23.09.2013

Gamle kjente.

Denne uka var det besøk av ”gamle kjente” på Blåfjellenden. I vinter var det en gjeng ungdom som drev med nedoverkjøring i bakkene rundt Blåfjellenden.
Det går helst godt, men for meg som amatør så det litt ”vilt” ut. Noen av disse karene dukket opp på skjærtorsdag, og fikk da selvsagt smake komlene.
Denne helga kom de sannelig på besøk igjen. Og et par gikk den lange veien fra Lortabu til Blåfjellenden. Det er en tur som lett tar 6-7 timer.  Det ble sagt at paret startet kl 15:00, og med 6 timer, blir klokka 21:00 før beregnet fremkomst. Mørket kommer sigende fra 20:30 på denne tiden. Nå kom paret noe før 21:00, men ikke så veldig lenge før det ble mørkt.
En lang tur.
Gjengen benket seg inne i kroken, og det ble funnet fram snop og flytende. Diskusjonen gikk livlig på kvelden og jeg håper gjengen hadde en like grei kveld som meg.
Takk for besøket.

Renhold og sånt.

Noen er ikke redde for å bli skitne på fingrene.

Denne uka kom jeg inn til hytta på fredagsettermiddag. Det hadde vært en klasse på besøk. De hadde forlatt hytta torsdag.
Og ikke i en forfatning som jeg hadde godkjent. Det var alt for mye rusk og rask rundt om til at de hadde tatt renholdet seriøst. Det var også gjenglemt en del ting. I tillegg hadde ”noen” tatt av sengetøyet, og selvsagt ikke lagt det på igjen.
Sengetøyet er tatt på for å spare dyner, puter og madrasser. Det skiftes en gang i året, og det er på for å beskytte nettopp putene, dynene og madrassene. Det er selvsagt meningen at besøkende skal bruke sovepose eller lakenpose.
Putene, Dynene og madrassen ville fort bli skikkelig skitne om det ikke var for sengetøyet.
I tillegg er det merarbeidet med å få det på plass igjen. 
Litt i kontrast til skoleklassen kom det på fredagen kjentfolk.  Gammel landslagspiller i håndball, tidligere ansatt i politiet, og nå en kjent advokat. Han deltok selvsagt i renholdet på lørdgsmorgen.
Og  var ikke redd for å bli skitten på fingrene.
Han tok dassen.
Nå er det ikke så veldig ofte dassen blir tatt av gjestene. Dette er en oppgave som oftest blir ”glemt”.
Det er derfor kjekt å kunne fremheve en som gjorde en innsats.  Godt jobbet – og takk for innsatsen.

16.09.2013

Høst

Det er høst i heia. Grønnfargen forsvinner og blir erstattet med rustfarger og brunt.
Men rognbærene er ikke modne, og blir det vel heller ikke. Høsten er ofte en travel tid på hytta. Det er en del klasser innover og det kommer ofte store følger i helgene. Er været godt, kan det bli en del folk.  Dette har endret seg litt. Før var det spesielt natt til søndag det var mye folk. Nå har besøket spredd seg på flere dager, og selv midt i uka er det normalt folk.
I gamle dager var det opp mot 60 på hytta en fin høstdag. Nå har vi ikke mer en 50 på begge hyttene på de beste dagene.
At folk oppfatter 50 stk som ”fullt” er en annen sak.  Men etter min mening er det ikke ”fullt” før det ligger folk på madrasser i stua og benkene begynner å tas i bruk. 
Andre høsttegn er at sauene er tatt ned fra fjellet. Det er kommet opp brøytestikker i Hunnedalen.
Det kan ikke være så veldig lenge før de første snøfnuggene kommer dalende.
Det er fortsatt en og annen linerle som flyger rundt, men stort sett er småfuglene reis på chartertur til syden. 
Det er i tiden fremover at det vil vise seg om det er nok ved og lys på hytta. Det er i de mørke og kalde kveldene slike ting blir brukt.
Det er ikke sikkert at alle sauene er blitt med nedover. Noen blir igjen, og skal fanges opp av ”ettersankingen”. Skulle noen se sau i heia, spesielt ute i oktober, så er bøndene takknemlig for å få beskjed.

09.09.2013

Litt mindre vassing i myra mot Sandvatn.

Planker i stien.

For et par år siden forsøkte jeg å gjøre det enklere å krysse myra rett nedenfor hytta. Det gjelder på stien mot Sandvatn. Her er det surklemyr det meste av året, og det er lett å bli våt i skoene. Det er opplagt ikke et sted for bare joggesko. De første lerkeplankene fløt vekk i vårflommen.  Det måtte med andre ord finnes en annen løsning.
Turistforeningen har ”masseproduser” en standard gangvei.  Den er tre planker bred og ikke for lang. Den passer antakelig inn de fleste plassene.
Inge Marton hadde kjørt inn en 20-25 lemmer i vinter. De lå i en dunge et stykke fra myra. Jeg hadde selv bedt om at han la de over myra. Dette for at disse ikke også skulle flyte vekk.
Denne helga fikk jeg anledning til tilbringe flere dager på hytta.  Det ville passe godt å få lagt ut disse lemmene i myra. Noen må gjøre jobben, og denne ”noen” ble da meg. 
Heldigvis at jeg hadde satt av flere dager til jobben. Fredagsettermiddag kom regnet – i bøtter. Det surklet og rant over alt. Ånå steg med over en halvmeter i løpet av en time.
Før jeg kunne begynne på selve jobben måtte lemmen på plass i myra. Det ble å bære til kanten av myra, så legge ut lemmer til der de skal være, og til slutt ta opp opp bære  på plass de jeg hadde brukt til å gå på.
Ting tar tid, og det var tungt arbeid, men lemmen kom på plass.
Det tar litt tid å finne rett plass for ”greiene”.  Og etter de er kommet på ”rett” plass må det en del finjustering til.
Og så var det å ta fatt på jobben med å feste lemmen til pinner som ble slått ned i myra.
Heldigvis har jeg aggregat på hytta, og heldigvis hadde ingen brukt opp bensinen til å lade mobilen.
Det er enklere å feste med skruer enn å slå inn lange spiker med en hammer. 
Jobben var gjort på lørdagsettermiddag. Om resultatet ble bra får andre vurdere. Det er i hvert fall mulig å gå tørrskodd over deler av myra.
Jeg er nesten sikker på at kommentaren kommer til å gå på noe sånt som: ”men hvorfor er ikke hele myra ordnet?”.
Det kommer, men ikke så brått.
Det ble offisiel - høytidlig - åpning lørdag. 3 karer som kom fra Hunnedalen på fredagen ville til Sandvatn på lørdag. De fikk være de første til å ta i bruk den nye stien. Sermonien ble selvsagt foreviget. 

Sola VGS Idrettslinja på besøk.

Det er en del skoler som benytter rutenettet til Stavanger turistforening til klasseturer.

Denne uka hadde det vært to klasser innom. Torsdag til fredag var det idrettslinja på Sola VGS som var på tur. Opp mot tredeve elever og lærere.
De hadde tatt i bruk hemsene på begge hyttene, men det var fortsatt god plass til andre gjester, og vi ble noen stykker.



Vi "voksne" samlet oss i annekset, mens ungdommen fikk utfolde seg i hovedhytta. Og det foregikk ikke lydløst. Det ble for egen del en hyggelig kveld. Og jeg tror ungdommen også syntes det hadde vært en fin kveld.

Det ble uansett rolig relativt tidlig, og ikke noe bråk utover natta i det hele tatt.



Morgenen etter gjorde elevene en fin innsats for å få hytta i god stand. Det manglet vel litt på at alt ble gjort "etter boka", men det skyldes ikke vilje til å stå på, men mer kunnskap om hvordan det skal gjøres. Her skylder jeg på min egen generasjon. Vi har ikke vært flinke nok til å vise hvordan tingene skal være.

Og typisk nok, noe ble glemt igjen. Det lå noen sokker, vanter og småting da klassen forlot hytta. (Men det kan like godt være noen andre som har glemt dette.)

02.09.2013

Hvor mye betyr det?


Kjøkkenhåndkle

Dette er en av de små tingene som jeg følger opp. Det blir å ta med en bunke kjøkkenhåndkle hjemmefra, og ta ned for vask på vei hjem. Jeg er litt usikker på hvor mye slike ting betyr for de besøkende og for hvor mange som besøker hytta. Jeg har en liten mistanke om at dette også er en av de tingene som ikke viser igjen når det er i orden, men som gjør at hytta får et bedre rykte om det er greit.
Det har hendt at det har kommet opp tørkehåndkle av lin med fint brodert H. Dette er arvegods etter svigermor, og antakelig anskaffet en gang i femtiårene. Bestyrerinnen er ikke veldig begeistret.

Men uten om det har vi tørkehåndkle i hauger og lass. Det blir en del vasking og bæring. Etter en tids bruk blir de jo grå. Dette kan jeg ikke gjøre noe med - jeg klorer ikke hjemme, og vask på 90 grader får være godt nok.

Det er jo meningen at gjestene selv skal stå for renhold, og dermed vask av tørkehåndkle. Det hender at jeg finner nyvaskede håndkle til tørk på snora. Den innsatsen er det bare å takke for. Det blir også en del utskifting, slik at jeg kjøper nye hvert år.
De siste er kjøpt inn på IKEA til 5 kroner stykket. Et godt kjøp slik det ser ut for meg.
Av og til får jeg en litt ubehagelig overraskelse. Det hender håndklærene ser ut som om de er brukt til å tørke skoa med.
Jeg var inne på hytta på søndag. Da tok jeg med en skikkelig bunke med skitne håndklær. Det var bare rene som hang igjen.
Fredag var jeg tilbake på hytta og det var brukt mellom 15 og 20 håndklær og noen så fæle ut. Det hadde vært en gjeng fra en "høyere undervisningsinstitusjon" på besøk, og de hadde tatt for seg av bunken med rene tørkehåndkle. Om det var denne gjengen som hadde brukt alle håndklærene, kan jeg ikke si, men de må uansett ha brukt noen...

 

01.09.2013

Jenter i fjellet

13 på en gang.

På vei inn mot hytta, blir jeg ofte fortalt at jeg bør skynde meg for det er jenter på vei innover.
Nå har jeg vært gift i for mange år til å ta slike "oppfordringer" alvorlig, men det er faktisk mange jenter - i alle alder - som sammen går på hytte til hytte tur.

Fredagen var jeg alene med 13 jenter på hytta.

7 av jentene, som var fra Flekkefjordområdet, var sammen på tur. De kom en stund etter meg. Og skulle ta en skikkelig dagstur dagen etter. Planen var å gå over Stutaheia og videre til Lortabu. Hvor de skulle bli plukket opp.
Det var en del vind og regn om natten. Det kunne se ut som om været ville bli bedre ut over dagen. Og jentene tok ut på sin langtur. Jeg fikk beskjed senere at jentene hadde klart å gå fra Blåfjellenden til Lortabu på 5 timer. Det er imponerende kjapt.

Besøk fra SØR

Hyggelig møte på veien.

 
På vei inn til hytta fredag, møtte jeg to hyggelige herrer. Og naturligvis ble det tid for en liten prat.
Det viste seg at disse herrene, var fra sørlige områder av Norge. Og på tur i Frafjordheiene.
Denne dagen hadde de gått fra Langavatn og skulle til Hunnedalene. En god dagsetappe.

Dette var folk som hadde tråkket noen stier før. De hadde hatt tilsyn med en ubetjenet turistforeningshytte, og kjenkjente en "kollega". Det ble kjapt spurt om det var "tilsynet" som var på vei inn. Hyggelig det.
Det ble en liten prat rundt tilsyn, merking og stier.
Men tiden går fort, og det ble kaldt i trekken. Jeg fortsatte ned til hytta og karene på sin vei mot bilen.

Savnet funnet på Blåfjellenden

Et søk etter forsvunnet jente.


Fredags ettermiddag snakket jeg med to jenter på Blåfjellenden. De hadde planer om å gå til Langavatn, sammen med en tredje jente- Hun hadde fortsatt opp til Langavatn alene.
Planen var å fortsette til Sandvatn lørdag. De to andre ville returnere til Hunnedalen på grunn av et vondt kne.
Søndagsmorgen så jeg at den tredje jenta var etterlyst. Hun hadde ikke kommet frem til Sandvatn, og de som hun skulle møte, hadde etterlyst henne.

Det var folk ute i heia hele natt til søndag, men da været lettet så pass at helikopteret kunne delta i letingen, ble jenta oppdaget på Blåfjellenden.
Hun hadde tatt ned til denne hytta i stede for å gå til Sandvatn.

Så endte denne historien også bra. Heldigvis.

Det er sånn omtrent en aksjon i året rundt Blåfjellenden. Som oftests går det godt og folkene som ettersøkes blir funnet i god behod. Så også denne gangen.