19.11.2012

Sesongen er avsluttet.


Fredagstur

Fredag forsøkte jeg igjen å komme inn til Blåfjellenden. Det var ikke snø nede i Hunnedalen, og det så bra ut ved Fossebekken, men da jeg kom opp i høyden ble det en god del fenner i nordhellingene.
Jeg startet sent, nærmere to, og med overskyet vær og litt sludd/regn, egnet jeg med at det ville bli mørkt ikke mye over 4.






Med andre ord ingen god margin, selv om jeg hadde med lykt.
Jeg gikk slik at jeg så innover mot saftbekken. Slik det så ut for meg ville det bli å vasse i snø nesten hele veien til bakken nedover. I godt vær – ikke noe problem, men det var meldt nedbør og vind for lørdagen.
Som vanlig så jeg spor etter en god gjeng. De må ha vært innover før snøen smeltet, og da helst forrige helg. Det vil nok også være en del som tar turen inn til hytta ut over vinteren. Det pleier å være folk i hytta på nyttår i hvert fall.
For min del er sesongen over.  Nå ser jeg fram til at det skal bli skikkelig skiføre.  Første turen innover på ski pleier å være i februar

22.10.2012

Forbedringer i stien.

Denne lørdagen ble det også tid til å gjøre noen små forbedringer på stien mellom Hunnedalen og hytta.

Av den materialen som hadde ligget under veden, var det noen 6 tommers plank. En av disse tok jeg med og la over et av det største myrhullene på stien mot hytta. Det ble nok ikke en god løsning, og det blir vel til at vi må lage en sort bru for å kunne komme noenlunde tørrskodd over her.
Det er flere slike myrhull i nærheten av hytta, og det vil kreve mye arbeid å utbedre alle. Det er bra å ha prosjekter, men noe av dette får bli opp til andre – en gang i fremtiden.


Jeg gikk videre opp bakken. Det er spesielt en plass der det alltid er sorpe, og hvor sorpen er dyp. Her brukte jeg litt tid på legge ned i en del stein. Jeg tror det ble bedre, og i hvert fall bedre enn det var.
Det er rart med erfaring – jeg forstår nå bedre hvordan de gjorde slike ting i ”gamle dager”.  De bar ikke stein oppover unødvendig. De fant høvelige emner lenger oppe i lia og trillet ned. Det gjorde jeg, og det var enklere og krevde mindre krefter enn å bære opp stein.
Tiden vil vise om det behøves mer stein. Jeg antar at det vil bli behov for dette.  Det vil jo være mulig å ta en stein om gangen og legge på plass til det er en brukbar gangvei.  Tiden får vise hva som må gjøres.

Helt øverst var det også behov for å legge noen planker bedre til rette.  Slike ting tar tid, og det er ikke like greit å gjøre en jobb i forbifarten. Da blir det oftest til at, nei det tar vi en annen gang.
Jeg hentet også her noen steiner oppe i lia og la på strategiske plasser i stien.
Forhåpentligvis blir det nå mindre tråkking i sorpe for å komme over myra øverst.

Opprydding i uthuset.

Denne helga ble det nok en gang anledning til å ligge over fra fredag til søndag. Det ga anledning til å gjøre noe på hytta.

Det var meldt om dårlig vær, så jeg så ikke syn på å jobbe ute. Det har siden annekset ble bygget, ligget en del material under veden i bua. Den har tatt opp mye plass og gjort det trangt i uthuset. Jeg har egentlig ikke sett det som en nødvendig jobb, og har derfor ikke prioritert dette.  Jobben må gjøres om høsten. Veden blir kjørt inn på våren, og det er for mye ved i bua tidligere på året til at det er praktisk mulig å gå i gang. Denne lørdagen ville det passe.
Det betydde å flytte alle vedsekkene  vekk fra materialene. Fjerne disse og legge veden på plass.
Jeg fikk vekk veden. Noe av materialene ble plassert oppe på sperrene i bua, og resten ble lagt under annekset.  Der begynner det å bli fullt.
Så var det å få stablet veden på plass.  Det ble vesentlig bedre plass i bua, og det så mye ryddigere ut. Men det er nok en av de jobbene som ikke viser igjen når den endelig er gjort.
Jeg var likevel fornøyd, og det er muligens det viktigste.

09.10.2012

Døra på dass.

Det hender at jeg kan si "heldigvis", og slik var det denne uka. Da vi kom inn til hytta på fredag 5. oktober viste det seg at døra på uthuset ikke kunne lukkes.  Den hadde sikkert stått sånn en stund. Med litt uflaks så hadde det skjedd en uke senere og da kunne vi hatt problemer med å få fikset greiene.

Den var vrengt og hengslene var bøyd ut. Døra er et tungt "drog", og jeg er sikker på at jeg ikke hadde klart å få av og på døra uten hjelp.

Nå var vi to, og fikk av døra og rettet opp hengslene. Å få på døra var ingen enkel jobb. Den er tung, og med hengslene rettet gikk den ikke under lista over døra. Det går noe tid før alt er forsøkt og vi har rett fremgangsmåte. (Solid spade er greit å ha, sammen med et brekkjern.)

Fellestur til Blåfjellenden

Fellestur

Denne helga var det fellestur til Blåfjellenden.  Hele 22 personer var med på turen, som gikk fra Flørli, opp trappene med overnatting på Blåfjellenden før de fortsatte ned Fidjadalen.

Jeg møtte gjengen da de kom til hytta i regnværet lørdags ettermiddag.  Jeg hjalp til med å få fyr på ovnen, noe som ikke alltid er like enkelt. Og jeg serverte kaffe og te til de som ville ha. Det gikk med en hel bøtte vann, så de ble noen kopper kaffe totalt.

Jeg forsøkte å holde av annekset til fellesturen. Med bare 14 stykker utenom, var det en enkel jobb.  Det viste seg at alle 22 stk fikk plass rundt bordet ved middagen, og det ble ikke nødvendig for noen å ligge i stua. Annekset  kan altså brukes til så pass store grupper.
Med bare to bluss på primussen, kan det bli vanskelig å få laget maten, men denne gjengen viste råd, og tok i bruk ovnen.
Det kokte fortere opp på ovnen enn på blussene - godt å vite.

Da var brua tatt inn. 6. oktober 2012

En av de tingene som må gjøres før vinteren er å ta inn brua rett nedenfor hytta.  Det er nødvendig for at ikke vind og is skal ødelegge brua.  Det var et år den ikke ble tatt inn (egentlig var den inne, men noen la den senere ut.), og da manglet det en del lemmer på våren.

Så kan det alltid diskuteres når det er rett tidspunkt for både å legge ut brua og ta den inn. Det er dessverre slik at vi ikke vet når snøen legger seg og det blir vanskelig å gå innover.

Denne gangen fikk jeg hjelp av to gutter på 11 år. De sto på land og tok i mot lemmen etterhvert som jeg fikk båret de inn.
Denne gangen gikk det derfor raskt å få inn brua.
(At de også får av de små muttrene på strammeren for rekkverket letter en meg, er også en grei ting.)

Dette skjer normalt rundt midten av oktober.  Men det er ikke "morsomt" å stå på brua uten rekkverk med vind og lemmer som er dekket av is. Derfor heller litt før snøen kommer enn etterpå. Da er det for sent. Litt vemodig å forlate hytta, og vite at det muligens var siste turen dette året...





01.10.2012

Besøk av skoleklasser

På høsten, og i noen tilfeller ganske sent, er Blåfjellenden et yndet sted for skoleklasser.  De er inne i ukedagene, og får oftest hytta for seg selv.

Det er en utmerket måte å få ungdommen interessert i friluftsliv – å gå fra hytte til hytte, og å bli kjent med Blåfjellenden.
Hytta har så pass stor kapasitet etter at annekset ble bygget, at det sjelden er et problem å finne sengeplass.  Med to hytter krever det muligens noe mer av ledere for å få alt til å gå knirkefritt.
Men det er uansett ikke et problem for andre.
Som ungdom flest (eller er det jeg som begynner å bli gammel) glemmer elevene å ta med ting og tang. Jeg tar med det verdifulle til turistforeningen, resten går i bosset. (Lærere glemmer aldri noe…)

Men det hender at lærerne ”glemmer” å sjekke renholdet og i hvert fall hvor ryddig det er på hytta etter skoleklassene.  Det er ikke store jobben, men jeg må som regel ta en liten runde for å få på plass stoler, tepper, gryter, tørkehåndklær og annet. (At noen av og til bruker tørkehåndklær til noe annet enn de er tenk til, er en annen historie.)
Som en oppsummering, så kan jeg jo minne om at hytta bør forlates i den stand du ønsker å finne den i:
Det betyr at vinduene er lukket, gulvene vasket, border og benker er ryddet, det er ved og vann på hytta, og ovnen er klargjort for neste gjest.

26.09.2012

En kjapp tur inn - og grundig rengjøring av annekset.

Ukas besøk på Blåfjellenden var egentlig ikke for å jobbe, men tur med bestyrerinnen og en kamerat.
Men det ble likevel gjort en del småting.
Vi tok inn på annekset. I hovedhytta var det 11 lærere fra en skole i Stavanger, og de fikk ha hytta i fred.
Det hadde vært en klasse innover i uka. Jeg kan ikke si at de hadde forlatt hyttene i den stand jeg forventet.  Det kan ikke være en særlig grundig kontroll som er gjort før hytta ble forlatt.
Men det er nå en gang slik det er blitt. 
Lørdags morgen var skikkelig høstmorgen, med litt frost, klar luft og bare sol. Vi gjorde i hvert fall skikkelig rent i annekset. Her ble vinduer og karmer gjort rene for fett og støv.  Det finnes heldigvis midler som tar inngrodd fett.
Gulvet ble støvet (før vask) og det var en skikkelig haug med boss som måtte tas ut. Det var også en del fotspor som først gikk vekk ved vask.

Før og nå



Bare for å ha kontroll på utviklingen.

Den eldste hytta ble bygget i 1987. Det var først en påbegynt dass som blåste vekk, før det som viser på bildet kom opp.

I følge legenden, så var det grunneieren som ba turistforeningen om å legge hytta ut på brinken. Det ga hytta en fantastisk utsikt. Og med panoramavinduer i stua, så er utsikten så avgjort en av grunnen til at jeg fortsatt velger å besøke stedet så ofte.

I gamle dager var det ut på høsten - i de fine helgene i august /september - ofte over 50 personer. Jeg fikk god trening i å stue folk på de plassen som var tilgjengelig.

Med over 60 på hytta, ble det å hive bordet ut på terassen og ta i bruk gulvet, med 6 personer på 4 madrasser.
Det var litt av et puslespill, men alle fikk plass.

Med tillegget av annekset i 2005, ble kapasiteten mye bedre. Det er plass til over 20 personer i annekset, og når det samtidig er blitt bedre spredning på besøket, så er det skjelden over 50 personer. Vi var 51 personer for et par uker siden.

Begge hyttene er tegnet av arkitekt Torsteinbø, og jeg mener de begge har gjennomtenkte løsninger.

17.09.2012

Året oppsummert

Det er muligens tid for en liten oppdatering av året så langt på Blåfjellenden.
I følge protokollene (som ikke er helt pålitelige) er det mindre besøk i år enn i fjor. Året før det, hadde hytten det høyeste registrerte belegget noe år.  Noe av besøket i 2010 skyldes nok den nye hytta, som gir bedre plass til alle, og at en ny hytte trekker folk. Den nye hytta har gitt over 20 madrassplasser ekstra.
 Siden nye hytta er tatt i bruk har ikke kapasiteten på hyttene blitt utfordret. Det har til nå alltid vært god plass. Selv med over 50 gjester var det fortsatt plass på benkene i stua.
Som tilsyn håper vi også at vår innsats gir høyere besøk, fordi besøkende synes stedet fremstår på en god og riktig måte.
Men i utgangspunktet er jeg i tvil om hva som drar folk, utsikten fra stuevinduet i gamlehytta eller rene dasser.
Innvendig er hytta grundig rengjort to ganger gjennom sesongen. Men selv med en grundig rengjøring, så kan de se ut som om det ikke er gjort noe i det hele tatt, etter få dager.
Søppelsorteringen er kommet godt i gang, og mesteparten av matavfallet havner i doen. Det blir også noen sekker  med tomgods å pante til våren.
Det trenges å ta en beslutning når det gjelder vaskeutstyret. Ut fra min erfaring, vil det gi bedre renhold å gå over til svaber, slik vi har det i den nye hytta.
Dette året har vi ikke hatt de store prosjektene utendørs. Hyttefrontene og noe av veggene er malt, det er gjort litt med stien mot Hunnedalen og Flørli/Langavatn. Doen er delvis tømt. (en drittjobb.)
Det er fortsatt planer om å gjøre noe med lyset på kjøkkenet i gamlehytta, og det arbeides med å få til lys på dass.
Det er alltid noe å ta tak i. Det må gjøres noe med inngangsdøren til hovedhytta, der dørpumpen ikke virker. Dørene i skuten må snart fornyes.  Hytta må males, og noen gulver trenger ny lakk. Gardinsystemet på hemsen i den nye hytta må ordnes.
Skulle noen ha lyst til å ta i et tak, så er det helt i orden. Gi beskjed så ordner vi utstyr som trenges.

Det som er enklest å ta tak i,er merking av stier. Det trengs både gjennom Fidjadalen, over Stutaheia til Sandvatn og mot Flørli. Har noen lyst å gjøre en jobb her, så gi en tilbakemelding, gjerne via Stavanger Turistforenings sine nettsider.

Stien ned Fidjadalen

På fredag 14. september var det mye vann i elva. Nå har jeg ikke vært nedover i det siste, men ut fra erfaring, så mener jeg det ville bli å vasse ute i elva med Fidjafossen. Jeg tror nok det var mulig å komme frem, men litt nifts ville det nok være.

Det er med andre ord ikke alltid mulig å gå ned dalen når vannføringen er stor.

Rett over Fidjafossen - oktober 2009 med lav vannstand
 Det var den på fredag, men alt lørdagsmorgen var elva sunket så mye at det ikke ville være noe problem.
Det er her og nede ved Grønatjødnå jeg har hatt de største problemene med å komme forbi.  En gang måtte jeg krype langs fjellveggen her for å unngå å vasse i elva. Det skulle ikke så veldig mye mer vann til før det ble farlig å komme forbi her.

10.09.2012

Bra belegg på Blåfjellenden denne helga.

Denne helga fikk jeg anledning til å ligge over på Blåfjellenden fra fredag til søndag.  Det var ikke meldt noe særlig bra vær, men jeg håpet at det skulle bli mulig å male.
Det ble ikke vær til maling.
Da ble det å gjøre andre ting. Det blir aldri tomt for oppgaver, og det er mer et spørsmål om prioritering enn å lette etter jobber.
Denne helga fikk jeg gjort en del nødvendige ting inne – det ble rent på dass, og sekkene med boss havnet på rett plass… og det ble gjort noen andre små ting.
Blandt annet må brua over Leitebekken ordnes. Den burde vært skiftet ut med en fast bru. Det  står på planen, men ting tar tid, og det er en prioritering.

Men jeg hadde lyst til å jobbe mer utendørs. Det har ligget noen planker rundt hytta. Disse ble slept etter stien til en del myrsøkk og lagt ut over.  Det blir litt mindre søle å tråkke i. Det betød en del sliting på plankene og en del graving, og det viser ikke mye igjen, men det er bedre enn ingen ting.

Denne helga var det godt besøk på hytta. Vi var over 20 stykk natt til lørdag og hele 51 stykk natt til søndag.
Med så mange overnattingsgjester er det en liten utfordring å få plassert alle.  De 4 siste måtte ta til takke med madrasser i stua, og paret som kom rett før valgte å ligge på det lille kottet opp av trappa. De må ha vært gode venner for der er det trangt.
Men uansett, det var rolig og alle i seng før klokka 11.  Det er ikke alltid slik. Det hender at noen sitter opp og ”fester” ut over natta, men det går ikke med så mange på hytta. Regelen er at det skal være stille klokka 11.
På annekset hadde vi besøk av en gjeng som skulle til Røssdalen/Fossan. Jeg hadde svart på spørsmål fra denne gjengen, og det er jo morsom da å få besøk av de du har hatt kontakt med på nettet.

Blåfjellenden Flørli

Søndag gikk turen fra Blåfjellenden til Flørli. En grei tur, som ikke byr på problemer. Det eneste måtte være at det kan være enklere å krysse Nordånå helt oppe ved Jomfruvannet, ved stor vannføring. Overgangen er merket et stykke nede i elva.

Det er nesten blitt en tradisjon at en av lederene i Stavanger  Turistforening dukker opp på mine langturer. Forrige gang var det formannen og denne gangen var det ny daglig leder Preben Falck.

Det ble lenge å vente på båten ut fra Flørli på søndag. Den første var full.
Det gjelder med andre ord å bestille. 

Denne gangen ble ventetiden forkortet med en hyggelig prat med ny daglig leder Preben Falk. Han, sammen med tre andre hadde tatt turen fra Vinddalen, innom Skåpet og til Flørli. Det fine været ut over dagen gjorde at turen ble avviklet på en grei måte, og han kunne godt anbefale andre å ta samme turen.
Han trodde den  kunne avvikles på en 4-5 timer ogda er det mulig å komme hjem på en rimelig tid. Men for sikkerhets skyld, bestill plass på båten.

Preben Falck på Flørli


18.08.2012

Gulvvask

Etter nok en overnatting på Blåfjellenden, begynner jeg å lure på om folk har problemmer med å se oppslagene på dørene i hvert rom.
Det skjer dessvere oftere og oftere at folk "glemmer" å vaske gulvene. Denne gangen var det ingen som tok i hverken kost eller fille.

De fleste koster over gulvet, men det å vaske er ikke lett.
Det står på oppslag, og som nevnt, bak hver dør: Gulvet skal vaskes - hver gang....

Spesielt opp, er det lenge mellom hver gang det blir vasket, Og for den saks skyld også lakket. Nå er heldigvis ikke så mange som ligger på hemsen, men det trengs likevel renhold.

Det kan være at noen ikke vet hvordan det skal vaskes?

13.08.2012

Erfaring med nytt vaskeutstyr på Blåfjellenden

Det siste året har jeg forsøkt med svaber som vaskeutstyr på annekset. Utgangspunktet er at de  aller fleste i dag bare koster over gulvet uten å vaske, både på hovedhytta og annekset.
Jeg  har fjernet alle de gamle gulvfillene, og satt fram en haug med svaberfiller, sammen med vaskeutstyr på annekset.

Og hva så med vask.  Besøket på annekset er mindre enn på hovedhytta. Det er nok enklere å få gjort rent på annekset fordi gulvflaten er mindre.

Det kan synes som om, spesielt ungdom, kjenner bedre til svaberteknikken enn den gamle måten å vaske på.

Min oppfatning er at det oftere blir gjort rent, og at vaskingen (når det blir gjort) ikke blir dårligere enn med tradisjonelt utstyr.

Ulempen er at svaberfillene ikke blir rengjort. De henges opp til tørk uten å bli skyllet opp eller de blir skyllet, men dette ikke er godt nok. Det kan skyldes at det faktisk må koking til for å få rengjort greiene, men jeg tror helst at de bare blir hengt opp "skitne".  Dette må testes nærmere.

Dette er i grunnen ikke dårligere enn hva som skjer når det brukes de gamle vaskefillen, for de blir aldri vasket.
Jeg har kjøpt inn 10-12 svaberfiller, og ut fra erfaringen så vil fillene kreve utskifting eller vask to- tre ganger i løpet av sesongen.

Oppsummert:

Nytt vaskeutstyr gir (marginalt?) bedre renhold.

Det krever mer oppfølging i form av vask av svaberfillene. (Noe som aldri blir gjort med de gamle gulvfillene)
Dette kan avhjelpes med å kjøpe inn flere filler - omtrent som for tørkehåndklær, men i mindre omfang.

Prisen for vaskeutstyret blir høyere, og det vil krever at også svaberfillene kommer med på handlelisten når utstyret skal anskaffes.

Jeg tror likevel dette er fremtiden for å få til bedre renhold.

Som en liten "bonus" vil en overgang til svaberteknikk også medføre at vi må ha dedikert vaskeutstyr til doen.
Jeg bruker selv egen bøtte og egen kost (vanlig kort støvekost), men dette bør i så fall merkes for do renhold.

Eget vaskeutstyr til doen, vil kunne gi hyppigere og mer hygienisk renhold her.

Litt utvendig vedlikehold på Blåfjellenden 11. august 2012

Denne helgen ble det anledning til å få gjort litt nødvendig malerarbeid på Blåfjellenden.  Malingen kom opp med utstyret rett før påske, og vi hadde lagt opp til å male tidligere.
Men det regnet.
Som det har gjort nok så mange helger. Og de helgene det ikke har regnet, har jeg tilbrakt i utlandet.

Denne helga stemte det meste.



Jeg hadde lagt ut malerutstyret fra mitt avlåste rom til utstyrslageret. (Det luktet, og jeg likte ikke å ha malingen stående på rommet...) Noen skikkelig kjekke folk hadde tatt seg bryet med å male en gavlvegg, slik at min jobb overkommelig, med tid til overs for noen andre oppgaver.  Jeg vet ikke hvem som har gjort jobben, men takk skal de ha uansett.

Har andre lyst til å ta i kosten, så er det bare å gå igang. Malingen vil bli ødelagt i vinter, og det er fortsatt nok til å male en hel hytte.

Jeg liker ikke å male.  Det gjenstår noe arbeid hjemme fra 2010, og bestyrerinnen mener nok at jeg burde prioritere litt anderledes, men når jeg først må ta i kosten, er det kjekkere å gjøre det på Blåfjellenden.

Det er høyt opp til gavlen. Men med en god stie, som står støtt, gikk det mye bedre enn ventet. Det var mulig å jobbe, uten å holde krampaktig i kosten....
Siden det alt var malt på annekset, så fikk jeg også malt yterveggen på skuten. Her trengtes det maling nederst mot bakken.
Alt i alt var jeg fornøyd med malerjobben.

I tillegg til malerjobben ble det også tid til litt andre ting.  Jeg satte nye filtsko på stolene i den gamle hytta og fikk kastet en god del gamle ting. Litt generell rydding må til.  Strømagregatet startet på første drag.... (Puh)

Det lå også en Bergans shorts som så helt ny ut, og om noen savner denne, så er det bare å ta kontakt.


Den nye hytta ble grundig rengjort på lørdagsmorgen av en familie som lå over noen dager for å plukke blåbær.
De bar tungt mot Hunnedalen på lørdags formiddag. De må ha fått med seg over 20 liter, og ville plukke mer på turen over haugen til Høgaleitet i Hunnedalen.






02.08.2012

Stranddalen

Et besøk på Stranddalen har egentlig ikke noe med Blåfjellenden å gjøre, men når en treffer selveste formannen i Stavanger Turistforening, og får anledning til å snakke om hytta, så gir det uansett en god anledning til en liten rapport.

Og litt reklame for Stranddalen.
Per Hanasand formann i Stavanger Turistforening

Sammen med bestyrerinnen har jeg de siste årene hatt en tur til Stranddalen i ferien for å se om bergjunkeren fortsatt blomstrer. Suldal er en av to plasser i Norge der denne blomsten er funnet.
Bergjunker
Og vi har truffet folk fra turistforeningen på disse turene. Denne gangen som sagt formannen.
Vi fikk en liten drøs om jubilet og besøket.

Stranddalen er en perle, og vel verdt et besøk, ikke bare for å se botanikk, men også for å få et rolig og bekvemt opphold med god mat.
Vi ble som vanlig godt mottatt og det ble tid til en drøs om fjell og hytter. Når det i tillegg er andre fjellfolk, så blir det trivelig.


De har til og med dusj.....

Jeg håper en dag å få vann utenfor hytta.

31.07.2012

Nytt skilt ved stidelet mot Fidjastølen.

På en kjapp tur inn til hytta torsdag 13. til fredag 14. juli fikk jeg sett skiltet som ble satt opp i jubileumshelga.

Det var selvsagt satt opp på rett plass. Rett ved stidelet til Fidjastølen. Det er egentlig ned til Fidjastølen stien går til. STF stien er en ny sti som ble merket i forbindelse med byggingen av turisforeninghytta.

På det stedet der skiltet nå står, har en god del mennesker gått feil. I mørket/skumring er det lett å overse merkingen opp den lille bakken. Og så sto folkene plutselig til kness i myra, uten å ha peiling på hvor stien er. De smarteste gikk bakover til de traff stien, men noen lette rundt til de var helt på villstrå og de måtte tilbringe natten ute.

Det minner meg om min turlederpartner Rolf, som noe beskjemt kom ned til hytta en tidlig morgen, og ikke ville høre snakk om hva som gikk galt og hvem som hadde skylda for at de tilbrakte natten ute, i regn og vind.
De gikk feil der skiltet nå står.

09.07.2012

Da var feiringen vel i havn Blåfjellenden 7. juli 2012

At det ville bli feiring var det liten tvil om. Men hvor mange som kom, var det stor spørsmålet. Nå var menyen valgt med hensyn. Maten skulle være lett å tilberede, og det skulle være mulig å forberede i flere omganger. Begge deler er mulig med Jegergryte fra Toro og potetmos.

Det viste seg å være enkelt å få bestilt ferdig stekt kjøtt på SPAR Bryne, og når Norgesgruppen som også eieer butikken tilbød seg å sponse opplegget, ble  det hele også å bli billig.

På spørsmål om de også leverte var svaret derimot negativt.
Det ble derfor en forholdsvis tung sekk innover på fredagen. Turen innover ble likevel en skikkelig hyggelig afære. For første gang var mitt barnebarn med på langtur. Så selv om årene går, så finnes det noen gode sider ved det å bli eldre (eller la oss si det rett ut - gammel) og den viktigste er barnebarn.

I tillegg til datter og barnebarn, hadde noen brødre også meldt sin ankomst.
Hvor mange som ville dukke opp ut over dette, ville vise seg.

Jeg hadde fått beskjed om at det ville være et par ungdommer som skulle ha sommerjobb i Stavanger Turistforening. De skulle ta en skikkelig rengjøringsrunde.
Men først og fremst skulle vi male brystene på både den nye og gamle hytta. Dette måtte gjøres på lørdag.
Det var selvsagt perfekt gåvær på fredag, varmt og overskyet. Søndag var det bare perfekt. Sol og blå himmel, lite vind og helst litt for varmt i sola.
Lørdag: yr og regn og litt tåke på kvelden.

Med andre ord ingen maling.

Men hytta ble grundig rengjort med støvsuger og kost og bøtte. Det ble også gjort noen skikkelige drittjobber. Helt nødvendig, men IKKE morsomt.
Ungdommene gjorde en flott innsat, og sto virkelig på.

Vi begynte på maten rundt 5. Da dekket vi på til 12 stk. Det ble etterhvert dekket på til 17.
Rett før vi skulle servere, kom det en hyggelig familie. Da fikk bestyrerinnen et snev av panikk - var det nok mat?

Selvsagt fikk alle mat, og det var i tillegg mat til de som kom opp dalen i 9 tiden. Jeg tror nok de var skikkelig glade for å få maten nesten ferdig.

Det var også bra å ha med en bror med teknisk innsikt. Sammen med en av gjestene, fikk han start på agregatet, og det gjorde det mulig å få satt opp noen hyller i annekset.  Godt jobbet bror.
Foto  Bernt Berntsen

Nå må vi heller ikke glemme broderen som dro stolpe og skilt opp bakken, og fikk det på plass ved stidelet til Fidjastølen.
Nå burde selv den sløvester turist kunne finne veien opp den lille bakken i stede for å tomle fremover, ut i myra.
Det er en del folk som går feil her, og noen har rotet rundt hele natten i mørket.

02.07.2012

Jubileum lørdag 7. juli

Da er de siste forberedelsen gjort for den  lille feiringen på lørdag.

Det er fortsatt bare en som har meldt sin interesse for å besøke hytta denne kvelden. Noen blir det nok, men med erfaring fra tilsvarende invitasjon i påsken, så bli ikke pågangen veldig stor.

Det er vel slik at folk holder seg borte nettopp fordi de tror at det blir mange folk?

Skulle noen ha lyst til å besøke oss denne dagen, så er det bare å ta kontakt.

Jeg var innover på søndag.  Det har minket på snøen, og det er nesten sommerforhold. Det ligger noe snø igjen i en bakke, men det er enkelt å ta seg forbi.



Fotoet viser "Saftbekken" som er halv-veis.  Her gikk jeg over bekken på snøbru forrige uke.  "Saftbekken" er obligatorisk drikkeplass, både på vei inn og ut igjen.


Men det ligger fortsatt mye snø i høyden til å være så pass sent i sesongen.

Snøsmeltingen er på hell, og det vil etterhvert bli mindre vann i bekkene. På søndag var det litt regn og sammen med snøsmeltingen ga dette såpass mye vann at vi måtte vasse på steinene et par plasser.

Det var langt fra nødvendig å ta av seg på beina, men er uhellet ute kan noen bli våte.

19.06.2012

Blåfjellenden 25 år, invitasjon til å være med på feiringen 7.juli 2012.

Årene går, og det er tid for å feire. Både hytta og Stavanger Turistforening.
Stavanger Turistforening er 125 år, og har lagt opp et omfattende program for jubileumsåret.
Turistforeningens hytte BLÅFJELLENDEN er 25 år.
Det blir en litt mindre omfattende feiring, men ikke desto mindre en feiring.

Vi inviterer til jubileumsmiddag på hytta lørdag 7. juli.

Vi vil servere Jegergryte med potetmos til alle overnattingsgjester.  Middagen blir servert rundt kl 18:00.
Dagsturister vil bli møtt med kaffe og en liten overraskelse.
Vi håper på mange besøkende.
Hyttene (det er nå to hytter på Blåfjellenden) har til sammen god plass til 40 -50 overnattingsgjester.  Den gamle hytta har antakelig den beste utsikten av samtlige hytter til Stavanger Turistforening. Det er vel verdt turen inn, bare å få med seg den.



Utsikten fra vinduet i gamle hytta - foto Bjørg Marit Johnsen
 
Som tilsyn for hytta i nær 20 år vil vi sette stor pris på å få besøk av fjellfolk. Det er mulig å sende  en epost (ojohnsen36@gmail.com) og melde fra om hvor mange som kommer. Vi kan i hvert fall da forsøke å ta litt hensyn til barnefamilier og de som er godt oppe i årene.
For de som er usikre på om de kan gå innover, så tar turen ca 3 timer. Det er en del bakker både opp og ned, men ingen utfordringer.  Det er bekker å drikke fra pent plassert i terrenget, og turen går i et åpent heieterreng med utsikt tilbake til Hunnedalen og mot Lysefjorden/Flørli . På hytta er det alt du trenger av kokeutstyr kjørler og slik, og siden vi spanderer middagen, kan sekken denne gangen bli lettere enn ellers. Skulle det være ønskelig med mer informasjon, så ta gjerne kontakt på  epost.


Tilsynet på vei inn - juni 2012 - foto Bernt Berntsen
 

Preben Falk, ny daglig leder i Stavanger Turistforening på besøk.

Det var meget hyggelig å kunne ønske den nye daglige leder av Stavanger Turistforening velkommen til Blåfjellenden i jubileumsåret. Han deltok på turlederkurset i helga, og det er selvsagt storfint at slike folk er ute og går, og da spesielt om de kommer til Blåfjellenden.

Det ble en hyggelig prat, og Preben kunne, litt til min overraskelse, fortelle at han hadde vært med på å bygge hytta i 1987.
Han mente beskjedent at han mest hadde sprunget fram og tilbake til Hunnedalen med verktøy, men jeg er sikker på at han var med på å bygge selve hytta også. Han kunne fortelle at de bodde på stølen i byggeperioden. Det var nok noe mer kummerlig enn den nye hytta. De flyttet bort i hytta når det ble mulig. Og i følge andre jeg har snakket med var det i tillegg en del besøkende i byggeperioden.
Det passer jo bra å ta frem hvem som hadde ansvaret for at ”dassen” blåste av, men her var forklaringen at ”dassen” ikke var ferdig bygd da sommerstormen kom og derfor ikke solid nok til å tåle den sterke vinden.
Preben Falk beklaget at han ikke hadde anledning til å stille på 25 års feiringen 7. juni, men ønsket oss lykke til og han håpet at det ville komme mye folk.

18.06.2012

Turlederkurs på Blåfjellenden

Til vår store overraskelse dukket det opp 15 stk utpå kvelden fredag 15. juni. Det viste seg at det var Stavanger Turistforening som skulle ha turleder kurs.

Det skulle opprinnelig være på Sandvatn, men det var for mye snø til å gå inn der. Det hadde passet med ski mente noen.

Kurset skulle vare fra fredag til søndag, og de skulle en runde i terrenget for å øve.
Gjengen fikk hele den nye hytta for seg selv på fredagen, og jeg håper at det også lot seg ordne for lørdag/søndag.
Kurset gir i hvert fall en god del overnattinger på den nye hytta.
Noen av lederene var gamle kjente, og det så ut til å være svært god stemning på fredagskvelden.
Fordelen med å ha hytta for seg selv er selvsagt at de kan ta litt lett på når det skal være ro på hytta.


11.06.2012

Utlendinger til fjells.

Det er lett å se at en del besøkende til den norske fjellheimen kommer fra andre forhold. De siste ukene har det ikke vært mange besøkende på Blåfjellenden.
Og de som har kommet innom, har gått opp Fidjadalen.  I år har alle så langt vært utlendinger.
Dalen opp er "normalt" en 6-7 timers tur. (I "gamle dager" sto det 6 timer på oversikten til Stavanger Turistforening, i dag er dette endret til 7 timer. Ruten er ikke blitt lenger, men vi er mindre vandt med å gå...)

I midten av mai kom det opp en franskmann.
Forrige uke kom det også noen franskmenn opp til hytta etter 10 timer. Denne uka var det en enslig sveitser som hadde gått opp dalen. Hvor mange timer han hadde brukt sto ikke i hytteboka, men kommentaren kunne tyde på at det tok tid.
Og alle fortsetter innover fjellheimen. Og det er fortsatt skiføre over 900moh.

Det er forholdsvis typisk at det er mange utlendinger, og da helst danske og tyske, som starter sesongen tidlig. At de norske fjell ikke åpner sesongen før et stykke ute i juni, tror jeg er vanskelig å få med seg.  Det har heller ikke gjort det lettere at sesongen de siste årene har startet usedvanlig tidlig.

Det er også ikke lett å overbevise disse turistene om at det nok kan bli både vankskelig og farlig.
Vanskelig fordi  bruer ikke er lagt ut og merkene er under snøen. Farlig fordi elver og bekker kan bli STORE, og fordi været fortsatt kan bli ekstremt, med snø og vind. Personlig er jeg mest skeptisk til å passere fenner når jeg ikke helt har kontroll på hvordan det er under. Å rause gjennom snøen ned i en bekk et par meter under, er ingen ønskesituasjon.

Motet på å fortsette turen for de utlendinger jeg snakker med er stort, og muligens omvendt med erfaringen med forholdene.

Nå går det helst bra, og foreløpeg er det ikke mange som har hatt bruk for assistanse inne i heia.

Men om trafikken øker tilsvarende det vi har sett på Prekestolen, er det bare et spørsmål om tid før det blir nødvendig med et mer profesjonelt opplegg.
Det er aksjoner i tilknytning til Prekestolen stort sett hele våren og høsten. Det skjer helst i forbindelse med at mørket kommer for brått på. I sommersesongen er det så lyst at de fleste klarer seg selv.

04.06.2012

Åpning av sesongen 2012

Da er sesongen 2012 åpnet. Denne helga var det ikke tvil om at det ville være mulig å komme inn til hytta. Jeg startet hjemme tidlig for værmeldingen var ikke helt bra utover dagen.
Det var smeltet mye snø. Men fortsatt er det så pass at det er noen lange fenner. O g jeg gikk over  en snøbru på vaet øverst.
Det var ikke mer snø enn vanlig på den første turen innover. (At det er den andre i år får nå så være.)
Det er fortsatt så pass mye snø at det nok er nødvendig å følge med på kartet for å finne stien , en god del  av merkene er fortsatt under snøen.
Nede ved hytta var bjørka sprunget ut, og det begynner å bli grønt på bakken.  I solskinnet lørdagsmorgen var det slik jeg ønsker det skal være på fjellet.  Sol, litt snø, forholdsvis kald, slik at det ikke blir for varmt opp bakken og helst vinden bakfra.
De siste årene har sesongen begynt tidligere enn i år. Det er en del utlendinger som nok ikke har fått med seg at vinteren henger igjen i fjellet.  Det er en del utlendinger som begynner turen i juni og blir overrasket over snømengdene.
Fredags ettermiddag ble det guffent over fjellet, med nysnø og vind. Lørdag var forholdene helt annerledes, og jeg hadde en sikkelig fin tur tilbake.

20.05.2012

Forholdene innover 19. og 20 mai 2012

Blåfjellenden 20. mai 2012

Kort fortalt – det er ikke forhold.  Jeg gikk innover på lørdag, og det er fortsatt  90% dekke av snø, og snøen ligger dyp enkelte steder. Det hadde vært bedre med ski.  Snøen var også løs, slik at det ble skikkelig tungt å gå.
Det hadde vært en del folk innover etter påske. Det virker som om noen sterkt ønsker å komme i gang med sommersesongen.
De siste årene har det jo vært mulig å gå innover fra Hunnedalen fra midten av mai. Så det er muligens ikke så underlig at noen prøver seg
Ved Fossebekken står kvistene fortsatt

Selv med høy temperatur og stor snøsmelting i uka, tviler jeg på at det vil bli stort bedre til pinsehelga.
Opp Fidjadalen er det derimot en annen sak. Det kom folk opp dalen på lørdag, og det hadde vært folk natten før som også hadde kommet opp dalen.
Det kan nok være at vannet vil nå opp til støvlene ved Fidjafossen om det blir skikkelig varmt og det er sent på ettermiddagen, men det burde absolutt være mulig å passere.
Hytta er klar for sesongen, og på denne tiden av året er det så få folk at det normalt ikke er problem med å få ”eget” rom.

Klar for innrykk i 2012