23.10.2016

Turistforeningen med fellestur til Blåfjellenden - i mørket.


Litt frost og litt sol.

Det begynner å bli sent i sesongen. Likevel er det fortsatt forhold for en tur inn til Blåfjellenden. Det er ikke like lenge lyst ut over kvelden som før…  Mørket kommer rundt 7, men bare vent til neste uke hvor vi skal stille klokka.
Noen synes det er helt greit med mørke. Turistforeningen har – med Leif Rune Salte som en av turlederne – laget en tur i mørket. Fra Hunnedalen til Blåfjellenden med start rundt 7…
Leif Rune Salte er vant med turer i mørket. Han leder fredags-skiturene til Sandvatn på vinteren. Og de går i mørket, med svært god oppslutning.
Jeg var klar over at denne gjengen ville komme inn til hytta fredagskvelden. Selv gikk jeg innover tidligere. På hytta var det alt en kar fra fellesturen, pensjonist som meg, med tid til overs. Han hadde fyrt opp, og hentet vann i bøtter og spann. I begge hyttene….
Det kom et par ut på ettermiddagen. Vi fikk en prat, men de skulle tidlig opp for å gå fort over Stutaheia tilbake til Høgaleitet. De trakk seg tilbake til annekset, men vi hold oss i hovedhytta.
Det er kjekt å komme til varm hytte. Det er kjekt å komme til en hytte med fulle vannbøtter. Da jeg kom var det bare å sette seg ned å nyte ettermiddagen – og store deler av kvelden. Gjengen fra Turistforeningen kom ikke til hytta før nærmere ti. Vi kunne se en lang rekke med lykter nærme seg.
Det ble liv og røre. Gjengen skulle selvsagt ha mat.
Det var en fin dag innover med sol og lite skyer. Jeg hadde håpet at det ville bli stjerneklart. Avisene hadde nevnt at det ville være en meteorsverm i sørøst. Blåfjellenden er en skikkelig fin plass for stjerne – og meteor – kikking. Det er lite strølys. Jeg har sett Venus i sør med så kraftig lys at det har vært skygger. og Melkeveien fremstår som et lysende bånd over himmelen. Om altså forholdene ligger til rette. Det gjorde de ikke denne kvelden.
Alarmen gikk klokka 7. Gjengen skulle tidlig av gårde mot Sandvatn. Frokost med havregrøt ble fort gjort unna. Det ble vasket og ryddet. Ikke lenge over 9 var de på tur mot neste hytte.

Selv om det er sent på sesongen, var alle sengene bestilt for natt til søndag. På vei tilbake til Hunnedalen møtte vi en del gjester som ville innover til hytta. Noen hadde bestilt og noen ikke. Denne gangen så jeg ingen familier med unger. Egentlig likeså bra. Så sent på året, for selv om værmeldingen er god, hender det at metrologene tar feil.
Det var frost og is enkelte plasser, men foreløpig stort sett tørt og fint.

14.10.2016

Høstferie og fint vær og gjester på Blåfjellenden.


Finværet lokker flere på tur - sent i sesongen.

Denne uka ble det en tur til Blåfjellenden på onsdagen. Midt i uka, burde det ikke være så mye folk, og i midten av oktober er det egentlig sent i sesongen. Da minker det på gjestene.
Men det er høstferie og fint vær – det er fortsatt folk på Blåfjellenden. Selv om det er onsdag og i midten av oktober.
Selvsagt er det foreldre med unger, men også andre. Alt på vei innover mot hytta gikk vi på en mor med to jenter. De hadde brukt tid innover, og vi forlot de ved Saftbekken, hvor de ville ha pause.
De var ikke langt etter oss ned til hytta. Jeg tror de fikk «farten opp» da de så oss forsvinne over kanten lengre framme…
På hytta var det alt folk. En far med sønn og datter. De hadde alt vært på hytta en natt, og ville ta en ny natt før de satte kursen mot Hunnedalen.

Og hva gjør folk på hytta.
Unger, ungdom og en del voksne spiller kort. Voksne spiller ofte bridge, og ungdommen noe de kaller «boms» - et ukjent spill for meg. Unger spiller «alt»…
Maten tak selvsagt tid. Både å lage og å spise. Noen har med ingredienser til et  4 retters måltid, andre tar til takke med «Dryteck» Real Turmat, som kun krever oppvarmet vann, og ikke minst null oppvask.

Til frokost er det mange som bruker «matpakke», men enkelte (jeg) lager bacon og egg. Det tradisjonelle er imidlertid havregrøt. Og det sto på planen for paret som hadde tatt inn på annekset denne dagen.
Oppvasken er en annen aktivitet som, om den ikke er viktig, så må den gjøres. Og oppvasken gjøres ofte sammen med andre gjester. Det vil si at du lett kan vaske opp sammen med totalt ukjente mennesker. Og det er skikkelig hyggelig….

Det er en god måte (å bli ren på hendene) og å bli kjent med de andre gjestene. Jeg har  hatt mange hyggelige samtale med tørkehåndkle i nevene.
For å lage mat, og å vaske opp kreves det vann. Bøttevis med vann. Det hentes i elva nedenfor hytta (ikke i det lille tjernet utenfor). Og det er en tung jobb å bære fulle bøtter opp. For egen del blir jeg alltid svett av den jobben. Og den får pulsen opp…
På annekset trengtes også vann, og han som hentet to bøtter, mente det ville ha blitt lettere med «vassåket» - om han bare hadde sett at det hang på veggen før han gikk ned til elva.
For at hytta skal se presentabel ut, og at de neste gjestene skal kunne finne hytta i god stand, må gulvene vaskes.
Og noe av vannet må brukes nettopp til dette. Jeg pleier å støve av gulvet før jeg vasker. Denne gangen, var det andre som tok seg av vaskingen. Og det er hyggelig å se at andre også synes det er greit å gå i fra hytta i skikkelig stand. Uansett – takk for hjelpen.
Torsdag morgen vare det overskyet og det hadde kommet litt snø. Det føk fortsatt noen «fjoner» i lufta da vi gikk – som de første. Det blåste ganske kraftig, men det var spor av blått på himmelen.
Forhåpentligvis løyet vinden – vi kunne se at det klaret opp utover formiddagen. Jeg tror det ble en grei tur tilbake til bilen for de andre gjestene på hytta.
Og så håper jeg selvsagt at det kom inn nye gjester som fikk gleden av en fin og ren hytte.

10.10.2016

Vanlige - og uvanlige folk - mot Blåfjellenden.


Godt vær og god værmelding gir godt besøk.

Nå har det vært strålende vær i mer enn en uke. Selv om det er sent på året, betyr det ofte godt besøk på Blåfjellenden. Denne fredagen tok broderen og jeg innover på en tradisjonell tur. Vi pleier å ha en tur omtrent på denne tiden hvert år.
I dårlig vær ville vi muligens ha vært alene, med godt vær ville det være andre.
Vi startet slik at vi ville være inne på hytta noe over 5, omtrent på den tiden folk vanligvis ankommer. Det var spor av folk, men vi så helst spor både inn og ut – kunne sporene være fra dagen før. Med frost om natten, kan spor ofte se nyere ut enn de er.
Vi så i hvert fall ikke andre en to jenter som skulle til Sandvatn. De startet samtidig med oss, med store sekker og for opp bakken i et adskillig høyere tempo enn oss.  For å være helt ærlig, så er det bare heiatravere med noen år på tur, som går fortere enn oss. Disse jentene gikk fort…
Inne på hytta traff vi et hyggelig par, som hadde gått den lange veien fra Mån til hytta. De hadde hatt strålende vær og ikke hatt noen hindringer, men det tar likevel tid å komme opp til Blåfjellenden. Og paret ville ta en lengre vei tilbake. Om Hommen, litle Fidjadalen til Brådlandsdalen og ned. Det er en tur som går utenfor merket sti og uten mange andre på tur. Og det vil ta minst en time lengre enn om de hadde gått ned til Eikeskog og bilen.Vi ha
dde selvsagt felles kjente, og det ble en hyggelig kveld med fortellinger og god drøs.
I tillegg kom det 3 engelske til hytta. De ville mot Sandvatn/Stutaheia og tilbake til bilen dagen etter. I hvert fall en av disse var svært godt fjellvant og hadde vært på tur før. Også disse ville få en lang tur dagen etter.
Lørdagen var like fin som fredagen, og selv om det hadde blåst en del om natten, var det rolig da vi kom oss av gårde mot Hunnedalen.
Det er alltid litt spennende å se hvem som er på vei innover mot hytta. En lørdag med godt vær og god værmelding for dagen etter, gi godt besøk. Nå var v i tidlig ute, og beregnet å være på parkeringsplassen før 12. Det er egentlig før folk flest har startet innover…..
Vi møtte mange.
Selvsagt møtte vi jentegjengen – 6 stykker på tur. I strålende humør og store sekker med mye mat og godsaker. Jenter kan virkelig kose seg på tur. Gutta skal slite og gå langt.
Vi traff også på jenta på tur alene. Det blir heldigvis flere og flere av den sorten, og det er alltid like hyggelig å treffe disse.
Lengre nede kom «familien» i mot. Voksne med unger. Dette er også vanlig. Turen til Blåfjellenden er ikke lengre enn at selv ganske små unger klarer å gå inn. Ungene var i hvert fall ivrige nok, de ville helst innover, og ikke snakke med oss.
Men vi møtte også en annen gjeng på 6 stykker. Voksne folk. 3 turledere fra Turistforeningen og 3 på tur. De ville muligens bruke 6 timer innover.
De tre var svaksynte, og måtte ha hjelp for å komme innover. Alle hindringer i stien måtte tas i sakte tempo.
Det må være en skikkelig opplevelse for både turledere og de andre å komme inn i heia på denne måten. Jeg synes turlederne fortjener mye ros og oppmerksomhet for den innsatsen de gjør. Det er egentlig fantastisk at noen påtar seg en slik oppgave.
Til sammen traff vi opp mot 30 stykk på vei innover denne lørdagen. Jeg antar at nesten alle senger og madrasser vil være i bruk natt til søndag.

09.10.2016

For første gang på Blåfjellenden.

Og det imponerer meg.

Det er ikke uvanlig at Blåfjellenden er den første hytta folk går til. De som jeg traff på lørdag, var ikke på sin første tur, men for første gang til Blåfjellenden.

Og hva var så spesielt? Det var en gjeng på 6 stykker. 3 vanlige (eller helt uvanlige, egentlig) turledere fra Turistforeningen og tre svaksynte. På tur mot Blåfjellenden.

I følge turlederen ville det antakelig ta 5-6 timer innover. Ut fra egen erfaring, så er 5-6 timer på beina en utfordring. Det er tungt, og turlederne hadde antakelig mye i sekkene. Ingen enkelt sekk på 10 kilo..
De vil med andre ord bruke en hel dag innover. Godt at det da er mulig å bestille senger. Disse 6 var garantert seng på hytta, og få fortjener det bedre.
Dette må være verdens beste argument for nettopp bestillingssystemet…
Jeg (og broderen) er skikkelig imponert over innsatsen og engasjementet til de som påtar ser å følge svaksynte mange timer innover i fjellet. Det viser en vilje til å få folk ut i heia som bare må beundres. For en innsats.
Jeg håper turen til Blåfjellenden svarer til forventingene. Og at Blåfjellenden også fremstå på beste måte.


Været var i hvert fall ingen hindring. Sol og tørt.


03.10.2016

Fedre og kjekke unger på Blåfjellenden.

Høst og sol på morgenen.

Alt på turen innover mot Blåfjellenden ble det klart at denne lørdagskvelden ville det bli liv og røre på hytta.
Selv om kalenderen viser oktober, og brøytebilen alt har tatt vinterens første turer – på Suleskarsveien, så var det mange som ville til Blåfjellenden denne lørdagen. Og helst fedre med unger. Ungene var nok i forskjellig alder, men en god del var i alder 7 til 10. Og de hadde det kjekt.
Noen av ungene trengte nok en oppmuntring på veien innover. For små bein, kan turen være lang. Inne på hytta ble tonen en litt annen, da var det om å gjøre å få dempet tempoet litt ned, slik at vi unngikk brukne bein i trappa.
Det er skikkelig hyggelig å høre – fra ungene – at de synes det er kjekt å være på Blåfjellenden. Slike kommentarer er virkelig god «betaling» for den lille innsatsen vi gjør på Blåfjellenden.
Og om ungene koste seg, så fant også fedrene seg for til rette. Noen var godt vant med turlivet og var faktisk engasjert i «Barnas Turlag» - det fikk for egen del, fram gamle minner fra mine turer som turleder i samme gruppe. Noen følger opp det vi holdt på med.Nå var det selvsagt også andre på hytta. Jeg gikk forbi to jenter på veien innover. De hadde en liten pause sånn omtrent halvveis innover. Jeg lovet å sette på kaffen til de kom ned. En av jentene hadde vært på hytta før, og fått «kjeft» for å holde på for lenge ut over kvelden. Kjente jeg henne igjen? Ikke tale om.. Min hukommelse for folk er ikke eksisterende.
Det kom også to andre jenter, som, satt seg ved det runde bordet og beundret utsikten. En grei ting å gjøre på Blåfjellenden.Men hvor er gutta? I hvert fall ikke på tur. Vi var to eldre herrer på alenetur, men ingen på gutte-tur.


Det er oktober, og det blir fort mørkt. Ikke for fort for ungene somhelst ville ha det mørkt for å prøve lyktene. De fikk god anledning til det.
Og med klar himmel og tidlig mørke var det tid for å beundre stjerne himmelen. Mange unger, og en god del voksne, har aldri sett stjernene på virkelig. Det er for mye strølys nede i lavlandet til at himmelen får vist fram sitt egentlige jeg. Her oppe er det mulig å se melkeveien som et bånd over himmelen. Det er ingen tvil om hva som er «karlsvogna» og det er alltid kjekt å peke ut nordstjerna.

Oktober og stjerneklar himmel gir lav temperatur utover kvelden og natten. Det ble ikke helt skikkelig frost, men det var rim så det holdt på plankene utforbi. Disse gangveiene er svært greie å ha på regnværsdager. De gjør det mulig å komme til «uthuset» uten å vasse i sorpe, og ta en tur utenfor med inneskoa. Men de blir fantastisk glatte i slike forhold vi hadde denne søndagsmorgen.  Her gjelder det å sette beina forsiktig ned trinnene mot doen.

Søndagsmorgen var fantastisk, og de som tok turen tilbake til Hunnedalen fikk nok en skikkelig fin opplevelse. Nettopp slik fjellet kan være på sitt beste.

25.09.2016

God værmelding betyr godt besøk på Blåfjellenden.


Det betyr kjekke folk på besøk.

Værmeldingen for helgen var tidlig i uken litt «blandet» Den ble bedre etter hvert.  Av erfaring vet jeg at det betyr mange gjester – både fredag og lørdag.
Fredag betyr også at folk kommer sent – noen ganger veldig sent. Forrige uke ankom de siste rundt halv elleve. Uka før det kom det et par halv ett….
Det betyr i hvert fall noen timer med hodelykt og da går det sent.
Denne fredagen var jeg første mann til hytta. Jeg hadde gått forbi fire flotte jenter på tur. De kom til hytta etter en tid, og så gikk det en god stund til de neste dukket opp. Og det kom selvsagt en god del utover kvelden.  De siste to kom i det mørket senket seg. Med erfaring fra de to siste ukene ventet jeg noen senere også, men denne gangen kom alle seg i hus før mørket.
Totalt på begge hyttene var det over 20 gjester. Fredag betyr også ofte «voksne» folk – ikke barn og ikke de aller eldste  -  utenom meg.
Denne kvelden på Blåfjellenden var vi en god blanding. Litt tilfeldigvis skulle 13 av gjestene videre til Sandvatn dagen etter. Det vil bli «stinn brakke» på lørdagskvelden på Sandvatn.
Og det vil ikke være noen overraskelse om det også gjaldt Blåfjellenden. I hvert fall var det 25 stykk på vei innover som alle hadde startet før jeg kom ned til parkeringsplassen – og noen starter sikkert senere enn det.
Og det vil sikkert komme noen fra Flørli, Sandvatn, Langavatn, Fidjadalen eller Røssdalen.  Det er mange stier som ender ut ved Blåfjellenden.
Alle sengene som kan bestilles, var bestilt natt til søndag. Jeg traff de som hadde bestilt. Og også denne uken var det barnefamilier. Det kom en gjeng med voksne og barn. Den minste bare 4 ½ år.
Disse hadde gått i en time, og brukt nesten dobbelt så lang tid som «vanlig». Det kunne lett ta 5 timer innover. Da er det virkelig greit å vite at det venter rom og senger.

At alle senger er bestilt betyr ikke at det er fullt. Blåfjellenden har plass til mange flere enn de 12 i bestilte senger. Til sammen er det plass til over 50 gjester. Da er alle madrasser og benker i bruk. Det kan nok være at ikke alle får dyne og pute, men det er ulltepper til mang

For egen del jobbet jeg litt før jeg tok ut lørdagsmorgen. Uthuset og skut ble ryddet og «dassene» ble vasket. Gjestene på lørdag kom i hvert fall til hytte og uthus som var ryddig og vasket.



18.09.2016

Lørdag og folk på vei mot Blåfjellenden – med bestilling av seng i lomma.


Systemet virker.

På fredag var det en familie på Blåfjellenden – de skulle egentlig ha vært der forrige uke, men på grunn av været….. – som hadde bestilt senger. Og siden de var fire, så fikk de rom for seg selv.
Uka før det dårlige været, var det to familier som begge hadde bestilt. Denne ene familien med små unger, den andre med en gutt som hadde problemer med balansen og som derfor brukte tid for å komme inn.

Bestillingssystemet på Blåfjellenden fungerer i hvert fall på en utmerket måte. At familier og andre som har problemer med å gå inn på normaltid, kan bestille, må være en stor fordel. De trenger ikke  stresse innover, men kan ta det rolig, i trygg forvisning om det venter en seng på hytta.
Nå har vi hatt en periode med godt vær, og værmeldingen for helga var god. Ikke overraskende var alle sengene på Blåfjellenden bestilt.

Jeg gikk mot Hunnedalen og regnet med å treffe folk som ville innover. Og nedover mot bilen gikk jeg på to familier, som begge hadde bestilt senger.

Og begge satt i bakken og tok livet med ro – det var jo ikke nødvendig å komme fort inn for å sikre seng.

Jeg tror nok disse – og de andre – setter pris på muligheten til å bestille.

17.09.2016

Kjente, ukjente og to tyske gjester på Blåfjellenden.


En artig blanding.

Det har blitt mye tur den siste tiden. Så mye at jeg lurer litt på om beina vil tåle all tråkkingen.  Men med værgudene, eller hvem som nå bestemmer, i godlunet, gjelder det å utnytte de fine høstdagene.
Jeg hadde egentlig planlagt en hviledag hjemme, men selv etter trening og en runde med kost og fille hjemme, var jeg klar for ny tur. Det måtte selvsagt bli til Blåfjellenden.
Alt på parkeringsplassen i Hunnedalen traff jeg kjente som også ville inn til hytta. Det var både folk jeg hadde truffet i Turistforenings sammenheng og fra «gamle dager» på jobb.
Innover mot hytta gikk jeg også forbi flere partier. Jeg ville ikke bli alene.

Likevel var jeg alene den første timene. Tiden gikk fort med litt rydding og renhold. I tillegg satte jeg på kaffekjelen.
Kaffen var bare så vidt ferdig da de første gjesten ankom, og det ble liv og røre i hytta. Etter hvert kom også de andre jeg hadde gått forbi. Det var flyvere med datter, som var ute på noen dagers fjelltur. Heldige med været må jeg si.
Det var far og mor med to gutter, som hadde vært på tur før, og som ikke var redd for å ta i et tak.
En av gutten hadde fødselsdag på lørdagen, og han virket fornøyd med å feire på Blåfjellenden.
Litt senere kom en kar med sin lille datter – vi hadde truffet hverandre på Blåfjellenden før, og det var riktig hyggelig å treffes igjen. Det er alltid kjekt å treffe folk som har tilknytning til stedet, og han kjente Sigmund på Fidjastølen.

På lørdagsmorgen kom Olav forbi og vi fikk en liten drøs sammen.
Omtrent i det mørket senket seg over landskapet, kom det ramlende inn to tyskere. De hadde brukt lang tid fra Hunnedalen, og var virkelig gald for å komme i hus.

Fredagskveld betyr vanligvis at det komme folk sent. Jenten som kom fra Flørli, forsøkte muligens å slå rekorden fra forrige uke. Da kom det folk halv ett, jentene kom til hytta halv elleve. Vi kunne se lys fra hodelyktene oppe i bakken mot Jomfruvannet omtrent en god time før de nærmet seg hytta. Å gå på ukjent sti med hodelykt betyr at ting tar tid.
Med unger som alt hadde lagt seg fikk jeg jenten inn på annekset, der hadde også mine kjente tatt inn. Og med bare voksne i hytta, kunne de gjerne bruke litt tid på matlaging og avkobling etter en lang marsj.
Det tok likevel ikke lang tid før det ble mørkt og stille i begge hytten på Blåfjellenden.
Været lørdagsmorgen var ikke helt som YR hadde lagt opp til, likevel var det god stemning og alle var ute av hytta i god tid før 11. Selv jenten fra Flørli som hadde planer om en lang og rolig morgen på hytta kom seg av gårde.

12.09.2016

Kjekke folk og våte klær på Blåfjellenden


En våt fornøyelse.

Noen ganger er alt bare vått: heia, folk, klær og sko. Store elver og regn – i timevis. Slik var det på lørdag – på Blåfjellenden.
Det var folk på alle rom, men langt fra fullt. Noen hadde bestilt senger, og utsatt turen. Antakelig på grunn av været.
Alle og alt var vått. Det hang klær på hver en spiker og krok. Det var fyr i ovnen og vinduene åpne. Fuktige ullklær har en egen aroma…
Likevel var folk i godt humør.
Litt sånn som i gamle dager, var det en gjeng med gode arbeidskoleger som var sammen på tur. De ville ned Fidjadalen på søndagen. Og håpet selvsagt på bedre vær, for lørdagen var våt.
Det var jenter på tur. 3 pene og barske jenter (de må jo være barske for å ta ut i det været vi hadde på lørdag) som etterlyste enslige gutter. Hvor var de? Gutta burde ha vært på Blåfjellenden for å holde slike kjekke jenter med selskap.
Det var 4 andre jenter, som også ville ned Fidjadalen. De gjorde en innsats i hytteboka. Hva de skrev og tegnet må du til Blåfjellenden for å finne ut.
På annekset var det en gjeng speidere. De hadde gått fra Sandvatn, og skulle ned til Hunnedalen på søndag. Antakelig var det en del av ungdommene som ikke helt var vant med fjell og sti. De hadde brukt noen timer over fjellet. Stutaheia er ikke helt grei i regnvær.
Det var i hvert fall liv og fart på hytta. Fortsatt mye energi i kroppen for de fleste, selv om de hadde vært på vei noen timer.
I tillegg til ungdommen var det en familie med unger. To jenter på 7 og 10. De hadde antakelig vært på tur før, for de oppførte seg i hvert fall som det.  Det nye flotte sjakkspillet som kom inn i vinter, ble tatt i bruk.
Småjenten var kjekke og grei, og det var skikkelig hyggelig å bli kjent ned de.
Som nevnt var det en del som ville ned Fidjadalen på søndagen. Nå regnet det en god del på lørdagen. Det var mye vann i elva lørdags kveld, og det skulle komme mer regn i løpet av natten.
Jeg har personlig et tegn på når det kan være vanskelig å komme ned dalen. Når fossen i Noredalsånå er hvit, uten svart stripe i midten, da er det for mye vann.
På søndags morgen var det mye mer vann, og jeg kunne kun ane en mørk stripe i fossen.
Turistforeningen advarer mot å gå ned (eller opp) dalen når det er for mye vann. Det er spesielt ved Grønatjødnå – halvveis, og ved Fidjafossen vannmengdene kan lage problem.

Folkene som hadde planlagt tur ned dalen, la i vei selv om jeg nok mente forholdene var «på kanten».  Det går som regel godt.
Jeg ba noen av turfolket om en rapport fra turen, så jeg får forhåpentlig greie på hvordan forholdene egentlig var.