31.07.2017

Hvem går til Blåfjellenden i fellesferien?

Kjekt med folk - og godt besøk.

I mange år har jeg ment at Blåfjellenden, var en godt bevart fellesferiehemmelighet. Vi hadde danske gjester, besøk fra Nederland og selvsagt tyskere som fant fram. Spesielt midt i ukene var det mange utenlandske gjester på Blåfjellenden.

I år har besøket også bestått av mange familier og voksne fra distriktet. Det er alltid greit å sjekke fakta...

Denne uka gikk jeg gjennom protokollen og talte opp hvor gjesten kom fra, og litt til min overraskelse kom 1/3 fra Stavanger. Nest størst var Jæren med 1/5 del og litt mindre fra Sandnes. Hytta hadde omtrent like mange gjester fra resten av Norge som fra Sandnes (17-18%) Utlendingen utgjorde ikke mer enn 7-8%. (resten kom fra andre deler av Rogaland enn Jæren, Stavanger og Sandnes.)

Nå trenger ikke 150 gjester midt i juli være representativt for besøket, og i hvert fall ikke for besøket tidlig og sent i sesongen. Litt overraskende var det likevel med så pass mange fra Stavanger og så få fra "utlandet".
Hva slags folk er det som kommer? På vei innover traff jeg først en ganske "typisk" familie som var på vei tilbake fra hytta. To voksne og to unger. Smilende og blide - men yngstemann ville absolutt ikke være med på bilder.

Lengre mot Blåfjellenden kom gjengen med ungdom. Det er helt vanlig at det kommer flere ungdommer sammen. Disse kom mot meg i regnet, noen uten regnjakke, noen i kortbukser, men alle i godt humør.
Oppe i lia satt det også to jenter, voksne - også disse på vei innover mot hytta. Jenter i alle aldre er flinkere til å ta ut en gutta. Det kommer sjeldent bare guttegjenger. Det slenger selvsagt en og annen gamling som meg på tur alene, men gutta uteblir ofte.
Rett etter at jeg hadde ankommet hytta, kom denne dagens gladgjeng. Bror og søster med unger. En blid og trivelig gjeng. To jenter i 7-8 års alderen gjør selvsagt mye av seg. Unger i den alderen er aldri redde for å spørre, og er ofte åpne overfor fremmede. Disse jenten var akkurat slik. Skikkelig kjekt med slikt besøk på hytta.

Disse ungene, både jentene og to gutter på 12-13 år, var "utslitt" da de kom fram. 2 minutter etter at de hadde fått av seg ytterklærene og drukket litt saft, var de i full gang. Opp og ned, ut og inn, for å finne ut av hva som gjemmer seg bak dører og under trapper og i skap. Det ble liv og røre i hytta.
Vi voksne fikk roet oss med litt drikke og noe mat. Og selvsagt med prat rundt jobb og hvor vi kommer fra. Det er kjekt å treffe andre. Det er ekstra hyggelig å sitte rolig å prate, gjerne om turen, men også om andre helt uvesentlige ting.

Mange ganger føler jeg at jeg har kjent folk "lenge" etter bare en times tid.

Det ble en hyggelig kveld mens ungene holdt på med sitt og vi voksne pratet. Kvelsmørket kommer sigende tidligere enn for en måned siden. Vi tente lys rundt 10 og det mørknet i 11 tiden.
Men lenge før mørket senket seg, var det rolig på hytta. Ungen - og voksne - hadde gått til sengs.
De fleste er trette etter turen. Klokka 11 skal det være rolig, og som oftest har de fleste roet seg før dette tidspunktet. Det hender noen sitter opp litt lengre, men da med stille prat inne i stua.

Nå hender det jo også, men mye skjeldnere enn før, at det kommer en gjeng som vil "feste". Med unger på hytta, blir det som oftest stilt rundt 11 likevel...

24.07.2017

Fellesferie på Blåfjellenden

God plass til flere.

Denne uken ble det ikke noe av den vanlige turen til Blåfjellenden.  Det er ikke så ofte lengre at jeg tar turen inn og ut samme dag, men denne lørdagen ville det passe bra.

Det var ikke mange biler på parkeringsplassen, og derfor heller ikke mange folk innover. Jeg kunne se spor fra dagen før, men på vei innover møtte jeg ingen.

Inne på hytta, var det fortsatt to jenter. De var akkurat klar til å ta mot Sandvatn. De kunne fortelle at de hadde hatt en grei kveld på Blåfjellenden, og at de ville til bake til Hunnedalen på søndagen.
To jenter sammen er ganske vanlig. Men hvor er gutta? Det er ikke mange gutter på tur. Nå kan det være at Blåfjellenden ikke er spennende nok for gutta, men det er ofte her jenten går.
For å riktig å understrek dette, kom det en jente gående fra Langavatn. Hun hadde gått fra Prekestolen - ikke samme dag, hun hadde vært på tur noen dager alt.

Hun virket så avgjort til å ha kontroll på både utstyr og forholdene.

Dagen etter, søndagen, var det meningen å gå til Tomannsbu for å treffe kjente. Jenter alene på langtur er nok noe mer skjeldent enn menn på tur. Og ofte er det helst gamlinger som meg som tar på tur uten følge.
Nå sier vel fjellvettreglene noe om dette, men personlig har jeg aldri fått mange flotte turer fordi jeg kan gå alene. Det er ikke alltid like enkelt å "finne" følge.

Det skal ikke stikkes under en stol at det lett kan gå galt. Jeg har selv brukket foten på en alene tur, men det går jo helst godt...

Jeg ble litt lengre enn planlagt på hytta. Det var hyggelig å snakke med jenta fra Langavatn, og tiden går fort i godt selskap. Jeg skulle tilbake, og måtte starte opp bakken.

Været var helt greit. Litt vind, overskyet, men uten nedbør og forholdsvis tørt i bakken.
Hvor mange ville jeg møte på vei tilbake?
Det kom to stykker - jenter det også - imot rett før Leitebakken. De skulle ikke overnatte, men var på dagstur.

Siden jeg hadde vært på hytta litt lengre enn planlagt, måtte klokka være rundt tre. De hadde en time ned til hytta og tre timer tilbake. Avhengig av lengden på pausen, ville de ikke være tilbake i Hunnedalen før godt over åtte. Helt uproblematisk  - det blir ikke mørkt før omtrent 11.
Det er likevel en god tur inn til hytta og tilbake.

Underlig nok traff jeg ikke menge flere på veien mot bilen. Det kom et par i mot - utlendinger, men ingen andre.

Nå har jeg sagt i mange år at Blåfjellenden er en velbevart fellesferie hemmelighet. Det kan virke som om noen har oppdaget dette, for det er folk på hytta omtrent hver natt.
Ikke mange - det er god plass - men vanligvis er den del av rommene opptatt.

Nå er det helgene som så langt i år har  hatt god plass. Både fredags kveld og lørdagskvelden kunne det godt ha vært flere på plass på Blåfjellenden.

15.07.2017

Hyggelige timer i godt selskap på Blåfjellenden.

Besøk av naboen.

Jeg drar jo til Blåfjellenden for å ha det hyggelig, men av og til blir det ekstra kjekt og morsomt.
Det er selvsagt først og fremst gjestene som gjør oppholdet kjekt. Denne fredagskvelden var broderen og jeg spesielt heldige.

Broderen er nå i stand til å lage egen hygge på Blåfjellenden. Han har som fast programpost et opphold ute i skuten eller på terassen med kaffe, sigar og en dram. Whisky om det regner - den tåler vann. Cognac om det er fint vær.
Denne gangen var det Whisky han hadde tatt med (en flaske . 5 cc). Han ventet med andre ord regn....
Vi hadde regn det siste stykket inn mot hytta. Det regnet skikkelig en god stund, men det ble opphold, og etter hvert kom det noen blå flekker på himmelen.  Ikke lenge etter skinte sola fra skyfri himmel, og det var forhold til å sitte utenfor og beundre utsikten nedover Fidjadalen.

Bedre kan det vanskelig bli, men bra selskap gjorde kvelden perfekt.

Vi traff en enslig jente på vår vei mot hytta. Hun var på vei mot Hunnedalen etter en dagstur til Blåfjellenden.
Nå så det lenge ut som om vi ville bli alene, men litt ut på kvelden fikk vi se en jente som kom mot hytta. Selvsagt kjentfolk, og det å få besøk av kjekke og greie kjente, er jo midt i blinken.

Hun hadde egentlig gjemt seg vekk i et knøtt lite telt oppe i bakken, men kvelden kom med masser av knott. Da er det ikke like kjekt med telt - et lite telt.

For broderen og meg var det helt greit å få besøk av andre, of spesielt hyggelig når det er kjentfolk og noen vi kan dele fjellopplevelser og historier med.
En stund før vi tenkte på å krype i loppekassen, hørte vi folk i gangen. Inn kom flere kjentfolk, venner og kjente av oss alle.  Og også disse siste gjestene med bred erfaring fra fjell og hei.


Atle er i tillegg også tilsyn på Sandvatn - nærmeste nabo...
Han har også arbeidet mye med "Frilageret", hvor det er mulig å låne utstyr til friluftslivet. Atle kunne fortelle en god del hvordan ordningen er tenkt å fungere, og hva slags utstyr som kan lånes.
Det er heller ikke til å stikke under en stol at vi har mye å snakke om da vi begge er svært opptatt av hver vår STF-hytte. Det er kjekt å få høre om andres erfaring, og andres "problemer". Det blir lett til at jeg, for egen del, gjør tingene på samme måte som for 20-25 år siden, uten å tenke på om det muligens er bedfre måter å gjøre det på.

I tillegg fikk vi en liten orientering om hvordan det går med byggingen av annekset på Sandvatn.
Det ble noen hyggelige timer i skikkelig  godt selskap.

Vi startet tidlig på tilbakeveien, og ventet ikke å se mange nye gjester på vei inn mot hytta. Men rett før vi skulle ta fatt på den siste bakken ned mot Hunnedalen, kom det en kar i mot med lett sekk og joggesko.
Det er blitt mer og mer populært å springe tur. Inn til hytta og tilbake i godt tempo. For folk i god form (og som ennå ikke er nådd pensjonsalder) kan turen gjøres unna på omtrent en time hver vei. Det er nesten dobbelt så fort som når jeg går innover.

Stiløping er populært, og det er nesten hvert år noen som springer fra Hunnedalen til Mån. En god tur, men helst i godt vær.

Aftenbladet skrev nettopp om at besøket på hyttene hadde nådd nye høyder. Basert på protokollen og på egne erfaring, er det i hvert fall svært god plass på Blåfjellenden. Gjesten har til nå omtrent slippet å dele rom med andre - med andre ord, langt fra fullt.

09.07.2017

Sommerferie på Blåfjellenden?

Dårlig værmelding betyr få gjester.

En ting er sikkert, med dårlig værvarsel på YR blir det mindre besøk på Blåfjellenden. Selv om YR vartet opp med både regn og skodde for fredagen, mente jeg at denne gangen - i hvert fall denne gangen - ville det komme folk.

Nå var det  "folk" - to danske drenge på tur i norsk fjellheim. Men selv om de var fra Jylland og snakket sent, var det til sine tider vanskelig å forstå hva de mente. Og de forsvant opp på hemsen før 10. Da ble jeg også denne fredagen alene.
Selv om yr varslet regn på fredagen, og vindusviskerne gikk oppover Øvstabødalen, så kom trekken fra sør. Med andre ord medvind og regnet i ryggen. Og det var ikke spesielt mye regn. Inne i mellom noen skikkelige bøyer, men stor sett bare lett nedbør.

Det var ikke noe i veien for å ta mot hytta. Alene - uten spor av andre.

Det er helt greit å gå i regnvær. Det er vått, men på sommeren blir i hvert fall ikke jeg skikkelig kald. Det burdeliksom også andre får med seg, men som sagt . ingen andre....

Det var 14 dager siden jeg hadde vært på hytta. Likevel var det helt greit, gulvet var vasket og bosset var i sekker.
Det tar litt tid å "rydde", sette stoler pg bord slik de bør stå. Det er sikkert andre måter å plassere møblementet, men jeg vil helst ha det slik det alltid har vært.

Hvor var alle de som burde ha vært på Blåfjellenden? Ut fra protokollen kunne jeg se at det hadde vært kjente innom. Jeg har stort sett vært alene fra fredag til lørdag de gangene jeg har vært innover.

Vi er snart i midten av juli, Det er litt spesielt at all snø er vekk fra stien så pass tidlig. Det var lite snø, og våren var varm. Det var få dager med frost etter 1. mai. At snøen er smeltet, kunne jeg også se av vanstanden i Fossebekken. Den har ikke vært lavere tidligere i år. Hverken Fossebekken eller vaet øverst fra Blåfjellenden, bød på problemer denn gangen.

Ut fra protokollen er det mulig å se hvor gjestene kommer fra og hvor de skal. Det er nok flest som går fra Hunnedalen og tilbake, men nå i ferietiden er det mange på tur til flere hytter. Sandvatn og Langavatn er en fin rundtur, og mange kommer fra Flørli og vil ned Fidjadalen.

Mulighetne er mange på Blåfjellenden. Hele 5 merkede stier og tre umerkede stier har sit endepunkt (eller startpunkt) på blåfjellenden.
Sist ut er stien fra Skåpet. Det er en sti som går over heia, men det er omtrent like kjapt å følge merket sti fra Skåpet mot Flørli og så ta av mot Blåfjellenden. I følge folk som har gått ruta, betyr dette en tur på omtrent 7 timer.

Hyttene er i god stand, det er alt som trengs for et behagelig opphold. Nå gjelder det bare å nytte de fine dagene, eller aller helst bare ta ut - på tross av været. Det er aldri så dårlig som det ser ut som, gjenom vinduet hjemme.