25.08.2014

Utsikten imponerer på Blåfjellenden.

Vinduene må pusses ofte.

I 2014 har DNT hatt kåringer av hytter i 10 forskjellige kategorier. Det var, for å nevne noen: den skumleste, mest historiske, beste sjekkehytte, den mest originale, og så videre.
Det manglet en kåring.  Hytta med best utsikt.
Her burde Blåfjellenden kunne komme høyt opp på lista. Utsikten nedover Fidjadalen fra hovedhytta er formidabel.
Det er den tingen flest besøkende kommenterer. De fleste bruker tid på å stirre ut vinduet og nedover dalen. Det runde bordet i vinduskroken er nok den plassen de fleste foretrekker å sitte.
Og nettopp rundt dette bordet samles vi ofte alle på hytta om det bare er 4-7 stykker totalt. Det har blitt mange hyggelige kvelder i godt selskap med prat om mange ting. Heia, fjellet, turer, stier og hytter er noe alle kan være med å diskutere. 
Og for min egen del var nok utsikten fra stuevinduet en av årsakene til at jeg syntes hytta var spesiell.
Jeg har sett nedover dalene i mange år, både sommer og vinter. Og blir ikke helt ferdig med det.
I år hadde hytta besøk av noen fra Frankrike. En av disse laget en fin tegning i hytteboka.  Tegningen kan muligens gi et noe annerledes inntrykk av utsikten, i forhold til et foto.
Det er vanskelig å plukke ut det beste bildet av utsikten. Jeg har så mange.
Det får klare seg med et «vanlig» tatt i år. 
Nå gjelder det bare å få til en avstemming. Nå ja, de fleste hyttene har utsikt. Noen bedre enn andre, men jeg synes utsikten fra Blåfjellenden er flottest.
Jeg ar ofte lurt på om det ikke ville være mulig å ta litt ekstra for utsikten f. eks 10 kroner. Det er bare å besøke hytta og sjekke opp – om utsikten er verdt pengene.
Den er i hvert fall verdt turen.

12.08.2014

Hyggelig tilbakemelding.

Beskjed i safen

Ved tømming av safen på Blåfjellenden for engangsfullmakter, var det denne gangen en skikkelig hyggelig overraskelse.
Forrige gang jeg var innover, var jeg på hytta sammen med en dansk/norsk gjeng. De var på tur i Norge og brukte hyttene. For noen var det første turen, for andre var fottur i Norge en årlig ting.
Som vanlig prøvde jeg å gjøre oppholdet på Blåfjellenden så trivelig som mulig. Det skal ikke så mye til. Litt kaffe, og noen historier fra området, hjelper stort sett bra på stemningen.
Vi hadde det riktig hyggelig sammen, og litt ut på kvelden ble det snakk om planene fremover. Det ble fort klart at det i grunnen ville være greit med en dag ekstra på Blåfjellenden. Det ville passe inn i turplaner videre, og – egentlig passet det med en hviledag. 
Problemet var at de ikke var forberedt på en dag til. De manglet en del proviant. Og for nettopp slike tilfeller har jeg tatt inn kjøttkaker på boks, potetmos og sist men ikke minst noen bokser med hermetiske erter og gulerøtter. Et par bokser kjøttkaker og noen poser potetmos + erter/gulerøtter, ville være helt greit syntes familien. Det er STF som har betalt greiene, men som på en ubetjent hytte er det selvsagt greit å betale via vanlig engangsfullmakt.
Det ordner seg det meste.  Jeg hadde også noe brød og pålegg til overs, og til sammen med det de hadde i sekken, ville de ikke lide noen nød om de lå over en dag ekstra.
Dagen måtte brukes. Og hva er mer naturlig enn å gå tur en hviledag i fjellet?
De tok ned til Fidjafossen. Den er ikke så høy som Månafossen, men muligens mer imponerende, fordi stien omtrent går i fossen.
Overraskelsen i safen var et lite brev med hyggelige ord der gjestene takket for hjelpen. Det hadde jeg ikke ventet.

11.08.2014

Været skremmer ikke bort alle.

Gjester fra mange land går i all slags vær.

Denne uke tok jeg inn til Blåfjellenden på fredagsettermiddag. Værmeldingen for denne dagen var forholdsvis bra. Det var d en ikke for lørdagen.
Ekstremvær. Vi skulle få «Lena» på besøk.
Det var alt kommet folk da jeg ankom hytta. Et par fra Belgia. De hadde nettopp startet ferien, og skulle gå noen dager.
Det var også en enslig jente fra Tyskland. Hun var på sin første tur og selvfølgelig imponerte utsikten fra vinduet i hovedhytta.
Litt senere kom det to voksne damer fra Danmark. De kom fra Flørli og hadde nok brukt en del mer tid en «normaltid». Og damene skulle ned Fidjadalen.  Selv om det også er en 6 timers tur, så skulle ikke det by på problemer. De var enige i at det nok ville gå noe saktere enn 6 timer, men fram ville de komme. Og noen løsning på hvordan de skulle komme seg videre fra Eikeskog, hadde de heller ikke. Det ordner seg nok, var svaret da jeg spurte.
Og jeg tror ikke de fortsatt sitter på parkeringsplassen ved Mån og vente. Det ordner seg alltid. 
På kvelden kom det også to fra Nederland. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men hytte virket som en god ide der og da. Vi ble en internasjonal gjeng på hytta, det jeg var eneste fra Norge. (Det kom tre norske fra Hunnedalen. De tok inn på annekset.) Det ble en hyggelig kveld der vi som vanlig pratet om litt av hvert.
Og helt i tråd med tradisjonene på Blåfjellenden vi satt samlet rundt det runde bordet.

Med tanke på værmeldingen for lørdag ble det to netter på hytta for noen. For min egen del tok jeg ut lørdags morgen, og hadde ikke problemer med været i det hele tatt.
Det blåste nok en liten kuling i kastene over åskammene, og det kom noe regn. Men ekstremvær? Neppe.
Det kom muligens senere på dagen.

06.08.2014

Gjester fra mange land

Fremmedfugler, virkelig langt hjemmefra.

Det er en god del «utlendinger» på Blåfjellenden. Det er spesielt mange fra vårt vennlige naboland i sør.  Det er ikke lange reisen fra Danmark til Stavanger/Sola, og det merkes på besøket. I tillegg til danske venner, er det også en hel del fra et annet nesten like flatt land – Nederland.
Det har vært en del Nederlandske gjester, og alle oppfører seg greit. Det har vært kjekt å ha både danske og Nederlandske gjester på besøk.
Vi har også hatt en del gjester fra Tyskland, Polen og andre østeuropeiske land.
Denne uka var det «utlendinger» som kom reisende vesentlig lenger. Folk fra Australia er ikke innom hytta så svært ofte. Et ungt par, kom til Norge bare for å besøke fjellet. De bodde riktignok i England – for en periode, men kunne fortelle fra fjellturer i mange land.  Slik jeg forsto det, var det å kunne gå tur en vesentlig forutsetning for å besøke et nytt land.
De kom opp Fidjadalen, som nok er en rimelig anstrengende tur, og gikk samme vei tilbake.
Og skulle jeg anbefale en tur i vårt område som virkelig viste fram naturen på en skikkelig måte, måtte det bli nettopp Fidjadalen.

04.08.2014

Mer gangvei i stien mot Sandvatn

Mindre vassing i myra.

I år som i fjor kjørte Inge Marthon noen plankelemmer innover. De ble lagt et stykke opp av myra på andre siden av brua. Stien mellom Sandvatn og Blåfjellenden går her over ei stor myr, som så avgjort kan bli bløt om vår herre er raus med nedbøren.
Og som i fjor, ble det en dags arbeid bare å få båret disse ned på myra. Dette ble gjort tidligere i år.
Denne uken fikk jeg anledning til å legge en del av lemmen skikkelig på plass og feste disse.
Det begynner å bli bra, men fortsatt er det mye myr.
De lemmen som ble lagt ut i fjor, har klart vinteren bra. Noen skruer er løsnet, men da som resultat av bevegelse i treverket. Og som ledd i voksenopplæringen er det greit.
De neste gangplankene må derfor helst legges uten mulighet til å bevege seg. Litt mer forarbeid må til, med andre ord. 
Det begynner etter hvert å likne noe. Og plankene fra i fjor gror til, og viser mindre og mindre i terrenget. De nye fra i år lyser opp, og viser godt igjen.
Nå gjelder det bare å få tid til å avslutte arbeidet med det som kom inn i vinter, så får vi se om det er behov for mer.  Innvielse av årets utvidelse får utstå til alt lagt på plass og festet.
Det ligger fortsatt noen lemmer øverst i bakken som det også må gjøres noe med. Her er det bare å prioritere.