Regn og sol og litt kaldt, men kjekt.
Det har vært godt besøk på
Blåfjellenden så langt i år. Ut fra protokollen kan det se ut som
om det alt har vært omtrent 1000 overnattinger. Uten helt å ha
kontroll på dette, så kan det hende at besøket kommer opp mot 1500
på årsbasis. Det er et høyt tall sammenliknet med tidligere år.
Ved gjennomgang av protokollen for
august 2019 så langt, så har hytta en god del besøkende fra
utlandet. Spesielt tyskere, hollendere (egentlig nederlendere...) og
dansker dominerer, men denne gangen var det i tillegg besøkende både
fra Finland, Japan (?), Sverige og England.
En kjapp opptelling viser en
«utenlandsandel» på mellom 15 og 20%. Spørsmålet blir fort hva
som gjør at de valgte Blåfjellenden og hvordan de «fant fram».
Det er også et spørsmål om vi (STF –
DNT) ønsker flere «utlendinger» på hyttene. Det kan lett bli så
mange at de fortrenger oss nordmenn.
Det er heller ikke til å legge skjul
på at en del av «utlendingene» ikke er godt nok kjent med vårt
system når det gjelder renhold og rydding. De har heller ikke like
stort sosialt press på seg til å oppføre seg «normalt». Dette
medfører at i hvert fall Blåfjellenden av og til fremstår mer
skitten og uryddig enn normalt etter besøk av utenlandske gjester.
(Dette gjelder selvsagt ikke alle «utlendinger», og det er heller
ikke alle nordmenn – så lang fra - som oppfører seg slik de burde
når det gjelder vask og rydding.)
Litt morsomt er det jo at noen av de
utenlandske gjestene gjerne vasker opp i kaldt vann – helt uaktuelt
for alle norske.
Til nå har «utlendingen» ikke laget
«problemer», men helst besøkt hytten på tider der den ellers
ville ha stått tom. I år har dette endret seg, delvis på grunn av
at nordmenn også bruker hytta oftere utenom helgene, slik at de nå
deler hytta.
Med andre ord er spørsmålet rundt
«utenlandske gjester» mer aktuelt enn før.
På vei inn mot Blåfjellenden på
tirsdag møtte vi to tyskere. De hadde gått opp Fidjadalen – og
brukt tid på det – og tatt inn på hytta for å tørke utstyr og
klær. (De hadde gått fra hytta i OK stand...) To gutter. De hadde
gjort turen kortere enn planlagt på grunn av været...
Været var nok også årsaken til at vi
ble alene på hytta denne natten. Det ga oss anledning til å ta en
runde med kost og fille. Det var mer enn 14. dager siden jeg hadde
vært innover, og det kunne jeg merke.
I tillegg til kosten, måtte jeg finne
fram hurtig lim igjen. Armlenene holder ikke lenge...
Vi forlot hytta i god stand til de
neste gjestene. De traff vi i bakken opp fra Hunnedalen. Vi stoppet
og fikk en liten prat.
Det regnet på kvelden. Jeg satte
vannbøtta under «dryppen» fra taket. På morgenen var bøtta
omtrent halvfull. Det sparte oss for en tur ned til elva for å hente
vann. Broderen kom kvikt med ideen om å sette opp takrenne med uttak
for vann. I regn vil det vare helt enkelt å få en full bøtte.
En god ide, som jeg får ta videre med
STF.