26.06.2016

Kjekke folk på Blåfjellenden.


Fra mange land.

Denne uka ble det en tur fra fredag til lørdag. Broderen og jeg gikk innover fredagsettermiddag, og da vi kom på hytta hadde alt tre gutter fra Irland funnet seg til rette. Jeg kan ikke huske å ha truffet folk fra den grønne øya før. Dette var kjekke gutter, som gjorde sitt for at oppholdet skulle bli trivelig.

Vi hadde snakket med en gjeng på parkeringsplassen. 2 fedre med 3 gutter i 10-11 års alderen. De ankom hytta litt etter oss. På spørsmål om plass, var det ikke tvil om hvor guttene skulle ligge. På hemsen. På madrass – selvsagt. Det kunne høres at det var gutter i hytta.. De tok oppholdet alvorlig og skrev seg selvsagt inn i protokollen.
Far og sønn fra Canada – resten norske – men alle snakket engelsk. Det var på tide og oppfriske gamle språk-kunnskaper…
Ut over kvelden kom det flere. De installerte seg på annekset. Her gikk det på norsk, men ut på kvelden – sent, kom det tre stykker. En fra USA og en fra Indonesia.
Det er ganske vanlig at noen av gjestene på hytta er på en selvbetjent hytte for første gang. Denne gangen fikk vi besøk av en kjekk familie på tre. Familien var i hvert fall ikke ukjent med heia og heiaturer. Vi fikk en drøs rundt livet til sauefolk og gjetere. Kjekt det.
I hovedhytta kom det også to jenter. De fikk det siste ledige rommet. Totalt var vi 20 stykker på begge hyttene – akkurat 10 på hver hytte. Da var alle rommene i bruk, og nesten alle hadde rommene for seg selv. Bare på den store hemsen på annekset var det nødvendig å dele rom.
Lørdagsmorgen ble nydelig, nesten perfekt. Stille, sol, varme – sommer. Tidlig på morgenen var det en trolsk stemning. Det er noe eget med slike morgener på fjellet. Stillheten er nesten overdøvende. Bekken gir bare bakgrunnslyd til fugler og en enslig sauebjelle.
Mange spiste ute i det fine været. Denne gangen var det en todeling. Enten skulle folk til Sandvatn, eller så skulle de tilbake til Hunnedalen.
Ingen mot Frafjord og Mån, heller ikke mot Flørli eller Langavatn. Og med fint vær, blir det vanligvis tidlig oppbrudd. Det ble vasket og pakket, og rundt klokka ti var mange på vei mot dagens turmål.
For oss ble det en del jobbing. Broderen gjorde rent i hovedhytta. Feide og vasket – godt jobba…
Også på annekset ble det svingt kost og klut. For egen del ble det, nesten som vanlig, at jeg tok meg av en jobb som måtte gjøres, og som ikke kunne vente. Det er litt merkelig, men det skjer nesten alltid noe som krever øyeblikkelige tiltak i tillegg til det vanlige….
Vi ble ferdige, og gjorde oss klar til avgang. Hytta var også klar for nye gjester. En lørdag med fint vær betyr vanligvis godt besøk. I hvert fall hadde noen benyttet muligheten til å bestille senger – alle 12 var opptatt. Men det er fortsatt god plass til flere, fullt blir det ikke, men trangt med over 50 gjester.
Med 20 gjester blir det bare folk på alle rom.


25.06.2016

Hvem savner en North Face Jakke i størrelse XL.


Noen har en jakke for lite – på Blåfjellenden var det en for mye.


Det hang en fin jakke i skuten på annekset da jeg kom inn fredags kveld.
Det er alltid litt vanskelig hva som bør gjøres med slike fine ting. Det er synd bare å kaste en så fin og ny jakke, derfor et forsøk på å grave opp eieren.
Jakken hang på knaggen også forrige lørdag, så det må være en stund siden den ble gjenglemt. Inne i hetta lå en hjemmestrikket lys blå lue. Den bør eieren lett kunne kjenne igjen.
Jeg har tatt med jakken hjem, og hører jeg ikke noe i løpet av de nærmeste dagene, blir den levert inn på Turistforeningen.
Jeg håper jakka finner hjem til sin eier….




20.06.2016

Dagstur til Blåfjellenden


Nesten ingen på vei innover.

Det ble ingen overnatting på Blåfjellenden denne uka. På lørdag gikk jeg frem og tilbake til Hunnedalen. En fin tur i kortbukse og bluse, selv om det ikke var helt det sommerværet vi har hatt i det siste.
Hjemme var været mye dårligere, så denne gangen var det riktig å ta ut i heia. Det var få andre som gjorde som meg, men jeg var uansett ikke ensom. Sauer i tusentall var på vei innover. Det ville være folk på både Fidjastølen og Blåfjellenden den natten.
Jeg møtte bare to karer på veien innover i heia, De hadde, sammen med 7 andre, kommet opp Fidjadalen på fredagen. Noen av følget tok turen over Stutaheia, og så til Langavatn, mens andre gikk direkte til Langavatn. Disse to karene tok turen hjem.
Det var enkelt å gå innover. Stien var tørr og fin, og nå er det bare to fenner igjen. Det er mindre snøfenner nå enn det pleier å være. Enkelte år ligger jo de samme fennene til august.
Helt nede i bunn av bakken mot Blåfjellenden. Møtte jeg en jente. Hun hadde ligget ute, og var på vei mot Hunnedalen.
Hytta lå der som vanlig – ingen store endringer der. Det er likevel alltid kjekt å komme fram. Selv om oppholdet bare er en time eller så. De forrige gjestene hadde sørget for fulle bøtter med vann. Det sparte en for en tur ned til elva.
Det ble te og skjeva, og en rolig stund for meg selv ved det runde bordet i stua. Med utsikt nedover Fidjadalen. Verdt turen bare det.
Det ble litt styr og stell før jeg tok ut. Jeg kan liksom ikke gå fra hytta uten at tingene er på sin rette plass, og det ser litt ordentlig ut. Det er vel muligens bare de første gjestene som kommer, som legger merke til det, men likevel synes jeg det må til.
Bakken opp fra hytta tar en halv time. Det er greit å komme opp på brinken, kunne se ned i dalen, puste ut, for så å ta fatt på flyene bortover mot Leitevann.
Ett stykke bortover, hørte jeg sauebjeller og roping fra gjeterne. Det var driften som skulle til Fidjastølen. De tar en litt annen vei enn om Blåfjellenden. Noe høyere opp i siden, men kortere.
Det kom ingen imot. Skulle hytta virkelig bli tom den natta? Nå hadde jeg sjekket sengebestillingene, og alle 12 sengene som kan bestilles, var opptatt. Det ville komme folk, men jeg traff ingen før helt nede ved Hunnedalen.
På Blåfjellenden er det utenom sengene som kan bestilles, plass til mange. Vi har en gang i tiden – for lenge siden - vært over 60 personer bare på den gamle hytta. Alle fikk plass, men selv lå jeg på kjøkkengulvet…
Med annekset på plass, som har 6-7 sengeplasser og 16-17 plasser på madrass, har aldri folk måttet ligge på gulvet – uten madrass.
Og det er helst natt til søndag det er mye folk. Mye folk vil si opp mot 50. Det er fortsatt plass til flere...
Helt nede ved Hunnedalen kom det ei blid jente imot. Hun sammen med voksne ville til hytta. De ville få en fin tur innover.
Jeg lurer på hvor mange som overnattet, det får jeg sjekke neste gang jeg er innover.

13.06.2016

Småjobber tar også tid.


Det er kjekt med noe å gjøre.

Det er underlig. Jeg forlot Blåfjellenden på søndagen, og da jeg kom på fredagskvelden, hadde to personer skrevet seg inn i løpet av uka. Likevel var det noen småting som hadde skjedd og som krevde litt arbeid.
Hvordan gardinet bare kan henge i en glider, når ingen har rørt det, må bli et uoppklart mysterie.
Det samme gjelder spørsmålet om hvordan planken i gangveien har løsnet.
Og hvorfor er lokkene på brannalarmene løse?
Ingen stor ting, men de må ordnes. Det tar likevel tid å finne fram verktøy – hammer og spiker, rydde opp etterpå og sjekke om alt er i orden.
Det vi egentlig kom opp for å gjøre – pusse noen huller i muren rundt røkløpet på den nye ovnen, ble gjort sist.
Nå var det ingen andre gjester på hytta mens vi ordnet og fikset. Og godt var det- det blir jo alltid litt rot. Det tok ikke så lang tid å få orden på disse småtingene. Nå var vi jo heller ikke kommet til hytta for å jobbe, mer for å ta livet med ro og for turen.
Det er likevel geit å ha noe å gjøre. Det kan jo bli lange timer når det ellers ikke er noen å snakke med.
Selv om de mer markerte jobbene er gjort, kan jeg alltid ta et tak med rydding og vasking. Blåfjellenden har store fine vinduer nedover mot Fidjadalen. Utsikten er på mange måter en av de tingene folk flest legger merke til og liker ved hytta.
Men det krever at vinduene ikke er for tilgriset av barnehender og fluelort.
Her har jeg en oppgave…
I tillegg forsøker jeg å holde skuten ren og pen. Jeg tror det gjør et godt inntrykk at det er rent og ryddig i inngangen. Det krever en omgang med kosten hver gang jeg er på hytta – selv om kosten står godt synlig er det ikke ofte noen av gjesten tar i et tak her.

12.06.2016

Hyggelig fredagskveld på Blåfjellenden.


Nesten alene - en stund.

Hvor blir det av turfolket? Det var egentlig «dagens» spørsmål.
Broderen og jeg ventet en stund før vi tok innover mot Blåfjellenden. For egen del i kortbukse og bluse, med andre ord finvær. Det var ikke spor innover. Ikke en kjeft utenom oss, og da vi kom fram til en tom hytte, meldte spørsmålet seg ganske kjapt – ville vi bli alene?
Vi ble ensomme en god stund. Først da klokka nærmet seg ni kom det et par fra Hunnedalen. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men da hytta ble nådd i det de første dråpene falt, tok de likeså godt inn under fast tak.
Det var hyggelig å få besøk, og praten gikk livlig.  Etter en stund merket vi at det sto en kar på terrassen og kikket nedover dalen. Gamle kjente fra Klepp.
Med ultralett sekk og terrengsko, hadde han tatt turen fra Brådland til Brådlandsstølane, videre gjennom litle Fidjadalen og ned til Fidjastølen før han til slutt sto på terrassen.
En lang tur, men som for denne karen hadde gått greit og kjapt. Ikke mye snø og greie forhold var føremeldingen.  Dagen etter ville han bare ta den kjappe turen ned til Mån og Eikeskog.
Skulle vi ikke bli flere enn fem på hytta denne natten? Nå er det heller vanlig enn uvanlig at folk kommer sent til hytta på fredagene. Ut over høsten kommer det ofte folk til hytta etter det er blitt mørkt – noen uten skikkelig lykt…
Vi satt oppe til noe over 11, da gikk i hvert fall jeg til sengs. Jeg var ikke skikkelig sovnet, da jeg hørte det gikk i ytredøra, og det kom folk. De forsto nok at det var sent, for de gikk ned i annekset og ordnet seg.
Morgenen etter tok jeg en tur ned og snakket med paret som kom så sent. De hadde brukt litt tid innover, og var blitt våte i regnet. Planen for disse var å gå til Sandvatn, men jeg tror de ble litt betenkt da jeg nevnte snø og merker under fonna.

Stien over Stutaheia er nok helt grei å gå, men for sikkerhets skyld ville jeg nok hatt med kart, (og helst GPS) en ukes tid til.
Det skal bli spennende å se hvor mye folk det kom på lørdagen, vi møtte ingen som ville til hytta før helt nede i Hunnedalen.
Snøen har minket mye den siste uka. Det er ikke fenner før etter at halve turen innover er unnagjort. Og da er det noen ganske få snøflekker som må passeres. De gjenværende snøfeltene minker også fort, og det er ingen plass snøen ligger over bekker og ur lenger.
Det er egentlig ikke mer snø enn det ofte er rundt 1. juli noen år. Og det hender jo at spesielt en fonn ligger til august. Snø og sommer er ingen uvanlig kombinasjon.
Snø er i hvert fall ingen grunn til å utsette turen til Blåfjellenden.

06.06.2016

Hva gjør "tilsynet" en lørdag på Blåfjellenden?

Noen småjobber som også må gjøres.

Denne helgen ble tilbrakt på blåfjellenden. På grunn av flom og ras, ville det blitt en lang tur hjem, og jeg valgte derfor å bli til søndag. At veien ble åpnet på fredag, fikk jeg først greie på lørdags kveld – sent.
Noe må gjøres for å få tiden til å gå… Og det er alltid en masse jobber som burde ha blitt gjort for lenge siden.
Det første jeg måtte ta tak i var uthuset. Ingen hadde gjort rent her siden sist jeg tok en runde med kost og vann. Uthuset inkluderer også doene. Nå er det ikke så veldig vanskelig å gå i gang med renholdet på doen. Setet er lakket, vinduene er kledd inn og det er panel på hele rommet. Det krever imidlertid vann, mye vann, og det må hentes i bekken. Bare det er en liten jobb – for gamle folk.
Vinduene fikk en omgang, alle fluene ble sopt ned i dassen og alt rusk og rask ble fjernet. Det ble vasket med sterkt kokende såpevann.'
Det ble rent.
Jeg fikk bosset på plass. Det var alt et par sekker med boss, og en av disse var selvsagt havnet ute i uthuset og ikke på bossrommet.
Vedsekkene ble stablet sammen og gulvet fikk en omgang. Det så ordentlig ut.
En jobb som må gjøres med et par års mellomrom, er å skifte gass-slangene. De går rett og slett ut på dato, og datoen står stemplet på slangene…
Det betyr en time eller to med skrujern og kniv. Det betyr også at jeg har tenkt på dette i forbindelse med innkjøp av utstyr i vår. Ikke bare slange, men også slangeklemmer. Det vil alltid bli bruk for et par nye slangeklemmer.   Ellers er det egentlig en kurant jobb.
Det eneste knepet jeg har, er å smøre niplene som slangen skal tres inn på, med Zalo. Mye greiere å få slangen inn på.
Det ble tid til overs. Utenfor den ene døra på skuten til hovedhytta, var et par bord i plattingen knekt.  Det ligger normalt en matte på plattingen her. Antakelig var det fuktighet under matten som var årsaken til at plankene ble svekket.
Jeg fikk med litt strev, vekk restene av de gamle plankene, og med adskillig mer strev fant fram en ny plank under annekset. Jeg måtte flytte på en del material under hytta for å få tak på det jeg trengte.
Det enkleste var å få på plass de nye plankebitene. Det tok lengre tid å rydde opp etter jobben.
Eller ble det tid til både vindusvask, rydding og få ting på sin rette plass. Alt tar tid.

Ingen stor jobber denne gangen, men jeg var likevel rimelig fornøyd med hva jeg fikk til på en dag.

Mye folk til nå på Blåfjellenden, men få denne helga.


En god start på sesongen?

Til nå, denne våren, har Blåfjellenden hatt godt besøk. Det kan virke som om flere har tatt på tur tidlig. Besøket har vært godt, men…
Snøen kan ha vært en hindring, men bare i løpet av en uke har det minket kraftig, og nå er det bare noen gode fenner igjen oppe i høyden.
Denne helga var det ikke mange folk.
Det hadde vært folk i uka. Jeg traff en hel gjeng på parkeringsplassen. De hadde tatt turen fra Flørli til Blåfjellenden, og var antakelig de første på denne stien i sommersesongen. De kunne melde om snø. Og hadde gått litt utenom stien ett stykke
Nå var det vanskelig å komme opp til Hunnedalen på fredag på grunn av raset. De fleste som kommer på fredagen går normalt fra Hunnedalen – det er litt langt å gå fra andre plasser – etter arbeid.
Jeg var alene på hytta. Kjekt det, men det burde liksom ha kommet folk. Været kan i hvert fall ikke ha hindret folk fra å gå på tur. Det var sol over hele fjøla.
Nå kom det et par – sent. De la seg i telt rett utenfor hytta. Jeg ble litt overrasket over å se et telt på morgenen. Det var ikke oppe da jeg gikk og la meg kvelden før….
Lørdagen ble brukt til småjobber på hytta. Det kom et par fra Flørli, som ville ned i Fidjadalen og ligge i telt. De kunne melde om fortsatt snø i øverst, men at den høyst sannsynlig vil forsvinne fort med den varmen vi nå har.
Sent ettermiddag kom det 5 nederlandske gutter. Med store sekker – telt og greier. De tok inn på hytta. Antakelig for første gang på en ubetjent turistforeningshytte. En ting er sikkert – de kjente til bruken av gass langt bedre enn norsk ungdom.
I åttetiden kom det et par fra Hunnedalen og la seg inn på annekset. De ville ned Fidjadalen dagen etter.
Sent på kvelden kom det to kjekke jenter opp dalen. De hadde planer om å gå over til Brådlandsdalen og ned til Brådland. Det ble en endring av planene – de tok tilbake ned dalen.
Vi fikk en hyggelig prat på kvelden, og fant selvsagt felles kjente.