26.07.2020

Fredagskveld og lørdagsmorgen på Blåfjellenden.


To flotte dager i heia.

Det var ingen på hytta da jeg kom litt ut på ettermiddagen fredag. Helt tomt. Nå er ikke det spesielt uvanlig på en fredag. Da kommer folk ofte sent – veldig sent i noen tilfeller.

Etter jobb er det en del tyngre å labbe innover heia enn vanlig. En hel arbeidsdag tar på kreftene selv om jobben bare er å sitte foran skjermen. I tillegg er det vanligvis mye trafikk, og det tar tid å kjøre opp til parkeringsplassen i Hunnedalen.

Denne dagen fikk jeg hytta for meg selv i mange timer. I det flotte været var det skikkelig kjekt å sitte på terrassen og se ned Fidjadalen. Til jeg hadde sett nok og fant fram lesebrettet. Det ble likevel noen kjekke timer i sol og vind.
Utsikten fra den gamle hytta er egentlig noe for seg selv. Ikke mange hytter kan varte opp med en slik utsikt.

Det har vært hyttevakt på Blåfjellenden og andre STF hytter i sommer. Kjekke folk alle sammen, som har gjort en skikkelig innsats for at andre skal kunne komme seg til fjells.

Jeg har møtt hyttevakene på Blåfjellenden på mine turer innover, men denne gangen var det tomt. Det hele ordnet seg ganske greit. Den nye hyttevakten var på vei innover da jeg gikk tilbake på lørdag. De tok turen innover en dag tidligere enn planen for å holde hytta i orden.
Forrige uke var det en familie på 5 som var hyttevakt. Denne uka var det 4 stykke på vei innover. Blåfjellenden har ikke proviant, så alt må bæres. 4 stykker og en uke, gir en skikkelig tung bør – selv om «real turmat» er lett...

Korona epidemien gir noen utfordringer. Det er ikke lett å holde hyttene med smittevernutstyr. Jeg har på alle turene innover hatt med ekstra «vekt» i sekken. Denne gang var det Klorin som trengtes på hyttene.
Jeg tørker over alle flater, stolrygger og håndtak og lignende med klorvann, håper det holder smitten borte. Det er mye håndsprit på hyttene – og på doen. Det er dessverre ikke like enkelt å vaske hendene uten rennende vann, men det er såpe og vaskevannsfat.

De første som dukket opp, kom litt over 8 på kvelden. To jenter som kom fra Hunnedalen. De ville til Sandvatn og videre tilbake til bilen på søndag. Og var litt skeptiske til væremeldingen for søndag – bare regn. Nå kan de ta den korte turen til Lortabu om været ikke er samarbeidsvillig. Det er en grei løsning, men krever transport fra Lortabu til Høgaleitet. Noe som oftest får greit.
Sent – nærmere 10 på kvelden – kom det to jenter til. De var på en årlig «utflukt» sammen, og hadde i år valgt Blåfjellenden som turmål. Det var ikke første besøket på Blåfjellenden for den ene. Hun hadde vært med på en tur fra Flørli som hadde tatt mange lange timer, og så returnert tilbake til Flørli. Alternativet var Eikeskog. Det trodde det var lengre til Hunnedalen.

Det kom et par i mot på min tur mot Hunnedalen. De planla en tur fra Flørli, opp trappene til Blåfjellenden og videre til Hunnedalen – alt på en dag. Med en stor gjeng vil det ta 10-12 timer. Jeg er ofte trøtt og lei om turen er mer enn 8 timer...
Et kjekt og flott opphold på Blåfjellenden denne uka.

18.07.2020

Bra besøk på Blåfjellenden i midten av juli.


Hyttevakten har flotte dager på hytta

Denne sommeren er litt spesiell, både på Blåfjellenden og ellers. På hytta har det de siste ukene vært faste hyttevakter. De har passet på at folk forholder seg til smittevern reglene og ellers gjort det hyttevakter normalt gjør.

Det har vært nye hyttevakter på Blåfjellenden de siste gangene jeg har vært innover. Kjekke folk, som gjør en skikkelig innsats for å holde hytten åpne, selv om det blir med redusert besøk.

Denne uka var det en hel familie som hadde tatt jobben med å passe på hytta. Mor, far, to søstre og en gutt. Ikke mer en 4-5 år – tror jeg...
Denne gjengen hadde fått det ganske stritt over fjellet mot Blåfjellenden. Siden det ikke er mat på hytta, må alt bæres med i sekkene. Det ble 30 kilo for far. Når været slår seg vrangt og minstegutten blir kald og våt, og må bæres, blir det tungt. Heldigvis kom alle fram i god form, men både kalde og våte.

Omtrent samme opplevelse hadde antakelig en gjeng som kom opp Fidjadalen. De hadde brukt hele dagen – og vel så det. Det står jo bare 7 timer i ruteplanen. Det var deltakere fra andre land, og noen av disse var så avgjort ikke «fjellvant».
Det hender ganske ofte at det kommer «ferske» folk til Blåfjellenden. Heldigvis velger de fleste å starte i Hunnedalen. Turen inn til hytta fra Hunnedalen, er godt merket og viser godt i terrenget. Det er lett å følge stien. Selv i dårlig vær er denne turen vanligvis grei – for de fleste.

Denne gangen fikk vi besøk av en familie fra Bergensområdet. De hadde startet i Eikebrekka inn til Kvitlen, og fortsatte til Støle og Tomannsbu, og ville gå om Sandvatn, Børsteinen, Grautheller og videre helt til Haugastøl. De regnet med å bruke flere uker på prosjektet. Det er ikke så ofte vi har besøk av folk som virkelig er ute på en langtur.
På annekset var det en kar som hadde kommet fra Flørli. Inn med båten tidlig på morgenen, og så opp stien. Han hadde lett sekk og sprang der det var mulig, men tre timer fra Flørli til Blåfjellenden er likevel godt gjort.

Vi hadde også to jenter på besøk. De var på en mer tradisjonell tur til Sandvatn og Blåfjellenden. Tre dager med rimelig greie dagsmarsjer, og to netter på flotte hytter. Nå hadde jentene tatt en ekstra dag på Blåfjellenden, men det er jo helt forståelig, så flott som den hytta er.

For egen del betyr koronaepedemien, at jeg har noe ekstra i sekken på turen innover mot hytta. Denne gangen bar jeg inn engangsfiller og engangshansker. Neste gang blir det tung sekk med flasker med Klorin.
Gjengen fra Turistforeningen som var på hytta i forrige uke, hadde fått opp gardiner på to av soverommene, og ikke minst – tømt doen.

Det er en jobb som må gjøres hvert år, og jeg er skikkelig glad for å slippe. Takk til ungdommen for godt utført arbeid.

Hytta står fortsatt klar til flere gjester. Det må som tidligere i år, bestilles seng på forhånd, og det er temmelig mange senger booket alt, for resten av juli.

09.07.2020

En skikkelig flott morgen på Blåfjellenden.


Ungdom på jobb og andre gjester.

Det er ferietid. Det betyr ofte godt besøk på Blåfjellenden – om bare været skikker seg. Dette året seg ut til å bli nok så annerledes enn tidligere år, og besøket er mye mer usikkert.

På vanlige ukedager tidlig i juli, var det ofte flere utlendinger enn norske gjester. I år har det ikke vært mange utlendinger.

Likevel er det folk på Blåfjellenden som ikke er norske, Denne gangen var det en kar fra Australia. Han jobbet i «oljå» og hadde funnet en norsk jente. De var på tur sammen, Først til Sandvatn og så til Blåfjellenden.
Turen fra Høgaleitet til Sandvatn er ikke stort mer en 12 kilometer. Det er likevel en tur som lett kan ta tid. Det er mye «rusket» terreng, og først på over nesten 1100 moh begynner det å gå nedover. En litt tøff tur som mange bruker godt over 5 timer på.

På vei innover mot hytta traff vi også på to kjekke jenter - og hund. De hadde også tenkt seg til Blåfjellenden, for så å ta mot Sandvatn. Antakelig ble det også for de jentene den lange turen til Høgaleitetet og bilen.
Broderen var med innover for første gang i 2020. Det har ikke blitt så mange besøk på hytta for meg heller. Vi så begge fram til et kjekt opphold, og det er, denne gang for broderen, noe helt spesielt med det første besøket av året.

Vi begynner begge å komme i en alder der det ikke er helt opplagt at vi får spesielt mange slike besøk fremover. Det gjelder å sette pris på hver eneste anledning. Broderen feiret det med en stille stund for seg selv på terrassen, med en liten smak av 30 år gammel konjakk.
Selvsagt var det været som bestemte dagen for turen. Jeg, og i dette tilfellet også broderen, studerer YR nøye. Denne uka var det onsdag og torsdag som skilte seg ut. Onsdag skulle det være litt skyer, en kald vind, men eller bra vær. Torsdag ble det nevnt sol og blå himmel.

Vi fikk en torsdagsmorgen med sol, stille og temperatur opp mot 14 grader. Slike morgener er sjeldne, og vi virkelig nøt denne. Sammen med egg og bacon og kaffe....

Vi, broderen og jeg, sammen med paret som kom fra Sandvatn og jentene med hunden, tok inn på annekset. På hovedhytta var det 4 ungdommer, sent fra STF for å jobbe. De kom, litt ut på kvelden, fra stien mot Flørli, hvor de hadde malt T`er. Ikke all malingen var brukt til det, noen hadde fått rød nese.
Ungdommen skulle også tømme do. En drittjobb, men de så lyst på dette, og ville ta denne litt ugreie jobben på ettermiddagen etter at vi hadde gått.

Først ville de få på plass gardiner i soverommet. Sola kom veldig tidlig, og det var vanskelig å sove - til over ti. De var godt i gang med denne jobben da vi forlot hytta.

I tillegg til de utsendte ungdommene kom også hyttevakten. Hun hadde med seg en flott gjeng. Jenter og gutter. Guttene var omtrent på samme alder som de andre. Det ble en livlig kveld med kortspill og moro.
Det er virkelig kjekt når ungdommen kommer sammen, selv om de var ukjent med hverandre bare timer før.

Det er litt trist at ikke hele kapasiteten kan utnyttes på hyttene på grunn av Korona. Vi får håpe at det blir enklere ut over sommeren.

Denne torsdagen var det i hvert fall veldig greit å være på Blåfjellenden.

02.07.2020

Sommeren har kommet til Blåfjellenden.


Kjekke dager på hytta.

Det er ingen tvil om at det kom mye snø denne vinteren og at våren kom sent. Sommeren lot vente på seg, men da den først kom, så var det omtrent med et brak.

De laveste områdene ble snøfrie omtrent som normalt, mens snøen holdt lengre stand oppe i høyden. Lengre inne i heia er det fortsatt skiføre, og det er fortsatt mulig å krysse enkelte vann på isen. I Frafjordheiene er det likevel omtrent sommerforhold.

Vel å merke er det fortsatt fenner på de «vanlige» stedene, men disse hindrer ikke tur. Fra Hunnedalen til Blåfjellenden er det nå «sommerforhold», og omtrent ikke nødvendig å tråkke i snø i det hele tatt.
Mellom Blåfjellenden og Sandvatn er det noen partier med snø, og enkelte plasser er merkene under snøen. Her er det bare å se etter vardene lengre framme. Det kom to jenter til Blåfjellenden, som hadde gått fra Høgaleitet i Hunnedalen til toppen av Stutaheia og så til Blåfjellenden. De hadde ikke hatt problemer med å finne fram. Turen jentene hadde gått er lang og forholdsvis tung. En god og lang dagstur.

Blåfjellenden står klar til å ta imot gjester. Alle som vil overnatte på hytta må nå bestille seng. I bestillingssystemet er det mulig å sjekke hvor mange som alt har bestilt, og om det vill være «fullt».
Det er likevel slik at jeg ønsket velkommen til en storfamilie med unger som søkte ly for regn og vind, og heller ville ligge inne på hytta, annekset står klar, og foreløpig utenfor bestillingssystemet, når hunderommet holdt utenfor.

Dette året blir neppe som tidligere år. Det er gjester midt i ukene, men svært få i forhold til vanlige år. Det som merkes best, er manglene på utenlandske gjester. Det er ofte danske, tyske og nederlandske besøkende på hytta tidlig i sesongen, og ofte utenom helgene.
Norske besøkende holder seg ofte til helgeturer, og så overlater hytta til utlendinger ellers. I år er det bare norske på tur. Mange (fler enn det som tar inn på hytta) har med telt og skal ligge «ute». Mange fler enn tidligere foretrekker teltlivet i stede for å ta inn på hyttene.

Selv om det er mindre folk enn vanlig, så er det likevel besøkende. Denne tirsdagen var vi ganske mange på hyttene. Gjengen som søkte ly for været var 6 tilsammen, og med de to jentene som om over Stutaheia og meg,så ble det tilsammen 9 stykker. Ikke mange i forhold til «stinn brakke» som er mer 50. God plass til flere med andre ord.
For egen del var det meningen å få på plass gardiner i hovedhytta. De ble tatt ned i forbindelse med skifting av vinduer. Det gikk ikke denne gang. Selvsagt er det forskjellige systemer på oppheng, og jeg valgte feil. Voksenopplæring er dyrt.

Det var heldigvis noen små malingsjobber som kunne gjøres. En del hvite felter har blitt røde, og døra ut mot Fidjadalen har skiftet farge.

Hytta innvendig har fått en omgang med klorin, og det er mer klorin og filler. Klar til å tørke av alle flater innvendig. Alle tar vel «dassen» en omgang før bruk?