30.07.2014

Taket må være tett.


Med Egil på jobb.


Sammen med Egil var jeg inne og ordnet taket på annekset for en tid siden.  Vi, det vil si Egil kravlet rundt på taket og la på tetningsmasse, og jeg sto nede og så på.  En god jobb den gangen, men i påsken oppdaget vi igjen mye vann på gulvet på hemsen. Og det er så avgjort ikke bra å ha vanninntrenging. Dette måtte gjøres noe med problemet.
Og det betydde å komme seg opp på taket for å ta mål, og samtidig tette så godt som mulig.

Det er ikke enkelt å få gjort noe med slike ting langt inne på heia. Det er en times kjøretur, to-tre timers spasertur, før det er mulig å finne frem stiger og tau, for så å klatre opp på et bratt tak.
Heldigvis finnes det ildsjeler som frivillig påtar seg slike jobber.

Egil tok jobben. 
Det var ikke snakk om å klatre opp på taket uten sikring – og en person som kunne holde i stiger og tau. Så Egil ba meg med på tur. Og vi pleier å ha det kjekt på tur sammen.

Siste uke i ferien passet det godt å ta en tur. Sommeren har heldigvis vært både tørr og varm, slik at lekkasjen ikke har vært et problem til nå, men det må fikses.
Vi tok det med ro innover, i bra vær. Vel inne på hytta ble det en liten pause, før vi gikk i gang med arbeidet.

Det var gjort på under to timer. Men, som sagt måtte vi reise og gå i over tre timer for å jobbe to.
Det er bare å bøye seg i støvet for folk som er villige til å gjøre en slik innsats for Stavanger Turistforening. 

Og det var skikkelig kjekt å være på tur med Egil igjen.

Takk for innsatsen.

26.07.2014

Sommerferie i heia.

Danske familier på besøk.



I juli er det stort sett fellesferie i Norge. Det betyr ikke at folket strømmer til heis. I mange år har jeg sagt at Frafjordheiene er en av norges best gjemte ferieplasser.  Det er lite folk i heia, men til gjengjeld en hel del utenlandske gjester. Hovedsakelig fra Danmark og Nederland.

Onsdag til torsdag var det to familier fra Danmark, til sammen 8 personer som sammen med oss i hovedhytta. Det var folk i annekset – 8 stk, nesten alle norske, så det er tross alt noen som tar turen til heis. 
Det var 4 barn med på turen. Og de startet fra Lortabu på søndag – der jeg gikk forbi. Turen for danskene, gikk videre til Langavatn og en dag frem og tilbake til Kjerrag, (9 timer frem og tilbake) før de endte opp på Blåfjellenden sammen med oss.

Og de ble selvsagt imponert over utsikten fra hytta. Slikt finnes ikke i Danmark.

Vi fikk en hyggelig kveld sammen. Og siden det var så bra på Blåfjellenden, bestemte de seg for å bli en dag ekstra. 
Da passet det godt at jeg kunne dra fram en del proviant fra tilsynsrommet. Riktignok bare kjøttkaker på boks og potetmos, men det er mat det også.

Og provianten tok jeg inn i vår, for nettopp slike tilfeller.

 

25.07.2014

Bernt med på en liten innsats for fellesskapet.


Litt om gangen gir resultat over tid. 

 
Denne uka ble det anledning til å få med Bernt inn til Blåfjellenden.  Det var egentlig ikke med tanke på å få gjort noe, men mer for turen.

Nå hadde jeg kjøpt en spade for en stund siden. Den har ligget i bilen, og ødelagt samvittigheten en stund. Meningen var å få spaden inn til de nye lemmene øverst i bakken opp fra hytta. De ble kjørt inn i vinter, og skal legges over noen myrhull.

Det vil være nødvendig å grave en del av lemmene ned i bakken for å forhindre utgliding. Og lemmene må settes sammen slik at det blir en sammenhengende gangvei. 
Nå hadde jeg en del i sekken, før spaden tok plass på lasset. Det ble så avgjort tyngre enn til vanlig på disse turene innover mot Blåfjellenden. Vi  gjemte spaden bak en stein, og håpet den skulle bli liggende.

På vei tilbake, dagen etter, begynte vi å diskutere hvordan lemmene skulle legges. Spaden ble funnet fram og vi gravde en del, og fikk på plass en av lemmene.

En god begynnelse. Nå gjelder da bare å finne tid og anledning til å ta resten.

11.07.2014

Fire flotte feriehjelpere for foreningen.

Dagens ungdom gjør en innsats 

På min sommerferietur til Langavatn, Blåfjellenden  og Flørli, møtte jeg fire kjekke ungdommer på Langavatn. De hadde sommerjobb i fjellet.
På Langavatn hadde de tømt dassen. En riktig drittjobb. I tillegg hadde de malt deler av hytta utvendig.

Alt nødvendig arbeid.  
Da jeg snakket med gjengen var de klar for nok en dag på Langavatn, og ville dagen derpå tas ned til Blåfjellenden for å gjør en innsats på denne hytta.  Det var  snakk om både en grundig vask og generell rengjøring.

I tillegg ville de merke stien mellom Langavatn og Blåfjellenden. Det var også snakk om å nymerke stien ned Fidjadalen. Denne ble merket for i fjor av to jenter som også hadde sommerjobb. De brukte 18 timer opp dalen.
Men hadde ikke maling til det siste stykket. Nå kommer også det på plass.
Ellers er det annekset som trenger en grundig innvendig gjennomgang- Det lovet ungdommen å ta seg av.

Det skal bli kjekt å komme til hytta - nyvasket og fin.

Skisesongen er slutt.

Men det er fortsatt snøsmelting på gang i høyden.



Denne uka ble det en tur litt oppe i høyden. Langavatn ligger på 940moh og i den høyden var det fortsatt en del snø. Nedover mot Blåstøldalen minket det fort på fennene, og fra Blåstøldalen og videre nedover var det sommer.

 
 
 
På vei innover mot Langavatn, var det et par store fenner. Og den største elva ble krysset på solid snøbru. Litt nærmere hytta er det en mindre bekk, som også var dekket av en fonn, her kunne jeg se folk hadde passert dagen før. Da jeg kom ville det være farlig å krysse. Jeg kunne se hullene i fonna, og hadde antakelig gått gjennom. Det er spesielt kryssing av fenner over elver og bekker som jeg synes er skummelt. Og i dette tilfellet kunne det lett gått galt. Antakelig ikke verre en våte føtter, men muligheten for en brukket fot eller ødelagt ankel er avgjort stor.


Det var fortsatt snøsmelting på gang. Bekker og elver var store. Nå hadde det i tillegg regnet litt, men jeg tror mesteparten av vannet kom av snøsmelting.

Nedover mot Blåfjellenden var det ikke mulig å krysse elvene på de vanligste stedene. Det ble litt leting etter beste plassen, men jeg kom over uten å bli våt. Takket være stokken, som denne gangen virkelig kom til nytte.

Med varmen de siste dagene- det var opp mot 30 grader på Blåfjellenden onsdag, må det vel ta slutt på snøen snart.

 

07.07.2014

En fin helg på Blåfjellenden.

Vi hadde hytta nesten for oss selv.


Det blir en tur til Blåfjellenden sånn cirka hver uke. Det ble tidlig klart at bestyrerinnen også ville være med. Hun så for seg en helg på hytta.
Vi kom inn til hytta fredags kveld. Og det var ikke folk på hyttene.

Litt ute på kvelden kom det to jenter. De tok inn på annekset slik at vi fikk ”gamle”hytta for oss selv.
Og det kom ingen flere den kvelden.

Lørdagsmorgen ble det litt frem og tilbake. Været var ikke det beste, med regn og yr og vind. Likevel ble det jobbet litt.  Vi lurte selvsagt på om det ville komme folk. Selv med dårlig vær, så dukker det vanligvis opp noen.  Men erfaringen er at med dårlig værmelding så blir det ikke mange. 

Ut på ettermiddagen kom det folk. For de var været ingen hindring. Det var tre ungdommer som var ute på tur. Og det var aktiv ungdom.  Gamle rovere, som nå drev med fjellklatring.  Av de tre, skulle en til Kilimanjaro. Noe som hørtes skikkelig spennende ut.  Det ble selvsagt litt prat rundt en slik tur, både om utstyr, mat og høydesyke.

Litt ute op kvelden kom det et par fra Flørli. De hadde tatt turistbåten inn lørdagsmorgen. Tatt opp trappene og over heia til Blåfjellenden.  Sprek ungdom, som kjapt hadde gjort unna den turen.  

Søndagsmorgen tok paret på annekset turen nedover Fidjadalen, og ungdommen på hovedhytta en kjapp tur opp til toppen av Blåfjellenden.  Men selvsagt ikke den normale stien. De måtte jo prøve noe som var brattere enn som så. Og stien opp mot Langavatn (under Blåfjellenden) er nå bratt nok den.  Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at de kom opp, men vi tok av gårde mot Hunnedalen like etter de startet.
Med bare 7 gjester uten om oss hele helga, fikk vi hytta mye for oss selv. Og det er jo hyggelig det. Da kan vi breie oss ut, gjøre mer som vi vill.
Men det er nå kjekt med folk, og spesielt når de er så hyggelige som ungdommen vi hadde besøk av.

Og været var egentlig ingen hindring for at flere burde ta ut. Det regnet, men det gjør det ofte. Det blåste, det gjør det også av og til, men vind og regn har aldri hindret meg i å komme fram til hytta, eller tilbake til bilen for den saks skyld. Regn gjør det ekstra hyggelig å komme fram til hytta.

Og for oss hytteverter er det så avgjort kjekt med folk. Vi ønsker flere til hytta. Hver helg.