag. Ingen senger var bestilt. Nå hender det at folk bestemmer seg for tur på fredag, og at det likevel kommer folk – sent.


Det satt to jenter i stien øverst i den første bakken. De var på tur for å sjekke stien innover mot hytta. Planen var å gå til Blåfjellenden og ned Fidjadalen så snart det ville være mulig.

Denne gang var det også folk på hytta da jeg kom. Karen hadde startet fra Hunnedalen ved Høgaleitet og gått om Stutaheia. Opprinnelig var det planen å ligge i telt, men da han nådde Blåfjellenden med god margin før mørket, bestemte han seg for en overnatting inne.


Forrige lørdag på min vei tilbake til Hunnedalen, traff jeg to blide jenter på tur mot hytta og en overnatting, før de ville tilbake til bilen. Det var de enste som hadde vært på hytta hele uka. Annekset hadde stått tomt siden jeg gikk. Vannbøtta var fortsatt halvfull – noe av vannet hadde stått i bøtta lenge. Jeg hentet nytt vann nede i elva.

Hovedhytta fikk stå mørk og tom denne fredagen. Det tok også tid før annekset ble varmt og levelig, men ut over kvelde – en sekk med ved senere – ble det over tyve grader inne.


Ute var det omtrent vindstille. Det var yr og tåke da jeg kom. Ut over kvelden forsvant skydekket og det ble stjerneklart. Heldigvis kom tåka tilbake i løpet av natta, og selv om temperaturen var ned mot to grader ble det aldri frost. Frost gjør gangveiene skikkelig glatte. Det gjelder å gå forsiktig.

Med null besøk på en uke var det ikke nødvendig med tiltak for å hindre koronasmitte. Det var bare å flytte inn.


Annekset har solcellestrøm, men bare ikke nok på vinteren. Det er ikke mye sol som når hytta i vintermånedene. Brannalarmen virker (jeg har sjekket). Det er mulig å lade telefon og lykt, men ikke nok strøm til lys. På hovedhytta er det nok av strøm. Her er det solcellelys i alle soverom og i gangen. Til og med på «dass» er det lys.

Denne høsten har jeg vært så heldig å få lov til å oppleve mange virkelig flotte morgener på Blåfjellenden. Lørdag var det yr, tåke, nesten vindstille og fem grader. Det er skikkelig bra – til å være i november. Det var kjekt å få en skikkelig tur- dag så pass sent på året. Det kan jo hende at vinteren ikke kommer på noen uker ennå. Kan det bli nok en tur til Blåfjellenden?


Andre hadde også sjekket været, og bestilt seng på hytta. Det var en god del folk på vei innover. Først møtte jeg et hyggelig par. De må ha startet tidlig hjemmefra, for jeg møtte de et godt stykke inn på heia.

Så kom det to jenter i godt driv. De hadde knapt tid til å stoppe. I det gode turværet med litt sol og lite vind ville de få en grei tur over heia.


Litt etter kom det to karer – og to hunder ramlende ned kneika. De hadde også tenkt seg til hytta. Selvsagt hadde de bestilt hunderommet og ville komme til et oppvarmet anneks.

Slår værvarselet til, vil alle få en fin tur tilbake på søndag.

01.11.2020

Siste oktoberbesøk på Blåfjellenden.

Lite folk, men kjekke folk.


Det er kjekt å få lov til å besøke Blåfjellenden en gang til i 2020. Det er i slutten av oktober og vinteren står for døren. Det har vært snø på bakken – som fort forsvant. Det er kaldt – bare så vidt over null på morgenene.

Fortsatt er det folk på Blåfjellenden. To karer hadde startet fra Flørli. Opp trappene og mot Blåfjellenden på torsdag. I et skikkelig dårlig vær. De var glade for å komme fram til hytta, selv med langt under ti grader innendørs. Det hadde vært en både våt og kald opplevelse over heia fra Flørli til Blåfjellenden.


Da jeg kom til hytta på fredag, hadde karene vært på toppen av Blåfjellenden 1024 moh – med dekning, så vidt. Det hadde vært en vindfull tur, mens jeg ikke hadde noe særlig vind.

Guttene hadde det varmt og godt på hovedhytta, men for meg som tok inn på annekset ble det noen kalde timer før det ble levelig i stua. Inne temperaturen var bare 6 grader da jeg kom.


Så pass sent i sesongen er det ikke mange gjester på hytta utenom i helgene. Det hender ofte at jeg blir alene på hyttene natt til lørdag, men enda oftere kommer det folk skikkelig sent- Gjerne etter 11 på kvelden. Det tar tid å komme fra jobb, og så gjøre klar for tur. I tillegg tar det tid å kjøre opp til Hunnedalen, for ikke å snakke om turen inn – i mørket. Det kan lett ta over tre timer.

Jeg skrev meg inn i protokollen like under mitt eget navn fra forrige uke. Det hadde ikke vært besøk på annekset i det hele tatt i løpet av uka. Det var derfor lite jeg trengte å gjøre,\. Noen småjobber er det likevel greit å få gjort. Det er alltid noen lysestaker som er fulle av stearin, og som må renses før nye lys kan tennes. Det er alltid noe rusk og rask som kan fjernes. Det blir aldri for mye vasking av gulv og benker, men hyllene over kjøkkenbenken får vi ta i påsken...

Det ble til at jeg gikk bort i hovedhytta for rydding og soping. Begge hyttene var i god stand da jeg gikk på lørdags morgen. Jeg gikk og lurte på om jeg ville treffe noen som ville til hytta på min vei mot Hunnedalen.


Det kom to blide jenter i mot. De hadde vinden med seg og ville antakelig få en grei tur innover. Værmeldingen for søndag, da jenten skulle tilbake, var ikke helt bra.

Været er avgjørende for besøket sånn helt i slutten av sesongen. Med vind og regn, kan det være at noen ungdommer tar turen. Jeg håper egentlig ikke at familier med småunger synes det er en god ide med fjelltur i november, men det kan fortsatt bli noen fine og varme dager.


Nå har besøket så langt i år vært bare halvparten av det normale. Forhåpentlig skyldes dette korona og ikke manglende interesse for Blåfjellenden.

Det er bare å håpe at 2021 blir et år med mindre restriksjoner – og bedre besøk. For egen del seg jeg fram til påsken 2021 og håper at det skal bli mulig med en tradisjonspåske på Blåfjellenden.


25.10.2020

Sen høst, tidlig vinter på Blåfjellenden.

Turistforeningen med turlederkurs på hytta.


Siste gang på Blåfjellenden denne sesongen? Det kunne i hvert fall se slik ut da jeg gikk innover på fredag. Det lå noe hvitt og vemmelig oppe i høyden. Snø. Ikke mye, og det tinte ganske ba, men snø.

Nå var det bare en plass jeg måtte tråkke på snøen, men det er likevel et tegn på at vinteren kjapt nærmer seg. Heldigvis var det ikke frost. Ingen is å ta hensyn til.

Eller var det mørke brunrøde farger som dominerte. Det er sent høst og ikke mye grønt å se. Nede ved Blåfjellenden er trærne bare, uten blader. Det er lettere å se ting når busker og trør er uten bladverk.


Denne gang var det i hvert fall ingen personer å se da jeg kom. Litt senere på dagen kom en jente ruslende fra Sandvatn. Hun var på en tredagers tur, og ville mot Hunnedalen dagen etter.

Jeg kom inn til hytta bare sekunder før regnet. Det hadde regnet en del over Stutaheia. Heldigvis ville det, i følge værmeldingen, bli opphold på lørdagen. Og ikke frost.


Når var ikke planen å gjøre så mye denne gangen. Det var noen sekker med boss som burde vært i bossrommet, men «noen» hadde alt gjort denne jobben.

Det er lite vits i å ta med tørkehåndklær og vaske-mopper. De kan likegodt tas ut til vinteren. Da slipper jeg å bære de ut. Med hyttene i god stand, takket være andre, var det bare å sette seg ned med lesebrettet.


Det ble en hyggelig stund med te og skoleboller. Det ble likevel bare langsomt varmt i annekset. Med langt under ti grader da jeg kom, tok det litt tid før det var varmt.

Jeg synes det passer med litt å spise rett etter jeg er kommet vel i hus. Det passer liksom greit å få noe i skrotten etter turen, og det blir for lenge å vente til middag. Den tar jeg som regel i åtte-tiden, ganske sent.

Det er mange som kommer til hytta med store og tunge sekker. Og spiser «Real turmat». Det er egentlig ikke mye godt å si om «Real», men pakkene er ikke tunge....


For egen del pakker jeg med en «Fjordland» middag. Den inneholder antakelig noen flere kalorier enn «Real» og veier noe mer, men er enkel å tilberede, og vannet som jeg varmer maten i går greit å vaske opp i etter på. Alt i alt enkel å få maten på bordet og enkelt å rydde etterpå.

Siden det er en rimelig grei tur over heia fra Hunnedalen til Blåfjellenden, betyr vekt ikke så mye. Derfor er det vanlig brød med egg og bacon til frokost. Det metter bra, og holder til jeg kommer hjem.


Vi var bare to på Blåfjellenden til lørdag – tidlig lørdag, rett over midnatt kom det et stor følge på 15 stykker. Det var Turistforeningen med turlederkurs. Gjengen hadde startet fra Flørli tidlig på morgenen, og brukt tiden i heia – til det ble mørkt. Da var det nattorientering til Blåfjellenden.

På morgenen, en litt sen morgen , ble det frokost og senere kurs i kart og kompass. De ville ta mot Flørli sent på dagen, og ha en overnatting ute – under «tarp» - uten telt. I regn.


Det er alltid litt trist å forlate Blåfjellenden de siste gangene på høsten. Hyttene står åpne og tar gjerne mot gjester. De er fullt utstyrt, og det er nok av ved, stearinlys og annet. Jeg ser ikke syn på å suse over heia med frost og is som underlag. Det får bli til neste år.

Jeg møtte to kjekke damer som var på vei mot hytta. Den vil i hvert fall ikke stå tom denne natta.

20.10.2020

Litt fros, mye sol og lite vind innover mot Blåfjellenden.

 En flott fredag, og ikke fullt så bra lørdag.


Det flotte høstværet hadde fått flere enn meg til å dra til Blåfjellenden. Alt på vei innover på fredag gikk jeg forbi to kjekke jenter på tur.

Nå var været så fint at det var lett å forstå at også andre ville på fjelltur. Denne fredagen var det ikke en sky på himmelen. Det var omtrent ikke vind, og bakken var tørr. Det hadde ikke regnet på en stund. Bedre forhold enn dette er det vanskelig å tenke seg, muligens litt varmere. Temperaturen var bare så vidt over null og i skyggene var det frost og litt is enkelte plasser.


De siste gangene jeg var innover har de andre gjestene kommet etter at det var mørkt. Denne gangen kom de fleste i dagslys, og de hadde hatt en like grei tur over heia som meg.

Likevel var det folk som kom sent. Sent på kvelden i ellevetiden, kom det en familie fra Flørli. Jeg var i seng, og fikk bare høre om folkene neste morgen. Da var de alt på vei mot Hunnedalen.


På vei innover heia fikk jeg se røyk stige opp. Der det brant er det bare hei, så jeg lurte på hva dette var. Nede ved hytta kunne jeg se en kar i gang med å tenne på lyngheia flere plasser.

Nå var det ikke første gang jeg fikk oppleve at «noen» svidde av gammel lyng og kratt. Det skjedde også i 2018, men den gang i sterk vind så ilden spredde seg kjapt bort over haugene.

Denne gangen var det perfekte forhold for lyngbrenning. Vindstille, tørt i lyngen, men fuktig i bakken. Problemet var å får det til å brenne – det slukket ganske snart et par plasser.


Karen som holdt på med dette, kom ned til hytta litt ut på dagen. Han og noen andre – som kom senere – ville på rypejakt dagen etter. Det viste seg at lyngbrenningen var på vegne av folkene på gjeterhytta, og selvsagt godkjent av vernemyndighetene.

Jegerne og jeg ble ikke de eneste på annekset. Det kom et par litt ut på dagen. De skulle være hytte vakter, men ut fra liste var det ikke bestilt rom. Heldigvis er det rom som ikke kan bestilles, så alt ordnet seg.

Som vanlig kom det folk sent. Denne gang fra Flørli. En familie på fire kom til hytta i ellevetiden, og gikk i halv ni-tiden på lørdag. Jeg rakk ikke å snakke med folkene en gang.


Fredag var fantastisk vær-messig. Lørdag var det tåke og yr – og vind. Skikkelig surt i forhold til fredag. Heldigvis var det meldt om litt bedre vær ut over dagen, og turen tilbake til Hunnedalen ble helt grei med vinden bakfra.

Jegerne, som skulle på Stutaheia for å sjekke rypene, hadde antakelig mye dårligere være.


Det var mange bestillinger for lørdag, men jeg møtte bare et følge som kom i mot, på vei mot Blåfjellenden. Til gjengjeld var gjengen på 9 stykker. Jeg traff følget i tretiden, og de ville nok være inne før mørket.

Det var egentlig mye folk på hytta til å være så pass sent i oktober. Det er ikke sikkert været samarbeider like villig fremover, men jeg håper det blir minst en tur til innover.

11.10.2020

Høstferie på Blåfjellenden

Ikke helt bra vær, men folk likevel.


Den uka skolene har høstferie, pleier det å være en del folk på Blåfjellenden. Det er egentlig sent på sesongen, og det hender det et hvitt og kaldt. Snø og is er ikke det beste underlaget for tur i heia.

Forrige uke var det vind, mye vind. I tillegg var det lagt opp til tur sammen med gjengen fra Grand Canaria. Det ble ingen tur til Blåfjellenden den uka.


Denne uka var værmeldingen raus med nedbøren. Helst som regn, selv om det ble hvisket om snø over tusen meter.

Det så ut som om det på lørdag og søndag ville bli bra vær. Det passet best for meg med en tur fredag til lørdag, og selv om det ville komme litt regn, helst ikke snø, så var værmeldingen ganske bra.


Fredag ville det være opphold fra 12 av. Jeg startet denne gang tidlig, og ville antakelig være inne på hytta i tretiden. Forhåpentligvis før regnet....

Det kom folk i mot. En far med to unger. De hadde vært på hytta en natt og var nå på vei hjemover. Jeg hadde truffet faren før, men var ikke i stand til å huske hvor. Det gjorde han. Vi hadde vært på Tomannsbu i sammen.


Jeg pleier å være inne på hytta en gang i uka. Nå var det en stund siden, og jeg lurte litt på hvordan det ville se ut. Det var tørre filler og flekker under spritflaskene, så det var en stund siden det var vasket, men ellers så det bra ut.

Litt ting som lå og slang, og mye mat på hylle. Det var tydelig en del som hadde tatt med for mye og ikke ville bære det tilbake, eller videre. 2 bokser alkoholfritt øl, blant annet, for de som liker slikt.


Jeg hadde noen småjobber som måtte gjøres. En av disse jobbene er å sjekke hvor mye som trengs til påske neste år. På grunn av corona, har det ikke vært så mange gjeste som vanlig, og derfor er det heller ikke brukt så mye utstyr heller.

Som vanlig på fredag, kom de andre gjestene sent. Først en god stund etter at det hadde blitt mørkt kom det to gjenger, En gjeng «ungdom» på over 30, som ville mot Sandvatn dagen etter, men via Langavatn for å gjøre turen lang nok.


De andre var voksne med unger, som bare ville være en natt på hytta, for å ta tilbake til Hunnedalen neste morgen.

Ut over morgenen ble været bedre, nettopp som meldt. Jeg hadde sjekket bestillingene, og det ville bli folk på alle rommene natt til søndag. Jeg møtte en god del av gjestene på min vei mot bilen.


Først fire voksne damer, så en familie på fire, og det kom også et par med hund. Alle hadde bestilt, og alle ville nå fram til hytta før det ble mørkt. Værmeldingen for søndag var virkelig flott, så de ville alle få en fin fjelltur til Blåfjellenden.

Selv om høstferien er over, vil hytta stå å vente på nye gjester. Det er meldt flott vær for neste uke,

28.09.2020

Flotte farger ute og kjekke gjester inne på Blåfjellenden.

 En skikkelig fin tur denne uka.


Høst på Blåfjellenden kan være både våt og vindfull. Denne gangen var det bra vær. Flotte farger, selv om det var overskyet og litt vått da jeg kom, men virkelig bra høstfarger på morgenen i solskinn.

Det er skikkelig hyggelig å komme til hytta nå på høsten, farger og natur er litt spesielle. Det som skiller høsten fra vår og sommer, er likevel stillheten. Sauene – og sauebjellene er borte, småfuglene er dratt og uten vind er det omtrent ikke en lyd å høre.


Fredag kommer folk ofte sent. Denne gang var jeg også alene fra jeg kom i fire-femtiden til omtrent halv ni. Jeg laget mat og gjorde klar til en kveld for meg selv. Nå hadde jeg sjekket bestillingene, og det skulle komme folk.

Det kom en gjeng. Med hodelykt, for mørket kom rundt 8. I hvert fall inne i hytta. Overskyet vær gir tidlig kveld.


Gjengen som kom besto av 2 fedre med hver sine to jenter. Ingen over 13-14 år – tror jeg. Jentene hadde vært med fedrene på tur til hytter før. De fant fort sengeplasser og gjorde klar, mens fedrene stekte pølser og laget en stor gryte med potetstappe.

Jeg tror ikke all maten forsvant, og det var mange pøser på stekepannene, men alle ble i hvert fall mette.

Det var koselig å ha noen å snakke med, og denne gjengen var ikke vanskelige å ha med å gjøre. Det kom også to andre jenter. Disse var voksne, men like kjekke å ha med å gjøre som de mindre jentene.


Det litt rare var et de to siste, og voksne, var på sin første tur til en selvbetjent hytte, mens de mye yngre jentene var vandt med dette.

Gjennom hele sommeren har jeg sett fram til høsten, og trodd at korona epidemien skulle forsvinne. I stede har det kommet en ny bølge. Jeg har båret inn en del engangshansker, klorin og kluter, og det ser ut som om det blir behov for slikt fremover.


Det er i hvert fall utstyr på hyttene til å gjøre oppholdet sikkert, om bare utstyret og klorinen blir brukt.

I fjor forsvant en av vannbøttene. Den dukket opp, hankeløs og bulket. Nå er det forsvunnet en ny bøtte. Da jeg kom denne gangen trodde jeg faktisk det var forsvunnet nok en stålbøtte, men den dukket heldigvis opp. Jeg får bare huske å få med en ny til våren.


De siste gangene jeg har vært innover, har morgenen på Blåfjellenden vært virkelig flott. Med godt vær og varme. Denne lørdagsmorgenen skuffet heller ikke. På tross av dårlig værmelding, ble det en ny fin morgen. Sol, blå himmel og lite vind, men litt kaldere enn det har vært tidligere.

Høstfargene veide opp for manglende varme. Det er ikke alle år, jeg opplever så flotte farger som i år. Om stormene holder seg vekk en liten stund til, før jeg muligens med meg nok en høstdag på hytta.


Det var folk på vei mot Blåfjellenden lørdag. Jeg traff en del som ville ligge i telt, men tre av jentene i en speidergruppe ville heller sove innendørs. Resten skulle ligge i telt.

Det er fortsatt noen uker til vinteren normalt kommer til Blåfjellenden. Det er mulig å få flotte dager i fjellet selv i oktober. Det er bare å bestille plass.

20.09.2020

Høsten har kommet til Blåfjellenden.

Ett  flott opphold i godt selskap


Endelig tilbake på Blåfjellenden. Jobbing på Stakken og Nilsebu, og en lei forkjølelse (som ikke var Korona, men som ga karantene) gjorde at jeg ikke fikk den vanlige turen innover.

Det er alltid litt spennende å komme tilbake til hytta etter å ha vært vekke en stund. Hvordan vil det se ut, og har andre tatt ansvar for å rydde og, ikke minst, vaske. Det er lett å sjekke gulv-vasken. Både ved å kjenne på moppene, min ikke minst ved å se under spritflaskene. Gamle flekker av sprit, null vask.


Nå hadde det vært en del skoleklasser innover. Denne gangen kunne jeg ikke se noe gjenglemt. De hadde antakelig fått med seg det meste. Heldigvis. De hadde også forlatt hytten i fin stand slik jeg så det.

Det var blitt høstfarger, både på trærne og på marka. Gult og brunt, med litt rødt fra vissen blåbærlyng enkelte plasser. Flott å se, men litt trist at sesongen går mot slutt.


Normalt vil det være mulig å gå til Blåfjellenden fra Hunnedalen til november. Noen harde sjeler går nok innover selv om det er både snø og frost. For egen del holder jeg meg unna når det er glatt.

Siste tur innover blir normalt i månedskifte oktober/november. Da bør det være grått og trist vær. Med sol og blå himmel blir det helst frost og glatt.

Det har hendt at jeg har kommet meg inn så sent som i desember. Snøen, som kommer tidlig, forsvinner som regel og det kan hende det blir en liten periode med varme og bar bakke. I november og desember blir det tidlig mørkt og frokosten blir spist med tente stearinlys. Det er nødvendig å ha med hodelykt.


Den redskapen hadde i hvert fall speiderne som kom sent på fredagskvelden. Vi kunne se åtte hodelykter som kom mot hytta. De hadde nok startet i dagslys, men det ble nok temmelig mørkt nedover bakken mot hytta.

Værmeldingen var bra for lørdag, men på fredag var det litt tåke. Tettere oppe, enn nede ved hytta. Den ga ikke noen problemer, men litt regn nede i dalen, noe som YR ikke hadde nevnt et ord.


Vi ble en god gjeng på hytta denne gangen. Flere gamle «travere» og noen nye, og speiderne. På annekset var det en liten familie. Gutten var bare 8-9 måneder, og på sin første tur til en turistforeningshytte. Det gjelder å starte tidlig....

Selv om kalenderen mener vi er nesten i slutten av september, og sommeren burde være over, ble det skikkelig varmt i solveggen på hytta. Det var vindstille, blå himmel og termometeret i skyggen viste 10 grader tidlig på morgenen.


På terrassen mot øst og mot sola, var det varmt. De som skulle mot Langavatn, kledde seg for sommer. Kortbukse og bar overkropp så pass sent er kjekt.

For egen del ble det bare en overnatting, men for speiderne og andre ville det bli to netter på Blåfjellenden. Selvsagt bare for å beundre den flotte utsikten nedover Fidjadalen...


Ved Fossebekktjødnet traff jeg en hel gjeng. En storfamilie på tur i høstværet. På vei mot Blåfjellenden. Voksne og unger. Det ville bli liv og røre på Blåfjellenden den kvelden.

07.09.2020

En våt helg på Blåfjellenden.


Mye vann og få folk.

Det er ikke så ofte jeg får anledning til å bli flere dager på Blåfjellenden, men en helg på høsten tar Bestyrerinnen med seg gamle arbeids-kolleger på tur, og da har jeg en mulighet til nettopp dette.

Det var tidlig klart at det ville bli en våt helg. Yr meldte om mye regn omtrent hele helga. For min del hadde jeg en helt grei tur innover på fredag, og det samme på tilbakeveien på søndag.
På hytta hadde det vært en klasse fra Bryne videregående. Skoleklasser legger alltid igjen spor. Denne gangen var det glemt klær under sengen på et av rommene- (Jeg trodde det var en av oppgavene til lederne å sjekke?)

Like heldige med været var ikke karene som kom til hytta etter at det var mørkt på fredagskvelden. De hadde hatt noen skikkelige bøyer og var skikkelig våte.
Turlederen var godt kjent på Blåfjellenden og er også med i fadderlaget på Sandvatn. Vi har vært på tur sammen og det var kjekt å få snakke om både turer, ruter og andre ting.

Med start etter arbeidstid, og litt dårlige forhold, så var gjengen ikke på hytta før i ni tiden. Som vanlig ble det en sen middag. Det var andre som også hadde bestilt sengeplasser, men da jeg gikk og la meg var det fortsatt bare fem på hovedhytta.
Først halv ett på natten kom det flere gjester. Våte de også. Jeg fikk ikke hilse på de to karene som kom sent, før på morgenen. Det viste seg å være folk som jeg hadde truffet før på hytta.

Selv med få besøkende var det ganske tett med våte klær rundt ovnen. Jeg husker enkelte våte helger da det hang våte klær over alt, og mye var fortsatt vått dagen etter.

Siden de to siste gjestene kom sent, hadde de andre spredd seg på flere rom, også der de to siste hadde bestilt. Siden det var mange timer etter klokka nitten, oppfatter jeg reglene slik at de som kommer sent til en viss grad må tilpasse seg de som alt har innrettet seg. Men, i disse tider, alt med tanke på å unngå mulig smitte – selvsagt. Karene fant plass på hemsen.

Lørdag regnet det – mye. Jeg satte vannbøtta utenfor, og det tok ikke lang tid før den var full. Jeg sparte en tur ned i elva.

Det var ikke planen at helga skulle være en jobbe-helg. Likevel ble det litt vedlikehold og renhold. Det er alltid noe som bør gjøres på hytta, men alt regnet gjorde at jeg ikke så syn på å jobbe ute. Dassen ble i hvert fall skikkelig rengjort...
Det pleier å være mer folk på hytta lørdag enn fredag. Denne lørdagen kom det bare først en kar alene, og så to til, litt senere. Det ble bare disse tre på hytta den natta. Jeg fikk ha annekset for meg selv begge nettene.

Selv om lørdagens besøkende kom litt hver for seg, forlot de hytta sammen og alle tok mot Flørli. Karen som kom alene hadde plass i bilen fra Lauvik, og de to andre benyttet anledningen til å forsøke trappene ned.

Jeg var alene som tok mot Hunnedalen, og det kom ingen i mot. Hytta vil nok stå tom natt til mandag.