24.04.2014

Møte i Turistforeningen.

Samling for gamle og eventuelt ny hyttefadrer.

En gang i året har turistforeningen et møte der alle som gjør en innsats på hytten kommer sammen.
Møte har også som formål å informere om fadderordningen for eventuelle nye interesserte i jobben som fadder. Turistforeningen forsøker å få det til slik at jobben med hyttene blir delt på flere, men det likevel en god del hytter som ikke har faste tilsynsfolk i det hele tatt.
Det trenges med andre ord nye folk som er villig til å gjøre en innsats. Både på hyttene, men også med merking av stier og liknende. Skulle noen ønske å vite mer om dette, er det bare å ta kontakt med Per i turistforeningen.
 
Selvsagt spiller det sosiale også en rolle. Det er kjekt å komme sammen med folk som har samme interesse og jobber med de samme tingene. I tillegg er det anledning til å koble ansikt mot hytter, slik at det blir mulig å huske hvem som holder til hvor. Vi, for bestyrerinnen var selvsagt med, satt sammen med folk fra både Grautheller og Taumevatn og vi snakket sammen om felles utfordringer.
Møtet startet med en liten gjennomgang av hvordan arbeidet med, og dugnad på hyttene, er organisert og blir gjennomført. 
Og i den forbindelse fikk jeg lov til å komme med et lite innlegg, der jeg beskrev hvordan ting blir gjort på Blåfjellenden. Det går selvsagt på indre renhold, som jeg nok prioriterer mer enn mange andre.
På Blåfjellenden har vi for eksempel tatt i bruk mopper i stedet for gulvfiller. Vi bruker bioposer til matavfall og har et ekstra bosstativ for panteflasker/bokser. Og det er selvsagt kjekt å få lov til å fortelle om mine erfaringer med disse tingene.
Det er også en del småting på Blåfjellenden som skiller hytta fra andre. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor andre hytter for eksempel ikke har noe så enkelt som en dorullholder på veggen på «dass». Eller for den saks skyld, skikkelig «dørskilt» som viser at avlukket er opptatt eller ei.
Mer enn 25 år som fadder for Blåfjellenden, gir meg da også bakgrunn for å kunne gi gode (og mindre gode) råd. Det er hyggelig å bli gitt anledning til å gjøre nettopp det. 
Det var spesielt kjekt å treffe Pål igjen. Vi har truffet ham sammen med familien en god del ganger opp gjennom årene. Og føler vi kjenner folkene.
Det er ungdommen som kommer til å overta ansvaret for hyttene etter hvert. Og da er det morsomt å se at kjente ønsker å ta i et tak. Jeg håper Pål finner en hytte, og at han på samme måte som meg vil gjøre en innsats i mange år fremover.
Arbeidet på Blåfjellenden gir i hvert fall meg personlig så mye at jeg vanskelig kan forestille meg å være foruten jobben som «tilsyn».
Så får gjester på hytta heller tåle litt «sjefing» de gangene de treffer meg. Servering av kaffe gjør anntakelig opp for noe av «masingen» på vask av gulv og at navnet skal i protokollen.

21.04.2014

Skjærtorsdag og komlemiddag


Tradisjon på Blåfjellenden

Som vertskap og tilsyn på Blåfjellenden, har bestyrerinnen og jeg invitert til komlemiddag på Blåfjellenden de siste 4-5 årene. I fjor med 40 gjester. Året før, bare tre. Stor variasjon i besøket med andre ord.

Og hvor mange ville ta turen innover dette året?  Det ble kikket en del på Yr og Storm dagene før vi tok av gårde. Og værmeldingen var lite samarbeidsvillig. Fint vær stort sett hele påsken – men ikke på skjærtorsdag. Da skulle det komme både regn og snø/sludd, og det ville blåse.
Vi gikk inn til hytta på tirsdag, i strålende vær. Onsdagen var sånn passe, med litt sol og mye skyer, men uten vind.  Vi la uansett noen kilo pinnekjøtt i vann….

Torsdag ble sur. Vind og regn og tilslutt snø. Det var ingen på dagstur, og håpet om gjester sank. 
Vi laget likevel to store gryter med komler, og gjorde klar gulrøtter og kålerabien .  Værmeldingen for langfredag og påsken videre var strålende, og noe mat ville vi kunne servere senere, oppvarmet eller stekt.
Men faste gjester gir ikke opp. Fem friske ungdom trosset været for nok en gang å spise komler på Blåfjellenden skjærtorsdag.  Flott gjort, og som vertskap, må vi ta det som et stort kompliment at noen på tross av uvær, kommer innover for en middag.
For ungdommen var det tredje året. Tidligere har de hatt med fedre. Dette året fikk ikke fedrene lov til å være med. Dette var en ungdomstur…  Og ungdommen ble en dag ekstra, og spiste like mye komler på langfredag.  Hvor i alle dager har enkelte plass til – jeg tror det var 9 - ni komler.

Ungdommen klarte seg fint på egen hånd.

At en av de voksne som vanligvis har vært med, likevel stakk nedom Blåfjellenden for å smake på komlene på fredagen, kan jo nevnes – men bare sånn i forbifarten… 
Klokka fem sto bordet dekket og vi var syv til sammen. Det ble et hyggelig måltid. Til dessert ble det servert bløtkake. Den sto ungdommen for. Til vår store overraskelse kom det med kake på fat.

Komler, med bløtkake til dessert er tunge saker.  
Fredag ble det igjen dekket til komlemiddag. I tillegg til fem friske ungdom, hadde vi fått besøk av tre unge damer fra England. Noen av disse på sin første skikkelige tur i fjellet.

Da gjensto det bare å få vasket gryter og kar. Litt av en opperasjon i seg selv.

Nå sto bestyrerinnen for det meste av matlagingen og arbeidet etterpå.  Min oppgave ble å holde bøttene fulle…

 

20.04.2014

Blåfjellendepåske 2014

Tradisjonell påske på hytta.


Nok en påske er over, og som så mange ganger før ble den tilbrakt på Blåfjellenden. Det har etter hvert blitt 17-18 påsker på hytta. Og for min egen del håper jeg det blir mange flere. Roen og freden som kommer krypende etter et par dager på hytta, kan vanskelig betales med penger.  Det er fortsatt slik at jeg går å gleder meg til påsken og nytt opphold på hytta i noen måneder før påske, godt hjulpet av alt som må ordnes i god tid. Og det til tross for alt arbeid som mår gjøres før vi atter setter kursen mot Hunnedalen. Og det er en god del som må gjøres. Det er å få på plass nytt sengetøy, støvsuge og vaske begge hyttene, en skikkelig omgang på ”dassen” hører med, og det må tas en gjennomgang av eget rot. Ting har en tendens til å formere seg over vinteren av en eller annen grunn.
Det er like vel først og fremst gjestene, både de få som kommer for å ligge over, men også folk på dagstur, som gjør oppholdet minneverdig.


Det er ikke mange som overnatter på hytta. På vinteren starer folk på turen innover litt ute på dagen og kommer ikke fram til hytta før i femtiden. Da har både bestyrerinnen og jeg kikket en del ganger nedover løypa for, om mulig å få øye på noen nye gjester.



Det er kjekt å få lov til å ønske nye folk velkommen til hytta.  Og det er selvsagt spennende å se hva slags mennesker som kommer denne gangen. Det har jo blitt en del forskjellige typer opp gjennom årene.  De aller fleste - nei, nesten samtlige, er kjekke og hyggelige, som gjør sitt til at oppholdet skal bli trivelig.
I år var det bare kjekke folk. Det var mor med sine to sønner, par med datter, fem ungdommer, som for første gang var på tur uten faderlig overoppsyn og tre unge damer fra England.  Siste kvelden kom det et ungt par – og som ikke helt klarte å la være å vise at de var kjærester. Det brakte fram minner fra egen ungdom. En tid full av følelser og håp.


Alt i alt en broget forsamling av forskjellige interessante mennesker, som hver på sin måte, var morsomme å bli kjent med.

Og så er det en masse folk som kommer til hytta, bare for å snu og gå tilbake. De tar en spisepause, en prat, litt hvile før de fortsetter.  Mange er ”gjengangere”, og som både bestyrerinnen og jeg gleder oss til nok en gang å få en prat med. Men også nye folk.  På vei tilbake til Hunnedalen møtte vi noen som var på sin andre dagstur til hytta. Jeg er med andre ord ikke alene om å synes at Blåfjellenden er et godt sted å være.

En tidlig morgen, fikk vi også besøk av Nils – og hunden. De var på sin første tur innover heia fra hytta i Hunnedalen.  Det er skikkelig hyggelig å få lov til å vise fram hytta til noen som jeg også har kontakt med i jobben.


Og det kom to gutter innom som ville videre til Langavatn. De skulle ligge ute, med bare pose og fjellduk. Rapportene forteller at de gjennomførte sin plan.

 

Siste morgen på hytta er både travel og litt trist. I skikkelig fint vær, sol, lite vind og høy temperatur, ville det være en liten gave å få lov til å tilbinge en ekstra dag til inne i heia.
Men det blir uvegerlig til for avskjed. Hytta er gjort klar for sommeren, og de neste gjestene kommer til en hytte som er ren og ordentlig, med tingene på sin rette plass. Slik jeg håper å finne hytta neste gang jeg kommer innover.

 

10.04.2014

Komlemiddag på Blåfjellenden

En liten påminnelse. 

Fra Stavanger turistforenings sider: "Påskeforberedelsene er i full gang. Alle løypene er kvistet, hyttene er proppfulle av mat og flere hytter stiller med vertskap slik at oppholdet skal bli akkurat så kjekt som du hadde tenkt deg. På Blåfjellenden lokker vertskapet med gratis komler på skjærtorsdag for alle som overnatter. Noe å tenke på for den som vil kombinere skitur og god mat i lag med andre."  


Og som vertskap gjennom 16-17 år, ønsker vi besøk. Det er kjekt å ha hyttene for seg selv, men ennå kjekkere med besøk.
Gjennom alle de påskene vi har tilbrakt på Blåfjellenden, har vi hatt hytta for oss selv de fleste dagene.
Det er med andre ord god plass til flere.
Nå kan besøkende også komme til gratis middag. Vi inviterer til komlemiddag på skjærtorsdag, og håper på en livlig stund med mange rundt bordet.

Gi gjerne en tilbakemelding, som kommentar på denne bloggen, eller direkte til ojohnsen36@gmail.com.
Vi drar antakelig oppover på formiddagen mandag 14. april, så beskjeder etter dette vil først bli lest etter påske. 

08.04.2014

Nytt og fint

En kjekk forbedring

Vi skifter sengetøy en gang i året. Vanligvis må vi ta til takke med sengetøy som kommer ned fra andre hytter og som – selvsagt – er vasket.
Noen få år har vi vært så heldige å få spiller nytt. Det løfter inntrykket av hytta, å ha helt likt nytt sengetøy på alle sengene. Det er også ekstra kjekt å få lov til å pakke opp slikt.
Det blir litt merarbeid, og mye avfall, men det oppveies av å se alle sengene så fint oppreid.
For 2014 har vi igjen vært så heldig å få kjørt opp kartonger med nytt sengetøy – spesiallaget for turistforeningen. Skikkelig fint. Det var bare kjekt, og få lov til å legge på dette. Og med god hjelp av gjestene på hytta fikk vi også lagt på en god del. Resten vil bli tatt i påsken.
Så får vi se til våren om jeg igjen får lurt det til slik at jeg får beholde sengetøyet. Det betyr antakelig at jeg må vaske det selv, og her har bestyrerinnen nedlagt forbud. Alvorlige greier…
Jeg har vasket sengetøyet noen ganger, men ikke etter at det kom til en ny hytte. 45 sett er ganske mye. 
Og mens vi snakker om mye. Jeg synes det er mye når 70 gjester bruker 30 tørkehåndkle. Det var antallet tørkehåndkle som kom ned fra fjellet sammen med det skitne sengetøyet, og da hadde jeg «tømt» hyttene siste gang jeg var inne. Det hang brukte (ikke alle kunne kalles skitne) tørkehåndkle på alle snorer og knagger. Det ble en hel vask.
Bare greit det, for nå blir det mulig å få opp de samme, men rene, med provianten til påsken.