Kjekk kveld med kjekke folk.
To ganger på en uke? Det var egentlig ingen dum ide.
Bestyrerinnen foreslo å besøke Blåfjellenden på fredag. Det betydde at vi ville
komme sent inn. Og at både bestyrerinnen og jeg ikke ville være helt på topp –
etter en dag på jobb, og så gå innover i tre timer.
Det ville bli en kveld uten fjernsyn, men garantert i godt
selskap. Folk som går til turistforeningshytter er alltid hyggelige og greie.
Det blir tid til å snakke med folk og bli kjent med andre menneske.
Det er ikke mulig foran fjernsynet, derfor ble det kjapt
bestemt å tilbringe fredagskvelden på Blåfjellenden.
Litt spennende var det, med to skoleklasser innover i uka,
var det ikke sikkert at alt ville være helt på stell.
Denne gangen tok vi inn på annekset.
I hovedhytta var det et par gjenger som også hadde kommet
fra Hunnedalen samme dag. Det var 4 staute karer fra Ålgård, Gilja og
Hommersåk. De var litt usikre på hva de skulle gjøre dagen etter,men det ble
bestemt at de skulle besøke flyvraket på Ernstnuten.
Morgenen etter så jeg karene i fin fart nedover lia, for å
ta kursen opp mot Skitdalane og så Ernstnuten. En tur på et par timer opp og
litt mindre ned.
Bare for å se på restene av et fly fra krigen. Jeg håper det
fortsatt er nok igjen av flyet til at de blir tilfreds.
En av karene hadde jeg truffet på Blåfjellenden tidligere i
år. Da badet han to ganger, og ville hoppe uti elva denne gangen også – etter turen.
Det var også en fin gjeng fine fruer fra Flekkefjord. De var
på tur sammen for 28. gang. Tydelig turvante og med utstyret i orden. En hyggelig
gjeng som ikke tok verden, eller seg selv, så forferdelig høytidlig.
Det manglet heller ikke på «enslig jente på tur». Hun hadde
også gått fra Hunnedalen, og planen var å ta turen ned Fidjadalen. Det ble litt
frem og tilbake – jeg har jo en del historier fra dalen….
Jeg klarte nok ikke å «skremme» vekk turlysten, for hun tok
nedover på lørdagsmorgenen.
På annekset var det kommet tre jenter og et kjekt par fra
Egersund. Vi fikk en skikkelig hyggelig kveld. Jenten hadde vært på tur før, og
fortalte historier fra sine andre turer.
Litt spesielt var det at alle tre jentene var ingeniører.
Normalt er jo jentene i «trøste & bære» yrker eller lærere.
Litt «kjekt» sa jeg ut på kvelden at det nok ville komme
flere. Det er ikke uvanlig at det dukker opp folk lenge etter at det er blitt
mørkt. Denne gangen var klokka omtrent halv tolv da de siste kom til hytta.
Det ble en grei morgen også. Alle var innstilt på å få hytta
på stell, og det tok ikke lang tid før gulvet var sånn noenlunde rent og hytta
ryddig. Vi kunne ta fatt på turen hjem. Bestyrerinnen godt fornøyd med en
fredagskveld på hytta, i selskap med kjekke folk – uten fjernsyn.