Stinn brakke på Blåfjellenden

For første gang på lenge.

Da jeg sjekket bestillingene fredag, var alt opptatt. Bare hundeburene var ikke bestilt. Det ville være minst 20 stykker på hytta natt til søndag, og det var lenge siden jeg hadde vært på hytta sammen med så mye folk.

Alt på vei oppover Ole skaret, fikk jeg greie på at det var en stor gjeng på vei innover mot hytta. Hvor stor gjengen var, fikk jeg ikke grei på før jeg tok igjen noen av folkene.

Det viste seg å være 10 fedre med tilsammen 20 unger, som var på vei innover mot hytta. Ungene var i forskjellig alder, og holdt forskjellig fart, så det var litt avstand mellom de første og de siste.

Første pausen innover var i Øl bakken. 1/3 del av veien innover. Her satt de som gikk fortest og ventet på de siste. I sola var det rette plassen for en pause.

Ungene var i forskjellig alder- Fra ganske små til teen-åringer. Fedrene var venner fra ungdommen, og hadde gjennomført slike turer i 7 år. De hadde vært på en del av de «vanligste» hyttene for slike turer. Det må jo bli rimelig kort avstand inn til hytta, og denne gang var det altså Blåfjellenden som skulle besøkes.

Gjengen hadde bestilt omtrent alle 19 sengeplassene. De var egentlig for mange, men siden de kunne bo tett, ville det vare mulig å ta inn hyttene.

Nå kom jo også beskjeden om at alt skulle tilbake til normalen, og fra lørdag klokka fire var det slutt på koronareglene. Her var det bare å finne plass til alle.

Vi ble enige om at det ville være greit – for meg – om ungene holdt seg på hovedhytta, og at om noen av fedrene trengte sengeplass, så kunne de gjerne komme bort til annekset.

Hovedhytta har 12 senger. På hemsen er det to rom med plass til 6 på den ene – i østre enden over inngangen, og 8 på hemsen i vest med utsikt nedover Fidjadalen. Tilsammen blir det 26, og fire mindre enn de 30 gjengen besto av. 3 fedre trakk derfor bort il oss, for vi ble to i tillegg til gjengen. Tilsammen var det altså 32.

32 på hytta er ikke noen rekord. I gamle dager var det ofte opp mot 50 på bare hovedhytte i helgene, og var det spesielt bra vær, kunne det bli godt over 60. Da lå det folk over alt. Jeg har sovet på vedhaugen en gang....

Nå kan det ha vært mer en 30 innover. En del skoleklasser bruker hyttene på høsten, og Blåfjellenden har hatt besøk av en del.

Bort sett fra skoleklasser har det ikke vært så mye folk på to år. Endelig var det god gammel stemning på Blåfjellenden. Med høyt lydnivå. 20 unger er ikke lydløse.

Nå så ungene ut til å ha det skikkelig morsomt, og min egen erfaring er at turistforeninghytter er rette plassen for unger å oppleve naturen.

Hovedhytta og annekset ble ryddet og vasket, og står klar til å ta imot nye gjester. Nå som restriksjonene er tatt bort, er det igjen fritt fram for mange å ta turen til Blåfjellenden.

Dugnadstur til Blåfjellenden

Egil, som vanlig, med verktøy i sekken.

Heldigvis er det som regel bare småting som må ordnes når jeg er inne på Blåfjellenden. Det blir ganske mange ganger bare rengjøring og rydding. Golv-vask, rengjøring av skut og dass, stå oftest øverst på lista. Dette er ting som ikke kan gjøres for mange ganger.

Det hender at jeg må finne fram verktøy for å reparere en dør eller et vindu. Gardinene er også en ting som må sjekkes og ordnes.

Denne gang hadde jeg følge av Egil. Vi ville forsøke å få orden på lyset i annekset. Det har egentlig ikke fungert tilfredsstillende på mange år. På høsten har det vært strøm for bare noen timer, og kveldene blir fort lange. I år har det ikke vært lys i det hele tatt.

Dette er et problem vi har forøkt å gjøre noe med flere ganger. Egil har skiftet batteri, regulator og forøkt å finne feil. Uten at det har blitt spesielt mye bedre. Denne gangen håpet vi – igjen – å få orden på lyset.

På tross av to dagers jobbing ble det ikke lys. Egil er ikke en gang sikker på om han virkelig har funnet feilen. Et panel som ikke gir nok spenning. Vi hadde ikke med ekstra panel, det må komme inn i vinter med snøscooter, og først da vil vi få svar på om et nytt panel vil ordne problemet.

Forhåpentlig vil vi neste vår ha lyset i orden, men da er det ikke mye behov for elektrisk lys. I vinter blir det å tenne stearinlys, som gir både lys og varme. Heldigvis er det mye stearinlys inne på hytta. Det vil være nok lys til Inge Marton får kjørt inn utstyr neste vår.

For egen del var jeg med og støttet stien som Egil brukte for å nå opp til panelene. I tillegg ble begge hyttene vasket og ryddet. Skuten fikk en omgang med kosten og «dassen» ble ryddet. Nå var det egentlig veldig greit de fleste plasser. Det hadde vært skoleklasser innom hytta, og det hadde forlatt anlegget i fin stand. Bortsett fra at de antakelig tror det står en vaskemaskin en eller annen plass.

Av en eller annen grunn bruker skoleklasser uhorvelige mengder av tørkehåndklær, som de ofte legger i en haug – våte. Jeg tror det er mange som deltar i oppvasken og alle som tørker trenger et håndkle, og de blir ikke helt tørre til neste oppvask – og da må det nye og tørre kjøkkenhåndkle til.

Det er ikke så mange på plass i hytta, og de som er kommet inn skal vare til vinteren. Nå tar jeg heldigvis med nye, rene kjøkkenhåndkle inn på mine turer, men 20? Jeg hadde mange skitne i sekken da vi gikk.

Vi var ikke alene denne gangen. To blide jenter hadde kommet før oss, og de ville videre til Sandvatn. Det viste seg at de samlet på DNT hytter, og tok runden i Frafjordheiene for å få med seg disse hyttene.

Sommeren manglet neste dag. Det hadde vært kaldt om natten og det hadde blåst ganske bra. Jentene gikk ganske tidlig på morgenen og det blåste fortsatt bra fra øst. De ville få vinden i mot på sin tur over heia.

Selv om vi ikke fikk orden på lyset i annekset, står hyttene klar til å ta i mot nye gjester.

Høstfarger og sommertemperatur på Blåfjellenden

Broderen og jeg alene på hytta.

Denne gang var jeg ikke alene på Blåfjellenden. Broderen var med, men det dukket ikke opp andre som ville overnatte. Det hadde likevel vært en del folk i løpet av uka sist jeg var inne.

Det var på tide å ta med protokollene, og samtidig telle opp hvor mange som hadde vært på Blåfjellenden til nå i år. Uten Korona og begrensinger i hvor mange som kan overnatte, har Blåfjellenden i tidligere år hatt mellom 1200 og 1400 overnattinger.

Dette året blir det antakelig ikke mer en 7-800 totalt. Hvordan dette er i forhold til tallene på andre hytter, skal det bli spennende å se. Jeg håper Blåfjellenden fortsatt er en av de hyttene med stor besøk.

Vi hadde fantastisk flott vær innover. Opp bakkene fra Hunnedalen vist informasjon på bildene at det hadde vært godt over 25 grader. I sola selvsagt og ikke i skyggen. Varmt var det uansett.

Med sommervarme, muligens for siste gang i år, ble det til at vi satte oss på terrassen i sola. En av de virkelig flotte tingene med Blåfjellenden er utsikten nedover Fidjadalen. Vi er ikke de eneste som har brukt noen timer på terrassen, og beundret utsikten.

Det var ikke noe spesielt vi skulle gjøre på hyttene. Det ble en del rydding og ordning men for det meste var hyttene i god stand. Det var mulig å se at det hadde vært skoleklasse på besøk Mengden av brukte tørkehåndklær viser godt igjen.

Det begynner å bli mørkt tidligere og tidligere. Alt rundt ni kan det være så mørkt ute at hodelykt er nødvendig. Spesielt på fredager, kommer folk sent, og med start fra Hunnedalen i seks-tiden. Så kan det hende at det er mørkt den siste biten fram til hytta.

Broderen og jeg tok inn på annekset, og vi satt og kikket etter folk. Det var bestilt to senger på hovedhytta, men det dukket ikke opp andre gjester. Vi fikk hele anlegget for oss selv den kvelden. Og det var virkelig en flott kveld. Varmt og stille.

Morgenen kom med litt overskyet vær, og YR mente det ville bli litt regn ut over dagen. Vi hadde det likevel ikke travelt med å komme oss avgårde, og vente med frokosten til omtrent 11.

en stund før det mente broderen han hørte folk, og det kom virkelig to jente løpende fra Hunnedalen og som skulle ned Fidjadalen til Mån og Eikeskog. De hadde brukt omtrent 1 1/2 time inn og ville vel buke 3 timer nedover dalen.

Det er en del som løper i heia. Både den lange turen fra Hunnedalen til Eikeskog eller bare frem og tilbake. De bruker normalt litt over en time inn til hytta.

Litt ut på formiddagen var vi ferdige med både frokost, oppvask og gulvvask, og omtrent klar til å gå. Da kom en jente gående fra Sandvatn. En gammel kjenning og som både broderen og jeg synes det er kjekt å se igjen. Vi utsatte turen tilbake til Hunnedalen, og fikk en kjekk stund med prat om hytter og stier og annet.

Det ble ikke fullt så flott vær på tilbaketuren som innover heia, men uansett ble det en kjekk tur mot Hunnedalen.

Flott turvær i heia.

Mye mer høstfarger på bare en uke.

Det er kjekt å komme til Blåfjellenden. Været har selvsagt mye å si, men nesten uansett blir et opphold der en flott og kjekk opplevelse.

Denne gang var det sol, men ikke helt sommer på vei inn, og nede ved elva tok vinden så pass at jeg ikke så syn på et bad. Kan badesesongen være over for i år – for min del?.

Det ble til at jeg fyrte opp ovnen. Selv om det var over 10 grader ute, så gjorde vinden det litt ubehagelig og etter en tur på noen timer, hender det at jeg er kald. En varm ovn ordner det meste.

Jeg kom tidlig inn på torsdagen, og det var meningen å bli til fredag. Siden jeg hadde startet i et-tiden hjemmefra, var jeg inn rundt 4 på ettermiddagen. Det var ingen andre der. Jeg ble også alene til over 8 på kvelden.

Det er alltid noe å gjøre når jeg er på Blåfjellenden. Jeg har noen «store» prosjekter, men denne gang ble det bare til at jeg tok meg av småting. Det tar tid å rydde og rusk og rask hoper seg opp.

En av de første tingene jeg gjør, er å ta en gjennomgang. Da sjekker jeg brannalarmer, vinduer og om det ligger ting igjen.

Litt overraskende, lå det en grønn ullgenser igjen på dassen. Noen må ha glemt å ta den med. Skulle «noen» finne ut at de manglet en grønn genser, så ligger den fortsatt på hytta, men jeg kan ta den med ned, om «noen» gir meg beskjed.

Det hoper seg opp med gjenglemte klær, Spesielt etter at skoleklasser har hatt klasseturer til hytta. For ordens skyld så må jeg gjøre oppmerksom på at sokker og strømper blir hevet i bosset.

Det er rett og slett for mange som glemmer strømpene sine til at jeg kan ta vare på disse. Det gjelder til en viss grad også for T-skjorter og håndklær. De siste blir tatt vare på og ikke kastet når bosset hentes på våren. Håndklær kan alltid brukes som «filler» ved rengjøring.

Det er ikke lengre mulig å bestille opphold på rom 6,7 og 8. Jeg fikk beskjed på onsdag at STF ville diskutere saken, og alt på torsdag var dette ordnet opp i. For meg som ofte er på hytta, er det kjekt å se at dette kjapt kom på plass.

Fra bestillingssystemet kunne jeg se at det ville komme folk. Og ut på kvelden dukket det opp en mor med to gutter. Ikke mye over ti på kvelden var det mørkt på hovedhytta, og først på morgenen fikk jeg en skikkelig prat med disse gjestene.

Familien ville bli på hytta til lørdag. De ville på tur på fredag, og siden de hadde fiskestang med anbefalte jeg et lite besøk nedi elva fra Blåstøldalen. De fikk ikke fisk, men fikk se en stor og mye småfisk, og hadde napp.

Det var bestilt en del plasser for natt til lørdag. Nå traff jeg bare tre blide jenter på vei mot hytta, men av erfaring vet jeg at folk kan komme skikkelig sent på fredagskvelden. Ofte kommer det nye gjester etter elleve, og i hvert fall lenge etter det er blitt mørkt.

Høstfargene er så vidt begynt å komme på Blåfjellenden

Nesten sommer og fortsatt varmt nok til et bad i elva.

Denne gangen ble det også en dagstur til Blåfjellenden. Meningen var egentlig å overnatte, men sosiale forpliktelser hindret tur på to dager. Det ble torsdag inn og tilbake.

Nå var det en flott dag for en langtur, og siden jeg ikke hadde det spesielt travelt fikk jeg anledning til å bli på hytta noen timer.

Det er alltid noe som burde gjøres, eller som muligens burde blitt ordnet alt for en stund siden. En del ganger kommer jeg til hytta og det er tings som må ordnes der og da. Dører må kunne brukes og vinduer bør være lukket.

Denne gang var det et vindu i hemsen på annekset som ikke var lukket, og da jeg kom opp for å kikke på dette, så var vinduet i ustand. Det var bare å sette vinduet på plass for at det skulle kunne brukes. Vinduene i annekset er mulig å lukke opp både sideveis og i toppen, og altså mulig å få ut av system. Heldigvis var det enkelt å ordne denne gang.

Det var ingen gjester da jeg kom ned til hytta. Noen hadde gått mot Sandvatn og andre hadde tatt fatt på turen nedover Fidjadalen mot Mån og Eikeskog.

Jeg hadde gått forbi en gjeng på vei innover, og ikke lenge etter at jeg hadde kommet til hytta, så var denne gjengen også på plass. Det viste seg å være tre tyske studenter på en tre-fire dagers tur i Frafjordheiene.

Siden vi alt er i slutten av august, er høsten ikke langt unna. Denne dagen var det likevel sommer nede i dalen. Såpass varmt at det var mulig å ta en dukkert i elva. En siste dukkert før høsten antakelig.

Rognen nedenfor hovedhytta står full av rognebær. Gamle ordtak sier at rogna bærer to ganger. Med andre ord med mye rognebær blir det også mye snø.. Nå er det litt usikkert hvordan rogna vet at det blir mye snø nesten et år før snøen slutter å dale ned på våren 2022, men det kan jo bli spennende å se.

På denne tiden av året vil det ofte være skoleklasser på Blåfjellenden, det kan av og til være lett å se at hytta har vært full av ungdom. Gjenglemte klær er det vanligste tegnet, men noen ganger hender det at en eller annen «slyngel» etterlater seg merker som ikke er helt lette å bli kvitt. Jeg håper ikke dette skjer i år.

Det er fortsatt mulig å bestille plass på rom 6,7 og 8 som altså ikke finnes. Det vil alltid være en sengeplass til de som har bestilt, men som nevnt ikke på rom 6,7 og 8. Alle hemsene er tilgjengelige, og kan ikke bestilles i systemet.

Denne dagen var virkelig flott. Høstfargene er så vidt begynt å komme, og med bra værmelding fremover bør det kunne bli noen fine dager i fjellet. Hytta står og venter på flere gjester.

For min del håper jeg på en eller to solrike, varme og ikke minst stille, morgener på Blåfjellenden i høst.