28.04.2015

Vaktmester på gang.

Det er alltid noe som må ordnes.

I påsken ble hyttene gjort klar for sommersesongen. Det vil si at vi ryddet, vasket og fikk vekk støv og skitt. Dette året ble det ikke støvsuget, en normal jobb i påsken.

Det var rett og slett for mye snø. Det var ikke mulig å få ut aggregatet.  Å fyre opp beistet innendørs så jeg ikke syn på, selv om det eventuelt hadde skjedd i vedbua, hvor det er svært god lufting.
Men hytta fikk en omgang med kost og vann, det samme fikk doen, bordene ble skrubbet og vinduene ble blanke. En god jobb.

Det hadde skjedd noe med en av dørene i skuten. Her var hengselen røket tvert av.
25-30 års bruk er vel det slike ting tåler.
Det litt spesielle var at det helt fra starten, altså i 27 år, har ligget ekstra hengsler på hytta. Akkurat en slik som nå trengtes. Og mer spesielt, den dukket opp (jeg husket hvor den lå) før det ble kjøpt inn ny…

Det ble ikke anledning til å gjøre noe med dette i påsken, men på neste tur innover, sto det på planen.
Jeg kom inn til hytta så pass tidlig at jeg fikk gjort noe med det på fredagen. Det tok tid å få av gamle ødelagte greier. Kubein og øks er greie redskaper. Det var fort gjort å få på ny hengsle, men ikke like enkelt å sette på mutrene. Skruene hadde fått en smell (med øksa) og gjengene var derfor antakelig ikke helt bra.
Så det hengselen ble ikke festet skikkelig, og det må gjøres en jobb senere. Nå ja, det er jo kjekt å ha ærend inn i heia.
Nå gjelder det bare å huske å skaffe nye bolter…

 

19.04.2015

Fortsatt skisesong.

Og alt som normalt - folk kommer sent.


Denne uka måtte det bli skitur til Blåfjellenden. Værmeldingen var mer enn god. Den var skikkelig bra for hele helgen.

Det er ikke noe som hindrer en vanlig fredag/lørdagstur - bortsett fra at den må gå på ski.

Denne gangen var det ikke noe problem. Føret var helt på topp. Det øverste snølaget var smeltet og dette ga styresnø og når de smørefrie skiene henger i bakkene, blir turen inn enkel.

Det er fortsatt mengder av snø. På sletta utenfor hytta viser ikke toppen en gang, av veiviseren. Og den må være mer en 1,5 meter høy.

Det var uproblematisk å krysse vannene. På de nederste tjernene var det fortsatt ikke åpne oser, og jeg gikk tvers over.

Men folk var det ikke. Jeg var stor sett alene i løypa fra jeg startet til jeg kom tilbake.

Inne på hytta sjekket jeg protokollen. Det hadde ikke vært folk etter oss i påsken, men det hadde vært en del som hadde overnattet etter påske. Ikke mange men en 8-10 stykker.

En gjeng hadde gått fra Flørli. De bar skiene opp de første bakkene, og etter en liten pause tok de fatt på turen mot Blåfjellenden. Da hadde været slått om, og de fikk en “heisen” tur over heia. Det sier sitt når de bruker over ti timer på en tur som normalt går på 5-6.

Jeg regnet med å bli alene. Som så mange ganger før kom det folk - sent. Først rundt 9 på kvelden kom det en gjeng. Tre gutter og to jenter. Alle i strålende humør etter en fantastisk tur over heia. Været og føret var bare bra.

Det ble liv og røre. Medbrakte poteter ble kokt og stampet til potetmos, som tilbehør til Jegergryte. På alle måter et vellykket måltid - det var i vertfall stille en stund. Alle spiste.

Vi ble 6 på hytta den kvelden.

Med det fine føret og i et fantastisk vær, burde det vært flere.


 

 

 



08.04.2015

Prinsessen på erten

Nye madrasser til Blåfjellenden.

Dette året har vi fått til en utskifting av gamle madrasser. Det skal bli mer behagelig å overnatte på hytta.

Blåfjellenden ble bygget i 1987. Det er snart 18 år siden hytta ble tatt i bruk. Og jeg synes det meste er fint og greit, og har selv vært med på legge til rette for det meste opp gjennom årene.

Ofte blir det til at den som er oppe i sakene ikke ser «feil» og «mangler» før de omtrent skriker til deg.

I et par år har jeg selv klaget på madrassene i en annen turistforeningshytte.

I fjor kom det folk og klagde på madrassene i den hytta jeg oppholder meg mest….

Her var det bare å sette i gang, og få tingene på stell. Problemet er bare at det ikke er enkelt å få ting inn til hytta utenom i vårsesongen – med scooterføre.

Og jeg kunne derfor ikke gjøre noe med en gang. Dette måtte tas i forbindelse med at andre ting skulle kjøres inn til hytta. Om et halvt år.

Det var rett før jeg glemte hele greia. Heldigvis har jeg en fil, hvor jeg noterer opp ting som skal inn til hytta, og jeg glemte ikke å sjekke denne før påske.

Det ble litt kjapt, men Turistforeningene snudde seg rundt og fikk bestilt – og levert – madrasser før påske. De kom inn til hytta på langfredag.

En dag senere og madrassene ville ha ligget til juni omtrent. I tillegg til å pakke ut de nye, fikk jeg også samlet inn de gamle madrassene, og avtalt med Inge Marton om å hente disse ut.

Det ble litt trangt i skuten, men har noen lyst til å leke prinsessen på erten med 16 madrasser så er det bare å ta turen inn til Blåfjellenden. Det ligger en stabel med madrasser og venter på den som ønsker å forsøke.

For oss andre er det bare å glede seg til sommersesongen. Det blir antakelig bedre nattesøvn med nye madrasser.

 

07.04.2015

Komlefest på Blåfjellenden.

Mange komler i grytene.

Også i påsken 2015 ble det invitert til middag på Blåfjellenden. Det er nok bestyrerinnen som står for mesteparten av arbeidet med å få maten på bordet, men det må også gjøres en del andre ting.
Det kan forsiktig nevnes at det trengs store mengder vann, både til laging og koking av komler, og ikke minst til oppvask etterpå. Og vannet kommer ikke ut av en spring på kjøkkenet.
Både bestyrerinnen og jeg hadde også gjort en innsats i dagene før skjærtorsdag for å få hytta på stell.
Bestyrerinnen startet jobben med komlene like etter frokost. Og frokost på Blåfjellenden er noe vi ikke tar lettvint på. Det er egg og bacon og fin oppdekking.

Kjøttet som skal sette smak på komlene må koke i timer. Og det er mange komler som skal opp i grytene.
Etter hvert ble hytta fylt med godlukt. Og de første dagsturistene kjente nok lukta.
Nå viste det seg at en god del av dagsturistene var «gamle» kjente. Noen hadde vi truffet i heia, og noen hadde fått komler hos oss før.

Og det ble meget forsiktig ymtet frempå om det kunne trylles fram en liten smak?

Bestyrerinnen er ikke vanskelig å be i slike situasjoner. Det var komler i gryter og på fat, i hauger. Nok til de som ønsket.
Vi serverte komler, og fikk en hyggelig drøs i tillegg. Det ble balansert tallerkner på knærne i solskinnet på terrassen. Jeg tror de fleste var godt fornøyd på turen opp lia. (At de ikke hadde spist flere komler…..)

Ut over ettermiddagen ble det litt kikking bortover løypa mot Hunnedalen. Hvor mange ville komme til middag?
Og det kom folk. Først en familie på fire. Kjentfolk fra jobben, og skikkelig hyggelig at de tok turen innover. Så en blid sørlending, som også var kjent gjennom STF.

Til slutt nok en familie på 5, med unger i forskjellig alder. De fikk annekset helt for seg selv. De skulle egentlig til gjeterhytta på Blåfjellenden, men tok inn hos oss, da de hørte at det fulgte med middag.

Og vi hadde selvsagt felles kjente.
Vi ble i alt 12 rundt bordet i hyggelig lag.

Overraskelsen var stor da en stor sjokoladekake ble dratt opp av en sekk. Det var  kona til min jobb kollega, som på den måten ville gjøre noe til gjengjeld for middagen.  Og kaka var god den. Kjempegod....
Det å bære en tung kake hele veien fra Hunnedalen, for å overraske oss andre med søtsaker, er ikke alle som kommer på å gjøre. Kaka i tillegg til alt det andre gir en tung tur inn.

Det var fortsatt en masse komler igjen i den ene gryta. Noe kunne vi jo steike neste dag.
Langfredag kom et ungt par. Og da samtalen kom inn på middag og komler, fikk vi greie på at komler var livretten.

Så også fredag ble det spist komler.
Det er plass til mange fler rundt bordet på Blåfjellenden, og neste år håper vi å kunne ta imot mange gjester på skjærtorsdag. Komler og senger er det nok av.

 

05.04.2015

Besøk i påsken.

Noen tar turen til Blåfjellenden på ski.


I mange år har jeg nevnt for flest mulig at i påsken er det god plass på Blåfjellenden. Det er noe folk, bestyrerinnen og jeg har nå feiret påske på Blåfjellenden i 16-17 år, men ikke mange uten om oss.

Hytta er godt besøkt på sommeren, men det er ikke mange som tar turen innover på ski.

Totalbesøket er ca. 1300 overnattingsgjester, og av disse er det 150 på vinteren. Med et par helger gjennom vinteren og store deler av påsken, så står vi som tilsyn for omtrent 20 av vinterbesøkene. Det blir ikke mange overnattinger ellers - spredd ut over hele vinteren.

Mange forteller meg at de tror hytta er sprengfull i påsken. Det er langt fra tilfellet. (Det har i hvert fall ikke vært stinn brakke de siste 15 årene.)

Dette året hadde vi en familie med en ekstra jente på besøk. De overnattet fra mandag til tirsdag.

Så ble vi alene tirsdag til torsdag. Kjekt det og, men hytta stå nå åpen for andre…

Skjærtorsdag er komledag.

Da må det komme folk?

Vi fikk besøk av 10 stk. som syntes det ville være kjekt med en tur inn til oss for å spise komlemiddag.

Bestyrerinnen hadde laget komler til adskillig flere.

Fredag til lørdag fikk vi besøk av et ungt par. De gikk ikke av veien for å være med å ta i et tak da Inge Marton plutselig sto utenfor med 16 ny madrasser. De ble pakket opp og kom på plass.

Og vi fikk en hyggelig kveld etter det.

Nå var det en del dagsturister som også fikk en liten middag i solveggen på torsdagen. Flere gamle kjente, og skikkelige fjellfolk.

Det ble tid til en god drøs i tillegg til komlene.

Egentlig var det meningen at bare overnattingsgjeste skulle få mat, men vi gjorde noen unntak for gamle kjente.

Noen av disse har besøkt hytta flere år på rad for å delta i fellesmiddagen skjærtorsdag. Det er virkelig hyggelig at de da tar turen innover selv om de ikke skal overnatte.

Dette året fikk vi også besøk av en arbeidskollega med familie torsdag til fredag.

Her må nok jeg ta litt ansvar. Det blir ofte til at jeg prater om Blåfjellenden i lunchen, og noe av min entusiasme må ha smittet. Skikkelig kjekt med kjentfolk på hytta.

Men selv om vi stiller med gratis middag, og det er knallvær - sol og lite vind, så kommer det altså ikke flere enn 10 stykker. Mange av rommene i hyttene står tomme og venter på besøk.

Ikke bare i påsken, men hele vinteren.