En påske litt utenom det vanlige.
For Bestyrerinnen og meg betyr ikke
påskeoppholdet på Blåfjellenden at det bare er i forbindelse med
komlene på skjærtorsdag at vi jobber. Det er en del andre ting som
også må gjøres.
Nå håper vi alltid at været tillater
dagsturister innover, og at det også blir mulig å sitte ute i sola
noen timer. Det er virkelig flott å kunne ta i mot folk som kommer,
og vi prøver å ha kaffen klar.
Mange som tar turen til Blåfjellenden
i påsken, har gjort dette til en tradisjon, og vi har truffet de
samme folkene mange ganger opp gjennom årene. Vi har blitt kjent med
mange kjekke mennesker på den måten.
Værmeldingen for påsken var mildt
sagt elendig, men mandag da vi kom inn, skulle være bra. Med start
fra Hunnedalen i ti-tiden var vi i gang med jobbingen alt rundt 11.
Det var å få tatt av alt sengetøyet, som sto først på
programmet.
Det kom et par på dagstur. Folk vi
kjente godt, og vi tok oss selvsagt tid til en lang prat, og fikk
anledning til å åpne kakeboksen med peanøttkjeks som Bestyrerinnen
lager – og som er tradisjon.
Denne dagen ble det også tid til å
sitte utenfor med te og skoleboller. Slikt hører med første dagen
på hytta. Det ble varm og flott, og vi håpet på flere slike dager,
men....
Det kom en kar ut på dagen, og tok inn
på hovedhytta. Det var også en kar jeg hadde snakket med før, og
han hadde vært tilsyn på Tomannsbu, så vi hadde litt å prate om.
I 7-8 tiden på kvelden fikk jeg tatt et bilde omtrent da sola
forsvant bak fjellene i nordvest.
Det var siste glimt av sol på nesten
tre dager. Regnet kom om natten og det ble mye nedbør resten av
påsken. Vi fikk sagt god tur på tirsdag morgen, til han som hadde
vært på hovedhytta, og det var også det siste vi så til folk før
de første gjestene til komlemiddagen kom.
Det ble regn og vind, og jobbing inne
på hyttene. Det tar faktisk tid bare å få på plass alle tingene
som har kommet inn, og som skal brukes frem til neste påske.
For Bestyrerinnen besto mye av arbeide
å få på putetrekk og dynetrekk på omtrent 50 senger. Det blir
lange armer – og dager, av slikt. Godt jobba.
I tillegg ble vinduer vasket og det ble
ryddet i hyller. For min del bestyrte jeg støvsugeren. Det tar tid å
gå grundig gjennom både uthus, skuter og hytter. Forskjellen før
og etter er merkbar. Etter noen år med støvsuging, er det også
mindre spindelvev å se.
I tillegg til alt dette kommer også
jobben med å få på plass vann og ved, og å holde annekset ryddig,
varmt og rent. Jeg kan garantere at gulvet ikke har blitt vasket (som
det skulle) mange ganger i vinter eller på senhøsten i fjor.
Vaskevannet var til å sette poteter i.
Hele torsdagen gikk med til å
forberede og å få på plass alt til komlemiddagen, som etter planen
skulle serveres klokka fem. Som vanlig (en annen tradisjon) ble vi
forsinket. Denne gang på grunn av en tom gassdunk.
Klokka tre kiket Bestyrerinnen og jeg
ut vinduet. Det blåste og regnet. Vi var enige om ingen ville ta
turen innover i et slikt vær. Klokka fem var det ni stykker på
hyttene utenom oss.
Vi fikk besøk av en kar på dagstur,
også han en kar vi har truffet mange ganger, han kom samtidig med de
første overnattingsgjestene. Også dette folk vi har hatt på besøk
tidligere. Faktisk kjentfolk fra gamle dager, og som det er riktig
kjekt å få fornyet kontakt med. Far og sønn, og dette året hadde
de fått med en tredje kar – bror og onkel. De hadde også lokket
med seg to andre – en kjekk kar og en like kjekk jente,
I tillegg til disse dukket det opp fire
ungdommer på påsketur til Blåfjellenden og komlemiddag på
skjærtorsdag.
Fredag ettermiddag var alt klappet og
klart for å ta hjemover – om Inge Marton skulle dukke opp denne
dagen, selv om vi egentlig skulle ta ut på lørdag. Det ble litt
«venting».
Litt senere kom far og sønn til
hovedhytta. De har gått påsketur sammen i noen år, og i år var
det vi som var så heldige å få besøk. Nå hadde faren også vært
turleder i STF, så vi hadde litt å prate om.
12 overnattingsgjester og tre på
dagstur i hele påsken er ikke mye, men været får ta skylden for
det dårlige oppmøtet. Det var ikke slutt på det dårlige været
heller. Det regnet selvsagt på fredag, og på lørdag morgen. Da vi
tok over heia var det opphold, men det var tett tåke. Vi kunne knapt
se fra merkestikke til merkestikke.
På tross av været og manglende besøk
hadde vi en kjempefin påske med virkelig hyggelige gjester på
torsdagen.
Hyttene stå nå klar for sesongen og
jeg håper at snøen forsvinner tidlig slik at sesongen blir lang.
Det er virkelig kjekt å være på Blåfjellenden både sommer og
vinter.
.JPG)
