30.10.2015

Ny runde med skrujern og tang.

Egil med nytt oppdrag på Blåfjellenden.

Brannalarmen som var midlertidig ute av stand, og måtte prioriteres. Så raskt som mulig.

Egil er ikke vanskelig å be. Han har tidligere i år, alt gjort en god innsats for å få på plass lys og brannalarm. Likevel gikk det bare dager fra problemet ble nevnt til han kom tilbake med et spørsmål om vi ikke skulle en tur innover.

Så sent i sesongen blir det selvsagt opp til yr/storm når turen kan tas.

Vi ble enige om at onsdag til torsdag ville passe.

Egil bærer utstyr, jeg tar meg av maten.

Vi var bare kommet så vidt innenfor dørene på Blåfjellenden da Egil var i gang.

Det ble satt opp ny tidsbryter for lyset i skuten. Og lys ble det. Lenge før det ble mørkt. Det er først når noe mangler at det virkelig merkes og savnes. Lys i skuten er greit å ha…

Det som virkelig var nødvendig å få rettet opp, var brannalarmen. Det viste seg at feilen denne gangen ikke hadde noe å gjøre med det vi fikk ordnet forrige gang.

Denne gangen fant Egil kjapt feilen, som var enkel å rette.

Vi kunne derfor legge oss med brannalarmen i god stand.

Så sent på året er det mørkt lenge. Vi satt og diskuterte behovet for mer lys i stua. Jeg er gammeldags og liker stemningen som stearinlys skaper.

Egil vil ha LEDlys også i stua. På de nye hytten - Jonstøl og Kvitlen - er det leselys i stuene. Her passer det muligens inn, men for min del kan det ta noen år før det kommer på Blåfjellenden.

Det vi ble enige om, er at det mangler lys oppe i trappa mot hemsene. Her har vi e n oppgave for neste år.

Det er greit å ha noe å se fram til, ny tur og lys i trappa…

25.10.2015

Høst og sent i sesongen.

Rapport fra en fredagstur.

Fredag er ofte en dag med godt besøk på Blåfjellenden. Selv på høsten. Det kommer folk sent. Så sent at hodelykten må tennes og godt stykke oppe i bakken.

I år har de fleste kommet fram i god tid før mørket. Og slik var det på fredag, bortsett fra at jeg ble alene…

Det hadde ikke vært mange på hytta i løpet av uka, men noen få er fortsatt å tur.

Forrige lørdag var det derimot mange folk - ikke bare på Blåfjellenden, men sikkert på de fleste hyttene som ligger nær vei. Tomannsbu, Sandvatn, Taumevatn, Viglesdalen og den nye hytta ved Kvitlen er slike hytter.

Alle disse må ha hatt godt besøk, Og Blåfjellenden var ikke noe unntak. Hele 43 personer hadde skrevet seg inn den 17. Oktober. Om det ikke er rekord så pass sent i sesongen, så må det være lenge siden det har vært så mye folk så sent. En gang i 90-årene muligens?

Denne helga vartet værmeldingen opp med både vind og sludd. Ingen god kombinasjon oppe på snaue heia. Det viste klart igjen på besøket. Jeg møtte bare to som ville innover på lørdagen.

 
Det er egentlig greit at ikke så mange tar ut så pass sent som i slutten av oktober. Været er ofte så pass dårlig at det ikke blir en morsom tur. Og selv om værmeldingen er god, kan det godt bli svært annerledes.

Det er selvsagt mulig og komme frem til Blåfjellenden og også tilbake nesten uansett. Det kan bli en strabasiøs tur. I snø og med is i stien blir det straks mye tyngre. Kuling i mot, gir også en helt annen tur enn i sol og sommer….

Det verste været er egentlig vind og regn i temperatur ned mot null. Da blir kilometerne lange, og jeg har noen ganger vært skikkelig nedkjølt i slikt vær. Nedkjøling er ikke å spøke med.

Det har vært bra vær lenge. Høsten har vært lang, og langtidsvarselet er fortsatt uten kuldegradet selv høyt i heia. Det vil muligens bli anledning til flere turer innover - i gode klær…

18.10.2015

"Den gode samtale" på Blåfjellenden.

Hva er den beste opplevelsen.

Det hender jeg blir spurt om hva som egentlig er så bra med Blåfjellenden. Og det er et spørsmål som ikke er så lett å svare på.

Kan det være turen inn? Eller utsikten? Muligens hytta, som er usedvanlig koselig? Kan det være menneskene som jeg møte?

Turen inn er ikke spesiell, og i hvert fall ikke etter 100 vis av ganger på samme sti. Utsikten er formidabel, men det finnes også andre hytter med god beliggenhet og utsikt. Hytta er spesiell, kan det være årsaken? Menneskene da? Det er jo stort sett samme sort mennesker på alle hyttene.

Jeg har, etter en grundig overveielse, kommet til at det er totalen. Pakken….

Turen inn, sammen med koselig hytte, med fantastisk utsikt, men først og fremt menneskene jeg treffer.

Denne fredagen tok jeg turen inn til hytta i selskap med Bengt. Vi fikk en svært hyggelig tur innover, og på hytta kom - og var det, et knippe med kjekke folk.

Noen kjente fra tidligere besøk, en gammel skolekamerat og en som kjente min yngste bror.

Ut på kvelden, mens mørket snek seg inn i kriker og kroker, og stearinlysene ble tent, satte vi oss ved det runde bordet. Lyset forsvinner sist her og utsikten bør tas med og samtidig med at mørket senket seg ute, kom “den gode samtalen” i gang.

Det ble pratet om løst og fast - stor ting og mindre saker. Ikke så mye for å finne løsninger eller gi gode råd. Helst fortellinger og historier fra forskjellige turer eller hytter.

Selv gamle Lysebu, som ble brent i 75, ble nevnt.

En slik kveld knytter oss sammen på en forunderlig måte. Det blir nesten som å ta farvel med venner når de forlater hytta om morgenen. Underlig tomt etter at folkene er gått.

For vår del fikk vi en skikkelig fin tur tilbake til Hunnedalen. Været sørget for at det ble en tur som bør huskes.

Vi møtte selvsagt folk på vei inn. (I fjor på denne tiden var det snøstorm….) Det vil bli mer folk natt til søndag enn det var forrige natt. De får sikker også et like fint opphold som vi fikk.


15.10.2015

Alene med stjernehimmelen på Blåfjellenden.

En kjekk kveld, og natt.

Rapporten fra siste tur blir litt annerledes enn mange andre. Jeg var alene på hytta.

Det var meldt fint vær - hele uka. Og siden det ikke var noe, utenom en masse “arbeid”, som holdt meg hjemme, fikk jeg anledning til å ta en tur til Blåfjellenden.

Jeg regnet med å bli alene. På parkeringsplassen var det ingen andre biler.

Det var derimot masse spor, men ut fra hva jeg kunne se, så var det samme spor inn og ut.

Da jeg kom til hytta badet den i sollys, det var akkurat solnedgang. Et fint syn. Sola hadde ikke fått varmet opp hytta noe særlig. Det var 10 grader inne. Det hadde vært en kar inne dagen før, men nå var det helt tomt - utenom meg.

Den nye hytta - annekset eller sikringsbua - går adskillig fortere å varme opp. Hovedhytta trenger en sekk ved og noen timer for å nå 20 grader. Jeg satt med lue på og teppe rundt meg og nøt varm te - og utsikten nedover Fidjadalen.

Blåfjellenden er en kjekk plass å bli kjent med folk på. Det er ikke vanskelig å finne noe å snakke om. De fleste gjestene er svært hyggelige, og jeg har egentlig ikke tall på alle de koselige kveldene jeg har hatt her.

Det er mange, og det kommer forhåpentlig flere.

Denne kvelden måtte jeg klare meg med eget selskap. Det er heller ikke første gang - det skjer et par tre ganger både høst og vår normalt.

Det er noe eget med å ha hytta for meg selv. Ingen andre som jeg kan snakke med.

Det virker jo litt råflott og bare være en person på hytta - den er jo egentlig bygd for flere. Men som i påsken, da føles det som om hytta er “vår”. Det kommer gjester, men da til “oss” og ikke til hytta.

Denne gangen satt jeg i “min” hytte og hadde det aldeles utmerket.

Jeg sto opp en tur rundt halv fem, både for å ta en tur ut, og for å legge noen pinner i ovnen. Jeg trengte selvsagt ikke ta hensyn - det var jo bare meg…

Stjernehimmelen var fantastisk. Det var også så lyst at det nesten var mulig å gå uten lykt. Spesielt i sørøst var det et lyssterkt objekt - venus.

Jeg har aldri sett venus så klart noen gang.

Jeg kunne se rett på planeten fra køya. Den var omtrent så lyssterk at den kastet skygger. Jeg ble liggende våken en stund og bare kikke ut vinduet.

Vil du se stjerner og planeter, så er Blåfjellenden stedet.

10.10.2015

Småtroll og Bukkene-Bruse.

En fredagskveld med godt besøk på Blåfjellenden.

Det er sent i sesongen. Det skal liksom ikke være mye folk en fredags kveld.
Denne fredagskvelden var det nesten 30 personer, og fire geiter….

Og et par av gjestene var småtroll på ca et år.
Ungdommen var selvsagt også sterkt representert. Hele 11 gutter og jenter hadde tatt turen til Blåfjellenden og ville videre til Sandvatn på lørdagen.
Det var en stor overraskelse å bli møtt av en geit da vi ankom Blåfjellenden fredag ettermiddag. Det uvanlige synet ble kjapt forsterket, da det dukket opp 3 dyr til.

De hadde kommet til hytta fra Flørli samme dag - opp trappene.

Et ledd i å få geitene til bære kløv, ble jeg fortalt. Geiter og kløv var en kombinasjon jeg ikke hadde hørt om før.
Småtrollene hadde tatt turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden på ryggen til sine respektive fedre. Mødrene bar utstyr og mat. De bar tungt. Uten problem, noe som muligens kom av at de alle var vel vandt med fjell og hei. Turen inn hadde gått på 2 ½ time, og det er bra fart det, med tung sekk.

I tillegg var det en amerikansk familie på 5 på annekset. Ungene på 7, 9 og 11 oppførte seg eksemplarisk. Og det er alltid interessant å snakke med folk fra andre land, og andre vaner og erfaringer.
Til min overraskelse ble det laget havregrøt til frokost, og de påsto at det var vanlig kost der de kom fra.

Vi fikk en hyggelig kveld i selskap med foreldrene til knøttene. De hadde besøkt mange av hyttene og hadde gode innspill på hva vi som hyttefadder burde prioritere.

Og oppholdet ble ikke mindre hyggelig da det viste seg at alle tok i et tak med vannhenting og vask. Det er skikkelig hyggelig å kunne forlate hyttene i god stand.

På vår vei tilbake til Hunnedalen møtte vi en stor gjeng som ville til hytta. I godt humør. De fikk sikkert en fin tur inn til hytta.

05.10.2015

Oktoberhelg og mye folk.

Gamle kjente og nye besøkende.
Starten på høstferien og fint vær gir ofte full hytte. Og denne helga var intet unntak. Det ble etter hvert ganske fullt. For engangs skyld måtte vi faktisk ta i bruk gulvet på gamlehytta for å få plassert alle gjestene. Det var riktignok ikke mer enn 4 stykker som lå på gulvet i stua, og det var fortsatt noen enkle madrasser ledige på et par av rommene.

Natt til søndag var det 53 som overnattet.

Det minnet litt om de ikke fullt så gode gamle dager da vi var over 60 bare på den ene hytta. Da var det vanskelig å plassere alle….

Og folkene som kom til hytta var en god blanding av gamle kjente og nye gjester. Som tidligere i uka var det et par jenter på alenetur - ingen gutter.

Har jentene overtatt helt det å gå alene i heia. Hvor er guttene?

En av jenten som kom alene, hadde jeg truffet før, og det er alltid like hyggelig å få en liten prat om trening og turer. Felles interesser, gir oss noe å prate om.

Men grøt bør lages av havregryn fra Stangeland Mølle…..

Det kom et stort følge fra Flørli. STF fellestur med 13 deltakere. De var nesten sist til hytta, men akkurat tidsnok til å få fylle opp de store hemsene.

De hadde startet tidlig fra Fløyrli - opp trappene selvsagt, og brukt tiden over heia. I det fine været var det heller ingen grunn til å gå fort.

I tillegg kom det en stor fransk gjeng. Det var få voksne, men til gjengjeld mange unger. Denne gjengen hadde vært så forutseende at de hadde bestilt senger. På den måten fikk de 2 store soverom for seg selv. Og var fornøyd med det.

Det kom også tre jenter opp dalen fra Mån. De hadde selvsagt brukt tid oppover, men var i fin form. (Ikke alle som tar den turen er i like god form når de endelig når hytta.) Jentene vill tilbake søndagen, og fikk antakelig en skikkelig fin dag. Været var jo strålende.

Selvsagt kom det også voksne folk. To par som kom sist til hytta. Vi passerte folkene på vår vei innover. På tross av litt kummerlige forhold - stua er ikke den beste plassen å sove, så var humøret på plass, og de mente oppholdet hadde vært bra.