Ikke fint vær, men fin tur til Blåfjellenden

Regn og sol og litt kaldt, men kjekt.

Det har vært godt besøk på Blåfjellenden så langt i år. Ut fra protokollen kan det se ut som om det alt har vært omtrent 1000 overnattinger. Uten helt å ha kontroll på dette, så kan det hende at besøket kommer opp mot 1500 på årsbasis. Det er et høyt tall sammenliknet med tidligere år.

Ved gjennomgang av protokollen for august 2019 så langt, så har hytta en god del besøkende fra utlandet. Spesielt tyskere, hollendere (egentlig nederlendere...) og dansker dominerer, men denne gangen var det i tillegg besøkende både fra Finland, Japan (?), Sverige og England.

En kjapp opptelling viser en «utenlandsandel» på mellom 15 og 20%. Spørsmålet blir fort hva som gjør at de valgte Blåfjellenden og hvordan de «fant fram».

Det er også et spørsmål om vi (STF – DNT) ønsker flere «utlendinger» på hyttene. Det kan lett bli så mange at de fortrenger oss nordmenn.

Det er heller ikke til å legge skjul på at en del av «utlendingene» ikke er godt nok kjent med vårt system når det gjelder renhold og rydding. De har heller ikke like stort sosialt press på seg til å oppføre seg «normalt». Dette medfører at i hvert fall Blåfjellenden av og til fremstår mer skitten og uryddig enn normalt etter besøk av utenlandske gjester. (Dette gjelder selvsagt ikke alle «utlendinger», og det er heller ikke alle nordmenn – så lang fra - som oppfører seg slik de burde når det gjelder vask og rydding.)

Litt morsomt er det jo at noen av de utenlandske gjestene gjerne vasker opp i kaldt vann – helt uaktuelt for alle norske.

Til nå har «utlendingen» ikke laget «problemer», men helst besøkt hytten på tider der den ellers ville ha stått tom. I år har dette endret seg, delvis på grunn av at nordmenn også bruker hytta oftere utenom helgene, slik at de nå deler hytta.

Med andre ord er spørsmålet rundt «utenlandske gjester» mer aktuelt enn før.

På vei inn mot Blåfjellenden på tirsdag møtte vi to tyskere. De hadde gått opp Fidjadalen – og brukt tid på det – og tatt inn på hytta for å tørke utstyr og klær. (De hadde gått fra hytta i OK stand...) To gutter. De hadde gjort turen kortere enn planlagt på grunn av været...

Været var nok også årsaken til at vi ble alene på hytta denne natten. Det ga oss anledning til å ta en runde med kost og fille. Det var mer enn 14. dager siden jeg hadde vært innover, og det kunne jeg merke.

I tillegg til kosten, måtte jeg finne fram hurtig lim igjen. Armlenene holder ikke lenge...

Vi forlot hytta i god stand til de neste gjestene. De traff vi i bakken opp fra Hunnedalen. Vi stoppet og fikk en liten prat.

Det regnet på kvelden. Jeg satte vannbøtta under «dryppen» fra taket. På morgenen var bøtta omtrent halvfull. Det sparte oss for en tur ned til elva for å hente vann. Broderen kom kvikt med ideen om å sette opp takrenne med uttak for vann. I regn vil det vare helt enkelt å få en full bøtte.

En god ide, som jeg får ta videre med STF.

Første august og besøk på Blåfjellenden.

Overskyet og nesten vindstille.

Det ville ikke bli anledning til en overnattings tur denne uka. Det ble derfor en dagstur innover på torsdagen.

Det er alltid litt spennende å se hvor mange jeg treffer som har overnattet på hytta. Denne gangen traff jeg to stykker - et par - nok så snart. De hadde bare gått inn for en kveld, og var nå på vei tilbake.

I bakken nedover mot hytta møtte jeg en gjeng. Tre stykker og en hund. Det ble tid til en liten prat. Gjengen hadde startet på Haukeliseter og var på vei mot Kvitlen og Bjordal. Hele Ryfylkestien 13 dager på tur. Med to hviledager inne i mellom.

Nå var de på vei mot Tomannsbu, men skulle ha et opphold i Hunnedalen hvor de skulle møte familie. Og «møte» grillmat og antakelig ferskt brød....

Gjengen kjente bloggen og hadde lest om komlene på skjærtorsdag. De hadde alt bestemt seg for å ta turen, og bestilte komler. Det vil være kjekt om de kunne ta turen. Jo flere jo bedre.

Hytta var tom, og det kom ingen så lenge jeg var der, men det er alltid noe som må gjøres. Det ble som vanlig en liten omgang med rydding og renhold.

Det tar ikke lang tid å samle sammen rusk og rask og få det opp i en avfallsekk. Noe som har forundret meg i mange år, er alle dorullkjernene som ligger igjen på dass. Jeg må alltid ta en runde og fjerne disse. Det kan virke som om folk ikke helt vet hva de skal gjøre med tomme dorullkjerner.

Min private teori, er at dorullkjerner blir usynlige i det de blir tomme. At de ikke lenger kan sees når siste tørket rives av...

Med litt tid til overs, ble det til at jeg kikket gjennom protokollene. Det er alltid kjekt å se hvem som har vært på hytta, hvor folk kommer fra og hvor de skal videre.

Turen fra Flørli – opp trappene, til Blåfjellenden og så ned Fidjadalen til Mån, er blitt populær. Det er egentlig en ganske tøff tur med to lange dager. Fra Flørli, opp trappene til Blåfjellenden tar omtrent 7 timer. En time lenger enn om stien opp blir brukt, Ned Fidjadalen tar fortsatt 6 timer. I tørt vær. Det kan lett ta lengre tid om det regner.

Fra protokollene kunne jeg også se at besøket så langt i år antakelig er på over 700 overnattinger. Det mener jeg er noe mer enn «normalt», og det synes jeg er kjekt. Trenden med mer folk i ukene og ikke fullt så mange i helgene fortsetter også.

Det gjør at hyttene sjeldent står tomme, men at det også er god plass natt til lørdag. Tidligere -for 15- 20 år siden var det ofte «stinn brakke» i helgene. Det skjer ikke i juni juli, og antakelig heller ikke mer enn en eller to ganger i august.

Nå hender det jo at alle sengene som kan bestilles er bestilt, men det betyr bare at 14 av 50 sengeplasser er opptatt. Det er langt fra fullt.

Hytta ville ikke stå tom den natten heller. På vei tilbake, satt det et par på toppen av potethaugen. De var på vei innover.