To flotte dager i heia.
Det var ingen på hytta da jeg kom litt
ut på ettermiddagen fredag. Helt tomt. Nå er ikke det spesielt
uvanlig på en fredag. Da kommer folk ofte sent – veldig sent i
noen tilfeller.
Etter jobb er det en del tyngre å
labbe innover heia enn vanlig. En hel arbeidsdag tar på kreftene
selv om jobben bare er å sitte foran skjermen. I tillegg er det
vanligvis mye trafikk, og det tar tid å kjøre opp til
parkeringsplassen i Hunnedalen.
Denne dagen fikk jeg hytta for meg selv
i mange timer. I det flotte været var det skikkelig kjekt å sitte
på terrassen og se ned Fidjadalen. Til jeg hadde sett nok og fant
fram lesebrettet. Det ble likevel noen kjekke timer i sol og vind.
Utsikten fra den gamle hytta er
egentlig noe for seg selv. Ikke mange hytter kan varte opp med en
slik utsikt.
Det har vært hyttevakt på
Blåfjellenden og andre STF hytter i sommer. Kjekke folk alle sammen,
som har gjort en skikkelig innsats for at andre skal kunne komme seg
til fjells.
Jeg har møtt hyttevakene på
Blåfjellenden på mine turer innover, men denne gangen var det tomt.
Det hele ordnet seg ganske greit. Den nye hyttevakten var på vei
innover da jeg gikk tilbake på lørdag. De tok turen innover en dag
tidligere enn planen for å holde hytta i orden.
Forrige uke var det en familie på 5
som var hyttevakt. Denne uka var det 4 stykke på vei innover.
Blåfjellenden har ikke proviant, så alt må bæres. 4 stykker og en
uke, gir en skikkelig tung bør – selv om «real turmat» er
lett...
Korona epidemien gir noen utfordringer.
Det er ikke lett å holde hyttene med smittevernutstyr. Jeg har på
alle turene innover hatt med ekstra «vekt» i sekken. Denne gang var
det Klorin som trengtes på hyttene.
Jeg tørker over alle flater,
stolrygger og håndtak og lignende med klorvann, håper det holder
smitten borte. Det er mye håndsprit på hyttene – og på doen. Det
er dessverre ikke like enkelt å vaske hendene uten rennende vann,
men det er såpe og vaskevannsfat.
De første som dukket opp, kom litt
over 8 på kvelden. To jenter som kom fra Hunnedalen. De ville til
Sandvatn og videre tilbake til bilen på søndag. Og var litt
skeptiske til væremeldingen for søndag – bare regn. Nå kan de ta
den korte turen til Lortabu om været ikke er samarbeidsvillig. Det
er en grei løsning, men krever transport fra Lortabu til Høgaleitet.
Noe som oftest får greit.
Sent – nærmere 10 på kvelden –
kom det to jenter til. De var på en årlig «utflukt» sammen, og
hadde i år valgt Blåfjellenden som turmål. Det var ikke første
besøket på Blåfjellenden for den ene. Hun hadde vært med på en
tur fra Flørli som hadde tatt mange lange timer, og så returnert
tilbake til Flørli. Alternativet var Eikeskog. Det trodde det var
lengre til Hunnedalen.
Det kom et par i mot på min tur mot
Hunnedalen. De planla en tur fra Flørli, opp trappene til
Blåfjellenden og videre til Hunnedalen – alt på en dag. Med en
stor gjeng vil det ta 10-12 timer. Jeg er ofte trøtt og lei om turen
er mer enn 8 timer...
Et kjekt og flott opphold på
Blåfjellenden denne uka.