Midt i november, og det er fortsatt folk på Blåfjellenden

Mye vann og tåke på vei inn, virkelig flott på vei tilbake.

Med omtrent sommertemperatur selv ganske høyt til fjells, ble det anledning til en novembertur til Blåfjellenden. En helt vanlig tur, fra fredag til lørdag, men som sagt – i november.

Jeg hadde ingen ting på «tapetet» for denne turen. Det er så pass sent i sesongen at det meste kan utsettes til våren og sommersesongen 2023. Som jeg selvsagt ser fram til.

Og mens vi snakker om neste år, så er både Bestyrerinnen og jeg innstilt på at det også skjærtorsdag i påsken vil bli servert komler til overnattingsgjester. Det har – så langt – alltid vært god plass på hytta i påsken, så det er bare å komme innover. - om vær og føre tillater det.

Været var selvsagt grunnen til at det ble en tur i november dette året. YR varslet skikkelig bra vær på lørdag, men det ville også være mulig å komme seg innover på fredagen. Det var bestilt en hel del plasser nat til søndag, og jeg synes det er helt greit at det er få, om noen andre på hyttene. Det er liksom kjekkere å være for seg selv. Det blir i hvert tid til å lese da.

Nå var det bestilt en seng natt til lørdag, og det kom en kar gående fra Hunnedalen ikke lenge etter at jeg hadde slått meg ned foran ovnen. Det var kaldt hytta da jeg kom.

Han ville ligge i hovedhytta, med utsikten nedover Fidjadalen. Det er faktisk mange som oppgir nettopp den utsikten som grunn til å velge hovedhytta fram for annekset. Nå har jeg sett den utsikten noen ganger opp gjennom 30 år, så det gjør ikke noe om jeg holder med på annekset.

Det var en hyggelig kar jeg fikk dele Blåfjellenden med denne kvelden. Han stakk bortom til meg litt ut på kvelden, og vi fikk en kjekk prat. Han ville mot Langavatn og videre til Sandvatn neste dag.

Jeg så imidlertid at han kom ned fra Blåstøldalen og satte kursen mot Stutaheia på morgenen. Elva i Blåstøldalen var antakelig for stor til at han ville krysse denne. Alene på tur har sine ulemper, det er en fordel og ikke ta noen sjanser. Jeg er nok så forsiktig selv, når jeg går alene.

Etter at klokka ble endret tilbake til normaltid, blir det tidlig mørkt. Ikke lenge etter fire på ettermiddagen kommer skumringen, og det blir gradvis mørkere. Rundt fem vil det være behov for hodelykt. Mange starter tidlig på dagen og glemmer tiden, og blir overrasket av mørket.

Jeg er temmelig sikker på at dette var siste turen innover i år. Nå viser YR at vinteren nærmer seg med frost og is, og det kan ikke være lenge før snøen dekker marka og stiene. Nå vil vel den første snøen forsvinne igjen, men det blir likevel vanskelig å beregne når forholdene er bra nok for tur.

Det vil likevel være folk som går til Blåfjellenden. Det er en gjeng som går innover for å koke pinnekjøtt. De har holdt på i noen år, og jeg regner med at de besøker hytta dette året også. Med pinnekjøtt og godsaker.

Nå var det folk på vei mot hytta da jeg kom nedover på lørdag. Jeg traff første mann alt i bakken nedover mot Blåfjellenden. Han må ha startet tidlig.

Nesten nede ved Hunnedalen, kom det en god del folk i mot. Noen var på dagstur, andre var på telt-tur, mens andre igjen ville til hytta for en overnatting. Det var bestilt en hel del sengeplasser, så de ville ikke bli alene.

Snart er sommersesongen slutt på Blåfjellenden

En siste tur inn i år?

Det var muligens siste turen inn til Blåfjellenden dette året. Sommersesongen har gått fort – som alltid. Det har blitt noen overnattinger denne sesongen, men ikke så mange som jeg hadde håpet på. Det kan jo bli en tur til...

De to forrige turene innover i heia, var «kalde» - ikke frost, men med temperatur ned mot null på morgenen. Denne gangen var det nærmest sommertemperatur, i hvert fall tidlig høst. Da jeg kom inn på fredagen, viste termometeret hele 11 grader. Det er sommerdager med lavere temperatur enn det.

Selv om høsten har vært usedvanlig fuktig, med nedbør nesten hver eneste dag den siste måneden, så var det lite nedbør på veien innover. Det ble helst en»vanlig» tur, selv om det ikke er mye liv å se og på det er helst brune og røde farger å se.

Det var likevel litt spesielt å komme ned til hyttetunet denne gangen. Oppe i lia kaklet det liryper. Noe jeg ikke har hørt på¨en stund. Det var virkelig kjekt å høre rypene.

Som vanlig var det ikke noe spesielt jeg skulle gjøre, men denne gangen planla jeg å bli i ro netter. Fra fredag til søndag.. Det har ligget noen sengerammer oppe til bruk på hemsene. De må settes sammen før de kan komme i bruk.

Nå viser det seg at det er litt for lavt under taket til at sengerammene kan settes inn til veggen. De må kunne trekkes ut for at folk på over 1,80 ikke skal få tærene opp i taket. Det betød igjen at jeg måtte bruke mer material. I tillegg så er bredden på sengerammene 75 cm mens mine madrasser er 80 cm. Det betyr at det bør komme inn 4 nye madrasser i vinter.

Det var ingen andre på hyttene natt til lørdag. Jeg ble helt alene. Noe jeg har vært noen ganger før. Det er kjekt å ha hytta for meg selv, men det er også greit å få besøk av andre fjellfolk. Det er lett å komme i kontakt med folk som går i fjellet, og vi finner alltid noe å snakke om.

Lørdag morgen startet jeg med å ta en rund på hyttene og vedbua. Det ble ryddet, og jeg gjorde rent på gulvene. Nå er i hvert fall det gjort til vintersesongen.

Det ble noen timer på hemsen på annekset. Jeg fikk satt sammen alle fire sengebunnene til rommet mot vest. Det ser plutselig mye mer «ryddig» der. Nå ble det etterhvert varmt oppe under taket. Jeg er glad det ikke var andre, for bekledningen ble «lett».

Igjen kom drillen med både skuebitt og bor til nytte. Det er ganske ofte at jeg har behov for slikt verktøy og er glad for å slippe å bære det fram og tilbake.

Det kom folk på lørdag. I firetiden kunne jeg seg et følge komme mot hytta fra stien mot Sandvatn. Det var to par fra Nærbø, som var på en sen høst-tur. De hadde startet fra Lortabu om morgenen og ville opprinnelig nedover mot Mån på søndagen, men la om planene og ville heller ta mot Hunnedalen.

Nå var det en varm helg. Til å være i slutten av oktober. Temperaturen kom ned mot 5 grader da det klaret opp utover lørdagskvelden. Vi fikk med oss melkeveien i all sin prakt.

På morgenen søndag var det 5-6 grader. Det var ikke i nærheten av frost. Gangveiene var våte, men ikke glatte.

Siden klokka ble stillet tilbake til normaltid denne helga, ble det lyst tidlig. I syv-tiden (normaltid...) var det alt litt lyst. Det ble til at jeg tok mot Hunnedalen rett etter frokost, og fikk en flott og grei tur tilbake.

.